Jul på museet

 

Søndag morgen snødde det og utover dagen var det meldt regn, Det var best å  ha gjort unna bodene utendørs.

Hele dagen (11.00–16.00)Julemarked - salg av håndverk, bakst, honning, julepynt, lokalmat mm.

Julestemning på museet - se hvordan folk på Ringerike har feiret jul i flere generasjoner, med julepyntet museum og julemusikk.  Kafé og bålpannekos - servering av kaffe, vafler og gløgg. Juleverksted - lag egen julepynt og vær med å pynte treet. Julerebus - finn julekort og løs oppgaver på veien gjennom utstillingene. Bi:lyst - Støp lys og lag voksduk av bivoks på museumskjøkkenet.

Bølgen alpakka hadde med seg tre stykker som var litt nysgjerrige, men ikke mer kosete enn alpakkaer pleier å være.

Alpakkaen kom nesen bort, men ikke helt.

Alpakkastæsj

Dua endte opp med en minialpakka

Det var en håndfull boder ute, men jeg tror ikke salget var særlig stort.

Men med dårlig vær og høye priser så var det ikke særlig fornøyelig ute.

Når de lar bålpanna dø ut, da er det dårlig vær for utekos da.

Sofie måtte på do, så da fortsatte vi dagen inne.

Det er mye stemning på museer. Jeg liker meg best der når det ikke er så mye folk der, som på markedsdager. Men på slike dager er det mest folk rundt bodene, så man har jo fred om man går utenfor de områdene.

Kreativ adventskalender,

Det var mye å velge mellom når man gikk rundt mellom bodene,

Selve storstua på museet, med kulehull i veggene den dag i dag.

Anna Colbjørnsdatter var en norsk prestefrue, kjent som helt under den svenske invasjon av Norge i 1716 i den store nordiske krig. Heltestatusen skyldes at hun er omtalt i det rike og delvis usikre tradisjonsstoffet som knytter seg til trefningen på Norderhov prestegård 29. mars 1716.

En svensk styrke på ca. 500 mann, ledet av oberst Axel Löwen, var på vei for å innta Kongsberg og sølvverket og skulle deretter angripe den norske hæren ved Lier. Svenskene tok kvarter på Norderhov prestegård kvelden den 28. mars 1716, og skal ha blitt så godt bevertet at de følte seg trygge. Samtidig skal Anna Colbjørnsdatter i hemmelighet ha sendt melding til en norsk avdeling som befant seg i nærheten ved Stein gård i Hole. Svenskene ble overrumplet, 42 av dem falt, og oberst Löwen ble tatt til fange sammen med rundt 140 mann.

Denne episoden svekket det svenske forsøket på å omgå den norske hovedstyrken, som var forlagt ved Gjellebekk i Lier. Derfor kan det sies at Anna Colbjørnsdatters opptreden, sammen med blant annet Kari Hirans innsats på Krokskogen måneden etter, bidro til at Karl 12. måtte gi opp sitt forsøket på sette seg fast i Sør-Norge, men i stedet måtte trekke seg ut av landet i 1716.

* *

Klokka 12 var det nissedans på tunet.

Jul i gamledager 

Gå fra det ene folketomme rommet til det andre...

I mars 1716 var Christiania besatt av svenske tropper. Under ledelse av general Barthold Heinrich von Lützow hadde den norske hæren tatt stilling på Gjellebekk i Lier, hvor et svensk angrep ble stanset. Karl 12. sendte en styrke med ca. 600 mann under ledelse av oberst Axel Löwen via Hadeland og Ringerike for å falle Lützow og Gjellebekk-stillingen i ryggen. Den svenske styrken ankom Norderhov henimot klokken ti om kvelden lørdag 28. mars. Presten var syk, giktbrudden og sengeliggende, så det ble Anna Colbjørnsdatter som tok imot obersten med følge.

