Langs havet tilbake

 På veien tilbake til Statraad Lehmkuhl gikk vi langs havet. Det er mye rart å finne i fjæra for slike landkrabber som oss. Det resulterte i at tanken var sådd for noen dager i ei hytte ved havet til sommeren. Når vi kom hjem bestilte jeg tre netter på Oven i Råde. Tipper det blir kos.

Vi startet med å følge gangveien og fortauet, men så fikk vi se hvor klart og reint vannet var i havet. Da måtte vi ta en liten titt litt nærmere.

Det var mange murte kanter langs kanten, trolig for at ikke bølgene skulle ta med seg all vegetasjon innover mot husene.

 Mellom steinene så Kenneth en fisk.

Artsorakelet sier at det trolig er en dvergulke.

Det var mange skjell der, både som satt skikkelig fast og som var løse.

Det må ha vært et eldorado for måkene mellom flo og fjære.

Hadde det ikke vært for at vi allerede hadde gått 10-11 kilometer, så kunne vi fulgt veien på åskammen der ut til fyret. Men vi begynte å bli sultene og satte heller kursen mot båten igjen for å få dusjet.

Det så ut til å ha vært et godt år for fuglebestanden, for fugleunger var det mye av på Shetland.

Mange ferdigspiste kråkeboller vitnet om et skikkelig festmåltid for dem.

Det virket som det meste var gjennomtenkt der, og var laget ror en grunn.

Vi snakket om hvor lite hav det luktet når vi var ute på det åpne havet, iforhold til hvor mye hav det lukter når du går i vannkanten på land. Det må være tang og tare som er lukta en forbinder med havet.

Samlingspunkt med ly for vinden.

Det så ut til å være endel forskjell på flo og fjære der.

Et sted var det tusenvis av bitte små blåskjell

Det var steiner som satt fast i fjellet

Tipper det spruter godt her når havet står imot klippene

I enden av bukta var det støpt opp en kant for å dempe bølgene.

Ingen tvil om at det var nylagt asfalt som ingen skulle tråkke på.

Farten sto på veien. 20 miles per hour, så det blir omtrent samme fart som vi har i tettbebygde strøk.

Jeg vet ikke om de laget slike hager for seg selv, eller for de som gikk forbi. Men det ble nå til at man stoppet opp og kikket litt ekstra på noen hager man gikk forbi. 

Mange av detaljene legger man ikke merke til før man har stått der og tittet litt.

Det er så lite som skal til noen ganger.

Jeg fikk noe av den samme følelsen når jeg var på Shetland, som jeg fikk når jeg var på Svalbard. Litt sånn hjemmefølelse.