Latesombondekona trår til

Kvigene koset seg i skyggen dagen etter også. Vabbet rundt i det lange graset og jeg begynte å speide etter kalven. Kvigene og Snøhvit hadde flyttet seg fra dagen før, så om kalven ikke var med dem så måtte jeg leite etter den.

Jeg trengte ikke vente lenge før jeg fikk se en svart liten pelsdott som gikk rundt i det lange graset. Jeg begynte i andre enden når jeg kom fra jobb på onsdagen. 

* * 

Nå fikk jeg jammen se kalven ordentlig. Ikke nok med det, men jeg fikk se at den faktisk fikk mat av mora, så da er alt som det skal på beite.

Snøhvit holdt øye med meg om jeg sto rolig eller om jeg hadde tenkt meg nærmere.

Så var den mett og satte kursen mot meg

* *

Den fortsatte å suse rund der den, så det tar nok ikke mange dagene før han beveger seg litt lenger unna Snøhvit for å utforske beitet bitte litt.

Så ut som den ikke brydde seg om det var moren eller tantene den tuslet etter.

Snøhvit syntes ikke særlig om det, så hun fulgte etter og smårautet på den.

Han kikket litt oppgitt bort på moren sin

Så kom'a mor etter

Da var det bare å høre da

Jeg stakk innom dyrene i utmark før jeg dro hjem. Sauene koset seg inne blant mange halvtørre grantrær, så de koset seg verre. Ser ut til at prøveprosjektet med nofence går bra så langt.

Kuene og kalvene tok livet virkelig med ro.

Jeg gikk ikke nærmere, for det er ikke noe vits i at ei skulle reise seg. Da reiser gjerne hele flokken seg.

* *

De som går i utmark trakk ikke inn i skyggen, nei de hadde lagt seg ned midt i solsteiken for å ta ettermiddagshvila si. De brydde seg ikke noe om at jeg kom tuslende.

Sauene jogger stadig rundt på beitet.

De tror jeg har med noe til dem, men det er ingen ekstra servering der i gården.

Så skjønte de at det var fotoapparatet jeg hadde i hendene og ikke mat til dem.

Tilsynet endt for dagen og rapport avlagt til bonden og bondekona, så kunne jeg dra hjem for kvelden og lage meg litt middag.

Det tar sin tid hos koppelama før jeg fikk reist derfra. Noen får aldri nok kos, uansett om man hadde blitt der hele kvelden tror jeg.

Når jeg kom hjem så gikk jammen rådyrbukken på jordet og koset seg.

De fineste ukene i året

 Jeg har nå startet med noen av de fineste ukene i året. Når bonden og bondekona drar på ferie og jeg skal holde oversikten og tilsynet. Det tar sikkert tre ganger så lang tid enn det kunne tatt, men det er ikke bare å fore, de skal jo ha litt kos også. Ikke alle vil ha kos de første dagene som regel, men ettersom ukene går så vil nesten alle ha noe kos.

Det er faktisk sjuende sommeren jeg holder på med dette her. Sjuende sommeren jeg storkoser meg med sauer og ammekyr. Både store og små.

Årets prøveprosjekt er nofence på noen få søyer som er sluppet på beite med kuene. De hadde søkt tilflukt i skyggen når jeg var å så til dem. Jeg følger med på kartet, så når de som går i utmark er i nærheten av veier, så tar jeg en tur for å se at alt står bra til. Det er ikke nødvendig daglig, men jeg benytter nå anledningen jeg da.

Jeg går nå å skravler litt med dem jeg da, og da kommer det straks flere søyer løpende rundt svingen og gjennom grinda.

Det er trivelig å bli satt så stor pris på når en kommer inn på jordet til dem.

Det er ikke alle som ble kjørt til fjells i juni, men de lider ingen nød hjemme her heller.

Er det mulig å få litt kos eller?

Det er bare å strekke ut hånda så kommer noen av dem bort. De er så nysgjerrige de små.

Jeg hadde vært hjemom og spist middag før jeg tok runden i starten av uka. Derfor var jeg hos kopplammene som skulle ha høy først. Etterpå dro jeg til de fire kvigene og den ene kua som akkurat har fått kalv. Godt den kom før de dro på ferie, så jeg slapp å leike jordmor til den. De klarer seg jo stort sett selv, men man veit aldri.

