Romjul i Oslo

 I tradisjons tro feiret vi bursdagen til Ingrid i Oslo.  Det skjer mye i Oslo i romjula, så det er alltids ett eller annet å gjøre om man drar dit. Patran ble med, for hun kunne tenke seg en tur innom Munch museet. Så da endte vi opp der en stund etter åpningen. 

Siden vi vet om en gratisparkering ved Sofienbergsparken så parkerte vi der. Det er ikke noe parkering i nærheten av Munch museet, så da ble det parkering et stykke unna for å kjøre trikk. Kjekt å ha testet det, for når vi skal kjøre tog til Bergen, så er det jo egentlig i prinsippet samme sak.

Vi gikk av ved Jernbanetorget og fortsatte mot operaen. Sofie er veldig flink til å holde i hånda når vi skal krysse veier. Hun er veldig flink til å gå, så litt avstand er ikke noe problem når vi har et mål med gåturen.

Når man er på tur med små jenter så er ikke målet så vesentlig, det er veien mot målet. Det blir stopp ved både skulpturer og måker.

Måkene fantes ikke redde og tråkket nesten helt opp på skoene våre.

Det er utrolig mange flotte fasader i Oslo.

En liten stopp ved tigeren på Jernbanetorget måtte til..

Så må det sjekkes om Karius og Baktus har flyttet inn.

Sofie er like glad i skulpturer som meg, så klart vi må sjekke ut de som er i nærheten.

Operataket var sperret av, det var rimelig polert alle hellene rundt på bryggekanten,

Danskebåten ligger til kai

Så nådde vi fram til til Munch museet og det var bare å finne inngangen.

Rørebøtta og Bestemor på bytur, da er det bare å henge med.

Det er mange ender som svømmer rundt ved operaen, da er det kjekt med en pappa som passer på at vi slipper å bade vi også.

Vi gleder oss til å komme opp på toppen for nyte utsikten,

Jeg visste at det ikke bare var Munch saker på museet, men at det var etasjevis med skjermer og moderne ræl, da ble jeg skuffet. Særlig når det er plenty av verker av Munch som de ikke gidder å henge opp engang.

Jeg kunne jo bli kunstner og produsere vas, fantasien har jeg i det minste. Men kanskje ikke ferdighetene.

Dyr var laget av datakort, det kunne jeg klart også.

Først etter at vi hadde klatret oss opp i 4. etasje før vi kunne se kjente malerier.

Så synd at de har vært utsatt for hærverk, så nå hadde endel av maleriene havnet i glass og ramme som et fotografi.

Patran kjøpte sitt eget trykk av "Pikene på broen" Det er hennes tipp oldemor som er en av pikene på den broen. Vi spurte etter "Tømmerstokken", men den hadde ikke hengt oppe på lenge, enda det sto på google at den skulle henge der nå.

Skulle du få med deg de tre variantene som hang oppe av Skrik, så måtte du være der i en times tid eller så i det rommet. Det var bare en av dem som var synlig om gangen. For å være ærlig så var det litt skuffende besøk, men Patran var fornøyd. Det var hennes ønske om å dra dit, så da er alt bra. 

Selvportretter av Edvard Munch

En variant av dette motivet henger i ankomsthallen på Stortinget

I en av de øverste etasjene hadde de samlet noen av hans eiendeler. 

Fra toppen kunne vi nyte utsikten. Operaen så liten ut herfra,

Havnebassenget

Det var noen få skulpturer der. Det var rulletrapper eller heis du kunne bruke for å bevege deg mellom etasjene. Sofie bestemte, så vi varierte litt.

Vi gikk tilbake til Jernbanetorget og inn på Olivias for å få oss litt mat, Det ble både pizza, pasta og kyllingsalat før vi...

Ja for du trodde vel ikke vi gikk rett til bilen etter maten?

På vei hjem fra Halden

 På søndag våknet vi opp til det varme været med ikke en eneste regndråpe i sikte. Jeg satt litt på verandaen og tittet, men etterhvert så var det på tide å se om de to andre murmeldyrene ville ha frokost. Ved elleve tiden hadde vi sjekket ut og kjørte opp til festningen igjen.

Jeg og Sofie gikk bort til dammen for å se om vi fant noen ender, mens Patran gikk videre for å sjekke inn i Fjelltoppjakten. Det hadde vi nemlig glemt når vi gikk opp der ettermiddagen før. Jeg burde tenkt meg at det var en innsjekking der i et så flatt landskap. Patran oppdaget innsjekkingen på kvelden etter at Sofie hadde lagt seg.

