Når vi først var på de kanter så tok vi en runde i Larvik for å sjekke inn på noen topper i Fjelltoppjakten. Ved Bøkeskogen er det stor parkering, så vi tok den fjelltoppen som lå på Utsikten først.
Bøkeskogen er like fin om høsten som den er på våren med hvitveisen som blomstrer. Det visne lauet ser nesten levende ut med den skarpe fargen.
Oppe på denne Utsikten har jeg vært tidligere, da jeg tok med meg Hailey og Bella på stolpejakt. Det hang stolper her nå også, men jeg har slettet hele appen.
Trappa snirkler seg mot toppen.
Trærne på toppen var korte i forhold til resten av Bøkeskogen.
Utsikten var ikke den beste, men vi fikk god oversikt over tåkehavet,
En sjekk på kartet for innsjekking av denne toppen og en titt på nærmeste nye sjekkpunkt. Greit å få gått en runde for mange timer i bil er litt kjedelig for både to og firbeinte,
Vi gikk ned trappa igjen og satte kurs mot radio/tvtårn. Det er mange sjekkpunkt som er ved like tårn.
Det ble et nytt fylke på statistikken.
Vi gikk for skryt på nettet og bestilte oss Pizza hos Danials pizza. Det viste seg at det var ikke noe dårlig valg. Skal jeg ha pizza igjen på de kanter, da er det helt klart det stedet jeg velger.
Når jeg kom på jobb i går så kom sjefen med adventskalender til meg... hmmm lurer på hva Vibecke egentlig tror om meg,
Jeg og Patran har vært her en påske for noen år siden. Da var havet helt blikk stille og sola steika. Nå var det meldt litt vind der på Hr Yr, så jeg spurte Patran om hun ville ha litt pause i eksamensforberedelsene på søndag. Patran blir stort sett med når jeg foreslår en tur.
Man ser at det er værhardt der, for buskene er fyldigere på den ene siden. De vokser liksom ikke oppover.
Ytterst i Langesundsfjorden, ble høvdinger og tjenere begravet under små og større steinrøyser. Denne imponerende samlingen og den flotte beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium, og et av Larviks mest populære utfluktsmål.
Området har en særegen natur, botanikk og geologi. Trekkfuglene bruker ofte området som rasteplass vår og høst. Hele 316 forskjellige fuglearter er observert på Mølen, og den lokale larvikitten er blant 100 ulike bergarter du kan finne her.
Mølen er en del av raet, en endemorene fra Yngre Dryas, slutten av siste istid. For 12 000 år siden sto isbreen stille i en lengre periode. Smeltevannselver under isen avga enorme mengder stein og grus, og Mølen ble dannet. Steiner ble fraktet hit fra Telemark, Kongsberg, Ringerike, Drammen og områder i Vestfold.
Finere masser og mindre stein er blitt vasket ut og har etterlatt den karakteristiske ryggen av stor rullestein. Steinene er av bergarter fra store deler av Østlandet og viser at isen har flytt i hovedretning nord-sør. Mølen er et nes i Larvik kommune, Vestfold, på østsiden av innløpet til Langesundsfjorden, 300 til 400 meter bredt.
Sitte på steiner og høre bølgene bak seg var ikke Bella og Varga særlig begeistret for. Hailey var ikke med nedover da hun ikke er særlig begeistret over bilkjøring. Hun var også noe stiv etter dagen før opp på Rishue. Jeg tenkte hun hadde det bedre hjemme enn å jiggle seg fram på rullesteiner.
Når det bølger såpass så samlet det seg mye skum flere steder på stranda. Vinden tok det med seg langt inn på land.
Nesten ikke en eneste stein av samme bergart.
Øst på Mølen avløses rullesteinstranda av fast fjell. Dette er basalter, om lag 300 millioner år gamle lavastrømmer. Hvor selve vulkanen som spydde ut lavaen lå, vet vi ikke.
Brunlanesbasaltene, for det er mange lavastrømmer med litt ulik alder, er antagelig de eldste i en stor sprekkesone vi kaller Oslofeltet. Dette området, som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsområdet i nord, der noe av det geologisk mest særpregete vi har i Norge.
* *
Mølen ligger strategisk til ytterst i Langesundsfjorden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser. Totalt 230 røyser. I juni 2008 ble Nordens første UNESCO Europeiske Geopark åpnet på Mølen. Fuglelivet på Mølen er rikt, området betraktes som en av landets beste fuglelokaliteter, spesielt under høsttrekket.
* *
Har du ikke vært der?
Etter å ha stått i havspruten en stund var vi ganske seige alle sammen og kameralinsa måtte vaskes når vi kom tilbake til parkeringa.
Forrige gang vi var der gikk vi til høyre, denne gangen gikk vi til venstre på stranda.
Det var jo her bølgene var.
Viktig å holde seg på avstand fra naturkreftene
Her var det også mye skum innover land. Når bølgene brytes mot kysten eller mot skjær, piskes det luft inn i vannet slik at det dannes skum. Skummet er egentlig bare luftfylte bobler med en tynn væskehinne rundt, og når vi ser det som hvitt, skyldes det lysets brytning.
