Viser innlegg med etiketten Primstav. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Primstav. Vis alle innlegg

tirsdag 26. august 2025

Tegn på høst

solnedgang

Når jeg forventet en aldeles nydelig solnedgang, for sola var knall rød når den nærmet seg at dagen var over. Men når den forsvant bak åsen, så ble det bare mørkt. Ingen flammende rød himmel der nei. Andre ganger kan det være veldig grått, men når sola har forsvunnet så kommer det den knall røde himmelen som holder seg lenge. Nei man må nesten være klar med fotoapparatet hele tiden. Skulle hatt det i hånda 24/7.

ettermiddag

Nå er den intense sommervarmen over for i år. En morgen jeg dro på jobb viste gradestokken i bilen kun tre grader, Jeg var glad jeg hadde tatt inn potteblomstene som jeg har hatt på verandaen på kvelden. Nå kan de få stå i vinduet inne isteden. Ferskenplanta skulle ha det lunt, så da setter den nok ikke pris på nesten kuldegrader på natta.

elva

Det er mye det er slutt på for i år. Det er over med badesesongen. Det er over med soling og varme kvelder på verandaen. De siste kveldene har ikke verandadøra stått på gløtt engang. Det er nok ikke lenge før en må begynne å fyre i ovnen når man kommer hjem fra jobb.

golden retriever

Hailey er ikke fult så ivrig på lettere ulent terreng lenger, vi må nok komme igang med langturer igjen. Hun var jo skikkelig sprek tidlig på sommeren. Vel og merke det var vi vel alle. Men det å komme i gasng igjen etter uker med minimalt av aktivitet. Ja det er bare å komme i gang igjen, ta seg selv i nakken og legge planer.

elva

Det er ikke mye vann i elva, så vi hadde vel egentlig trengt litt mer regn før snøen kommer. Men forhåpentligvis kommer den ikke før 3-4 måneder. For når det nærmer seg jul så må man ha snø.

humle blåknapp

Humlene samler inn siste rest av nektar fra sommerens blomster.

humle blåknapp

Blåknapp er en flerårig urt i kaprifolfamilien som blir mellom 20 og 60 centimeter høy. Plantene er hårløse og har hele blader. Blomsterstanden er en halvkuleforma samling av blåfiolette blomster. Blåknapp vokser på fuktige steder i lavlandet til Nordland. Blåknapp blomstrer seint på sommeren, gjerne lenge utover høsten. Den beslekta og snarlike rødknapp blomstrer på forsommeren.

humle blåknapp

Humlebolet jeg hadde ved verandaen har det ikke vært aktivitet i på mange uker. Spørs om vepsen klatte å jage dem når de var for intense, før jeg fant jordvepsreiret på seinsommeren. Håper de klarte å legge noen egg som er klare for innsats til våren.

duer

Når duene samler seg på strømledningene i morgensola, da er det høst da. Fuglene samler seg i store flokker før de flyr sørover.

wlva

Tåka som ligger over elva på morgenen når jeg drar på jobb. Det betyr at vannet er varmere enn det lufta er.
elva

Jeg har kamera i bilen igjen, nå er det ikke kokende hett på dagtid så jeg slipper å ta det med meg inn på jobb så batteriet holder mer enn ut dagen.

verandaliv

 Det er trist å tenke på at det er mange måneder før kveldene kan nytes på verandaen igjen. Noen middager får jeg kanskje til.


Fordelen er at barnehagen har startet opp igjen og da blir det henting av Rørebøtta en gang i uka igjen.


Hva vi finner på varierer fra gang til gang. På onsdag var det sandkasse og grus i bøtter som var mest gøy.


På vei tilbake for å lage litt middag, så var uthuset åpent og da måtte det kjøres litt traktor.


Det er mange spaker og knapper som man kan trykke på der.