Vi så ei eneste and i en lettere brunaktig dam. Så andunger var ikke å oppdrive på denne turen heller.

Det var litt pent der da. En helt annen stemning enn på andre siden av festningen.

Når tante var tilbake måtte hun være med å se på den enslige anda.

Når vi kom til en McDonald så ble det is på oss alle tre. Ei som var litt mett etter frokosten, så da ble ikke boksen helt tom. 

Bordet var litt høyt, så da ble det fanget. Is er livet!

De foregående dagene har du fått være med på aktivitetene langs veien mot båten i Moss. Middagen ble på havna i Fuglevik båthavn. Båthavna har 412 båtplasser og 11 faste gjesteplasser. Den sto ferdig i 1974 og ble utvidet i 2009. Fuglevik båthavn fremstår som en veldrevet havn takket være stor dugnadsinnsats fra medlemmene i sommerhalvåret. Rygge Båtforening eier havnen og den har ca. 750 medlemmer. Båthavna har gratis tømmestasjon for septiktanker i båter. Redningsselskapet bygget stasjon for RS Elias i 2020, men bare tre år senere ble Redningsskøyta flyttet til Horten.

Det ble skikkelig varmt utover dagen. Vi gikk og kikket litt på brygga på veien mot kafeteriaen.

Vi fant et bord med utsikt til sjøen mens vi ventet på maten.

Store porsjoner til en rimelig penge egentlig.

Seilbåt uten seil som kom inn fra havet.

Stolpejakten holdt de på med her. Det er kommet utrolig mange steder som arrangerer stolpejakt i år. Jeg har gitt meg for jeg var lei av å gå de samme rundene og sanke stolper år etter år. 

Havet var overraskende varmt, så jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med meg badetøy.

Patran og Sofie samlet havglass og snilehus, skjell og småsteiner. De fikk lommene fulle.

Slike dager er bare å nyte. Jeg har hatt nok av dårlig vær når jeg har vært på tur i år, så en solskinnsdag tøyes i det lengste.

Mye rart å finne om man er liten og plukker på det meste.

Steintypene minnet mye om de vi fant når vi var på Mølen i vinter.

Jentene koset seg og skravla på Sofie går ganske javnt

Lysta til å bade ble stor, så hun vrengte av seg alle klærne. For truse har man nemlig ikke på seg når man bader. Sånn er det med den saken,

Jeg har jo lyst til å ta med med alle steinene hjem.

Grave tærne ned i grusen og kjenne bølgene oppover leggene.

Noen få kvaster med blæretang fant vi også.

Patran er bak gresset, så hun er ikke så aleine i havet som det ser ut til.

Disse tre ble med hjem og Sofie skulle også ha med seg tre steiner hjem for å vise mamma og pappa. Hun hadde litt problemer med å få bært de til bilen. Tante hadde hendene full selv, men ble overtalt til å hjelpe til når vi nærmet oss parkeringen.

Det blei litt seint da, som det pleier å bli når vi er på tur. Enda seinere ble det da vi ble dirigert til fergekøa på andre siden av kaia. Da skjønte vi at vi kom ikke med første ferga som gikk. Da var det bare å informere foreldrene om at vi trolig ikke var tilbake før leggetid og vel så det...

Selv om det gikk fire ferger på strekket over Oslofjorden denne ettermiddagen, så klarte de altså ikke å holde unna trafikken.

Nå var det triveligere på dekk, så nå ble vi sittende der på hele overfarten.

Det er godt med vind i håret og litt saltsmak på leppene.

På sånne dager kunne man kjørt ferga fram og tilbake hele dagen. Bare ligge på dekk og sole seg...

Kan hende mannskapet hadde lurt litt da etter 7 turen den dagen.

Når man tisser på do vanker det iskrem. Vi hadde ikke ett eneste uhell hele helga, så jeg er imponert jeg. Belønning fungerer på både dyr og folk. Folk trenger ikke være så små heller for å være styrt av belønninger.

Takk for ei flott helg Sofie og Patran. 

Vi nærmet oss Horten og Sofie hadde liten lyst til å finne bilen. Hun begynte å bli sliten av alt som hadde skjedd i helga og jeg regnet med at hun kom til å sovne i bilen hjem. Vi gikk ikke i land før over seks om kvelden.

Men hun holdt koken helt hjem og var strålende fornøyd med å se mamma og pappan sin igjen. Fortelle om alt som hun husket.