Hyttetur i Hallingdal

 Sofie hadde campert på soverommet mitt om natta. Vi sov godt begge to og våknet ikke før i ni tiden egentlig. Siden soverommene lå på rekke så listet vi oss gjennom soverommet til Kenneth og Ingrid. Da hadde Kenneth allerede stått opp med Ludvig i sjutiden. Unga koset seg med litt barnetv på tv'n mens vi dekket frokostbordet. Kenneth stekte egg og bacon. Det viste seg at hytta ikke hadde avtrekk, så da ble det lufting igjen.

I påvente av at maten skulle synke litt i magen før vi la i vei på tur, så spilte de Kinasjakk. Jeg slapp unna, for jeg kan ikke fordra brettspill. Jeg kan oppriktig ikke skjønne de som koser seg med det.

Sofie lærte raskt hvordan hun kunne hoppe med kulene for å komme fram dit hun skulle. Men jeg tror hun ble lei før de var ferdige.

Jeg skiftet på Ludvig og tok på han klær isteden for pysj. Han er jo så blid og fornøyd hele tiden. 

Han er flink til å leike med seg selv og skravla går der også til tider.

Sofie hadde jo vært med når vi kjøpte noen esker med energibarer på butikken, så da måtte jo hun og Ingrid få med seg en hver også. De skulle jo ut på trilletur når jeg og Kenneth skulle gå rundt vannet. Det var enklest fant vi ut i og med at det var spådd ganske mye vind på toppene.

Sola dukket opp på andre siden av vannet, så da var det på tide å kle på seg for tur.

Skikkelig pappagutt han

Etter turen fant jeg ut at vi kunne jo bare gå innom Bergsjøstølen fjellstue for å spørre om vi kunne låne noen store håndklær i og med at vi hadde glemt dem. Jeg fant ei inne i matsalen som satt å spiste da jeg kom og lurte på håndklær. Hun hørte ikke etter på det jeg sa, så spurte bare om det ikke lå på senga vår. Nei sa jeg bare da. Hun trodde åpenbart at vi bodde på et rom på fjellstua. Det gikk greit det, så da kunne vi dusje og ta på reine klær alle fire, før vi skulle spise middag. 

Jeg har ikke maken sett jeg på amatørmessig drift av noe sted med matservering og kunder. Buffeen lørdagskvelden besto av salat, blomkålsuppe, rømmegrøt som hadde skilt seg og så mest ut som risengrynsgrøt, karbonader, og noe fiskesak i hvit saus som det var strødd reker oppå. Nok et bord som ikke var merket med allergener. Enda nå visste de at vi skulle spise, burde i allefall fått det med seg.

Ikke ett eneste smil fra noen av de ansatte hadde vi enda ikke fått. Ikke noe velkommen til oss, ikke noe øyekontakt engang. Lørdagskvelden så de i golvet hver gang de var i nærheten av bordet vårt så de skulle slippe å ta imot noe drikkebestilling. Det sto kun ei mugge med vann midt på bordet. Karbonadefatet ble fort tomt, og etter en stund ble det fylt på med 5-6 karbonader, som ble tomt og så kom det 5-6 nye karbonader før det igjen ble tomt. Kokken luffet rundt i grå kamuflasjejoggebukse og en type fleesjakke. Hovmesteren, kelneren og kokken var mest opptatt av å få satt seg ned ved et bord i spisesalen for å få spist selv, akkurat som fredagskvelden. Det var tydelig at de visste hvor lite mat det var på kjøkkenet, så de skulle sørge for at de fikk det de hadde lyst på før det ble tomt.

Søndag var det skikkelig vindvær og småregn, så vi spiste frokost og dro hjem. Vi hadde bare hytta til klokka 12 og det var liten vits i å finne på noe på veien hjem i slikt vær. Jeg kjørte ned til fjellstua for å levere nøkkelen til Stølsbua. Da sto det to stykker på "kontoret" eller bakrommet eller hva de nå kaller det. De hadde der fryktelig morsomt, glisa og lo. Jeg sto ved disken og fikk øyekontakt med mannen, han valgte å snu seg igjen og fortsette den overhyggelige samtalen med hun som sto der da vi hentet ut nøkkelen. Da la jeg bare nøkkelen på skranken og gikk jeg. 

Ikke at jeg har vært fryktelig mye på hoteller, men jeg har alltid blitt ønsket velkommen med et smil, fått service i både matsal og skranke og velkommen til bake til oss. Bergsjøstølen fjellstue får en liten omtale på TripAdvisor eller Google når ferieringen er over.