Middagen spist, is til dessert og en drøy halvtime i badekaret for å vaske håret. Da er det godt å kose Oliver foran barnetv for å roe ned litt til kvelds.

solsikker

Sist jeg var på butikken så jeg at solsikkene hadde slått ut i blomst. Så vi stoppet der, slik at vi kunne plukke med oss noen.

solsikke

Sofie ville ha med noen til Ingrid, for hun liker solsikker veldig godt.

solsikker

Solsikker er ganske tunge blomster, så hun måtte slite litt tilbake til bilen, før hun spurte om ikke jeg kunne bære dem litt.

hjemme

Når jeg kom hjem krysset jeg fingrene for at jeg skulle rekke en runde oppe i havna før regnet kom. Det rakk jeg med god margin. Det regnet ikke før det var blitt mørkt.

blåbærlymg

I skauen ble man påminnet om at høsten banker på. Der var mye av blåbærlyngen begynt å få høstens farge.

blåbærlyng

Men mesteparten er ennå grønn

hvit gjeterhumd

Vi kikket etter kantareller, men så ikke en eneste en på hele runden

grankvist med kongler

Litt snø nå, så hadde vi gått rett i julestemning.

sopp

Jernnettene betegner en periode i slutten av august, da bøndene fryktet at tidlig frost kunne ødelegge kornet før det ble skåret. Den reelle faren for at kornet kan fryse, er generelt sett større jo høyere opp mot fjellet og jo lenger nord gårdene ligger. Det kan imidlertid også være lommer med kaldluft nede i dalene. Jernnettene er et kjent fenomen både på Østlandet og i Nord-Norge. Mange steder regnet man med at høsten kom med barsok 24. august og et uvær som kunne gjøre skade på åkrene. Dagen kunne derfor bli kalt Bertil brytestrå. På Helgeland ble det sagt at «barsok-frost er det verste været i året». I Salten skulle skuronna være ferdig til barsok. Her ble jernnettene tidfestet til perioden 24.–29. august. I Beiarn het det at den første jernnatten startet den 27. august og den tredje og verste kom natten til Johannes halshoggs dag som var den 29. august.

sopp

I Østfold kom den første av jernnettene 9. august. I Solør var jernnettene lagt til 10. – 12. august og ble også kalt laurentiusnettene etter helgenen Laurentius, som i katolsk tid ble feiret 10. august. Vanlig tidfesting av jernnettene på Østlandet var ellers 19., 20. og 29. august.

Nyt høsten, håper den blir lang og varm uten regnbyger og vindvær. 

søndag 3. november 2024

Allehelgensaften

HALLOWEEN

 På torsdag hadde vi Halloween lunsj på jobb. Den folkelige katolske skikken med å sette lys på graver allehelgensaften forsvant sannsynligvis aldri helt når man gikk over til protestantismen. Den er spredt dokumentert i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet, og tok seg kraftig opp i mellomkrigstiden. I dag er dette en relativt vanlig skikk. I Danmark-Norge ble allehelgensdag i år 1770 flyttet fra 1. november til første søndag i november på grunn av uenigheter med Den katolske kirke. Bakgrunnen for dette var ulik forståelse av hva som skjer etter døden.

HALLOWEEN

Allehelgensaften er et gammelt norsk navn på en katolsk feiring som finner sted 31. oktober, kvelden før allehelgensdag. I dag brukes navnet av og til også om feiringen vi ellers kaller halloween. I kirkeåret er dette en tid for å minnes de døde. I Den norske kirke feires også allehelgensdag, men i den protestantiske tradisjonen er allehelgensdag blitt en bevegelig helligdag. Her markeres dagen den første søndagen i november, altså oftest noen dager etter de katolske merkedagene og halloween. Det er likheter mellom navn som allehelgensaften, julaften og sankthansaften. I katolsk tradisjon er det vanlig å feire midnattsmesse kvelden før en viktig merkedag. Parallelt med dette har man mange steder hatt en folkelig feiring kvelden før en slik merkedag, som også ofte var en fridag og helligdag. På norsk finner vi rester etter disse tradisjonene i navnene julaften (kvelden før første juledag), sankthansaften (kvelden før sankthansdag) og allehelgensaften (kvelden for allehelgensdag).

