No fence for frihet

 

Kuene har holdt seg endel på andre steder enn de har pleid de siste ukene. De har vært lenger inn på beite, lenger fra veien. Det er ikke ofte jeg har sett dem gå forholdsvis mye "over alt" som det de har gjort i det siste.

* *

Det begynner å bli høst i skauen også.

 Gresset vokser ikke så fort lenger, det er ikke så næringsrikt lenger. Kuene må bevege seg mer og oftere til deler av området sitt som de ikke har benyttet seg så mye av i sommer. 

* *

Så derfor passer jeg på når de nærmer seg veien, så jeg kan få hilset litt på dem.

Jeg så ingen av kalvene deres denne dagen. Men det var forholdsvis tett av små grantrær der de gikk, så de var trolig skjult litt lenger inn på gruppa. 

Jeg hadde tenkt å gå litt opp på hogstfeltet, men jeg hørte bjeller også. Så da gikk det vel en flokk med Charolais mellom buskene også. Like greit å holde seg ved bilen.

Den ene kalven dukket plutselig opp og som den har vokst siden den ble sloppet ut på beite i vår.

Jeg filmet noen snutter denne dagen, men jeg publiserer ikke alle med en gang. Greit å spre de litt utover, så ikke alt kommer brått.

De spiste seg raskere framover enn de pleier. Brått kom det tre stykker ut av skauen.

Kanskje jeg må ta meg en tur til melkekuene en dag også. Noe må man jo finne på med litt småvondt kne og regnbyger i værvarslet.

Kuene registrerer at jeg er der, og det er det liksom.

Bjellene kom stadig nærmere og brått dukket det opp noen Charolais mellom buskene

De var litt mer skeptisk til meg og kom ikke nære. Bare stoppet og skulte på meg.

Hadde jeg hatt med meg ei bøtte med mjøl hadde de nok kommet. Nå sto de bare på avstand og betraktet meg.

Jeg burde kanskje tatt en tur oppover Straømsoddbygda for å se om de fremdeles var like redde når jeg stoppet bilen. Det er de nok, så det har vel liten hensikt.

Når jeg kjørte hjem fikk jeg se at de hadde sluppet ut de minste kalene på beite i Karivika. Så ble det en stopp der også før jeg kom meg hjem etter jobb, første dag etter den tredje ferieuka mi.

Denne hadde funnet seg en saltstein som den ikke aktet å dele med noen andre.

Panoramavegen fra Hemsedal til Valdres

Jeg og Patran så skiltet til Panoramaveien når vi var i Lærdal tidligere i år, så når jeg foreslo at vi skulle kjøre den en dag før skolen startet opp igjen, så ble hun med på det.

Panoramavegen fra høyfjell til stølsvidde. Flott bil-/sykkeltur fra Hemsedal til Fagernes i Valdres. Panoramavegen er nesten 5 mil lang og går fra Hemsedal til Fagernes. Kontrasten mellom mektig høyfjell med bratte stup og bølgende setervidde med stølsgrender, fiskevann, elver og bjørkeskog er betagende. Mange støler er fortsatt i drift.

Det var overraskende mye storfe som gikk langs veien. Både fritt og innenfor gjerder. I ei innhegning gikk det en flokk kalver. Da ble det en stopp så jeg fikk filmet en liten snutt til Youtubekanalen. Må jo smi mens jernet er varmt der. Litt aktiv i august, så får vi se om den blir selvgående utover, eller jeg må fortsette å legge ut noen snutter fra tid til annen.

Lykkja er Norges høyest beliggende jordbruksgrend. Her ble Lykkja Kapell innviet i 1961. Fra Panoramavegen er det mektig utsyn mot Hemsedals- og Valdresfjella. Underveis ser du også over til stølsgrenda Grunke, der den nordiske bestselgerforfatteren Margit Sandemo holder til på «Huldrehaugen». Rett etter Nøsen ligger Reinsennvannet (922 m o.h.) med fine bademuligheter. 

Panorama og panoramavei, jeg veit ikke helt jeg. Joda det var fint over der, men noe storslått var det slett ikke. Jeg må snart lære at jeg ikke blir imponert av det som andre lar seg imponere av.

Kuene holdt seg forholdsvis langt ut i myrterrenget og det svuppet godt når de flyttet på beina sine.

Det var både store og små vann vi passerte på veien. Det ble noen stopp på turen, men de lange turene på beina ble det ikke, for det var en iskald litt skarp vind. 

Men et stopp ved damanlegget ble det, Vi passerte og møtte mange sykelister også. De som syklet "feil vei" måtte slite med mye motvind. 

Nei sykkelturist kommer jeg aldri til å bli.

Glimtvis så vi skilter til melkeveien, som er en populær sykkelvei. Nei jeg skal ikke innover den heller, hverken med eller uten sykkel.

Det ble noen mil i bilen denne dagen, først opp til Hemsedal, over til Valdres, fra Fagernes over Golsfjellet og opp til Storefjell med en runde i fjellet der, før vi dro til Gol Skysstasjon for å kjøpe oss middag, før vi dro hjem.

Når vi kom til en slik sandstrand så må man stoppe og strekke litt på beina så hundene fikk litt luft og litt drikke.

Vi stoppet ikke så lenge der, holdt med ei tissepause for hundene og de var ikke særlig tørste heller.

Det var ikke alle stølene som var like funksjonelle

Med slike beitemuligheter så burde dyrene stortrives gjennom sommeren.

