Romjul i Oslo

 I tradisjons tro feiret vi bursdagen til Ingrid i Oslo.  Det skjer mye i Oslo i romjula, så det er alltids ett eller annet å gjøre om man drar dit. Patran ble med, for hun kunne tenke seg en tur innom Munch museet. Så da endte vi opp der en stund etter åpningen. 

Siden vi vet om en gratisparkering ved Sofienbergsparken så parkerte vi der. Det er ikke noe parkering i nærheten av Munch museet, så da ble det parkering et stykke unna for å kjøre trikk. Kjekt å ha testet det, for når vi skal kjøre tog til Bergen, så er det jo egentlig i prinsippet samme sak.

Vi gikk av ved Jernbanetorget og fortsatte mot operaen. Sofie er veldig flink til å holde i hånda når vi skal krysse veier. Hun er veldig flink til å gå, så litt avstand er ikke noe problem når vi har et mål med gåturen.

Når man er på tur med små jenter så er ikke målet så vesentlig, det er veien mot målet. Det blir stopp ved både skulpturer og måker.

Måkene fantes ikke redde og tråkket nesten helt opp på skoene våre.

Det er utrolig mange flotte fasader i Oslo.

En liten stopp ved tigeren på Jernbanetorget måtte til..

Så må det sjekkes om Karius og Baktus har flyttet inn.

Sofie er like glad i skulpturer som meg, så klart vi må sjekke ut de som er i nærheten.

Operataket var sperret av, det var rimelig polert alle hellene rundt på bryggekanten,

Danskebåten ligger til kai

Så nådde vi fram til til Munch museet og det var bare å finne inngangen.

Rørebøtta og Bestemor på bytur, da er det bare å henge med.

Det er mange ender som svømmer rundt ved operaen, da er det kjekt med en pappa som passer på at vi slipper å bade vi også.

Vi gleder oss til å komme opp på toppen for nyte utsikten,

Jeg visste at det ikke bare var Munch saker på museet, men at det var etasjevis med skjermer og moderne ræl, da ble jeg skuffet. Særlig når det er plenty av verker av Munch som de ikke gidder å henge opp engang.

Jeg kunne jo bli kunstner og produsere vas, fantasien har jeg i det minste. Men kanskje ikke ferdighetene.

Dyr var laget av datakort, det kunne jeg klart også.

Først etter at vi hadde klatret oss opp i 4. etasje før vi kunne se kjente malerier.

Så synd at de har vært utsatt for hærverk, så nå hadde endel av maleriene havnet i glass og ramme som et fotografi.

Patran kjøpte sitt eget trykk av "Pikene på broen" Det er hennes tipp oldemor som er en av pikene på den broen. Vi spurte etter "Tømmerstokken", men den hadde ikke hengt oppe på lenge, enda det sto på google at den skulle henge der nå.

Skulle du få med deg de tre variantene som hang oppe av Skrik, så måtte du være der i en times tid eller så i det rommet. Det var bare en av dem som var synlig om gangen. For å være ærlig så var det litt skuffende besøk, men Patran var fornøyd. Det var hennes ønske om å dra dit, så da er alt bra. 

Selvportretter av Edvard Munch

En variant av dette motivet henger i ankomsthallen på Stortinget

I en av de øverste etasjene hadde de samlet noen av hans eiendeler. 

Fra toppen kunne vi nyte utsikten. Operaen så liten ut herfra,

Havnebassenget

Det var noen få skulpturer der. Det var rulletrapper eller heis du kunne bruke for å bevege deg mellom etasjene. Sofie bestemte, så vi varierte litt.

Vi gikk tilbake til Jernbanetorget og inn på Olivias for å få oss litt mat, Det ble både pizza, pasta og kyllingsalat før vi...

Ja for du trodde vel ikke vi gikk rett til bilen etter maten?

Fra Slottet til Operaen

 

Etter besøket i Slottsparken så sov Sofie like godt, så jeg kom med forslag om å kanskje gå en tur nedover Karl Johan i retning Brygga. Der var det mange med turban. Det er jo alltids noen å se med turban når man er i Oslo. Men på lørdag var det overflod av dem. Når vi kom nærmere så klarte vi å lese plakaten. Den norsketurbandagen faktisk.

Jeg må innrømme at jeg trakk litt på smilebåndet av disse barske kara foran et rosa party telt. Det var stands hvor de brettet din egen turban om du hadde lyst på en. De sto klare til å svare på alle slags spørsmål du måtte ha. 

Ingen av oss følte for å investere i noe turban, så vi tuslet videre nedover gata. 

Når vi passerte hotellet som jeg egentlig har veldig lyst til å overnatte på, så kom vi ned til Stortinget.