Skummet oppstår på grunn av forandringer i vannoverflatespenningen og ved innførsel av luft. Det er en svak spenning på overflaten av vannet som følge av den kjemiske tiltrekningen mellom vannmolekyler.
Lukta av saltvann er annerledes der det ikke er tang og tare i vannkanten.
Det bråkte ganske mye både av vinden og av bølgene. Det hører du om du ser på videoene som ligger lenger opp i innlegget.
Bølgene var ikke så store, men vinden skulle øke på utover ettermiddagen.
Hundene var ikke særlig villige til å posere så nære havet, selv om det ikke sprutet på oss.
Vi snudde og gikk tilbake mot gravrøysene på vei til bilen.
Du ser de ligge spredt på lang avstand
Det er ikke bare i havkanten disse røysene befinner seg. Noen ligger langt opp på land også.
Det er nok ikke siste gangen jeg er her.
Det er forholdsvis tungt å gå i havkanten, jo lengre inn på stranda jo mindre steiner og bedre å gå på. Jeg hadde nemlig klart å reise fra turskoa mine hjemme, så jeg måtte gå i joggesko.
Dagen var ennå ung og Larvik har mer å by på enn hav og steiner.
Jeg har ikke vært i Bøkeskogen i Larvik siden jeg var 18 år på min første ferietur på egenhånd. Så jeg har tenkt på det flere ganger, at der skulle jeg jammen vært igjen. I helga tok jeg med meg hundene og dro.
Bøkeskogen er Norges største og verdens nordligste offentlige bøkeskog, og landets første offentlige friområde. Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Som et vakkert tur- og rekreasjonsområde med fine gangstier og turløyper strekker skogen seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle. Blåmerkede rundløyper 2, 6 og 10 km. Interaktivt kart finner du her.
Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale. Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.
På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres hver fredag i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangement. Hos Bøkekroa i Bøkeskogen får du kaffe, lunsj, middag og alle rettigheter. Her kan du kombinere med avslappende vandring eller en trimtur i skogen, eller bare sette deg ned og nyte. Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet.
I Bøkeskogen kan man se blokker og grus i grunnen og jordsmonnet er iblandet mye sand. Jorda er lettdrenert og middels næringsrik, og sammen med et mildt og fuktig kystklima gir dette optimale forhold for bøka, Fagus sylvatica. Treslaget, som er ungt i norsk vegetasjonshistorie, etablerte seg trolig i Larvik omkring 700 e. Kr. Bøken ble høyst sannsynlig innført med vikinger - fra Danmark.
Bøkeskogen i Larvik er en av landets største bøkeskoger og er blant de nordligste i verden. På grunn av store, tette trekroner slipper lite lys ned til bakken, og løvet fra bøk råtner seint og bidrar til forsuring av jordsmonnet. Bunnvegetasjonen er derfor sparsom, men enkelte planter utnytter vårsola eller skyggen fra trekronene. I tillegg gir skogen livsmiljøer for sopp, lav og ulike insekter, som igjen er med på å frigjøre plantenæringsstoffer til skogen.
I Bøkeskogen finnes en av de største samlingene av gravhauger i Vestfold. Det er registrert 83 hauger, de fleste samlet i to adskilte felt. Bøkeskogen kan vi se hvordan isbreer har satt spor etter seg. Det har vært mange istider de siste 2,6 millionene år, men det er den siste istiden vi ser mest spor etter.
Historien om Bøkeskogen er en del av vår istidshistorie. Like under de vakre bøkene og den glisne skogbunnen ligger Ra-morenen, et resultat av den siste store kuldeperioden i Skandinavia for 12–13 000 år siden. Foran innlandsisen, som dekket hele Skandinavia, avsatte is og breelver stein, grus og leire, fraktet fra store deler av Sørøst-Norge.
Dette resulterte i en morene som er den største sammenhengende istidsavsetningen på Fastlands-Norge. Morenen ble dannet på havets bunn, men på grunn av landhevingen som fulgte etter at isen forsvant, har morenen gjennom lang tid blitt utsatt for bølger, som har sortert materialet i ryggen. Rester av skjell i morenen er et tegn på dette. Vann og vind har flyttet på materialet og omdannet ryggen. Dette er utgangspunkt for dannelsen av ulike jordsmonn og landskapstyper på og omkring Raet. Nede i morenen ligger tette leirlag i veksling med grovere, grusrike lag. Vannføring gjennom disse grusrike lagene er opphavet til Kong Olav V kilden – og produksjon av mineralvannet Farris.
Sigurd Matheisen var forfatter som var født i Larvik og døde i Langesund.
Det var noen opplysningsplansjer som fortalte om gamledager.
De kalte det utsikten, men det var vel ikke særlig mer enn Farris vannet og Farrisbrua du så.
Denne gamle steintrappa gikk visstnok opp til en paviljong.
Jeg husket ikke siden sist jeg var der, hvor godt du hørte bilene fra E18, så den store idyllen uteble.
Nå slipper jeg å lure på hvordan det er der. En ting til som er krysset av på listen over ting jeg skal i år.
Det ble noe poseringer i hvitveisengene, som det var mange av der.
Takk for at du ble med på runden i Bøkeskogen i Larvik
