Beitesjekk i utmark

Kuer er ganske nysgjerrige dyr. Stopper du opp og snakker til dem så ser du at de virkelig følger med. Særlig kalvene kikker veldig når du nærmer deg. Da stopper de opp med spising og titter om en kanskje har med noe til dem..

Det er ikke bare jeg som koser meg nå som det har blitt sommer og ikke minst oppholdsvær. Kuene nyter lange dager i skauen, fjernt fra fjøslivet. Ennå er det flere måneder til de skal inn igjen dit.

Bestemor, kartet, hvor er kuene? Det er viktig å lære seg bruk av forskjellige kartfunksjoner på telefonen fra man er liten. Man må lære kart for å finne ut hvor man er og hvor man skal. 

Så har man et kart som viser hvor de som benytter seg av nofence på dyrene sine befinner seg. Sofie har skjønt bruken av begge deler. Når vi skal finne kuene så spør hun etter kartet på telefonen også kjører vi til kuene.

Hun får komme løs fra setet sitt på skogsbilveien, også snirkler vi oss fram for å kanskje få øye på kuene. Det mest frydefulle er når hun sier "mø" og kua svarer.

 * *

Jeg har virkelig koset meg denne uka som jeg har vært dobbeltarbeidende. Sofie har vært med et par dager også. Hun koser seg like mye med dyra som det j3eg gjør.

Jeg forundrer meg stadig over at de spiser i fart. At de ikke stopper og spiser, men spiser mens de går forholdsvis raskt framover til de legger seg for å drøvtygge og småsove litt.

Sofie fikk lov å knipse noen bilder også, så da var hun storfornøyd. 

Jeg husker jo hvor morsomt det var når jeg var liten og fikk lov å ta bilder med fotoapparatet til bestemoren min. 

Skal man se etter dyrene ordentlig så nytter det ikke å bare sitte i bilen. Men Sofie måtte holde seg i bilen, det er så fort gjort at hun havner mellom noen kuer ute, langt til skogs.

Jeg hadde fulgt med kuene på kartet når jeg var på jobb, så jeg regnet med at de snart var klare for å labbe videre. Det er jo ikke godt å se om de er skadet eller halter når de ligger i graset og koser seg. Man skal jo ikke hause opp stemningen for å få de på beina heller. Men litt tålmodighet så er mye gjort.

Det er alltids noen som begynner å lee på seg og da er snart flokken i bevegelse igjen, etter et par timer med kos.

Nå har det blitt såpass mange kuer og kalver, så jeg ser ikke alle hver gang jeg er til skogs. Men iløpet av uka så hadde nok alle blitt sett en eller flere ganger.

Jeg hørte det knaket og braket og brått kom det to stykker ut av småskauen.

Da var det brått flere som fant ut at de skulle tusle litt til.

De to som kom ut av skauen la i vei nedover veien.

Når halvparten har reist seg så tar det ikke lang tid før resten er på beina også.

De følger med på om de andre følger etter.

Så kommer det enda flere ut av skauen.

Det er alltid noen som danner baktropp

Det er mye mat i skauen nå, men det begynner å bli tørt

Sommerjobb

 

Den siste uka har jeg hatt sommerjobb. Det er så trivelig å bli spurt om jeg vil se etter dyra når de unner seg en ferie tur. Denne gangen dro de til det store utland og jeg kunne være latesombondekone igjen.

Det er en runde jeg har for å få sett etter alle sammen, De som går i utmark ser jeg ikke etter hver dag, Første dagen hadde jeg med meg både Marius og Sofie på runden. Da så jeg at de som gikk i utmark gikk langs veien, men da hadde jeg ikke med meg noe kamera. Men jeg skulle jo se etter dem flere ganger den uka bonden og bondekona hadde ferie.

Når kopplammene hadde fått tilsyn og fylt opp både høy og pulver i melkeautomaten, da var turen kommet til en beitesjekk på de sauene som ikke hadde dratt til fjells.

Lamungene hadde vokst mye siden sist jeg var der, enda det ikke er så lenge siden heller.

Se som de koser seg i kløverenga

På søndag blås det noe så vanvittig, så da hadde det blåst to trær over gjerdet. Godt det ikke var noen sauer som hadde blitt truffet når de bikket over ende.

Siden Sofie lå over hos meg fra lørdag til søndag, så var hun med når jeg sjekket kopplammene søndag morgen, Hun ville helst vært der lenge da også, men jeg hadde lyst på frokost. 

Noen tar livet med ro i skyggen

Hun hadde ikke tid til å komme for å kose seg, var mest opptatt av å få i seg maten.

Sauene var spredt over hele jordet, så det ble en skikkelig runde på meg.

Jeg storkoser meg jeg, når jeg får tilbringe tid med dyr. Om de er mine eller andres. Så tilsynsrunden tar lenger tid enn den behøver.

Sauer er nysgjerrige dyr som følger med hvor du går.

Eller så holder de seg i ro og bare ser på deg.

På vei tilbake later de som de ikke ser deg

Da er du sjekket ut og godtatt

Det er tydelig å se at de ikke spiser alt som gror på beite

Brennesle er ingen høydare.

Etterpå gikk turen vider utover i bygda for å sjekke de fire kvigene som går sammen med en okse på beite. Okser kan man ikke slippe i utmark, så derfor koser de seg på beite.

Disse hadde lagt seg for ettermiddagshvilen sin når jeg kom.

Nå som det er så tørt, tiltross for mye regn, så må man sjekke om de har nok vann tilgjengelig.

Jeg regnet med at de var oppe på beina når jeg kom for å sjekke dagen etter. Da skulle jeg dra innom etter jobb, så da kom de til å få besøk litt tidligere på ettermiddagen enn de gjorde på søndag.