Løvene er egentlig ikke så veldig store. Hvor logisk er det med løver foran et storting i Norge liksm. Siden 1865 har to løver av granitt voktet stortingsbygningen. På sokkelen under skulpturene står signaturen til billedhogger Christopher Borch. Mer kjent er det likevel at løvene ble hogd av straffanger på Akershus festning. Hvem var disse fangene, og hvor selvstendig arbeidet de med løvene? Enda et navn må med i fortellingen. Den som satte det hele i gang, var stortingsarkitekt Emil Victor Langlet.

Er du interessert i mer om Stortinget og utsmykkingen utenfor, kan du ta en titt her.

Nede ved festningen så man at våren hadde kommet til hovedstaden.

I hellinga mot Rådhusplassen er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter andre verdenskrig. Monumentet er utført i granitt av Stinius Fredriksen og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den 7. juni 1950.

Akershus slott og festning er et festningsanlegg i sentrum av Oslo. Akershus ble påbegynt av kong Håkon 5. rundt år 1300 og er norgeshistoriens viktigste festning.

Ytre festning huser blant annet Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, i tillegg til at Forsvaret har tung tilstedeværelse med blant annet Forsvarsstaben, Forsvarets høgskole og Forsvarets fellestjenester, med avdelinger som Forsvarsmuseet, Forsvaret kommunikasjon, Forsvarets musikk og Forsvarets stabsmusikkorps.

Akershus slott er representasjonslokale for regjeringen, men er likevel åpent for publikum mesteparten av året. Til de mest besøkte attraksjonene på festningsområdet hører Forsvarsmuseet, som også omfatter Norges Hjemmefrontmuseum.

Festningsrestauranten som brant før jul. Nå er hele huset tekket til og blir trolig restaurert.

Festningsanlegget ble påbegynt av kong Håkon 5., formodentlig i tiden 1299–1304. Kan hende er festningen enda litt eldre, men det er ikke bekreftet. I 1308 var det blitt en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Erik Magnussons angrep. 

I middelalderen var festningen et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. De enkelte funksjonene, som fruerstue, borgestue/borgstue, fadebur og så videre, lå ordnet omkring to gårder sør og nord for hovedtårnet Vågehals og det mindre tårnet Fuglesang. Nordvest for dette komplekset, forbundet med det ved en høy og bred mur, lå Knutstårnet. 

I sør lå den såkalte Jomfrugård med borgens porttårn Jomfrutårnet. Utgravninger i vest blottla i 1960-årene en ringmur som arkitekt Holger Sinding-Larsen hadde funnet spor av allerede på begynnelsen av 1900-tallet. I sør var det en forborg med vanntårn, staller og økonomibygninger.

Oppføringen av anlegget, som må ha vært planlagt i sin helhet under Håkon 5., ble antagelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus 7. Eriksson og avsluttet under Håkon 6., som ofte residerte der sammen med sin dronning Margrete. 

Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2. forhøyet sørfløyens salsbygning med en etasje og foretok andre tilbygninger og ominnredninger. Dette skjedde mens Christian som prinsregent i 1506–1512 bodde på Akershus. I 1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men det motstod allikevel Christian 2.s beleiring i 1531.

Løs kanon

Dua mi trengte en liten matstopp på festningen, for når man har sovet så lenge så blir man sulten.

Mens Ingrid satt på en benk så gikk jeg og Kenneth og kikket litt rundt.

Nasjonalmonumentet for krigens ofre 1940–45, en stor bronseskulptur på vestsiden av Festningsplassen, til venstre for broen over Kongens gate til Akershus, utført av Gunnar Janson.

Festningen har mange minnesmerker over falne folk i forskjellige anledninger.

Både kanoner og tankser er utstilt.

Hvorfor sluttet folk å lage hus av murstein?

Inngangen til museet.

Minnesmerker over falne sjeler ved forskjellige anledninger.

Levende kanonkule i trening. Kanskje greit at Kenneth ikke fikk et år i militæret...

Max Manus var en av de mest kjente motstandsmennene i Norge under andre verdenskrig. Han var medlem av Kompani Linge og utførte flere dristige sabotasjeaksjoner. Fra 1944 var han også en del av Oslogjengen. Manus ble født i Bergen, men levde sine første år i København. Da foreldrene skilte lag, tok faren med seg Max og en søster til Oslo.

Passert gjennom festningsområdet så kommer du ned på kaia ved operaen. Nå er også Munkmuseet med i bildet.

Utsikten fra taket på operaen

Det er et stort bygg, hvor vi tok den andre siden ned igjen.

Denne klokka har ikke jeg lagt merke til tidligere. Den har en ring av stjernetegn rundt urskiva. Den henger i enden ved Sentralbanestasjonen mot Karl Johansgate om du vil se den selv.

Så gikk vi gjennom sentralbanestasjonen og Karl Johan helt tilbake til bilen.