Progresjon eller ei

Jeg har da vært litt mer sosial enn jeg pleier. Både diverse tilstelninger med billett, ute å spist en bedre middag og ikke minst vært på pub en times tid en sein kveld...  Jeg er ferdig med gamle spøkelser. Jeg vet egentlig hva jeg vil. Jeg har også trua på at det skal ordne seg. Jeg er iferd med å ta tilbake livet mitt sånn jeg ønsker å ha det. I bunn og grunn så er det kun tilfeldigheter som styrer livet og hvordan det blir. Det er mange som har opplevd å være på feil sted til feil tid, så da må det også være like mange som er på rett sted til rett tid. Ja sånn statistisk sett i det minste.

Livet er som himmelen. Hver morgen står sola opp og hver kveld går den ned, om vi ser den avhenger av uforutsette skyer som befinner seg mellom sola og oss. Egentlig er livet så enkelt, det er bare at vi har en egen evne til å lage det litt mer komplisert. Vi analyserer og vurderer hver minste ting, isteden for å ha en litt slappere holdning og stole på at ting løser seg uten alt for stor uro og kjemping. 

Ei på jobben hadde laget seg en nettdatingprofil, så tenkte jeg at kanskje jeg skal teste den jeg også. Jo da som tenkt så gjort, men bare for å titte, for noe seriøs profil på meg var helt uaktuelt. Ulempen fant jeg ut at en får ikke særlig mye utbytte uten å betale. Klart de skal jo tjene penger, jeg skjønner det. 

Men til poenget, så skjønte jeg godt at mange av dem var single fortsatt. Jeg bladde sikkert gjennom hundre profilbilder og ingen av dem fristet meg det minste å ta kontakt med. Det var endel utenlandske også som hadde skrevet på engelsk. Så da var de helt utelukket også. Jeg gidder ikke snakke engelsk med noen altså. Det blir for slitsomt i lengden. 

I lokalavisa hadde de en reportasje fra Jevnaker. Coop Extra hadde gått til anskaffelse av singelkurver. En handlekurv som var grå med et rødt hjerte på som det sto "singelkurven" . Dette hadde visstnok kommet fra sentralt hold, så kanskje det kommer til en extra nær deg. For om jeg skulle dra til Jevnaker for å handle etter jobb, ville det bli i overkant slitsomt i lengden. Potensialet for å bli sammen med en Hadelending er også forholdsvis stort i tillegg. 

Men for å være ærlig hvor ofte har du sett en hot, handsome, hanyman i kassakø? De kan en vel telle på en hånd. Jeg har lang erfaring der, for når jeg handler inn til jobben, så gjør jeg det på vei til jobb. Og hvem handler klokka sju om morgenen? Jo det er jeg og håndverkerne som skal på jobb ute i distriktet. En stor andel er i tillegg langt under meg i alder, de som er i passende alder har sikkert en fru som smører niste til dem så de slipper å innom butikken for å sikre seg lunsj iløpet av arbeidsdagen. 

Handler en rett etter jobb så havner man sammen med småbarnsfedrene som har hentet i barnehagen. De er helt uaktuelle, kun fordi de har hentet i barnehagen. Det kunne ikke falle meg inn å finne en med små unger. Jeg har vært alt for mye aleine med egne unger når de var små, til å ville gå gjennom småbarnsperioden en gang til. Nei det skjer ikke. Ja for mamma'ne de overser jeg.

Så da er det vel bare å vente litt til da i håp om at det dukker opp en hot, handy, handsome man som kanskje kan synge bitte litt... Han bør kanskje dukke opp før kravlisten strekker seg over et A4 ark... nå er den vel bare oppe i A5 ark ennå...