Selv om vi hadde gått og småtråkket hele dagen, så var det godt med en liten gåtur etter at vi hadde stoppet langs motorveien på vei hjemover for spise kyllingkebab i pitabrød. Sigurd bor rett ved Sti for øyet, men hadde aldri vært der.
Jeg hadde av en eller annen grunn fått det for meg at det skulle være gjemt 20 frosker langs stien, men ingen av de andre skjønte hvor jeg hadde det tallet fra. Det står jo ingen steder.
Det ble litt eksponeringsterapi Kristi Himmelfartsdag, da det kom og gikk med duskregn hele dagen egentlig.
STI FOR ØYE er en kjærlighetsærklæring til vestfoldskogen. Et kunstprosjekt som i tett samarbeid med naturen påvirker alle som besøker stien til å la sansene få fritt spillerom. Stien er anlagt utenfor allfarvei, på Fossnes i Stokke kommune, Vestfold fylke. Den er lagt av landskapsarkitekt Rainer Stange som på ekte indianervis lar stien bukte seg fram i pakt med naturens egen magi.
På Karljohansvern haddeSofie fått kompass og Kenneth hadde nappet med seg et turkart ved starten av stien. Da var det ikke noe problem å finne fram hvor vi skulle.
STI FOR ØYE er tilgjengelig hele døgnet året rundt. Lysdesigner Erik Selmer sørger for at stien, naturen og kunsten er lyssatt på en spennende og eventyrlig måte. Belysningen blir automatisk slått på hver kveld ved mørkets frembrudd og slått av kl. 24.12.
Stiens dekke er rød rombeporfyr, ”den røde løperen”, som knapt finnes noe annet sted enn i Stokke. Skogen på begge sider av stien har Norges rikeste forekomst av lauvtrearter. Hver vår dekker tepper av hvitveis skogbunnen. Blåveisen danner store øyer i isødet. Fuglelivet er artsrikt og symfonisk. Hver høst tegner kantareller sine klaser av gull mot urskogens bunn.
Til stor glede og entusiasme, så fikk vi øye på den første frosken.
En prosjektgruppe på seks personer; Bjarne Sætre, Kirsti Fønhus, Grethe Hald, Elfi Sverdrup, Morten Juvet, Triztan Vindthorn. De valgte ut 12 kunstnere fra 8 europeiske land til å skape sine fortellinger om skogens egenart.
De hjelper publikum til å oppdage det store artsmangfoldet i en helt vanlig skog i Vestfold. Naturen fremhever kunsten og kunsten synliggjør naturens mange underverk.
Pr. idag, 13 år etter ideen ble unfanget, har vi nesten nådd våre mål. 10 kunstverk står ferdig langs stien og to, Salamanderdammen og Poesioasen, er under arbeid. Stien er nesten to kilometer lang og snor seg fram mot Himmeltrappen. Derfra har vandrerne fritt utsyn mot Slottsfjellet i Tønsberg.
April 2014 ble Stiftelsen STI FOR ØYE etablert. Med landskapsarkitekt og professor Rainer Stange som styreleder, smykkekunstner og sanger Elfi Sverdrup som nestleder, Øyvind Storm Bjerke, Hans August Bruer Hansen, Helga Solbakken, Iver Anton Kristiansen, Per Caspersen og Sigbjørn Aamelfot som styremedlemmer og vararepresentanter. Daglig leder, direktør og kurator Grethe Meyer Iversen.
STI FOR ØYE ble påbegynt i 2001. Stien som for lengst er tatt i bruk, ble offisielt åpnet 30. september 2010.
Sofie listet seg fra til villsvinet
Oppe på ei knaus lusket det ei gaupe.
Sofie fikk hjelp av onkel Sigurd opp steinrøysa til gaupa
Kunstverkene var veldig fint laget til
Det er fint med slike kunstverk som tåler at unger kan gå bort til dem, ta på dem og kanskje sitte på dem.
Naturens eget kunstverk.
Jeg tror vi endte opp med å finne 15 frosker på denne runden vår.
Tre ulver på rekke og rad
Hadde nok ikke vært all verden med mattilgang på disse modellene her.
Vi fant himmeltrappa med utsikten helt til Slottsfjellet i Tønnsberg
Til tross for en grå ettermiddag, så var utsikten der
Alle breskene var fulle av hagtornrust.Hagtornrust er en sykdom på hagtorn forårsaket av rustsoppen hagtornrust, Gymnosporangium clavariiforme. Rustsoppen er vertvekslende mellom hagtorn eller pære (aecidiestadium) og einer (teleutosporestadium). Angrep på hagtorn fører til oppsvulmede blad, bladstilker, blomster og skudd, på pære skjer det på unge frukter. På einer skjer det en oppsvulming av angrepne stammer og grener, og i fuktig vær i mai/juni tyter det ut gule, valseformete geléaktige teleutosporehoper på barken. Sykdommen kan være skjemmende på hagtorn, og gi noe redusert tilvekst. I praksis lar den seg ikke bekjempe.
Liljekonvallen sto på starten av blomstringen
Vi møtte på et par svartkjølsnegel.
Det er ingen skog uten blåbær!
Hus som ramler nedover en skråning
Flott laget til
Vi kom til en håndfull forseggjorte fuglekasser
På disse kanter nærmer man seg det vi kaller bibelbeltet. Jesus står igjen og silhuetten forsvinner i det fjerne.
Men fortvil ikke, har du pappaskills så kan du fylle alle sko...
Nede ved parkeringen så jeg treklemming i praksis for første gang. Det har blitt bevist at klemmer trær, eller generelt å være rundt dem, har ekstraordinære fordeler for vår fysiske, mentale, emosjonelle og energiske helse. Denne eldgamle praksisen, også kjent som dendroterapi (trehelbredelse) eller skogbad (i Japan), blir stadig mer populært som et enkelt og gratis måte å bekjempe stress på av det moderne liv. Men fordelene med å klemme trær går langt utover stressmestring, som indirekte påvirker generell forbedring av psykofysisk tilstand. Å klemme et tre er en fantastisk måte å øke energien din (etter det grunnleggende trinnet jording), energirensing, spirituelle opplevelser og utvidelse av bevisstheten.
