Glad mandag

 

Mandag og ny arbeidsuke. Det er kanskje ikke så mye å være glad for, men man må finne glede i de små tingene. Vårblomster og særlig hestehoven gir grunn til å glede. Jeg fant noen i en veiskråning på tirsdag når jeg hadde med meg Varga på jobb. Jeg plukket med meg noen for å ha på bordet i kantina på jobb.

Vårgjevndøgn har vært, så nå går det virkelig mot lysere tider. Til helga skal vi stille klokka, så da er det lysere kvelder, men ikke fult så lyst om morgenen lenger.

Det gleder når Sofie spør om vi kan ta en tur til dyra når jeg plukker henne opp i barnehagen. Det er trivelig med en fjøstitt sammen med henne.

Kalvene lå og koset seg i bingen sin. De kan gå som de vil, men det virker som de foretrekker å holde sammen der som kuene ikke kommer inn når de skal ha seg en kalvestrekk.

Jeg gleder meg over at det fremdeles er spådd mange varmegrader fremover på dagtid. Det er liten vits i å henge seg opp i ting som man ikke liker så godt. Jeg er veldig fornøyd med at det begynner å bli joggeskoføre uansett hvor man har tenkt seg på tur. Det er ennå et håp om skitur på fjellet. På søndag er planen en tur i Hallingdal igjen, så får vi se om det blir ski eller joggesko.

Om en måneds tid skal vi på firmatur til Stavanger, det gleder jeg meg veldig til. Må jo ha trua på at det blir en knallfin tur. 

Jeg har trua på at 2025 kommer til å bli et flott år med mye å glede seg over.

Når vi er i fjøset så må vi en tur innom sauene også. De tre værene storkoser seg når de får oppmerksomhet og kos. En tre ukers tid nå så starter lamminga, da blir det enda mer å glede seg over. 

Alle som vil ha kos får en god dose kos av Sofie.

Gleder meg til å se til disse her til sommeren.

Årets siste hereford kalv blir født

På vei hjem på lørdag stakk jeg innom fjøset en tur. Jeg visste de manglet en kalv før årets kalving var over. Jeg kunne jo godt svinge innom før jeg dro hjem for å spise middag og vaske litt grusete golv. Det ser ikke så bra ut inne nå som det er sølete på gårdsplassen og tre hunder som er både ute og inne flere ganger iløpet av dagen.

Det blir alltid en stopp hos kvigene først, der er det alltid et par som forventer oppmerksomhet. Ei krever kos og kunne vel fått klødd seg under haka resten av dagen.

De kalvene som ikke spiste løp rundt og leiket med hverandre innimellom hvilende mødre.

Livet til kuer dreier seg mye om spising.

Kalvene har to steder i fjøset med liten dør i gjerdet så kuene ikke kommer inn. Der har de eget kraftfor og tørr halm så de kan sove i fred.

Da jeg fikk kommen meg rundt til der den vordene mora var plassert i egen binge så jeg at det var noe på gang. Fosterposen var synlig. Jeg så ingen biler på gårdsplassen, så jeg ringte bonden, men han var på gjeterkurs. Bondekona var hjemme og kom ut for å titte. Sist hun sjekket så var det ikke noe antydning til at noe fødsel hadde startet.

Dyra i fjøset fulgte med på hva som skjedde. Tipper hun var glad at hun var ferdig med det for i år.

Det varte og det rakk uten nevneverdig framgang. Dårligere ble også riene.

Noen var helt klart mer nysgjerrig enn andre.

Potensielt ny leikekammerat innen kort tid.

Snille kuer da, de er ikke så nøye på om det er egen kalv som får mat

Kalvene veit å nyte livet

Kalvene begynner også å sette pris på kos

Etter vel en time var det ikke mer en klauene som hadde tenkt seg ut.

Så lite de veit om livet ennå.

Godt å varme fingrene litt. Jeg hadde jo vært på tur først, så hadde vi stoppet og sett på det skotske høylandsfeet ute, før det ble en runde og ta bilde av svanene i Steinsfjorden. Etter en time da som jeg hadde stått rolig og hengt på et metall gjerde... ja da var jeg bitte litt småkald og ikke minst sulten. Jeg hadde ikke spist siden frokost.

Nabobondekona ble ringt etter og bekreftet misstanken om at denne kua trengte litt hjelp for å få ut kalven.

Når det først løsnet så gikk alt veldig raskt.

Så var Valdemar klar for å møte livet i fjøset

Alt bra med mor og barn

* *

Morskjærligheten er der fra første stund

* *

Freden senker seg over fjøslivet igjen

* *

Livets små mirakler

* *

Da kunne jeg dra hjem og nyte kvelden

Minibudeia slår til

 

Etter barnehagen på onsdag stakk vi en liten tur innom fjøset. Noe må man jo nyte i mildværet, for holken er ikke det mest ideelle for noen å turnere rundt på. 

