fredag 11. oktober 2019

Årets første snøfall


For ei snau uke siden kom det snø et "steinkast" unna. Da var det fristende å legge i vei oppover Holleia med Bella. Valper og den første snøen er alltid fasinerende.


En liten runde nede på jordet så Ronja skulle få løpe litt også, før vi la i vei oppover Holleia for å se om vi fant snø. Det er gøy med valper og den første snøen som kommer. Spent på Bellas reaksjon når hun så snø, så jeg håpet at vi slapp å gå lenger enn opp på toppen, der det begynner å flate ut.


Bekken var forholdsvis stor ennå så det var greit at det er noen rør å balansere på for meg. Glatte steiner ender fort med fall og da blir en iskald og skikkelig våt. Det var ikke min plan i dag.


Bellas første kryssing av iskald bekk gikk uten protester. Hun var helt i hundre for å få være med på tur.


Over bekken og full fart videre.


Litt poseringer er det tid til. Må jo nyte høstfargene mens de ennå er her.


Mounty og Tessy


Mounty danner baktropp. Han gjør ofte det når vi er på tur, men er det noen spennende lukter så er han jammen i forkant.


Granbuske full av tårer, til og med naturen gråter.


Så møtte vi på den første flekken med snø, men den brydde ikke Bella seg særlig om.


Mye av snøen hadde startet å smelte allerede.


Tessy var sjeleglad for snø, så hun rullet seg til hun ble skikkelig våt. Når en er så våt så må hun ha følt seg ganske kald også. Men så lenge hun holdt godt tempo så gikk det sikkert greit.


Hallo, skal du rulle deg også?


Etterhvert som vi kom oppover ble det litt og litt mer snø, men fremdeles var veien bar.


Stor jente på fem måneder har Bella rukket å bli.


Mye vann alle steder


Hailey, Mounty, Bella og Tessy


Mine beste venner som alltid er der


Jeg har våget, og jeg har vunnet...
Jeg har handlet og jeg har gått av med seieren...
Jeg har satset og jeg har funnet kjærligheten...
Jeg mistet aldri håpet og jeg våget å være meg selv...
Jeg er stolt og jeg står for mine valg...
Jeg har funnet roen og jeg leter ikke lenger...
Jeg har landet og jeg gleder meg til resten av livet...


Har noen skrevet på Facebook, helt ærlig så skulle jeg ønske jeg kunne skrevet det samme. Men det går aldri min vei, jeg lever heller litt etter Murphys lov... Murphys lov, spøkefullt uttrykk som innebærer at dersom noe kan gå galt, så kommer det også til å gjøre det. Uttrykket tilskrives Edward A. Murphy, ingeniør og kaptein i det amerikanske flyvåpenet, som skal ha brukt det i 1949.



Så kom vi opp på toppen og snøen lå på bakken. Bella tok av og løp fram og tilbake.


Gleder meg til det kommer snø her også, da kan hun glede seg hele dagen.


Snøen skulle smakes på


Tessy speider ut over myra


Her var det engang et tjern. Gunhildtjern, det ble tømt med gravemaskin da jeg var liten. Jeg husker ennå vannet som flommet nedover veien fra Holleia når de laget grøfta ut av tjernet. Nå er det bare blitt en bunnløs sump.


Vi snudde der, for jeg begynte å bli skikkelig kald på beina, for all snøen laget skoene mine våte.


Spørs om jeg må ta meg en runde med kamera når frosten kommer. Da er det mange detaljer som kan foreviges. 


Det var knallgodt med fyr i ovnen når vi kom ned igjen, varmt vann i badekaret, deilig middag etterpå. Film på tv og bare nyte kvelden i eget selskap.



1 kommentar:

  1. Härligt att se hundarnas glädje när den första snön kommer. Jättefina bilder från er promenad :)

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...