Minibudeia på fjøssjekk

 

Minibudeia ville hilse på gutta sine, så da ble det litt kos på dem. Skulle ikke tro det er flere uker siden hun hadde vært der, kontakten var der fremdeles. 

Når Sofie spør etter dyrene så tenkte jeg at det var lurt å gjøre, før jeg kjørte henne hjem etter nyttårsaften. Det er lenge siden hun har spurt etter dyra til meg, så da har ikke jeg nevnt det. Vi har jo hatt litt å sysle med før jul.

Gutta hadde søla maten sin utenfor krybba. Så da fikk de en formaning om at man ikke måtte søle mat sånn, for hun kunne ikke komme å hjelpe dem hver dag. Morer meg stadig over hennes resonnement for hvordan ting er.

Søyene fulgte veldig med på det Sofie holdt på med. De håpet kanskje at hun hadde litt spesialservering til dem også.  Sauene kan gå ut og inn som de vil, og mildværet som har vært i vinter har gjort det ganske sølete . Så noen lambifølelse fikk man ikke akkurat. Men det brydde ikke Sofie seg om,

Sofie er gavmild med kosen, så der var det bare å stikke fram snuta så vanket det kos for jenten også.

Noen var litt mer skeptiske enn andre, men de var såpass nysgjerrige så de fulgte nøye med på hva Sofie gjorde.

Tipper det er en lamunge eller to inne i den magen.

Siden ingen av kuene var inne i delen hos sauene, så måtte hun sjekke om de var bak fjøset ute mellom fjøsdelene. Hun må ha full oversikt virker det som,

Det overrasket meg at Sofie ville starte hos sauene, for tidligere  er det kuene som har vært de som er grommest.

Viktig å sjekke at alle kuene hadde nok mat også. 

Kua ville veldig gjerne ha høyet som var beregnet på kvigene, til Sofies store fryd. Kuene kan også gå ute på baksiden av fjøset, så de var ikke helt hvite de heller.

Gleden lyste av henne

Hun har mye å fortelle kuene når hun er der,

Jeg gikk rundt til kvigene isteden. De har ikke tilgang til gjørma på baksiden av fjøset, så de er litt hyggeligere å kose med, Så jeg lot henne holde på med kuene.

Når dyr først har skjønt vitsen med kos, ja da får de sjelden nok.

Viktig at de får snuse, de er jo nysgjerrige dyr,

Sofie kom bort til meg og da tok hun over kosingen.

Fjøsbesøk tar tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet før hun er klar til å sette seg inn i bilen igjen. Vi takker for titten og kommer snart tilbake.

Fjøsstell i uvær

 

Om du trodde dagen var over for latesombondekona og minibudeia etter at vi hadde vært på Nannestad tidligere på dagen. Neida, vi hadde ettermiddagsstellet for bonden og bondekona som koset seg på hyttetur.

Øystein hadde vært der på formiddagen og gjort en god jobb, så det var ikke mye vi trengte å gjøre på ettermiddagen. Han er så omtenksom og har fylt opp kanner så jeg bare kan fylle opp i trauet.

Det er første gangen minibudeia ser kuene siden vi var i skauen i sommer og hilste på dem flere ganger. Så nå var det kos som sto i hodet på henne. Hun hadde knapt fått koset med ei ku på mange måneder.

Kuene koset seg med maten.

Jeg hentet en høygaffel og ga de fire værene som sto inne i fjøset litt mat.

Jeg tok jo noen bilder før jeg begynte å gjøre noe inne.

Minibudeia fant favorittene som ville ha kos, den ene etter den andre.

Jeg hadde tid til litt kos jeg også.

Den helt svarte her kan jeg ikke si jeg har lagt merke til tidligere. 

2434 kommer alltid når hun hører stemmen til Sofie. Hun vil ha kos, og står der lenge for å få både stryk og kløing under haka.

Hun kunne vel blitt i fjøset et par timer til.

Jeg fikk overtalt henne til å starte runden med å si hade til kuene.

Men mellom kuene og bilen er det en stor søledam

Unger og vann er en innertier og siden minibudeia hadde fått mye kukos, så var det veldig fristende å løpe i vanndammen foran fjøset. Kan jeg løpe i vannet, spurte hun og da jeg sa ja så var hun ikke sein om å spurte av gårde.

Jeg ventet egentlig på at hun skulle snuble og havne på magen i søledammen, men hun klarte seg bra.

Hoppe opp og ned så det spruter til alle kanter.

Større glede enn å plaske i vann finnes vel ikke

Så var det full fart igjen

Sofie syntes vi kunne blitt der til det ble mørkt. Hun hadde "the time of her life"

Se på meg bestemor!

Brått ble det skautur

 Når Sofie spør om vi kan dra for å se på kuene når jeg plukker henne opp i barnehagen, ja da gjør vi jo det. Brått er det høsten og de skal tilbake på jordet sitt, inn i fjøset igjen og drømme om lange sommerdager i skauen.

* *

De var forholdsvis langt inn i beiteområdet denne gangen, så vi var nesten i tvil om de hadde gått for langt inn i skauen når vi endelig fikk øye på dem.

Jeg hadde kamera i bilen, så da var det bare å knipse løs da.

Etterhvert så kom det ganske mange både kuer og kalver gående mot bilen. Nysgjerrige på hva som låt så langt inne i skauen.

Det var ikke så enkelt å ta bilder med Sofie på fanget, men vi går aldri ut av bilen når hun er med. Små unger er like utilregnelige som dyr. Brått får de en ide de synes er veldig lur.

Men når hun fikk knipse noen bilder av dem, så ble hun mer opptatt av å se om det kom flere mellom buskene,

Hun er blitt veldig flink til å få øye på dem mellom buskene. Så når Uno kom traskende, så ble han spottet før jeg hadde fått med meg at han kom.

Videoen jeg satte inn på toppen her, er egentlig filmet rett før vi dro for å snu i enden av veien. Videosnutten viser virkelig gleden Sofie har på disse turene våre i skauen, eller til andre steder det er dyr.

Opp denne veistubben her har jeg aldri vært tidligere, men her var det mye blåbær.

Noen av kuene var så nysgjerrige at de nesten ikke spiste mens vi sto der.

Svart og hvit ku i motlys er vel ikke akkurat noe yndlingsobjekt å fotografere, men de ble ikke så aller verst disse bildene.

Uno er veldig kosete, så han kom helt bort i vinduet til Sofie flere ganger. Da storkoser hun seg.

Skravla gikk hele tiden når hun koser seg

Når han var så nære, så sto kuene litt lenger bort, men fulgte godt med på det som skjedde.

Det er jo gøy å se at dyra setter like stor pris på Sofie som det hun gjør med dem.

Han håpet nok på å få klødd seg litt i nesa

Jeg tok noen bilder av de andre mens hun koset seg med kastraten.

Kuene gjør som kuer pleier, de spiser seg bortover. Nå hadde de ikke samme tempoet som de pleier å ha, så kanskje graset smakte bedre her?

Eller kanskje det var blåbæra som fristet mest.

Etterhvert spiste de seg rett over veien

Kalvene har vokst veldig mye i sommer. 

Når de aller fleste i den flokken hadde gått over veien, så fortsatte di oppover i lia. Da kunne vi dra hjem igjen.

Kurumper mellom småskauen er ikke så mye å se på

Dette ble sikkert en av de siste gangene vi så dem i skauen i år. Snart er det elgjakt, så da er de nok tatt hjem,