Jeg tor jeg må begynne med dykking, det er helt væruavhengig. For når jeg har ferie så bøtter regnet ned. Jeg er så lei regn nå, så det blir noen turer i regn. Man kan jo ikke sitte inne i ukesvis når man har hunder. Jeg trives ikke inne hele uka jeg heller, så når jeg har ferie så hadde jeg jo tenkt meg på fjelltur.
Noen blomster har ikke skjønt at det kommer kuldegrader og snø snart, nei de har gjort en ny innsats med både knopper og blomster midt i september.
Høstfargene kommer ikke med kuldegradene, de kommer av like vel. Hvert blad har vel sin tilmålte tid da, regner jeg med.
Rogna har knapt fått noen røde blader, så der må man kanskje vente på kuldegradene?
Dere så jo på dronevideoene at det ikke er flust med høstfarger her. Litt småturer ute, men det varierer mellom duskregn og mer regn. Ikke nok opphold til at jeg dro fram drona, men håper jeg får flydd litt i ferien min.
Innen ferien er over så bør jeg nok ha ryddet inn hagemøblene for vinteren.
Husker dere jeg kjøpte ny klematris i sommer, den kommer jammen med nye knopper igjen. Så får vi se om den rekker å sprette ut før snøen kommer.
Ved hundehuset har det blomstret en natt og dag i hele sommer, den blomstrer fremdeles.
Jeg har knapt sett en spiselig sopp i høst.
Når jeg tømmer regnmåleren på ettermiddagen så er den stadig full. Hittil har det kommet nærmere 200 mm i september. Nå vil jeg ikke ha mer nedbør før vi får snø i desember.
Plommetomatene vokser iherdig og jeg kan høste over en håndfull daglig fra dem.
Plukke tomater og putte halvparten i munnen med en gang.
Om denne rekker å bli jordbær før snøen kommer er vel heller tvilsomt
Druene har virkelig vokst i sommer. Håper de to nye plantene overlever vinteren også.
Ringblomstene blir også høstet inn så si daglig. Jeg lar noen stå, så jeg får noen frø å høste inn også.
En professor i økonomi fortalte at han aldri hadde strøket en enkelt student på en eksamen – men én gang strøk han en hel klasse. Denne klassen insisterte nemlig på at sosialisme fungerer: Ingen skal være fattig, ingen rik, alle skal være like. Professoren sa: «Greit, vi gjør et eksperiment i denne gruppen om sosialisme. Alle karakterene blir slått sammen og delt på antall studenter. Slik stryker ingen, og ingen får toppkarakter.» Etter første eksamen ble resultatene regnet ut, og gjennomsnittet ble en god karakter. De som hadde jobbet hardt, var skuffet, mens de som hadde gjort lite, var fornøyde. Til neste eksamen anstrengte de svake seg enda mindre, og de flittige tenkte at de også kunne nyte godt av «systemet» – så de leste mindre. Resultatet ble et gjennomsnitt på «så vidt bestått». På den tredje prøven endte gjennomsnittet på «ikke bestått» – og til stor overraskelse strøk hele klassen.
Professoren forklarte:
«Det finnes knapt et enklere eksempel. Sosialisme bryter uunngåelig sammen: Når den ene halvdelen av folket forstår at de ikke trenger å jobbe fordi den andre halvdelen forsørger dem – og når den arbeidende halvdelen skjønner at det er meningsløst å anstrenge seg fordi andre får fruktene av deres arbeid – da er det slutten for enhver nasjon.»
