torsdag 31. oktober 2019

Allehelgensdag



Allehelgensdag, også kalt helgemesse, er en minnefest for alle helgener og martyrer. I den katolske kirken er allehelgensdag 1. november. I Den norske kirke er allehelgensdag lagt til første søndag i november og blir også kalt helgemesse.



Det betyr at den norske allehelgensaften ikke nødvendigvis faller på samme dag som den amerikanske Halloweenfeiringen, som alltid feires natten til 1. november. Allehelgensdag blir det ofte tent lys ved gravsteder. Allehelgensdag oppstod i den katolske kirken på 600-tallet, og på 800-tallet la Gregor 4 den til 1. november. I den gresk-ortodokse kirken feirer de allehelgensdag første søndag etter pinse.



Primstavmerket for allehelgensdag har vært ett eller flere kors, men også et skip. Skipet skulle symbolisere den kristne kirken, men i folkelig tradisjon ble det også oppfattet som et tegn på at skipsfarten skulle opphøre for året.



I hele Sør-Norge ventet man helgemesseflommen til allehelgensdag, en mildværsperiode med regn og sludd. Kom den ikke da, mente man i Solør at den kunne ventes julekvelden, og i Telemark mente man at den ville komme til våren. I Østfold mente man at hvis det regnet på allehelgensdag, ville det vare i sju uker.


I Hordaland mente man at hvis snøen la seg før helgemesse, ville det bli sen vår. I Trøndelag mente man at solskinn på helgemesse varslet om et godt år. På Voss ble dagen kalt for aldersmesse og var regnet som den første vinterdagen og den første jaktdagen. I Hordaland hadde den som fant husdyr i fjellet etter allehelgensdag, rett til finnerlønn. I Nord-Norge het det at man var sanndrømt natten til helgemesse.


Vi knytter Halloween til utskårne gresskar og til barn som er utkledt som hekser, spøkelser og andre uhyggelige vesener. Halloween feires alltid 31. oktober og kom trolig til USA sammen med etterkommerne etter de hedenske kelterne. På samme dag rundt år 800–900 feiret nemlig kelterne nyttår, som de kalte "Samhain" – og det var en dag full av redsel og uhygge for den keltiske befolkningen. For kelterne mente at på denne siste dagen i året sto de døde opp fra sine graver for å hjemsøke de levende og finne veien til dødsriket.


Derfor gjorde kelterne det de kunne for å skremme gjenferdene. Om kvelden kledte de seg ut for å narre de onde åndene. Masker og annen forkledning skulle få de hvileløse døde til å tro at kelterne på samme måte som de selv hadde oppstått fra de døde, og derfor ville la dem være i fred. De tente på neper og brukte dem som lykter for å holde åndene på avstand, og de satte mat på de dødes graver, slik at de ikke bosatte seg andre steder på jorden.


Selv om kelterne var grepet av uhygge denne kvelden, var feiringen også en fest da man tok farvel med det gamle året og hilste det nye året, alt nytt liv og de lysere tidene velkommen. Derfor tente de store bål – som riktignok også skulle tjene til skremme bort de uøskede åndene.


De irske immigrantene og kelternes etterkommere tok tradisjonene med til USA dit de ankom på 1800-tallet. Der måtte de revurdere nepetradisjonen. Amerika kunne nemlig slett ikke levere så mye neper som irene hadde vært vant til hjemmefra. I stedet kom de nye bosetterne over gresskaret, og dermed var tradisjonen med å skjære ut gresskar og sette lys i dem 31. oktober blitt lansert.


Ifølge enkelte overleveringer har gresskaret en helt spesiell betydning. Irene trodde nemlig at en hodeløs mann ville reise seg fra en grav og hugge hodet av en levende for å sette det på seg selv. Derfor plasserte irene gresskar med lys i på gravene for å skremme bort den hodeløse mannen.


Allehelgensaften blandes ofte sammen med Halloween, og ikke uten grunn. Ordet Halloween er avledet av "All-Hallow-Even" som faktisk betyr "alle helgeners aften." I den katolske middelalderen kom alltid allehelgensaften kvelden før allehelgensdag som er 1. november. Dermed havnet allehelgensaften på samme dag som Halloween ligger i dag.


I middelalderen trodde folk fullt og fast at på denne dagen ville de døde stige ut av skjærsilden og hjemsøke Jorden. Selv om de to dagene har flere likhetspunkter, må man ikke forveksle dem – for Halloween stammer fra kelterne og ikke fra kirken. Dessuten var allehelgensaften en festdag for alle de helgenene som ikke var blitt tildelt en egen feiringsdag, og derfor kalte man det "alle helgeners aften". I 1770 ble allehelgensdag flyttet til første søndag i november, og er blitt til en minnedag for de kristne døde.