HALLOWEEN

Som flere andre helgendager, som for eksempel sankthansaften og olsok, har allehelgensdag blitt stående som merkedag langt inn i etterreformatorisk tid. Helgendagenes betydning også etter reformasjonen kan man blant annet se på primstavene. En primstav er en slags evighetskalender basert på den julianske kalenderen, gjerne skjært i tre, med merker for dagene, og symboler for spesielle merkedager. Disse er i hovedsak helgendager. Symbolene kan være kors eller geometriske former, de kan være bokstaver, de kan være arbeidsredskap, men de er ofte helgensymboler eller attributter. Halvardsmesse, for eksempel, er som oftest markert med en rund kvernstein, da St. Halvard ble druknet med en kvernstein som søkke. Primstaver har vanligvis ei sommerside og ei vinterside. Disse kan snus, og kalenderen brukes om igjen og om igjen. I primstaven kommer to gjentagende årssykluser sammen, nemlig jordbruksåret og kirkeåret. Begge er gjentagende og følger en rytme. 

HALLOWEEN

Før reformasjonen var det svært mange helligdager folk måtte forholde seg til, blant annet med tanke på feiring, faste og begrensinger på når man kunne arbeide. Det å holde oversikt over kirkeåret i seg selv hadde jo en betydning, livet var i stor grad regulert av dette, men i sin evige, gjentakende tilstedeværelse ble helgendagene også knagger å henge gjøremål på, til hjelp for å skape oversikt over året. Primstaven kunne gi påminnelser om hva som skjedde når, og burde gjøres i et jordbrukssamfunn. Når man burde begynne slåtten (rundt knutsmesse), når grøden burde være i hus (innen mikkelsmesse), når man burde være ferdig til jul (innen tomasmesse), og når man kunne forvente at laksen gikk opp elvene (rundt kolumbamesse).

HALLOWEEN

 Disse merkedagene kunne gis en nær sagt magisk dimensjon, med å knytte dem til værtegn. For eksempel ble det sagt at om sola skinte så lenge at man kunne sale på en hest på allehelgensdag, så lovet det for et godt år. Også etter reformasjonen, da antallet helligdager ble redusert betydelig og helgenkulten ikke lenger var del av kirkas praksis, forble disse dagene merkedager å ordne året og livet etter.

HALLOWEEN

I Den katolske kirke feires allehelgensdag 1. november og allesjelersdag 2. november. Her minnes henholdsvis alle helgener og alle døde sjeler. Allesjelersdag er i katolsk skikk en dag der man kan be for mennesker som befinner seg i skjærsilden, og slik hjelpe dem frem mot den evige salighet. Disse to dagene har i folkelig tradisjon vært tett knyttet opp til dette å minnes sine døde. Reformatorene på 1500-tallet avviste imidlertid læren om skjærsilden. Men man ønsket allikevel å beholde den viktige minnemarkeringen for de som hadde gått bort. Som et kompromiss ble minnemarkeringen flyttet til første søndag i november og man søkte å prege dagen ut i fra den evangelisk-lutherske forståelse av kristendommen.

HALLOWEEN

Den folkelige katolske skikken med å sette lys på graver allehelgensaften forsvant sannsynligvis aldri helt fra det protestantiske Norge. Den er spredt dokumentert i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet, og tok seg kraftig opp i mellomkrigstiden. I dag er dette en relativt vanlig skikk.

torsdag 12. januar 2023

Midtvinterdagen

strikkeprosjekt

«I dag den halve vinter går, men største kulde atterstår». Denne dagen ligger midt mellom første vinterdag 14. oktober og første sommerdag 14. april. Det vil si at vi nå går inn i den kaldeste tiden av vinteren. Jeg har strikkeprosjekt som jeg startet med i 20 eller 21, er ikke riktig sikker. Det skal bli skjerf. Nå har det blitt så langt at jeg får det rundt halsen og kanskje knytt det, men der stopper det. Jeg har et håp om å få strikket det ferdig før det blir for varmt til å brukes i år.

