Når vi nærmet oss Fyresdal så ble det bare mer og mer sol. Det ble et brått skifte på parkeringen, regnværs klær ble erstattet med shorts og kortermet genser. Siden vi var tre voksne så regnet vi med at vi skulle klare å bære henne tilbake til bilen igjen når hun var ferdig med å gå.
"Parken har turvegar som er universelt utforma og mange ulike aktivitetstilbod: Sykkelløype, tretopptrampoline, klatrepark, utekjøkken, gapahukar, bålplassar, badeplatting, grillhytte, natursti, klatreelement i stål og tre (Bjørnen og Reven), og ei spektakulær gangbru rundt Hamarens sørlegaste punkt. For å auke verdiskapinga og få endå fleire tilreisande er aktivitetstilbodet nå utvida med ein spektakulær tretoppveg!
Etter noen hundre meter på grussti, så startet selve trestien.
Det viste seg at hun gikk både opp og ned helt aleine, så det var ikke noe bæring i det hele tatt på noen av oss.
Noen steder var det laget til krakker så folk kunne hvile, eller bare nyte utsikten.
Mens man gikk oppover så kunne man se hvordan stien snirklet seg oppover i terrenget. Stigningen kan ikke være for bratt skal alle kunne komme seg opp til toppunktet.
Der det er som brattest er det laget en spiral.
Så kan en se nedover der man har gått.
Gulvet er helt tett, rekkverket er smalt, så her må det ha gått med uhorvelig mye treverk for å få ferdigstilt dette prosjektet.
Det var endel slike opplysningsskilt langs stien.
Sofie er veldig hjelpsom og vil gjerne leie Bella. Hjemme leier hun Pink, for hun dilter bare med, men Bella er litt sterkere enn Pink. Da er det greit med litt hjelp fra pappa.
Vi nærmer oss toppen og det ble litt mer utsikt etterhvert. Det var nok litt mye snakk om utsikt gjennom ferieturen, så ett av Sofies nye ord er akkurat, utsikt. Hun skjønner at utsikt kan være både oppover og nedover.
Sofie er et stort ekko, så ordforrådet ble betraktelig utvidet i ferien. Kanalbåt, utsikt og handicap er vel kanskje ikke helt noe som er vanlig for en halv annet åring.
Et stykke går stien i terrenget.
Der stien endte gikk den en runde, så man bare kunne fortsette ned igjen uten å snu.
Vi fikk etterhvert god utsikt utover Fyresvatnet
Det ble skikkelig varmt utover dagen. Fjellet i mot er Vikefjell.
Telemark var et utrolig flott sted å nyte både utsikt og natur. Jeg ble i allefall veldig overrasket over hvor flott det var over et så stort område. Det eneste jeg har erfaring med i Telemark er hundeutstilling i Telemarkshallen eller et besøk i Sommerland badepark. Så bekjentskapene er ikke store med Telemark.
Dua nyter utsikten, hun er slett ikke høyderedd. Det ser derimot ut som hun nyter både høyder og utsikter.
På toppen ble det en stopp med drikkepause og en banan.
Det var vel egentlig mer interessant hvor mye dette prosjektet har kostet i materialer.
Det var forholdsvis godt besøkt område, så det var tydelig at det ikke kun er turister som var der. Jeg hadde ikke inntrykk av at telemark er et veldig overbesøkt turiststed. Siden det nå er fellesferie og det burde være kø alle steder, så merket ikke vi noe til det. Men vi besøkte jo ikke sånne magneter som Sommarland.
Jeg besøker sjelden turistmagneter når jeg er noen steder. Det kan vel kanskje hende at jeg har andre interesser enn andre på tur. Jeg har sjelden samme interesser som "alle andre" Jeg googler mye i forkant for å prøve å finne små perler som ikke alle andre har vært eller gjort. Om jeg dumper innom noe alle andre synes er enestående, så blir jeg stort sett veldig skuffet.
Kenneth måtte klatre litt og Sofie skulle veldig gjerne ha joina på rekkverket, men da satte Ingrid ned foten. Men om et år eller to... da klatrer hun vel opp selv.
Forholdsvis høyt ned til tider.
Hun hadde god driv på tilbakeveien også
Det ble mye leiting etter troll på turen. Det var mange bruer i telemarkområdet.
Brått dukket Trollet opp for å ta både Sofie og pappa...
Jeg kan røpe at alle overlevde angrepet.
Det ble en liten avstikker ut i skauen for å spise litt blåbær.
Hun trives godt i høyden
Vel nede ved parkeringen var det både skole og barnehage, så Sofie fikk leike litt før vi skulle kjøre de snaue to timene opp igjen til Lunde. Det viste seg at turen tilbake til Lunde ble mye lenger, da flommen hadde oversvømt noen veier. Vi måtte helt tilbake til Notodden får å komme ned til Lunde igjen. Så vi fikk nærmere 3 timer tilbake isteden for snøtt to.
