tirsdag 29. oktober 2019

Fanteputten


Fanteputten på Vikefjell var et nydelig skue på søndag. Bella trenger litt aleine tid så det endte opp med at vi dro på besøk til noen som var på hyttetur på Vikefjell. Kusina til pappa med mann og hund. Ypperlig for Bella å få hilse på en puddel.


Sara jobber som diabetikerhund og passer på at alt står bra til når vi tusler en liten runde fra hytta. Greit at hundene får gå seg litt til ute før vi skulle inn i hytta. Sara er tross alt vant til å være aleine og når små bøllefrø kommer seilende så gikk det utrolig greit. 


Det tok ikke mange minuttene før det var full leik innover veien. Vi gikk en liten runde og de storkoste seg hele tiden.


Temperaturen lå på et par kalde i skyggen, men i sola var det varmegrader.


Rundturen bød på en nydelig utsikt over Ådalen med Sperillen i bunnen.


Nedover der hadde ikke sola fått tak, så alt var dekket av rim.


De diltet i beina på hverandre hele veien, så det var tydelig at de fant en god tone. Spørs om det blir flere møter med de der etterhvert. 


Bella fant veldig raskt ut at det var noen med godis i lomma si. 


Det var knallvær hele dagen og vi gikk tur omtrent til sola begynte å nærme seg horisonten. 


For å passere bekken måtte vi over ei bru som Bella var litt skeptisk til, den var jo smal og rimet. Men på vei tilbake gikk det helt greit.


Vi snudde da vi kom til en nedlagt husmannsplass. Nå var det satt opp et par nye hytter der, men minner etter den gamle sto fortsatt.


Det hadde nok vært staselig her en gang i tiden.


Vi gikk samme veien tilbake derfra da det var forholdsvis bløtt i myrene rundt der. Det er vel kanskje derfor jeg ikke er så ofte på tur på Vikerfjell, det er en stor myr hele fjellet. Men til sommeren skal jeg på Høgfjell. Hadde tenkt meg dit i høst, men vinteren kom litt for fort.


Det var ikke enkelt å få bilde av bare Sara, for hun og Bella var som to erteris på turen. Mye koselig skravling, så nå er vi oppdatert på slekta alle sammen. Blir mye nytt når man ikke treffes så ofte.


Vel tilbake på hytta disket Inger Kristine opp med en nydelig middag til oss alle sammen. Når det begynte å mørkne var det på tide å si farvel til henne og Jan og komme seg hjemover til hundene som ventet hjemme på si middag.


Tusen takk for en utrolig hyggelig dag i fjellet!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!