nikon

Kamera er ladet til helga, for jeg og Kjersti har planer om å få gjennomført en tur på lørdag. Den har jo blitt utsatt et par ganger allerede. Først stoppet bilen min, så var det et grisevær uten like. På lørdag er det meld sol, så da er det håp. Sol og Rytterager må bli bra med fotoapparat.

elva

Merket for 12. januar var gjerne noen prikker som betydde snø på de gamle primstavene. Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 farlige dager eller ulykkesdager av astrologen Tycho Brahe. Den danske astronomen (1546-1601) lagde en kalender med hele 32 ulykkesdager eller «forvorpne dager» som han kalt dem. Syv av disse dagene er i januar

Den er markert på primstaven, men har aldri hatt noen tilknytning til kirken og festen ble regnet som hedensk og ond. Blotet på midtvinterdag ble forbudt av Olav Tryggvason allerede rundt år 1000. Midtvinterdagen var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Dagen ble etterhvert fastsatt til solkalenderen i stedet for månekalenderen, 28 dager etter vintersolverv.

I forbindelse med et blot var det vanlig å ha et gilde med god mat og drikke i rikelige mengder. Ofte var dette spleiselag hvor alle tok med med det de trengte av mat og drikke så lenge gildet varte. Man slaktet ulike dyr fra geiter til hester og svin. Grisen var for øvrig fruktbarhetsguden Frøys hellige dyr. Og når du kom til Valhall, sto galten Særimner på menyen – hver eneste dag! Den ble servert sammen med rikelige mengder øl. Øl var en festdrikk som ble brygget spesielt til høytidene, og som bøndene var lovpålagt å brygge. Sluntret du unna med det, vanket strenge straffer! I den eldste kilden som beskriver den norrøne julefeiringen (midtvintersblotet), Haraldskvadet, heter det derfor «å drikke jul».

En annen av de gamle kildene som beskriver skålskikkene under midtvintersblotet, er Håkon den godes saga. Her fortelles det at et fullt beger ble tilegnet gudene Odin, Njord og Frøy. Deretter ble det sendt rundt bordet. I tillegg var det vanlig å drikke helteskåler og minneskål for døde frender.
Midtvinterblotet var en svært viktig høytid i gamle dager. Det er uklart hva som ble feiret eller hva folk egentlig blotet for ved juleblotet. Noen mener det var til ære for fruktbarhetsguden Frøy andre mener at blotet var for å mane solen til å komme tilbake og for å få mørket og kulden til å slippe taket. En tredje teori er at feiringen var til ære for de døde. En kombinasjon av alle disse anledningene er også en mulighet.

Husk å kle på deg på høyre side først, de gamle sa at dette betydde lykke, mens det å kle seg på venstre side først betydde ulykke. Du kan velge om du vil holde deg i sengen siden dagen er en av Tycho Brahes farlige dager, eller om du vil feste og feire med gravet hai som du skylder ned med det islandske brennevinet Svarte Daudir.

Samtidig var det også en rekke tegn og varsler knyttet til Midtvintersdag – bl.a. i forbindelse med måltidet. Når man satt rundt festbordet, var det helt nødvendig å sende alt rundt bordet samme vei som solen, altså fra venstre mot høyre. Gjorde du ikke det, ville det gå deg ille ... Og gikk du i skogen og ble tørst, måtte du ta deg ekstra i vare for alle de overnaturlige tusser og troll som bodde i elver og vann ...

