På vei hjem fra Halden

 På søndag våknet vi opp til det varme været med ikke en eneste regndråpe i sikte. Jeg satt litt på verandaen og tittet, men etterhvert så var det på tide å se om de to andre murmeldyrene ville ha frokost. Ved elleve tiden hadde vi sjekket ut og kjørte opp til festningen igjen.

Jeg og Sofie gikk bort til dammen for å se om vi fant noen ender, mens Patran gikk videre for å sjekke inn i Fjelltoppjakten. Det hadde vi nemlig glemt når vi gikk opp der ettermiddagen før. Jeg burde tenkt meg at det var en innsjekking der i et så flatt landskap. Patran oppdaget innsjekkingen på kvelden etter at Sofie hadde lagt seg.

Vi så ei eneste and i en lettere brunaktig dam. Så andunger var ikke å oppdrive på denne turen heller.

Det var litt pent der da. En helt annen stemning enn på andre siden av festningen.

Når tante var tilbake måtte hun være med å se på den enslige anda.

Når vi kom til en McDonald så ble det is på oss alle tre. Ei som var litt mett etter frokosten, så da ble ikke boksen helt tom. 

Bordet var litt høyt, så da ble det fanget. Is er livet!

De foregående dagene har du fått være med på aktivitetene langs veien mot båten i Moss. Middagen ble på havna i Fuglevik båthavn. Båthavna har 412 båtplasser og 11 faste gjesteplasser. Den sto ferdig i 1974 og ble utvidet i 2009. Fuglevik båthavn fremstår som en veldrevet havn takket være stor dugnadsinnsats fra medlemmene i sommerhalvåret. Rygge Båtforening eier havnen og den har ca. 750 medlemmer. Båthavna har gratis tømmestasjon for septiktanker i båter. Redningsselskapet bygget stasjon for RS Elias i 2020, men bare tre år senere ble Redningsskøyta flyttet til Horten.

Det ble skikkelig varmt utover dagen. Vi gikk og kikket litt på brygga på veien mot kafeteriaen.

Vi fant et bord med utsikt til sjøen mens vi ventet på maten.

Store porsjoner til en rimelig penge egentlig.

Seilbåt uten seil som kom inn fra havet.

Stolpejakten holdt de på med her. Det er kommet utrolig mange steder som arrangerer stolpejakt i år. Jeg har gitt meg for jeg var lei av å gå de samme rundene og sanke stolper år etter år. 

Havet var overraskende varmt, så jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med meg badetøy.

Patran og Sofie samlet havglass og snilehus, skjell og småsteiner. De fikk lommene fulle.

Slike dager er bare å nyte. Jeg har hatt nok av dårlig vær når jeg har vært på tur i år, så en solskinnsdag tøyes i det lengste.

Mye rart å finne om man er liten og plukker på det meste.

Steintypene minnet mye om de vi fant når vi var på Mølen i vinter.

Jentene koset seg og skravla på Sofie går ganske javnt

Lysta til å bade ble stor, så hun vrengte av seg alle klærne. For truse har man nemlig ikke på seg når man bader. Sånn er det med den saken,

Jeg har jo lyst til å ta med med alle steinene hjem.

Grave tærne ned i grusen og kjenne bølgene oppover leggene.

Noen få kvaster med blæretang fant vi også.

Patran er bak gresset, så hun er ikke så aleine i havet som det ser ut til.

Disse tre ble med hjem og Sofie skulle også ha med seg tre steiner hjem for å vise mamma og pappa. Hun hadde litt problemer med å få bært de til bilen. Tante hadde hendene full selv, men ble overtalt til å hjelpe til når vi nærmet oss parkeringen.

Det blei litt seint da, som det pleier å bli når vi er på tur. Enda seinere ble det da vi ble dirigert til fergekøa på andre siden av kaia. Da skjønte vi at vi kom ikke med første ferga som gikk. Da var det bare å informere foreldrene om at vi trolig ikke var tilbake før leggetid og vel så det...

Selv om det gikk fire ferger på strekket over Oslofjorden denne ettermiddagen, så klarte de altså ikke å holde unna trafikken.

Nå var det triveligere på dekk, så nå ble vi sittende der på hele overfarten.

Det er godt med vind i håret og litt saltsmak på leppene.

På sånne dager kunne man kjørt ferga fram og tilbake hele dagen. Bare ligge på dekk og sole seg...

Kan hende mannskapet hadde lurt litt da etter 7 turen den dagen.

Når man tisser på do vanker det iskrem. Vi hadde ikke ett eneste uhell hele helga, så jeg er imponert jeg. Belønning fungerer på både dyr og folk. Folk trenger ikke være så små heller for å være styrt av belønninger.

Takk for ei flott helg Sofie og Patran. 

Vi nærmet oss Horten og Sofie hadde liten lyst til å finne bilen. Hun begynte å bli sliten av alt som hadde skjedd i helga og jeg regnet med at hun kom til å sovne i bilen hjem. Vi gikk ikke i land før over seks om kvelden.

Men hun holdt koken helt hjem og var strålende fornøyd med å se mamma og pappan sin igjen. Fortelle om alt som hun husket.

Ei helg i luksus

 Hvor mye Thon hotel og luksus kan forbindes med Halden er en ting. Men når man har et gavekort å bruke opp, så må man gjøre noe utradisjonelt som man ikke hadde tenkt på tidligere, så da tok vi sjansen på ei overnatting i Halden denne helga.

