4 retters på Kleivstua

 

Patran har jobbet på Kleivstua mer eller mindre i flere år, både mellom studier og militæret og helger i dann og vann. Jeg fikk beskjed om å holde av en ettermiddag i kalenderen, så møttes vi på Sundvolden. Både lunsj og middag må bestilles minst en dag i forveien for å sikre deg en herlig opplevelse på Restaurant Dronningen, står det på hjemmesiden til Kleivstua.

Kleivstua har i over 250 år vært vertskap for en rekke minneverdige arrangementer og spesielle anledninger, inkludert jubileer, familiesammenkomster, forretningsmiddager og bryllup. Vår unike beliggenhet midt i Krokskogen, med en panoramautsikt som tar pusten fra deg, gjør hotellet til det ideelle stedet for å feire spesielle øyeblikk.

Mat og drikke er kjerneelementer i alt de gjør, og de forstår hvor avgjørende dette er for sine gjester. Hvert arrangement blir personlig fulgt opp, og de legger stor vekt på å ivareta alle detaljer med omhu. 

Det ble en varm velkomst av selveste sjefen Andy Friedrichs, da vanket det klem på både Patran og meg. Vi ble vist inn i eget rom med gamle møbler og skinnfeller til å sitte på. Utrolig koselig lite rom med stearinlys på bordet og hyggelig atmosfære.

Alle rommene har egne navn og vi fikk Benteplassen helt for oss selv. Jeg må jo innrømme at litt luksusfølelse er slett ikke å forakte noen ganger når man skal kose seg.

Forretten ble servert med eplemost av norske epler fra Røyse bærpresseri. Denne smakte utrolig godt med hjemmebakt brød og smør.

Mellomretten var liksom mer nøytral utseendemessig, men vanvittig god. Den kunne jeg faktisk ha spist en full middagsstørrelse av.

Til hovedretten fikk vi jordbær og eple most. Den var litt syrligere og passet godt til kjøttet.

Sorbeen på desserten var litt i sureste laget for meg, men det andre på tallerken var vanvittig godt. Vi ble skikkelig mette og Patran fikk kaffe etter maten. 

De vet helt klart hvordan de setter stemningen og gjør at gjestene føler seg velkomne.

Før vi pakket sammen for å dra hjem igjen, så fikk jeg en liten omvisning i den gamle delen av Kleivstua. 

Om du vil ha en unik opplevelse må du ta turen. Klikk på logoen for informasjonen du trenger.

Om du har tiden er det veldig mye gammelt du kan titte i.

Du trenger ikke ha et stort selskap på 200 stykker for å ha det trivelig for deg selv på Kleivstua. Her er det peisestue med både sofa og spisebord.

Bilder av gamle eminente gjester henger rundt på veggene der. Jeg så til og med Henrik Ibsen, men det tror jeg ikke at jeg tok noe bilde av.

Jeg må jo si at det var hyggeligere og mer hjemmekoselig i gamle dager. Høye dørstokker og lavt under taket.

Jeg har litt sansen for tømmervegger jeg altså.

Bilder av både Kleiva opp fra Sundvolden og av gamle Kleivstua.

Noen dager etter skulle det arrangeres bryllup der med 200 gjester, så de hadde startet oppdekkingen på bordet.

Her henger det bilder av enda eldre folk

Her kan du sitte å nyte frokosten til en flott utsikt.

Stort uteområde hvor det kan arrangeres utendørs bryllup om du ønsker det

Midt på plassen ligger brudesuiten om brudeparet overnatter.

Jeg scannet en stolpe som sto i porten, før vi dro hjem i solnedgangen. Takk for en utrolig hyggelig ettermiddag Patran.

Kongens utsikt

 Da har Sofie gått sin første blåmerka løype, som jeg veit om. Vi startet med en kort distanse på 1,5 kilometer. 

Vi startet på parkeringa ved Kleivstua, for vi hadde nemlig en avtale med Patran om å møtes for en is når hun var ferdig på jobb der.

Litt skeptisk til mannen på den store tavla, men vi prøvde å skremme han fra å følge etter oss. Tror vi greide det rimelig bra, for han sto på samme plassen når vi kom tilbake fra turen.

Så trampet vi skikkelig hardt på brua for å se om trollet ropte til oss... men geitebukkene hadde nok gått til seters for å gjøre seg feite allerede. Ja for du veit hva som skjedde med trollet når den største bukkene bruse kom  over brua?

Det er mange veier på kryss og tvers der, så det er viktig å ikke starte på en vei som går i en annen retning enn det vi hadde tenkt  oss.