Jeg hadde nemlig kjørt Sofie hjem før jeg tok runden. Ikke noe hyggelig for henne å traske rundt der i vindvær.

De tre værene nøt virkelig ettermiddagssola, så der måtte jeg over gjerdet for å sjekke om det var liv i dem. De leet ikke på et øre engang når jeg snakket til dem fra gjerdet.

Lettere oppgitt over å bli vekket når jeg kom helt bort til dem, men når jeg gikk så tuslet de rundt for å spise. Du kan nok regne med en god del med innlegg fra uka som dyrepasser de nærmeste dagene. Det er femte året på rad jeg har denne sommerjobben, så jeg har blitt litt varm i trøya siden første gangen.

Sommer på landet

 

Det er dette som er sommer. Sola skinner og fuglene kvitrer. Kleggen summer og dyra koser seg på utmarksbeite, etter en lang vinter inne i fjøset. Snart er det min tur til å se etter dem. Men jeg stakk innom etter jobb, da jeg så de befant seg like ved veien.

* *

De hadde tydeligvis en plan når jeg møtte på dem. De passerte meg og gjorde ikke antydning til at de så meg omtrent. Jeg var som luft, så det var bare å sette seg i bilen, snu og kjøre etter dem, slik at jeg kunne komme forbi.

Jeg trodde de kom til å stoppe for å spise i veikanten og oppover skråningen, men neida. Der var det straka vegen i godt tempo.

* *

Det ble mange bilder og noen filmsnutter for å sette stemningen.

Enn så lenge har de ikke blandet seg med noen andre, og de holder seg i en samlet flokk. Ei var litt etter og da var det litt rauting og et par små jogg, så var de samlet igjen. Det gjelds å henge på, for vente var ikke noe disse hadde i tankene. 

* *

Jeg ville ikke byttet bort en sommer på landet mot en sommer i byen. Jeg ville ikke sagt ja takk begge deler en gang. Kanskje jeg var budeie i mitt forrige liv...

Kuene er på en lang ferie og jeg ser virkelig fram til at jeg drar på ferie også. Bare været bedrer seg litt nå, så skal det bli riktig bra. Men det er jo bare å nyte det været som er, bare det ikke regner så kan en jo gå på fjellet.

Når Sofie var her på onsdag så sa jeg at jeg ikke kom til å hente henne i barnehagen neste onsdag, for da skulle jeg på ferie. Blir rart å være borte fra henne ei uke, for hun er trivelig selskap. De timene på onsdager da er det Sofie som styrer hva vi skal og hva vi skal ha til middag. Neste sommer eller så, så kan hun være med på ei ukes ferie med meg.

Gleder meg til helga i Halden som vi skal ha i august, sammen med Patran, før skolen starter igjen.

Det blir nok noen turer i skauen for å hilse på kuene i sommer også regner jeg med.

Så sent som på 1960-tallet var det vanlig at storfe beitet i skogen mange steder i Norge. Eldre mennesker kan godt huske dette. Skal produksjon av storfekjøtt i Norge bli mer økologisk og klimariktig, kan det trolig være en god idé igjen å slippe flokker med kyr løs i skogen vår. Mange bønder som driver med storfe vil gjerne gå i gang. Maten blir kortreist og dyrevelferden høy når dyra får gå fritt omkring.

Men samtidig står konfliktene i kø. Med skogeiere. Med jegere. Med hytteeiere. Med bilførere. Og kanskje også med turgåere. Kyrne som gikk på beite i den sørnorske skogen fram mot midten av forrige århundre, veide rundt 400 kilo. Storfeet som du nå kan komme til å møte i flokker på 25 til 30 dyr i skogen, veier opptil 800 kilo hver.

Hedmark har som målsetting i bli Norges største kjøttfylke. Sommeren 2015 slippes det 20 000 store kjøttdyr på beite i hedmarkskogen. Dyr på utmarksbeite blir kortreist mat. Dyrevelferden blir høy når dyra får gå fritt. For bøndene blir det samtidig både rasjonelt og rimelig å sende kyrne ut i skogen, slik bønder gjorde før i tiden.

Kombinasjonskua Norsk rødt fe produserer nå rundt 7500 liter melk i året. Og det blir kjøttdeig av kua når melkingen er over. Men vi drikker stadig mindre melk, forbruket er kommet ned på 1950-talls nivå. I stedet spiser vi mer kjøtt. Dermed er det heller store kjøttferaser som charolais og hereford mange bønder vil satse på.

Mengder med markblomster i grøftekanten, så det er vel reine salaten de spiser. Bare dressingen som mangler.

Flokken passerte og jeg dannet baktropp til de forsvant ned i grøfta. Riktig flinke til å gi god plass for å kjøre forbi dem. Det er jo begrenset med trafikk innover denne veien, så da seig de inn til siden.

Kalvene har blitt utrolig store på en kort stund. Nå er de snart halvparten av mora.

Nofence er en genial oppfinnelse, kuene har friheten og bonden ser hvor de er til enhver tid.

Kalvene holdt seg samlet i bakkant av flokken. De ville nok helst gjøre alt mulig annet enn å stresse hit og dit. De hadde ikke noe plan virket det som.

Det hadde vel vært litt mer effektivt å stått rolig for å spise isteden for å gå forholdsvis fort og nappe med seg gras etterhvert.

Når de nærmet seg grinda fant jeg ut at jeg skulle dra, for om de hadde tenkt seg dit, ville jeg få problemer med å kjøre ut på veien igjen. En slik flokk lar seg ikke stoppe om grinda står åpen og jeg kjører gjennom for å lukke den igjen.

Nyt sommeren! Den er her nå.