Bonden hadde en løslig plan på når han skulle slippe ut kuene fra fjøset. Når jeg hintet om at det kunne vært greit om jeg fikk bli med, siden jeg skulle ha ferie på tirsdag og dra til Bergen med Patran og Sofie. Jeg dukket opp på søndag og kuene ble satt i fanghekken for å få på seg nofence bjellene,
Slik ser en nofence bjelle ut som er til storfe.
* *
Ut av fjøset for første gang i år.
* *
Endelig venter 4 måneder frihet
* *
Våryre kalver
* *
Det ble mange runder på beitet før de roet seg.
* *
Noen dager på jordet for å venne seg til nofence, før de slippes i utmark.
Kalvene løper runde på runde på jordet. Kalvene er ikke så opptatt av mødrene sine som det lamungene er, når det løpes på jordet.
Kuene holdt seg i samlet flokk og løp rimelig raskt til å ha stått ganske rolig i hele vinter.
Tipper det er noen som er litt småstøle dagen etter.
Det virket som de holdt på med litt gjerdesjekking, for mødrene husker sikkert at de gikk i skauen i fjor sommer. Disse skal gå på jordet noen dager til de blir vant til nofencbjellene. Nofence fungerer som usynlig gjerde som gir kuene varsellyder. Stopper de ikke etter noen varslet får de et lite støt av strøm.
Kalvene bryr seg lite om de store og beiner på etterhverandre.
Det er forskjell både i farger og i størrelse på kalvene.
Litt synd det var spådd regn noen dager, da kunne de egentlig hatt godt av å stått under tak. Men øverst på beite er det noen trær, så de har både le og ly.
Beitet er delt i to, så kuene må på den øverste delen, så sauene kan komme seg ut av fjøset igjen.
De roet seg litt for å ta en pust i bakken, men det tok ikke lang tid før de var igang igjen.
Hvert dyr bærer en solcelledrevet GPS-klave. Du tegner virtuelle beitegrenser i mobilen, og dyra lærer å respektere dem i løpet av noen dager, for til slutt å reagere bare på lydvarselet. Systemet kjøres på GPS-satellitter og mobilnett. I områder med begrenset dekning holder HerdNet™ klavene koblet til hverandre. Ingen basestasjoner, ingen nedgravde kabler, ingen komplisert oppsett.
De virtuelle gjerdene fungerer så lenge klaven er ladet. Det trenger ikke mobilnettet for å holde dyrene dine innenfor. GPS-signaler fra flere satellittnettverk holder gjerdet aktivt til enhver tid, selv i områder med dårlig eller ingen mobildekning. Mobilnettet brukes kun til å sende oppdateringer til og fra telefonen din.
Gleder meg til å følge disse ute i skauen i sommer når jeg skal se etter dem. Bonden og bondekona skal jo forhåpentligvis ha litt ferie i sommer. Da er det bare å drive litt oppsøkende virksomhet for min del. Jeg må si jeg trives med denne sommerjobben som jeg har på 7. sommeren nå.
Når man tenker tilbake så er 2020 veldig lenge siden. Det har vært en læringskurve år etter år. Mye av tiden er dokumentert på bloggen her. I starten var det kun sauer, nå har jeg begynt å bli ganske dreven på herforder også.
Utmarksbeite er avgjørende for norsk matproduksjon, dyrevelferd og naturmangfold. Det gjør oss i stand til å utnytte landets enorme utmarksarealer (ca. 95 % av Norges areal) til å produsere høykvalitets kjøtt og melk, uten å konkurrere om arealer som kan brukes til menneskemat.
Ved å slippe dyr på utmarksbeite omdannes fornybare ressurser (gress, urter og løv) til mat. Siden dyrene spiser i naturen, er man mindre avhengig av importert kraftfôr, noe som styrker norsk matvaresikkerhet.
Mange sjeldne planter og insekter er helt avhengige av at beitedyr holder landskapet åpent og spiser unna gresset. Ifølge Norsk Sau og Geit, er beitemark blant de mest artsrike naturtypene vi har, og hele 24 % av rødlistearter er avhengige av husdyrbeiting.
Dyr som går ute i utmarka får mosjon, et variert kosthold og utløp for naturlig adferd. Dette gir generelt mer robuste og sunnere dyr. Forskning fra blant annet Agropub antyder at metanutslippene fra drøvtyggere kan reduseres når de beiter på naturlig utmark fremfor å spise ensilasje og kraftfôr innendørs.
Velkommen til en ny beitesesong i Vemes dype skoger...