Snøhvit gjemte kalven sin trodde hun, men jeg så ørene på den når den viftet vekk fluer nede i det lange graset. Normalt vil kua forlate flokken før kalving og finne en trygg og skjermet plass for kalven. Kua slikker kalven og har som regel stor omsorg for den, og det dannes sterke bånd mellom ku og kalv. Storfe er trykkere, det betyr at kalven ligger i ro på en plass de første dagene mens kua går for å beite og treffe resten av flokken. Etter noen dager vil kalven følge med mora, og i løpet av de første ukene vil kalvene opprette sin egen sosiale gruppe og bare oppsøke mora når de skal die.

En merker at de er vant til å se meg i fjøset, for de bare titter litt på meg når jeg nærmer meg, før de fortsetter med spisingen og konstaterer at jeg er der.

Kvigene går med nofence, så de skal bli vant til å ha boksen der. Trodde egentlig de skulle på skauen de også, men det er jo kjekt for den som har fått kalv, at den har litt selskap også.

Ikke rare blomsterenga å posere i, men det er vel ikke rare maten i bare blomster heller.

De kommer nok snart for å få litt kos når jeg dukker opp. De gjorde det i fjøset i vår i alle fall. 

På veien hjem kjørte jeg innom kirkegården, der går nemlig gutta. De mener helt klart at graset er grønnere på andre siden av gjerdet.

Den svarte er ny siste året, den er ikke særlig fan av meg har jeg merket. Der må man passe seg så man ikke blir skallet til. Det har den holdt på med i vinter når de sto inne også.

I motsetning til de andre, som ikke får nok kos.

Kanskje jeg skulle hatt meg noen værer når jeg ble pensjonist? 

Dette er godgutten min, han får aldri nok kos han.

* *

Hereford på utmarksbeite

 

Når jeg sjekket på telefonen så så jeg at flokken gikk langs veien, da måtte jeg stikke innover for å se til dem. De går forholdsvis langt om dagen, så når de ikke har lagt seg ned for å kose seg. Ja da kan de brått være mange hundre meterne innover i skauen igjen. Det hadde jeg ikke tid til den dagen.

Kan jo ikke komme unna at dette er skikkelig bonderomantikk, skikkelig idyll. Kos når ammekuene går på jordet, men når de står midt i en blomstereng ute i skauen, ja da er det bare å knipse løs med fotoapparatet.

* *

Ei som setter pris på livet utendørs. Tenk for en frihet det er med nofence,

Det var ingen som brydde seg om at jeg kom. Noen av kalvene kikket opp, men begynte veldig raskt å spise igjen. 

* *

Brått hørte jeg at det kom noen bak meg, så da flyttet jeg meg slik at jeg ikke skulle komme mellom noen. Man må følge med når man er i utmark ved kuflokk. Selv om de kjenner meg, så har de morsinstinktet sitt sterkt i varetatt. 

* *

Kan vel ikke få stort større idyll på landet, enn fuglekvitter og humlene suser rundt ørene.

Jeg var der en stund, men hele flokken får man så klart ikke sett hver gang man er der.

Nå skal ikke jeg tro eller anta noen som helst, men det virket nå som om alle hadde det bra, der og da.

Det virker som det er store mengder med smørblomster i år. I kanten av plenen hjemme hos meg er det også et bredt gult belte. Det fikk stå når jeg klippet plenen sist.

De holdt seg stort sett inne i buskene. Ikke sikkert fluene var så plagsomme der.

De tittet opp når jeg snakket til dem. Enten var de nysgjerrige eller så tenkte de at "kan ikke du til helvete holde kjeft"

En liten filmsnutt ble sendt til bonden, om at alt sto bra til på beite.

Her er noe for enhver smak og jeg har fått oppdrag seinere i sommer også

Nå kan de virkelig nyte månedene ute fram til jakta begynner.

Ikke godt å vite hva de egentlig tenker

Ikke så mange av kalvene som jeg fikk sett. De var for lave til å stikke seg fram i toppen av trærne

Jeg var nok skikkelig budeie i mitt forrige liv.

Jeg takker for tilliten og gleder meg til neste gang.