Jeg plukket opp Sofie i barnehagen på fredag, da var det ei som gledet seg stort til å være med på tur. Hun hadde med seg en bag i barnehagen og den snappet hun med seg før jeg hadde kommet inn i garderoben. Vi koset oss fredag kveld og sto opp halv 8 lørdag morgen.

Patran bor i Horten, så vi plukket opp henne og satte kursen mot ferga i Horten. Ja jeg hadde samme ferieværet som jeg har hatt de siste årene. En stund regnet det så det sprutet. Vi kjørte inn på ferga og var heldige å stoppe rett ved trappa opp på dekk.

Vi fant oss et sete ved vinduet, ja for man må jo se ut når man er på stor båt. Denne båten var veldig mye større enn det jeg trodde den var, og den tok veldig mange flere biler enn det jeg regnet med. Det gikk flere ferger, så det var avgang hver halvtime.

Det var vel ingen overraskelse at vi var de eneste som sto på dekk en stund. Vi prøvde å gjøre det Sofie ville, for ferge er ikke noe nyhet for hverken Patran eller meg. 

Det var spennende å se ned på bilene som sto parkert under oss. Store lastebiler og småbiler. Båten krenget og det var mange bilalarmer som tutet.

Dekket var godt sikret, så Sofie var overlykkelig over å kunne gå selv uten å holde i hånda.

Etterhvert begynte det å regne ganske javnt igjen, så da var det like greit å gå inn igjen. Selve turen tar bare en halvtime, så det var ikke noe vits i å spise. Planen var å spise i Fredrikstad.

Det lyste lang vei at hun hadde det bra og frydet seg over småting.

De lager vel ikke breie vinduskarmer om det ikke er beregnet for små jenter å få god oversikt til å titte ut over havet?

På vei tilbake til båten fant vi jammen en liten båt som så akkurat ut som den vi kjørte. Vi fant ut hvor vi befant oss og hvor vi hadde parker der.

Jeg kan ikke skjønne at alle personen på båten hadde sikret seg en plass i redningsbåtene. Men redningsvester var det skap fulle av. De var bak glasskap, så de behøvde man ikke å leite etter.

Men det er ikke langt til land, så man burde bli plukket opp innen rimelig tid.

Sofie var ikke helt enig i at vi måtte sette oss inn i bilen, så da ble det litt protester. Men vi skulle jo kjøre båt dagen etter også, så da gikk det greit.

Vi plottet inn parkeringsplassen i Gamlebyen Fredrikstad på GPS'n og la i vei. Patran og jeg var vel like kjente på denne siden av Oslofjorden. Så da var det bare å følge kjøreanvisningene.

Vi fant parkering ved vannet. Fredrikstad festning er en historisk festningsby i Fredrikstad, og er en av Nord-Europas best bevarte festningsbyer. Festningen er kjent for sine velbevarte voller og bastioner, og har en historie som strekker seg over 350 år. Gamlebyen i Fredrikstad, som ligger innenfor festningsverkene, regnes som Norges første renessanseby

Med brostein alle steder og større runde steiner langs husveggene var dette et lite for Sufie.

Det hadde så si sluttet å regne, men det kom litt smådråper innimellom.

Litt googling så fant vi en restaurant som hadde en many som passet oss bra.

Patran er en habil tur guide, så vi fant raskt riktig retning og tråklet oss fram.

Vi fant en barnevennlig restaurant med god mat i store porsjoner, og ikke minst med noe ungene kunne aktivisere seg med mens vi ventet.

Hyggelig restaurant med sans for detaljer.

Store gode porsjoner med mat.

Om du er i Gamlebyen i Fredrikstad anbefaler jeg å spise på "Kong Fredrik"

Klart vi måtte inn for å titte her.

Der var det noe for alle aldre. Gamle nostalgiske leiker til en forholdsvis rimelig penge,

Leiker uten emballasje liker jeg.

Når man har vært flink og spist mye pizza og tisset på do, ja da fortjener man en is. Sofie hadde ikke et eneste uhell hele helga. Imponert jeg, for det er ikke så mange ukene siden hun hadde bleie hele tiden.

Vi gikk ned til vannet for å se om vi så noen ender.

Det var noen som blasket rundt der, og det var mange kanoner som var plassert ut.

Spørs om jeg må ta meg en tur til høsten, en dag med solskinn.

Vi fant noen høner der, som vi nappet gras til. Da ble de ivrige. Sofie frydet seg når de tok fra hånda.

Skulle vi nå fram og rekke noe før det var på tide med litt bilkjøring igjen.

Endelig var det både oppholdsvær og tid for innsjekking på Thon hotell Halden. Sofie sjarmerer jo de fleste rundt seg.

Hun siklet litt på sykkelen som sto i resepsjonen, men vi ble enige om at hun var litt liten for den.

Sofie trykket oss opp i 3. etasjen i heisen og vi fant rommet vårt. Stor stue, med gratis vannflaske da jeg er Thon medlem.

Soverommet var vel mest imponerende med dun dyner og dunputer, lystette gardiner og grei plass for tre stykker.

Skikkelig stort badekar som Sofie knapt så over kanten på når hun badet til kvelds.

Vi hadde egen fjernkontroll til markisene på vinduene, så den styrte Sofie fritt. 

Vi hadde balkong med plass for to stykker itl å sitte, med utsikt ut over gjestehavna.

Etter kveldsbadet ble det kveldsmat som vi sneik i resepsjonen, sjokolade drikk og barnetv. Det var morgenkåper på rommet, så klart den måtte testes ut. Sør det ble senga så facetimet hun litt med Kenneth og Ingrid. Patran leste ei bok for henne og så var det sengetid for ei lita jente.