Siste rest av stolper i Hønefoss

 Når det var igjen noen midt på kartet, så tok jeg turen til Hønefoss en ettermiddag etter jobb. Jeg parkerte ved Skjæringsbrua ved Veienmoen, for da kunne jeg lage en runde av de siste stolpene. De fem siste på Benterud tenkte jeg å ta til slutt, da kunne jeg kjøre ned til rådhuset og parkere der. 

Det sto noen krokuser i en grøftekant.

Vårpengeurten var det mye av langs gjerdene.

Russeblåstjerne sprer seg også veldig raskt og danner store tepper bortover plenen.

Både Varga og Bella ble med på runden i byen. Bella har godt av en bytur i ny og ne hun også.

Vente på grønt lys så vi kan krysse gangfeltet synes Bella bare er tull. Men det er endel trafikk i byen i forhold til her.

Det så ut til at det var forholdsvis lite vann i elva.

Hundene så på gjessene som valset rundt nede på graset som var i vannkanten.

Grågåsa går omtrent i ett med vegetasjonen, 

Ikke en dråpe med vann i fossen, alt vannet ble kjørt gjennom kraftturbinene.

I de fleste byer er det sike blå informasjonsskilt om hva som har foregått i dette huset i gamledager,

Vi måtte speile oss i fasaden

Stolpene bragte oss ut av byen og opp mot jernbanestasjonen

Inne i stasjonsbygningen henger det et stort gammelt bilde. Bygningen er alltid åpen så om man må på do så kan man stikke inn der. Hønefoss har ikke flust av åpne doer.

Under jernbanen er det en undergang, så man kommer seg på andre siden uten å krysse jernbanesporet.

Når man kommer opp der så har man også utsikt over mye av byen.

Når man går gjennom byggefelt så ser man mye flott pynting, Vi fant tilbake til bilen og kjørte ned til Råduhuset for å fullføre stolpekartet.

Elvelangs er en lang sti som følger elva fra Nordsiden til Sørsiden av byen. Denne delen av stien har jeg ikke gått så ofte, jeg holder meg stort sett der den går utenfor bebyggelsen.

Under flommen for noen år siden så gikk det et stort ras på andre siden av elva.

Jeg er nå på 7908 plass i stolpejakten med 87 stolper så langt i år. i fjor tok jeg ingen stolper, 2024 tok jeg bare 71 stolper, da begynte jeg å bli lei. 2023 var toppåret med 569 stolper, 2022 hadde jeg 215 og første året mitt med jakt var 2021 og da fant jeg 173 stolper. Da var det ikke så mange som var satt opp rundt om kring. Så får jeg se hvor mange det blir i år. Men jeg har jo sett stolper i fjor når jeg var på Fjelltoppjakt. 

Kjersti imponerte stort!

 

Jeg nevnte det så vidt i et innlegg på søndag at Kjersti ba meg holde av lørdagen for da hadde hun planer. Jeg troppet opp klokka fem som jeg hadde fått beskjed om, da sto Kjersti allerede å trippet ved bilen. Jeg fikk beskjed om å sette meg inn og der lå det en konvolutt på setet til meg. Nydelig kort som hun syntes var utrolig morsomt... kan si meg enig i det i og med at hun er eldre enn meg. Hun bød på en virkelig gjennomtenkt dag og første stopp var Huk på Bygdøy. Rett ved parkeringen var det tepper med Russeblåstjerner. 

Temperaturen fristet ikke til noe avkledning denne dagen, men det blås ikke særlig der i forhold til når vi dro hjemmefra. Men sola varmet forholdsvis bra til at det led mot kveld.

Akkurat her har jeg ikke vært tidligere, jeg har kun vært på andre siden av Bygdøy hvor museene ligger. Så det var et bra tips om at jeg hadde lov til å ha med meg kamera på tur. Jeg hadde ikke trodd det var så nydelig der. Måkeskrik og bølgeskvulp gjør skikkelig sommerstemning.

Spor etter istiden...

Tenk å ha denne stranda for seg selv en sommerdag... det skjer nok ikke.

Ferga gikk fram og tilbake, men Colorline så ut til å ha ankret opp.

Det var endel skulpturer plassert utover på Huk.

Siden 1874 har det vært lys i vinduene på Dyna Fyr. Det året ble det installert en fyrlykt og tåkeklokke, med tilhørende fyrvokterbolig på det lille skjæret Dyna – midt i innseilingen til Oslo havn. I 1956 ble fyret automatisert. Fyrvokterboligen ble forvandlet til et helt unikt selskapslokale i 1992. Med sus av gamle dager gjenåpnet Dyna Fyr dørene for spesielle arrangementer og fantastiske matopplevelser.

Jeg glemte helt å sjekke stolpejakten når vi var der, enda jeg veit at det er mange stolper på Bygdøy. Ja ja, en grunn til å komme tilbake i sommer.

Gigantisk bue var det også der.

Det finnes vel knapt noe stasligere fugl enn stæren?

Siden alt er nedstengt av spisesteder nå, så ble neste stopp Røsholmstranda med grillet biffmiddag i solnedgang. Kjersti er virkelig flink til å imponere! Det var rett og slett bare å nyt for meg. Det var ikke en ting hun ikke hadde tenkt på på lørdag.

Med to utålmodige sjeler, litt vindvær og ekte kamplyst så ble det etter hvert skikkelig fyr på grillen.

Det var oss og Russen på Bygdøy og jammen ble det oss og Russen på Røsholmstranda også. De spilte musikk og hadde danseoppvisning i solnedgangen. Det ble riktig stemningsfylt i kveldinga.

Det ble et nydelig måltid tilbredt i beste Pampas stil. Det smakte utrolig godt, beste grillmaten jeg noen gang har spist. Stekt igjennom og ikke svidd utenpå. 

Men Kjersti ga seg ikke med grillet biffmiddag, neida. Hun disket jammen opp med dessert også!

Tusen takk for en uforglemmelig ettermiddag og kveld Kjersti. Det skal noe til å toppe dette her.