Det var ikke bare melkekyr som fikk tusle rundt på viddene der

Det var en ganske stor flokk som gikk i veikanten der

Så stor forskjell

Noen virkelig koser seg i skauen når de kan gjøre som de vil hele sommeren. Ikke alle dyr i utmark har Nofence, men de som har kan du få oversikt over på et gratiskart. No-fence systemet har en åpen kartløsning hvor alle kan se dyr på beite innenfor en radius av 20 kilometer fra hvor man er. 

* *

Gå inn på No-fence kartet så vil man se de forskjellige virtuelt inngjerdede områdene og dyrene som er i nærheten i øyeblikksbilde. (Pass på at posisjoneringsfunksjon er aktivert på mobilen.). Da kan du velge om du vil møte disse eller ei.

 * *

Når jeg hadde vært på Hakkemarihølet så gikk det kuer langs veien. Jeg stoppet for jeg tenkte jeg skulle filme de, da det var en blandet flokk. Men de må ha blitt jaget mye, for de bare løp.

* *

Om det er rasen eller om det er behandlingen de får vet jeg ikke. Men dette er da mye triveligere syn.

* *

Mer kos enn dette skal mye til å få til.

* *

Ja da må det i såfall være i fjøset når kalvene ligger og koser seg i halmen.

Når jeg og Patran var på en runde i sommerferieuka mi før skolen begynte kom vi over en gjeng skotske høylandsfe. De var veldig rolige og leet knapt på et øre.

De var sikkert veldig vant til at folk stoppet for å se på dem, da de holdt til ved Storefjell Resort hotell.

Kuene koser seg med besøk

Jeg trenger ikke være kupasser for å drive litt oppsøkende virksomhet i utmark. Det blir for fristende å gjøre et stopp på veien hjem fra jobb når de er rett ved grinda. På fredag viste det seg at jeg dumpet rett inn på et Q-party med både hereford og charolais. Virket ikke som hereforden var særlig interessert i selskap egentlig.

* * 

Jeg må jo filme litt når jeg ser dem så jeg holder oppe seerantallet på youtube kanalen min. Når jeg har hatt nesten 13000 visninger siste måneden så må jeg jo holde dem varme.

Kuene "mine" hadde besøk, men det kunne de ikke brydd seg mindre om, Charolaisen brydde seg ikke om meg, de bare spiste seg innover i skauen. Så det ble ikke noe party i skauen denne dagen.

Sommervarmen stakk innom noen dager, så det var bare å nyte. Hr Yr lovet mer regn rett rundt hjørnet.

De var raske til å snu rompa til meg, så da ble det ikke mange bildene av dem. Det er begrenset hvor interessant det er å se på ku romper. 

Jeg sto en god stund og kikket på at de småsov i ettermiddagssola.

Fra søndag og til i går hadde jeg tilsyn igjen, da bonden og bondekona ville feriere litt til før jeg skulle ha ferien min. Om jeg tok noen bilder da? Hva tror du...

Jeg listet meg ned til veien igjen, samme veien som jeg gikk opp.

Det var bare en som fulgte med på det.

* *

Kos deg i sommer og nyt det fine været, vinteren kommer tidsnok.

Sånne kvelder tilbringes på verandaen til det blir skikkelig mørkt, som det kan få blitt en sommer kveld.

Blir det noengang tomt?

Ja jeg bare spør for en venn... For i det vi kaller sommer, så har vi fått alt for mye vann dalende ned over oss synes jeg. Det var ikke stort bedre i hele 2023 heller. Og ikke nok med det, da var det en elendig høst også. 

Til neste år skal jeg ta ut ferien min i en og en dag. Jeg skal se på værmeldinga og plukke varme dager med solskinn. Da har jeg ferie, så jobber jeg alle de guffene dagene.

Til og med blomstene synes vi har hatt en bedriten sommer. De legger seg langflate på plenen, tunge av alt regnet. Gjør ingen som helst innsats i å holde seg oppreist.

Langs veikanten noen steder har bringebæra kommet lenger enn hos meg. Men det har nå begynt å lage seg noen små kart.

Lurven gir aldri opp når han øyner litt oppmerksomhet eller litt kos.

At Hailey og Bella har løpetid det skjønner han ikke noe av. Han er jo vant til å få litt oppmerksomhet når han kommer.

Det går nok noen dager til før han får tilbake oppmerksomheten.

I drivhuset har squashen virkelig funnet ut at den skal blomstre. Det kommer nye blomster hver dag på den ser det ut til. Bare det kommer noen spiselige etterpå, så skal jeg være fornøyd.

 Jeg plukker fremdeles inn en håndfull jordbær om dagen og en håndfull med sukkererter.

Når jeg kjører hjem fra jobb og jeg ser kvigene ligge i sola og kose seg på jordet. Ja da er det lov å stoppe for å titte litt på dem.

De kunne ikke brydd seg mindre, enda jeg sto helt inntil gjerdet,

Tipper du ikke er totalt lei bilder av dyr som koser seg du heller?

De setter pris på varmen og sola de også, ellers hadde de lagt seg i skyggen i skauen de har tilgang til.

Gode venninner tisker og hvisker litt bak ryggen på de andre. De tisket og hvisket om fotoshooten jeg hadde med Kjersti. Så mang flotte bilder, synes jeg det ble i det minste, Så gjenstår det å se om hun også var fornøyd med resultatet. Her er en liten snik kikk...

Vi startet på Bønsnes kirke, men der var det liksom lite egnet å ta bilder av en motorsykkel. Til slutt endte vi opp i alleen opp til Stein gård

Bønsnes kirke åpen fra kl 11-15 på sommeren sto det oppslag om.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*