Når dagen er over

 

Solnedganger er magiske. De skaper en flott stemning og senkede skuldre. Man får luftet tankene og går man der det er litt sentralt, så treffer man også mange hyggelige folk når man har med hund. Jeg ender ofte opp på Røsholmstranda når jeg er på jakt etter solnedganger.

Til tross for en lettere sur vind, så var det en stor familie som grillet pølser ved et bål. Siden det var så mildt hadde de rullet snøballer og laget snømann. Jeg har lagt merke til at det er ofte store familier som er samlet der i helgene, utover ettermiddagen. Skal de samles andre steder så blir det jo en formue i matkostnader, men pølsegrilling for så mange er helt overkommelig.

Tror nesten ikke jeg har vært der jeg, uten at det har vært en eller to som har stoppet for å slå av et par ord. Det er alltid noen som er hyggelige der. 

Det kom mange skyer denne ettermiddagen også. Men kanskje neste gang jeg prøver meg...

Langt ute på isen så jeg at det leet seg. Det viste seg at en flokk med svaner hadde slått seg ned. Svaner og gjess klarer ikke å holde fred, så de hører en lang vei.

De er litt smårastløse, så brått tar de vingene fatt.

De setter kurs mot åpent vann.

Men slett ikke hele flokken.

Du skal ikke langt ut fra stranda, før det er bølgeskvulp,

Det ble noen bra bilder av solnedgangen, så det var ikke en totalt bortkastet tur.

Det er litt rart det der at skyene kommer når det nærmer seg kveld.

Kombinering av sola og resten av naturen, blir bra i sammen.

Det var endel snø der, så det var ikke mye å se til sandstranda. Men rundt buskene var det litt grus å skimte.

Nyter ensomheten både jeg og fuglen.

Etterhvert så ser det ut som kvelden kommer raskt.

En nydelig dag går mot kveld... nyt kvelden!

Solnedgang på Røsholmstranda

 

Jeg traff ganske bra på timingen for å få med meg solnedgangen på Røsholmstranda i går. Planen før helga var å få til en skitur på Vikerfjell, eller en tur på Rytterager. Men med tosifrede kuldegrader så ble det en kort tur. Best å ikke være borte særlig lenger enn det veden holder i ovnen,

 Jeg var litt spent på hvordan denne solnedgangen ville bli. Det var mye dis der det var åpent vann og jeg så skyene komme sigende i det fjerne når tiden nærmet seg. 

Noen ganger er det bare å sette seg og nyte solnedgangen, men det var ikke noe alternativ. Det var alt for kaldt. Vi måtte bevege oss mens sola sakte dalte mot horisonten.

Det var så kaldt etterhvert at jeg måtte bare beholde innstillingene på kamera. De virket rett og slett ikke. Men det ble mye bra avlikevel synes jeg.

Det var ikke særlig til skøyteis, men noen unger holdt til utover mot Karlsrudtangen. Der hadde nok ikke isen ligget så lenge for den var fri for snø.

Noen helt klar isbit fant jeg ikke. Men det får duge, for denne gangen.

Vi la i vei på isen mot Averøya, da det var forholdsvis mye snø å vabbe i mot Karlsrudtangen.

Vi var ikke aleine på stranda, men det gikk fint å få tatt bilder uten at det ble med andre folk i bakgrunnen.

Et stykke var det overvann på isen, så jeg svingte unna sløchen som var der i -20. Da er det ikke tjukk is alle steder i nærheten.

Det tok ikke lang tid før det var mange skyer, så jeg hadde ikke de helt store forhåpninger, men vi fikk oss nå en tur ut i det minste.

Jeg har ikke sett en slik solnedgang tidligere, med så mye dis fra åpent vann som blander seg med skyene.

Når jeg ikke fikk med sola i bildet så ser du hvordan tåka kom sigende ganske raskt egentlig.

Snart slutter jeg på jobb så jeg rekker solnedgangen, da har ikke helgeværet så mye å si for fine bilder.

Håpe det ikke holder seg kaldt for lenge.

Nesten som et maleri

På kanten ble det mer snø. så det var greiest å holde seg ute på isen.

Synd det kom så mange skyer

Utover ettermiddagen blir det litt trolsk stemning

To enslige svaner koset seg i åpent vann

Hundene var ganske raske på å hoppe inn i bilen når vi kom opp på parkeringen igjen.

