Nok et sted jeg har sett på instagram i vinter, som jeg synes fortjente et besøk. Siden det ikke var mer enn høvelig seint når jeg og Patran satte kursen hjemover igjen fra Drangedal. GPS'n ble stilt inn på Svinevika og vi ble ledet gjennom Sandefjord. Veien ble smalere og smalere og vi endte opp i bunnen av en bakke. Da tar du til venstre og inn på en stor parkeringsplass. Gå ned til stranda og nyt et flott syn som møter deg.
Uten å utdype det veldig, så skjønte jeg at Patran var dattera mi, for maken til elendig forklaring på veibeskrivelsen skulle man leite lenge etter. Hun er en smule mer tålmodig enn meg, så etter en liten runde i nabolaget og googling på nettet så hadde hun funnet et kart i bunnen av en lang kommentarremse i en facebookgruppe. Jeg hadde gitt opp for lengst og var mer på nivå om å spørre en hyttebeboer eller to.
Du skal gå langs havet og håpe på fjære og ikke bølger, for å slippe å bli våt på beina. Du må snike deg fram langs havet til du kommer til en treplatting som går foran noen hytter. Når du kommer til den røde hytta midt på bilde går det en sti opp gjennom skogen.
Hit kunne jeg tenkt meg tilbake en varm sommerdag for å bade. Problemet er vel at da er alle hyttefolkene her for å bade også.
Opp på plattingen og ta trappa til venstre.
Det ser litt privat ut, men du skal opp trappa og langs hytteveggen.
Stien slynger seg gjennom skauen, Det er endel stier der, men du fortsetter til du ser havet igjen.
Da ser du stien går innover til høyre.
Det er ikke lange biten før du kommer til en bratt trapp opp til ei hytte, da skal du bare fortsette stien litt til.
Et skilt som kun er en trebit igjen viser inngangen. Det verserer mange forklaringer på nettet på hvordan du kommer dit, men den gamle adkomsten er sperret, så nå er det bare en vei å komme dit. Det blir gjerne sånn når folk ikke har sunn fornuft og tar seg til rette.
Det var litt spesielt at fjellveggen var dekket av mose.
Det var en litt trolsk stemning inne i den trange passasjen.
Det blir fort noen bilder når jeg er på tur.
Ikke stor fare for at de plutselig skal løsne og falle ned kanskje...
Før kunne man visstnok gå gjennom, men nå er det stengt. og det er ikke til å misforstå, for å si det sånn.
Jeg vet ikke helt men jeg hadde innbilt meg at det var mange steiner i taket, men det var bare to.
Vel ute igjen og vi gikk tilbake til Svinevika.
Solnedgangen nærmet seg, men vi satt ikke for å vente på den.
Det var mer bølger på stranda når vi kom tilbake igjen.
Denne sjøstjerna var det for seint å redde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Håper du blir motivert til å komme deg ut på tur. Legg gjerne igjen en kommentar... Jeg setter pris på nye turmål.