Når man går på tur et sted man kanskje kan møte på en konge som vil ha utsikt, ja da må man jo ha kjole på seg.

Stiene er godt merket og det er skilter med avstand både titt og ofte. Siden sist jeg var der var det satt opp fotografier som var trykket å aluminiumsplater. Tidligere har det vært fra bunnen av kleiva og opp til Kleivstua. Nå var det altså kommet resten av runden også.

Vi var så heldige å møte på ei søye med to lam på veien innover til Kongens utsikt.

Hun hadde det litt for travelt for å hilse på oss.

Sofie var litt oppgitt, hun mente de godt kunne tatt seg tid til bitte litt kos.

Når Sofie begynte å bli litt sliten i beina krabbet hun opp i bæremeisen. Vi hadde ikke gått mange meterne før det begynte å duskregne litt. Da var det jammen kjekt at bæremeisen hadde tak som kunne slås opp. Ja for vi har da ikke med regnklær på tur! På tur skal man ha fint vær.

Egentlig helt greit at hun var litt sliten, for stien ble både våt og ganske klinete innover.

Stien blir egentlig verre og verre for hver gang jeg går der. Det er en grunn til at jeg alltid velger den andre varianten på veien tilbake.

Det er mye blomstring i naturen rundt sangthanstider.

Kanskje hun klarer hele runden selv til neste år. 

Når vi kom fram så vi så gapahuken, da var det ei som var klar for å gå sjøl igjen.

Regnet gav seg og sola tittet gjennom skydekket, så vi fikk riktig flott utsikt utover Steinsfjorden etter hvert.

Tyrifjorden 

Det var noen bokfinker som var mer interessante enn utsikten

Hun finnes jo ikke høyderedd denne Snuppa her

Riktig stolt var hun egentlig

Hun var ikke særlig interessert i å gå ned igjen i alle fall.

Men når jeg nevnte tante og is, da ble retningen riktig i det minste.

Selv om jeg har vært her mange ganger tidligere, så blir det sikker mange flere ganger hit. Utsikt er aldri feil. 

Vi hadde satt fra oss bæremeisen i gapahuken

Det er ganske kupert ned til utkikkspunktet, så jeg synes hun var riktig  flink til å holde seg på beina uten særlig hjelp.

En liten pust i bakken med litt drikke før vi satte kursen mot Kleivstua igjen.

Sola skinte, så taket på bæremeisen havnet ned i lomma si igjen

Vi valgte den stein og rotfrie ruta tilbake

Ikke var det særlig vått der heller

Det summet stadig i humler i blomstene langs stien

Det er tett med både bilder og krakker langs stien

Bilder må jo sjekkes på nært hold, også må de bankes på. For i metallplater låter det skikkelig om man slår.

Inn til Kleivstua er det grind så ikke sauene skal komme inn og slå seg til på plenen. Vi hadde vært i bilen med bæremeisen, så nå var det bare å følge med bortover

Store plener er til for å løpes på

Tante var ikke helt ferdig med å jobbe når vi var ferdig på tur, så da måtte vi fordrive tiden litt.

Utrolig hvor mye man rekker over om man er litt effektiv en halv times tid

Alt hun sjekker det må det fortelles om

Det hørtes ikke ut som hun var fryktelig imponert over blomstene

Hun oppdaget trappa opp på takterrassen, så da var det bare å følge etter. Hun hadde klatret opp om jeg kom eller ei.

At man så rett gjennom trappetrinnen hadde ingen ting og si. Men man kunne også se rett inn vinduet til kjøkkenet. Der sto det en og bakte brød, det var veldig interessant. Der var ikke brød brød, for å si det sånn. Nei hver enkelt deigklump var innom vekta før den ble formet for steiking,

Det var ikke lenge hun hadde tid til å nyte noen utsikt fra taket. Nei hun hadde hatt bedre utsikt tidligere på dagen.

Endelig vat tante så si ferdig på jobb og Sofie kunne innkassere isen sin. Vi satte oss ved et bord på plenen for å vente på at Patran kom med is.

Hele kroneisen ble spist opp, så hun gjør ikke skam på iselskerne i familien. Is er det optimale for både meg og Kenneth, så jeg ble ikke overrasket over at den forsvant ned på høykant før vi var i bilen.

Ennå var det bare fredagen og planen for lørdagen var litt diffus... litt avhengig av Hr Yr. Men jeg kan røpe at det ble en tur i Bjørneparken på Flå med både Sofie og Patran. Vi fikk ei lita regnskur, men da satt vi under tak på en krakk og spiste mat.