Mørehovda og Bergsjøen rundt

 

Lørdag morgen var det greit tur vær, så da ble det en runde med både stolpejakt, fjelltoppjakt som bragte oss rundt Bergsjøen. Bella hadde ikke den helt store farten, virket som hun var litt sliten etter å ha hatt besøk av Tix i fire dager. 

Men vi la i vei med godt mot. Utstyrt med mellombarer og nok vann. Første stopp var Vardehovda for innsjekking i fjelltoppjakten. Vi fant ut at runden ble til mens vi gikk, for været var forholdsvis ustabilt både hva nedbør og vindstyrke angikk.

Forholdsvis sentral beliggenhet ved Bergsjøstølen, her er det busstopp langt inne på fjellet.

Multene fantes litt sporadisk, men litt smak fikk vi da.

Vardehovda gir god utsikt ned på Bergsjø. Vi fant ut at vi kunne gå rundt Bergsjøen, for oppe på fjellet var det både tåke og vindvær.

Et steinkast lenger bort så var Rødungstølen, der har jeg vært på julebord engang i 1994.

Vi nærmet oss varden og kunne sjekke inn i fjelltoppjakten på Vardehovda.

Vi fant mange slike tugger i lyngen. Det viste seg å være Dvergbjørkspinner.

Det obligatoriske vardebildet må man jo ta. Varga, Bella og Pink trives bra sammen på tur nå som Varga har blitt voksen i oppførselen sin. Pink er nemlig ikke helt begeistret for valper. Denne ferieuka så sov hun i stua sammen med de andre.

Kursen settes videre, litt alternativ rute, men fant ut at det ble for langt bort til neste topp med innsjekking.

Kenneth var både på og av med vannavvisende jakke, men når han beholdt den jakka på så holdt regnværet seg borte også. 

For seint for blomstring i fjellet, men for tidlig for høstfargene.

Med så mye myr i terrenget, er det fort gjort å misse litt når man tror det er tørrere enn det er, viser seg brått å være skikkelig vått. Da hjelper det ikke med vanntette fjellsko, når man tråkker dypt nok og det renner vann over kanten. 

Jeg synes det mer mye pent på fjellet og det er lite som slår en fjelltur i oppholdsvær uten for mye vind.

Om du lurte så er det slett ikke hver gang jeg får til gruppebilde av hundene. 

Dette ble det beste resultatet her, men bra er det slett ikke.

Vi skrådde over i lyngen, men den er forholdsvis tung å gå i. Den er i overkant høy og man henger lett fast i småkvister.

Det ble litt sporadisk scanning av stolper i stolpejakten på runden rundt vannet.

De kan om de vil disse jentene her.

Hailey storkoser seg hos Merethe denne helga. Så får vi se hvor sliten hun og Tassen er når jeg skal plukke dem opp uka etter.

Det var ikke spådd noe bra vær på søndagen, så dermed tok vi med en innsjekking på Mørehovda på veien tilbake til hytta. Hytta hadde vi kun til klokka 12, og det er greit med en dusj etter fjelltur. Ingrid og ungene måtte jo ha et sted å være også. 

Når man går så ser det ikke så langt ut, men det tar en tid av like vel. Runden ble på snøtt 13 kilometer.

Vi hadde ikke oppe stolpekartet, men scannet de vi så når vi gikk dit vi skulle.

Terrenget ser så fint ut, men her er det både steiner og lyng som gjør at man stort sett må holde seg til allerede opparbeidede stier.

Litt av sjarmen med fjelltur med Kenneth er at man må jo innom de toppene som er, om stien går der eller ei.

Bella var ikke særlig imponert over slike avstikkere fra stien.

Det er mye rart man kommer over i fjellet.

Siste innsjekken på Mørehovda var unnagjort og det var godt å kunne sette kursen mot hytta igjen.

Hvordan hyttelivet artet seg kunne du lese om i går og forrigedagen. 

På denne siden av toppen var det dårlig med lyng, så vi gikk så si rett ned på veien igjen.

Her blås det surt et godt stykke nedover, så vi gledet oss til en varm dusj og middag på Bergsjøstølen fjellstue etterpå. Håpet på litt bedre mat enn første dagen.

En jordvoll demmer opp enden av vannet. Hvorfor den er det vet jeg ikke, men den glir liksom inn i terrenget uten å skille seg ut vesentlig.

Kenneth måtte jo scanne stolpen som jeg og Sofie hadde scannet på fredag når vi ventet på at det skulle bli luftet ut på hytta.