Det er flere historier om hva som skjedde på prestegården og Annas rolle i det. Den populære versjonen er at hun serverte svenskene så rikelig at de nærmest ble kampudyktige. Hun skal også ha fått smuglet ut en melding til en norsk styrke som var kommet til Stein i Hole. Klokken halv tre om natten angrep den norske styrken og overrumplet svenskene fullstendig. Etter et par timer kom det forsterkning under oberst Johan Wilhelm Øtken, som var kommet fra Gjellebekk, og den svenske styrken ble ettertrykkelig slått. 42 falne svensker og omkring 140 fanger oppgis etter trefningen. Resten flyktet tilbake til Christiania.

Bønsnes, Norderhov og Hole kirke.

Ringerikes museum har en egen avdeling for "Gutta på skauen" De som lå skjult og jobbet for et fritt land under andre verdenskrig på 1940 tallet.

Uten deres innsats da så hadde kanskje ikke Norge vært et fritt land i dag. Kanskje vi hadde tillhørt Tyskland...

De bodde under kummerlige kår over lang tid.

Mye dokumentasjon som var utstilt der.

Tenk så mye de frøys for at andre skulle føle seg tryggere

Starten på andre verdenskrig i Norge. April 1940

Slik så det ut rundt der jeg bor. Den stor blå fjorden på bildet er Tyrifjorden.

Amerikakoffert. Det var mange nordmenn som dro til Amerika i håp om å finne lykken. 800 000 nordmenn forlot Norge på slutten av 1800 og starten på 1900 tallet.

I et avlåst rom nede hang bildene på rekke og rad.

Så var vi klare for å dra hjem... Om du vil ha en adventskalender, så kan du sjekke sognafaret på instagram. Der blir det postet et julebilde hver dag, men en liten julesang. 

Nilsstua Alpakka vandring

Jeg var så heldig å gå gavekort på alpakkavandring av Kenneth og Ingrid til bursdagen min tidligere i år. Siden det var for to personer spurte jeg om Patran ville bli med på eventyr i Hurdal. Når det nærmet seg snøfall så bestilte vi tid for vandring. Skauen med mygg og knott, fluer og klegg om sommeren fristet lite. I november regnet vi med at det ikke var fult så mange folk som sto i kø for å få plass heller. Som alltid er turfølget halve turen.

Været var vel ikke akkurat på vår side, så før vi var i gang så begynte det å regne. Det var ikke så farlig, for alpakkaene liker ikke å bli klappet og koset med egentlig. De er litt som en myk sau å klappe på, for pelsen er så tett at man kommer ikke inn til skinnet som man gjør ved å klappe en langhåret hund, Under haka var de forholdsvis tørre. og når de snuset på hånda vår hadde de like myk snute som en katt.

Det viste seg å være fulltegnet og gjennomsnittsalderen var 70+

Alpakka er et klovdyr, men under beina har de poter som hundene, som tilhører den søramerikanske delen av kamelfamilien sammen med lama, guanako og vikunja. Det finnes to typer alpakka – Suri og Huacaya. Huacaya er mest vanlig. Alpakkaen er temmet og stammer antakelig fra vikunjaer.

Før vi gikk tur med guttene så fikk vi komme inn til jentene og ungene deres, som var født i sommer,

Der var det skikkelig julestemning

Litt nysgjerrige, men avstanden holdes.

Ja helt til vi fikk utdelt en kopp med kraftfor hver oss. Da var de ikke blyge lenger nei.

Da brøytet de seg fram mellom oss som sto der

 Alpakkaen veier mellom 50 og 70 kg, har en gjennomsnittlig skulderhøyde på 1 meter og er ca. 1,5 meter høy. Den går drektig i 335–340 dager og kan føde rundt 15 avkom (cria) i løpet av levealderen. Tvillinger er ikke vanlig. Criaen veier mellom 5 og 9 kg ved fødsel og dier i ca. 5–6 måneder, men hunnen kan pare allerede 14 dager etter fødsel. Alpakkaen har en levealder på 20–25 år. Som lamaen kan alpakkaen spytte, men gjør det sjelden på mennesker.

