Etter innsjekkingen i Fjelltoppjakten på Reinsjøfjellet gikk vi strake veien til Hallingmatten. Inger Synøve hadde sjekket inn der tidligere, men siden det var så flott dag i fjellet kunne vi like godt legge inn en liten omvei til bilen.
Varga og Inger Synøve spratt opp på alle topper som vi passerte. Er jo litt bedre utsikt jo høyere en kommer.
Veslereinsjøen og Korpenatten ligger på rekke og rad og det ble tur uten sti til vi kom fram til stien opp til selve Hallingnatten.
At sti er oppskrytt var ikke Bjørn helt enig i. Så vi peilet oss inn på en sti i det fjerne.
Skyene holdt seg unna helt til vi var tilbake i bilen.
Brått støtte vi på Rudolf reinsdyr, Nå er jula avlyst, for julenissen får ikke flydd sleden sin uten leder reinsdyret sitt.
Jeg klødde i fingrene etter å ta det med meg, men når jeg snudde det så var det for mye pels og kjøtt igjen på hodet. Magotten trillet, så det fristet ikke å ha i bilen. Jeg hadde ikke fått det med meg helt heller. Det var gigantisk.
Det hadde blitt langt å slepe det med seg også, for vi hadde igjen en 7-8 kilometer før vi var tilbake i bilen. Så nå ønsker jeg meg tursag til å legge sammen så jeg kunne ha kuttet av hornene.
Blir vel ikke så enkelt å finne igjen heller tenker jeg, for vi gikk rett på det når vi gikk utenfor sti. Må finne det igjen før snøen kommer i såfall, for ellers gnager musa på det i vinter.
Stien opp på Hallingnatten syntes på lang avstand.
Ser nesten ut som en pyramide i det fjerne.
Det blei en god del fotostopp på veien opp mot toppen.
Denne dagen var rett og slett nydelig
Det var laget bord og stoler
Hallingnatten i full størrelse, Vardene i Hallingdal er store og forseggjorte.
Bella nyter utsikten. Det var et par andre som var innom varden når vi sto der. Vi sjekket inn og sjekket kartet.
Hele toppen av Hallingnatten ser ut som marmor
Første lune gropa så blei det ei skikkelig matpause og jeg fikk ha kakaoen min i fred for Bella.
Etter matpausa så er det fremdeles et godt stykke til bilen. Jammen er det mye mer å nyte og ta bilder av også.
Nedstigningen er ganske bratt
Stien fulgte åsen nedover
Vatga skjønte ikke helt vitsen med fotostopp, hun ville aller helst etter Tølle og Findus.
Nydelig utsikt må jo dokumenteres
Sola begynte å bli lav og skyggene lange
Nå måtte vi bare krysse ei myr og finne stien som gikk langs vannet framover
Myra gikk greit, men her var det verre. De våte steinene var sleipe og jeg var ikke lang nok i beina for å holde meg til de tørre.
På slike stier kan man gå i flere kilometer
Vi passerte Øyvatnet alt for raskt.
Gjengen på tur
Inger Synøve plukket med seg noen stolper som var satt ut i stolpejakten, så da ble det litt bonus på henne. Jeg har gitt meg med stolpejakt.
Stien fortsatte langs bekken nedover fjellsiden.
Der var det ingen som hadde plukket et eneste bær nedover
Tenk å være her når det virkelig smelter i fjellet på våren.
Flate myrer et stykke før nedstigningen starter ned til parkeringen
Slike dager kan man overleve ei uke på jobb på.
Så er vi kommet så langt ned i lia at vi praktisk talt er ved Buvatnet.
Tusen takk for en flott dag i fjellet Inger Synøve og Bjørn