Jeg spurte om vi skulle ta en tur i fjøset når jeg hentet henne i barnehagen. Siden jeg allerede hadde fått litt hjortekos før jeg hentet henne, men hun vil stort sett alltid en tur i fjøset. Innen vi fikk suset oss ferdig så hadde jammen Patran kommet seg i hus også.

Det er ikke bare jeg som setter litt pris på vårsola som varmer. Det blir bra framover nå.

Kvigene er ikke noen småjenter lenger.

Kalvene koser seg sammen med mammane sine.

Kalvelivet består av mye kos

Viktig å få full oversikt mens man er der

Viktig å være snill med mamman sin også.

Så ble det litt telling. Hun er veldig flink til å telle til å være så liten. Med bitte litt hjelp så klarer hun å telle til 20.

Vi måtte innom de nyklippede gutta når vi først var der. Hun har liksom en fast runde når hun kommer på besøk.

Kalver på løpende bånd

Når man kommer til fjøset får man alltid en varm velkomst. Det kommer alltid ei ku eller to for å snuse litt, for å få klødd seg litt eller rett og slett få seg litt oppmerksomhet. 

Kvigene vil heller kose seg i bosoa si, drøvtygge litt og vente på sola.

Kalvene vokser for hver gang jeg ser dem.

Omsorgsfulle kuer, de steller med kalven om den er sin egen eller noen andre sin.

I morgen er det offisielt vår og den hardeste tiden av vinteren er over for denne gang. Det setter nok kuene pris på også. Nå starter nedtellingen til de skal ut på beite og virkelig få nyte friluftslivet i noen måneder. Bortsett fra pollen og kline, så er våren en fin tid på året. 

Et lite stopp for litt påfyll mens man passerer en matstasjon på veien.

Etter mat er det på tide med litt skikkelig vasking.

 * *

Takk for titten, nyt kvelden...

* *

Om det bare var

Akkurat nå kjennes det ut som det hadde vært veldig godt å kunne sitte i halmen sammen med kalvene. Om det bare var for en liten stund. Bare slippe taket i resten av verden og bare senke skuldrene og la livet flyte. 

2025 har vel ikke hatt noe ultimatisk fantastisk start, hverken på den ene eller andre måten. Men som regel når det er mye, så krummer man nakken og jobber seg gjennom en og en ting. Men jeg skal innrømme at akkurat nå så hadde det vært greit om livet snart tok en litt annen retning enn det har gjort hittil i 2025.

Det er vel kanskje desto viktigere og nyte de øyeblikkene som er å nytes. Plukke med seg de øyeblikkene som er å plukke med seg. Krysse fingrene for at det dumper innom en overraskelse eller to som man ikke behøver å fylle på den tomme siden av balansen.

Når jeg da i tillegg har vært forkjølet den siste uka, så er det lov å krysse fingrene for at det blir en ultimat fantastisk vår. For om ei snau uke så kommer mars, og da er det offisielt at det er vår.

Kulda har gitt seg da, men jeg veit nå ikke om regnvær og 3 varmegrader er noe bedre enn -20. På formiddagen i dag ble det tur på hundene i regnvær, nå fyres det i ovnen så vi skal tørke opp igjen. Jeg tok meg en dusj, for jeg har planer i kveld. Men hundene trenger å tørke vinterpelsen sin. I morgen er det ny tur på oss. Da har Hr Yr lovet sol.

Når dagene er sånn er det greit å kunne ta en kjapp stopp i fjøset på veien hjem fra jobb. Man trenger noen fristeder for å hente seg inn igjen. Noen steder der verden får være verden og jeg får være meg.

Jeg har ikke fått svar på mailen jeg sendte om å få titte i et annet fjøs. Enten så blir ikke mailen lest, eller så ville de ikke ha besøk. Men nå er det ikke lenge til kuene skal ut på beite, så da kan jeg jo bare kjøre forbi og ta en stopp uansett. 

Spørs om jeg må trekke i kamuflasje klær og smyge meg langs gjerdene rundt om på jakt etter flotte fotomotiver. Det er forholdsvis mange som har dyr på beite innen en halvtimes kjøretur fra meg, så det skulle ikke by på store problemer. 

En kalv sto og koset seg med melk, men det syntes den andre kalven lite om. Den prøvde å dytte vekk den innerste kalven, men den holdt godt fast på plassen sin. Hvem av disse kalvene som hørte til denne kua er uvisst. Men hun brydde seg ikke. De fikk holde på.

Har du sett noe så bedårende? Skikkelig søt og uskyldig denne her, som blafrer med øyevippene.

Kalvene og kuene for den saks skyld er nesten like nøye på vasking som det kattene er.

Ingen som tar noe i hverken den ene eller den andre retningen om jeg prater litt med dem da jeg setter meg på huk ved gjerdet og knipser noen bilder. Godt fornøyd med den nye telefonen min forresten. Mye bedre kamera enn den gamle og den er ikke så halvgal å filme med heller. Måtte jo teste den litt i fjøset. 

 * *