Så var det på tide å sele på gutta, så vi kunne ta de med oss ut av innhegningen. De fikk kraftfor i ei takrenne på veggen, og så var de klare.

Møt Idar som jeg gikk med og Valentino som Patran skulle holde styr på.

Idar og Valentino

Alpakkaer ble tidligere tilbedt av de innfødte i de høye Andesfjellene og begravet sammen med offergaver. Alpakkaen og dens kusine lamaen var de eneste temmede dyrene da de første europeerne kom til Inkariket.

Kosete var de ikke, men veldig nysgjerrige. Så litt kontakt fikk man da. Og som de fleste dyr så var de veldig matmotivert. Men når vi gikk på tur var det bare en bitte liten tuslerunde med innlagte fotostopp. Anine som tok i mot oss og var med oss rundt var flink synes jeg. Hun svarte på alt vi lurte på.

På tur med Bella eller Idar er ikke store forskjellen, bortsett fra at han vaset som Varga,

Store flokker med alpakkaer blir fortsatt gjett av de innfødte i dyrenes naturlige habitat mellom fjelltoppene i det andiske Altiplano. Da de første spanjolene kom i kontakt med inkakulturen, overså de den virkelige skatten Andes hadde å by på. I inkaenes forholdsvis korte storhetsperiode hadde de solide tradisjoner innenfor tekstil. Alpakka, bomull og lama ga fibrene de vevde sitt tøy og sine tepper av, men alpakkafiberen var så luksuriøs at den var forbeholdt den kongelige familie.

Alpakkaen var temmet flere tusen år før statsdannelsen i Inkariket, og bevisst drettet for å få frem best mulig fiber. Den dag i dag finner arkeologene rester av tøy laget av alpakkafiber som er nærmere 2 000 år gammelt. Dette gir en viss idé om hvor holdbare fibrene er.

Conquistadorene hadde ingen forståelse for alpakkafibrenes kvaliteter og gikk ut fra at deres medbrakte merinosauer ga den beste ulla. De satte derfor i gang en systematisk utryddelse av alpakkaen for å gi plass til sine egne merinosauer. At de innfødte var så avhengige av alpakkaene at de neppe ville overleve hvis alpakkaen forsvant, ble bare sett på som en fordel, og det lyktes nesten. I 1700 var det bare noen få alpakkaer igjen av de opprinnelig estimerte 40–50 millioner. De gjenlevende ble gjemt av de innfødte oppe på høyplatåene, i opp til 4000 meters høyde, i Peru, Chile og Bolivia.

Det er gutta som er mest medgjørlige og kosete, så på alpakkavandringer er det de som brukes. Jentene er mest opptatt av å ta seg av ungene sine.

Godt disse dyrene ikke er tyngre enn de er, for det var mye dårlige beinstillinger.

Overgangen til de karrige forholdene høyt i fjellene, hvor beitet er skrint og temperaturen kan variere mellom 25 plussgrader til 30 minusgrader på ett døgn, svekket bestanden ytterligere, og bare de mest hardføre og nøysomme dyrene overlevde og videreførte arten.

Alpakkaen holdes som husdyr for kjøttets og ullens skyld. Den kan produsere mellom 3 og 5 kilo ull i året, og av dette er ca. 2 kilo i såkalt spinnbar kvalitet fra dyrets sadel. Kvaliteten på ulla måles blant annet i mikron, som beskriver fibrenes diameter, men også tetthet (antall fiber per område) og lengden på fiberen er viktig. Mange faktorer spiller inn når ekspertene sjekker kvaliteten på alpakkaullfiber.

