Så var dagen kommet da det var på tide å pakke litt etter pakkelista og sette kursen mot Gardermoen etter jobb. For å ha med seg minst mulig ombord, for koffert var ikke lov, så gikk jeg for strategien. Stor bag og det som ikke fikk plass der, det måtte jeg kle på meg.
Hunder skulle fordeles og pakkes til for ei uke borte, mens jeg er på Shetland. I dag er jeg ikke like overbevist om at dette er så god ide som det kjentes ut som i juni. Siste toktbrevet viser at vi er 100 passasjerer og 30 i mannskapet som skal seile til Shetland med Statsraad Lehmkuhl.
Hvorfor i all verden fant jeg egentlig på dette her, jeg som ikke har erfaring med større båter enn ei lita jolle og kano. Jeg som ikke liker salt vann engang. Hvorfor skal jeg ennå en gang ut til ei øy langt ute i havet som har like mange regndøgn i året som det finnes dager i et år omtrent. Jeg som ikke kan fordra hverken regnvær eller saltvann...
Nyte siste solnedgangen på verandaen før avreisen etter jobb i morgen. Krysse fingrene for at noen tømmerstokker som har passert 100 år i saltvann klarer å få oss både frem og tilbake over Atlanterhavet.
Dere får vente i spenning på fortsettelsen av dette innfallet, som var et glimt av mangel på impulskontroll en kveld i juni. Krysser fingrene for solskinn og vind i seilene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Håper du blir motivert til å komme deg ut på tur. Legg gjerne igjen en kommentar... Jeg setter pris på nye turmål.