Det sies også at bjørnen snur seg i hiet denne dagen.
Den skal vist nok sove halve vinteren på den ene siden og resten på den andre.
Beveger du deg i nærheten av et bjørnehi, gå stille da bjørnen er ekstra var i dag.

torsdag 20. mai 2021

Kom mai du skjønne milde

leonberger

Det heter det så fint i sangen i alle fall, men i år har ikke mai vært hverken skjønn eller mild. En deilig ettermiddag i skauen etter jobb. Endelig en dag uten regnvær, men på Hr Yr så står regnværet i kø! Jeg er rett og slett så lei regnvær! Bella setter stor pris på skauen, men hun drar med seg mye kvister hjem. Så om kvelden når hun har tørket så er det bare å dra dem ut av pelsen hennes.
 
leonberger cocker spaniel

Pelsmessig så er hun nesten som en cocker. Jeg hadde ikke trodd leonbergeren dro med seg så mye kvistkvast inn, men pelsen tover seg utrolig mye egentlig.

leonberger golden retriever flat coated retriever

Det er helt greit å ha en liten inngjerdet skaubit så de kan løpe litt og kose seg uten bånd. 

golden retriever

Haileys store gesjeft på skautur er å rulle seg i halvvåt mose og annet som ikke er tørt.

flat coated retriever

Det beste med en slik skautur er å hoppe i dusjen når en kommer inn igjen, dusje av seg pollen og ta det litt rolig resten av dagen.

skautur

Hundene setter vel mest pris på bekken som renner gjennom havna.

skautur

Klart hadde det vært varmere i været så skjønner jeg at det er fristende å bade i bekken.

maurtue

Maurtue blir større for hvert år som går.

maurtue

Det er mange maurtuer i skauen.

leonberger golden retriever

Posering er ikke særlig attraktivt når vi er i skauen. 

leonberger

Bella gir opp og venter til vi er ferdige.

tretopper

Håper på en flott sommer, det fortjener vi etter en slik kald vår. Den neste lønna som kommer inn på konto er feriepengene... men jeg har ingen ferie følelse eller sommerfølelse. Så skal sommeren bare bli borte i et kaldt sluk som våren... da kan det bli en skikkelig tung vinter.

golden retriever leonberger

Har du noen gang lurt på hvor det faktiske dokumentet med grunnloven fra 1814 er i dag? Det er inne i Stortingsbygningen, godt gjemt og sikret. Det er mer vanlig med store millitærparader på nasjonaldagen i andre land, så vår tradisjon med barnetog 17. mai er litt unik. Dagen ble ikke offisielt regnet som nasjonaldag før i 1836, og Wergeland var helt sentral for dette, da han jobbet iherdig for å gjøre 17. mai til en festdag for alle. Nasjonalsangen til Norge heter «Ja, vi elsker dette landet», men visste du at den ikke offisielt ble vedtatt som nasjonalsang før 11. desember 2019? Teksten er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og melodien av Rikard Nordraak. Endelig utgave av sangen var ferdigstilt i 1869, og har totalt åtte vers. 

leonberger skautur

Navnet er egentlig genitiv av det latinske gudenavnet Maius. En fest for denne guden og gudinnen Maia ble feiret 1. mai. Derav kommer uttrykket maie seg ut, som egentlig betyr å pynte seg til vårfesten 1. mai. I den eldre romerske kalender var mai den tredje måneden. Mai er årets femte måned og har 31 dager. Navnet mai har selvfølgelig med fruktbarhet å gjøre. Mai er oppkalt etter fruktbarhetsgudinnen Maia. Maia var gift med guden Vulcan, og de fikk sønnen Merkur. Noen mener at mai er oppkalt etter guden Maius. Maius var også en fruktbarhetsgud, så det spiller ikke så stor rolle om det er Maia eller Maius som har gitt mai sitt navn. På norrønt ble måneden ble kalt blomstermåned, andre navn på måneden eller perioden er gaukmåned, eller skrepla som Snorre kalte perioden frem til midten av juni.

stubbe

I løpet av mai begynner vi å få deilige lange og lyse kvelder og midnattsolen begynner å skinne i fastlands-Norge. På Nordkapp er det midnattsol fra 13. mai. I Hammerfest er det midnattsol fra 16. mai, i Tromsø fra 20. mai, i Harstad fra 25. mai og i Svolvær fra 28. mai.

stubbe sopp

Merkedager i mai

1. mai – Arbeidernes dag
1. mai er arbeidernes dag. Hvert år arranger forskjellige samorganisasjoner eller lokale avdelinger av Landsorganisasjonen Norge med blant annet 1. mai-tog. Arbeidernes dag ble første gang feiret i Norge i 1890. Siden 1947 har 1. mai vært en offentlig høytidsdag.