Når håpet forsvinner i havet

 

Se nå senker den seg sakte ned i vannet. Eller rettere sagt så går solnedgangen fryktelig raskt når den først nærmer seg horisonten.

Ikke er det noe håp som forsvinner heller. Det er rett og slett sola som forsvinner ned i Tyrifjorden. Jeg hadde jo en tur på Røsholmstranda etter jobb for å ta noen bilder av solnedgangen her om dagen. Selve solnedgangen tar vel et kvarters tid vil jeg anta. 

Solnedganger og vann er vel noe av det fineste jeg vet om. Alt med vann er jo sjarmerende egentlig. Planen i vår var jo å prøve å få til ei overnatting i hengekøye der, men i dag så snødde det her. Så nå har vinteren kommet og da har jeg lagt uteovernattingsplaner på hylla.

Kort oppsummering av årets uteovernattinger så ble det ei natt i hengekøye og ei natt i telt. Det morsomste er jo at Sofie var med på begge overnattingene.

Hr Yr lovet ikke snø, men ute laver snøen ned nå. Så det spørs om helgas turer blir et annet sted enn det jeg har tenkt. Det kan brått bli mye snø å tråkke seg fram gjennom om man nærmer seg fjellet. Spørs om jeg ikke får jaktet flere topper før det blir skiføre rundt om kring.

Når vinteren er kommet så er jo tiden for planlegging av neste år kommet. Jeg har mange planer allerede, så det blir et stritt år om været blir bra. Og av erfaring så veit jeg jo at det blir mye som skjer på impuls. Da sier det seg selv at det ikke er sikkert alt blir som jeg har tenkt.

Med bølgeskvulp innover stranda så er det vel bare temperaturen som mangler for at det frister med et bad. Bading var det heller ikke flust med i sommer. Om det var en gang etter pinsen er jeg ikke helt sikker på, men det var en gang i pinsen. 

Nivået er dermed ikke for høyt for 2024, så det skal ikke mye innsats til å slå den statistikken både på overnatting ute og bading.

Siden påsken er i siste halvdelen av april så er det store muligheter for at skiføret holder seg langt utover våren til neste år. Eller så blir det brått sommer bare påsken er over.

Jeg merket veldig godt at det ble kaldere for hvert minutt sola sank. Så når det bare var en smal stripe over åsryggen så var jeg iskald på fingrene. Tidligere hadde jeg gått uten jakke ute på jobben. Nå som det har kommet snø så blir det brått iskaldt på dagtid også tenker jeg. Snøen drar ofte med seg kuldegrader.

Nyt kvelden, snart er det helg igjen!

Black Perl i det fjerne

 

Det har vært ulidelig varmt noen dager nå. Noen vil hevde det er akkurat passe, kunne gjerne vært varmere. Men jeg orker lite når det er varmere en 22 i skyggen.

 På onsdag ble det en tur på Røsholmstranda isteden for fjøset. Der blås det litt og temperaturen var akkurat passe.

Sabeltann er for småjenter, Jack Sparrow kan man rope på når man er litt større.

Vi var ikke de eneste som hadde tatt oss en tur på stranda denne ettermiddagen. Mange lå rett ut på stranda og solet seg, men det var noen halvstore jenter som prøvde å bade. Disse fikk mye oppmerksomhet, for de hylte litt når det kom bølger.

Sofie fant ut at hun skulle prøve å bade også. Da tok jeg av henne bleia. Den er ikke direkte vannavvisende, for å si det sånn.

Litt av en skøyer når hun fikk gå med rumpa bar.

Litt ujevn fordeling av solkremen, men bedre med for mye enn for lite. Sola tar godt når en er i vannkanten, og når det er sandstrand, er det ikke så godt å få smurt det bra utover før det er pilling isteden for smøring.

Når en får lov å sprute alt man orker så lenge man orker...

Da må man jo sjekke om det er noen som følger med på hva en gjør

Gledeshyl og trillende latter rådet en god stund.

Etter en stund ble det godt å sette seg inntil meg på teppet jeg hadde med. Da fant vi fram rosinboller og litt brus. Man må jo kose seg litt når man er på tur.

Om det var grusen eller om det var bøtta det var noe feil med veit jeg ikke, men grusen satt fast i bøtta og var ikke særlig samarbeidsvillig til å lage hverken sandslått eller en bitte liten sandklump.

Da bruker man hendene til å lage sandhauger isteden

Hun startet med gjesping på veien hjem, så da ble det både synging og annen underholdning så hun ikke skulle dubbe før vi rakk hjem.