Uansett hvor skikken stammer fra, har den alltid tilhørt de voksne – det er først senere at den ble en barnelek. Det samme gjelder de uhyggelige kostymene som irene hadde med seg til USA på 1800-tallet. På den tiden var USA sterkt splittet i forskjellige samfunnslag, og de voksne så utkledning som en mulighet til å ta seg en fest og avvike fra normalen. Men også der overtok barna tradisjonen. Etter hvert som USA ble mer likestilt, trengte ikke lenger de voksne masker for å kunne slå seg litt løs.  Først på 1990-tallet fant Halloween veien til Norden, og i dag handler kvelden ikke lenger om å holde onde ånder på avstand som i den keltiske tradisjonen. Det er bare en festdag som så mange andre opp gjennom året.


Middelalderen var overtro og uvitenhet, mektige adelsmenn, blodtørstige religioner og pest. Og så var det Gud. Overalt, og på godt og vondt. Spør bare heksene, misjonærene, korsridderne og kjetterne.

onsdag 30. oktober 2019

Året var 2018


Det var mye snø og skiene ble flittig brukt den vinteren


Vårsola krabber oppover jordet så er det bare å nyte vinteren


Svensketur ved påsketider ble kombinert med en valpetitt på Newfoundlandervalper


Hailey gjordet det knallbra på utstilling det året


Alltid oppmerksom på ting som skjer andre steder 


Inne hos gaupene på Langedrag


Mer fasinert av disse kattedyrene enn når en er inne hos ulven


Jeg og Patran var i koboltgruvene på Blåfargeverket


Solnedgang ved Tyrifjorden


Hilste på Oliver før vi hentet han hjem


Ettermiddagskos med Ronja


Madonnaen i Eggedal


Hesteforing på Sundvolden


Hailey på utstilling


Merethe hadde strikket knallfin genser til meg


Men vanskelig å ta bilder uten at det sniker seg med en hund eller to på bildene


Mountyen min det


Høsten er skikkelig hekse tid så Lurven og Daisy måtte få flagermusvinger, de var ikke like imponerte over det


Ikke særlig begeistret for å måtte posere


Tur på Høgnipa med Hilde


Hailey gjorde reint bord på utstillingen på Hadeland glassverk


Må sole seg litt i påsken


På Kapp for å se på Urbane totninger


Røssholmstranda


Man får det ikke mer gøy enn man lager selv


Hentet juletre


tirsdag 29. oktober 2019

Fanteputten


Fanteputten på Vikefjell var et nydelig skue på søndag. Bella trenger litt aleine tid så det endte opp med at vi dro på besøk til noen som var på hyttetur på Vikefjell. Kusina til pappa med mann og hund. Ypperlig for Bella å få hilse på en puddel.


Sara jobber som diabetikerhund og passer på at alt står bra til når vi tusler en liten runde fra hytta. Greit at hundene får gå seg litt til ute før vi skulle inn i hytta. Sara er tross alt vant til å være aleine og når små bøllefrø kommer seilende så gikk det utrolig greit. 


Det tok ikke mange minuttene før det var full leik innover veien. Vi gikk en liten runde og de storkoste seg hele tiden.


Temperaturen lå på et par kalde i skyggen, men i sola var det varmegrader.


Rundturen bød på en nydelig utsikt over Ådalen med Sperillen i bunnen.


Nedover der hadde ikke sola fått tak, så alt var dekket av rim.


De diltet i beina på hverandre hele veien, så det var tydelig at de fant en god tone. Spørs om det blir flere møter med de der etterhvert. 


Bella fant veldig raskt ut at det var noen med godis i lomma si. 


Det var knallvær hele dagen og vi gikk tur omtrent til sola begynte å nærme seg horisonten. 


For å passere bekken måtte vi over ei bru som Bella var litt skeptisk til, den var jo smal og rimet. Men på vei tilbake gikk det helt greit.


Vi snudde da vi kom til en nedlagt husmannsplass. Nå var det satt opp et par nye hytter der, men minner etter den gamle sto fortsatt.


Det hadde nok vært staselig her en gang i tiden.


Vi gikk samme veien tilbake derfra da det var forholdsvis bløtt i myrene rundt der. Det er vel kanskje derfor jeg ikke er så ofte på tur på Vikerfjell, det er en stor myr hele fjellet. Men til sommeren skal jeg på Høgfjell. Hadde tenkt meg dit i høst, men vinteren kom litt for fort.


Det var ikke enkelt å få bilde av bare Sara, for hun og Bella var som to erteris på turen. Mye koselig skravling, så nå er vi oppdatert på slekta alle sammen. Blir mye nytt når man ikke treffes så ofte.


Vel tilbake på hytta disket Inger Kristine opp med en nydelig middag til oss alle sammen. Når det begynte å mørkne var det på tide å si farvel til henne og Jan og komme seg hjemover til hundene som ventet hjemme på si middag.


Tusen takk for en utrolig hyggelig dag i fjellet!