1. mai – Gaukmesse (Gaukdagen)
På Østlandet var det i gamle dager vanlig å lytte for å høre gjøken for første gang. I gammel overtro ble det sagt at hørte man gjøken i syd ble det et godt år, men hvis man hørte den i nord ville man dø samme år.

2. mai – Marias berggang
Maria berggang eller maria besøksdag er til minne om at Maria, mens hun ventet på at Jesus skulle bli født, besøkte sin slektning Elisabeth, som var moren til døperen Johannes.

3. mai – Korsmesse
Korsmesse er til minne om at Jesu kors ble gjenfunnet i Jerusalem av den hellige Helena i år 320.

3. mai – Internasjonal dag for pressefrihet

2. mai – Verdens latterdag
Første søndag i mai

leonberger flat coated retriever

8. mai – FNs internasjonale minnedag for dem som mistet livet under andre verdenskrig

8. mai – Den internasjonale Røde Kors-dagen
Røde Kors-dagen feires den 8. mai. Dette var fødselsdagen til Røde Kors’ grunnlegger Henry Dunant. Dette ble vedtatt i 1938, men det var først i 1984 at merkedagen offisielt fikk navnet Røde Kors-dagen.

8. mai – Frigjøringsdagen 1945
8. mai 1945 kapitulerte Tyskland betingelsesløst og den andre verdenskrig var over i Europa. Norge ble atter et fritt land og aldri har landet sett en slik fest. Frigjøringsfesten som startet 8. mai varte i en hel måned og nådde sitt høydepunkt ved Kong Haakons hjemkomst til Oslo 7. juni.

15. mai – Hallvardsdagen
St. Hallvard er Oslo skytshelgen. Han feires 15. mai, riktignok ikke så veldig stor målestokk. Trolig legger datoen, to dager før 17. mai en hvis demper på festlighetene. Feiringen av St. Hallvard har imidlertid hatt en oppblomstring i den siste tiden. Folk i Oslo er i større grad oppmerksomme byen fortid i middelalderen og det er i Middelalderbyen feiringen er størst.

17. mai – Nasjonaldagen
17. mai er Norges nasjonaldag. Over hele landet går skoleelever i tog. Vi feirer at Norges grunnlov ble skrevet på Eidsvoll i 1814. Med flagg, bunad, korpsmusikk, is og glede er dette landets gladeste dag.

hunder på skautur

13. mai – Kristi himmelfartsdag
39 dager etter 1. påskedag

18. mai - Eriksmesse
18. mai ble det feiret Eriksmesse. Erik var en svensk helgen som ble drept av svenske adelsmenn i 1160. Han ble ansett som martyr, og har vært dyrket i Sverige på samme måte som Olav den hellige i Norge, på grunn av underlige jærtegn som ble registrert etter hans død.

22. mai – Bjørnevåk
2. mai ble kalt Bjørnevåk. Ifølge folketroen skulle bjørnen komme ut av hiet den dagen. Men egentlig er ordet en forvansking av Bjarnvardsvaka. Dagen ble også kalt St. Bernhards messe i katolsk tid. Etter hvert mistet dagen sin betydning som festdag.

25. mai – Sådagen
I mange bygder nordpå var 25. mai begynnelsen på såtiden. Det var også en katolsk festdag folk flest hadde glemt navnet til, nemlig Urbani papae til minne om pave Urban 1.