Alpakkaen kan gå ute hele året, men må ha mulighet til å søke ly for været, samt ha en tørr og god plass ved fødselen. Som andre husdyr kan det dessuten være nødvendig å beskytte den mot rovdyr. Om sommeren beiter de, men bør ha tilgang på tørt høy året rundt. Alpakkahunnen er klar for paring når den er 14–16 måneder gammel, mens alpakkahannen er klar til bruk i 2–3 årsalderen. 

Alpakkaen blir klippet én gang i året. Alpakkaene har ca. 22 forskjellige basisfarger, av disse igjen er det mengder av variasjoner hvilket til sammen utgjør over 200 fargenyanser. Alpakkafiberen produseres i hovedsak i Peru, der ca. 2,1 millioner alpakkaer er i produksjon. Fiberen brukes i flere typer klær, som sokker, gensere, pledd, topper og singleter. Dersom plaggene er laget av god fiber klør de ikke, isolerer både mot varme og kulde, og er lette å bære.

Opplev den originale alpakkavandringen, bli med på tur med din helt egen alpakka! Alpakkavandring innebærer at deltakere går en guidet tur med alpakkaer i leietau. Man får en unik nærhet med dyrene, og har ansvaret for alpakkaen på hele turen. Turen går på stier over jordene og i skogen. Underlag er jordbakke, gresseng, og skogsbunn. Turen er laget for deltakere i alle aldre, og foregår i terreng med litt oppoverbakke, litt nedoverbakke, og noe relativt flat bakke! Deltakerne har med seg guide som vil fortelle om alpakkaene, historien deres, hvor de kommer fra, hva de brukes til og ikke minst introdusere deg til alpakkaene som er med på turen. Alpakkaene er alle forskjellige, har unike personligheter og har selvsagt egne navn! 

Alpakkavandringen tar ca. to timer totalt. Opplev nærkontakt med disse fantastiske skapningene. Ta på de, lukt på de, og ta selfie med de! Alpakkaene er noen helt spesielle dyr, med egenskaper langt ut over det de fleste er klar over – du kommer til å bli overrasket! Alpakkavandring passer alle, så lenge man klarer å gå en rolig rusletur over eng, på traktorvei, smale stier i skogen på ca. 1-1,5 km. Alpakkaene er milde, myke, nysgjerrige og vennlige. De er ikke aggressive eller ufine mot oss. Vi kan tilpasse vandringen til deltakerens behov, for eksempel til å kun gå på vei eller i sakte tempo. Kle deg etter været! Optimalt er turklær og tursko. Turen går på jorder og på stier i skogen. Har det regnet/er bløtt vil det være noe gjørmete stier. Vi går altså IKKE på asfalt, betong og grus! Tenkt på det i forhold til passende skotøy, særlig i våte perioder (om det nylig har regnet eller er fare for regn).

På Nilsstua foregår det fremdeles produksjon av gorvfór, men helt siden Maiken og Ola overtok i 2018 har de hatt lyst til å utvide – og i 2019 flyttet de første alpakkaene inn. De har blitt en del av familien på Nilsstua. Alvin og gjengen er rolige og helt spesielle dyr med mye personlighet som bringer glede og positiv energi inn i hverdagen på gården.

Skal vi spise på disse kanter har vi pleid å spise på gatekjøkkenet ved siden av Kiwi. Denne gangen gikk vi for pizza sjappa ved siden av bensinstasjonen. Det var ikke noe dumt valg. Her hadde de en vanvittig god kebab med kylling.

Vi var gjennomfrossene etter å ha stått på isen lenge og blitt klamme av regnværet, så da var det godt å spise i bilen med varmen på. Det var mye stillestående så over halvparten av tiden sto vi rolig. Siden årets første holke hadde inntrått på natta, var det nok en iskald opplevelse for de som hadde valgt seg langstøvler isteden for tursko med tjukke såler den dagen. Opplegget tok et par timer, med en kort avslutning i gårdsbutikken. Det ble med et par småting hjem, men jeg savnet et stort garnutvalg, slik at man kunne laget noe av det selv.