Buvatnet ligger isdekt ennå

 

Når det er sånn påske og man har fri. Når sola skinner og det er ikke noe spesielt som skjer. Ja da er det vel bare å nyte dagene da. Det har blitt mye turer og jeg har bestemt meg for å komme blant topp tre på ukentlig garminutfordring denne uka. Jeg må legge inn en innsats denne påsken, enn så lenge ligger jeg som nummer en i det minste.

På tirsdag var fremdeles Patran og Sofie på jentetur, så da lurte jeg på om Kenneth ville bli med på trilletur med Lykkeliten. Godt med et par timer fri for Ingrid, så hun kunne få sove litt uforstyrret. Lykkeliten sov helerunden og vel så det. Det var ikke et eneste kny på helerunden.

Siden jeg har bilen til Kenneth mens jeg venter på min nye, så ble jeg likegodt med da han trengte den. Han har tilsyn med Buvasskoia og der skulle det opp ny bålpanne og en tom gassbeholder skulle ned igjen. Jeg hadde gått en tur denne siden her med mine hunder på formiddagen, så det var bare Varga som var med på trilleturen sammen med Pink.

Det var overraskende mye snø egentlig. Et stykke av veien så kjørte vi på snøføre innover. Isen lå på vannet, ikke veldig tykk regner jeg med. Den virket ganske råtten, så det er nok ikke veldig lenge før den er borte der også.

Buvasskoia som ligger i solhellinga hadde ikke snø rundt seg i det heletatt.

Akkurat da kunne jeg tenkt meg at vi skulle tilbragt resten av dagen der og overnattet. Men på kvelden var det helt greit at vi dro ned igjen etter å ha fikset det vi trengte å fikse,

Vannet var lavere nå enn når isen hadde lagt seg, så noen meter fra land gikk det en sprekk. Greit å holde seg mellom sprekken og land når vi gikk tilbake til bilen. Stien var litt bløt til tider.

Varga og Pink leiket litt til og med. At Pink slår seg skikkelig løs tror jeg aldri jeg har sett tidligere. Dama er jo 11 år, men jammen koset hun seg sammen med Varga en stund.

Varga kunne tenkt seg å leike mye lenger.

Vi satte kursen mot bilen igjen, for vi skulle innom å plukke opp middag på Rustad kafe på  veien hjem. Ingrid hadde fått beskjed om å sjekke ut menyen og sende ei melding om hva hun kunne tenke seg å spise. Vi endte opp med medisterkaker og kjøttkaker med kålstuing og tyttebær. Genialt å kunne ta med maten hjem for å spise når man har vært på tur om dagen.

Jeg har tatt på meg å kikke etter dyra i påsken, så når jeg hadde vært en snartur hjemom for å ta inn klesvaska som hang på snora ute, lempe inn Varga og slippe ut de to andre fra hundegården. Ja da var det å sette kursen mot Veme.

Siste biten mot bilen gikk vi opp på land, der er det ei bru vi måtte over, med åpent vann.

Med 12-14 varmegrader så er det bare å nyte timene man tilbringer ute. I løpet av dagen hadde jeg fått farge i kinnene. Jeg skulle nok hatt på litt mer solkrem, men det hadde jeg ikke tatt med meg.

Før vi plukket opp maten gjorde vi en kjapp stopp for å sjekke ut der vi har tenkt å ligge i hengekøye natt til første mai. Det virket som et bra sted, og innen vi skal dit er nok isen helt borte.

Rovdyret

 

Oscar Fiva sitter fengslet på åttende året for drapet på sin venn Henrik Zahl. Fiva har alltid hevdet sin uskyld, og liket ble aldri funnet. Når Zahl plutselig dukker opp igjen, er etterforskningsskandalen et faktum. For det politiet finner, er liket av en nylig myrdet mann. Anton Brekke beordres til å etterforske saken. Samtidig kommer en fransk leiemorder til Norge. På oppdrag for en død mann.

Her gikk det virkelig i langdrag. Men siste 3. delen var både litt spennende og mye som skjedde. Overraskende hvem som var morderen, jeg hadde ikke misstanke engang til den. Mye hopping fram og tilbake i tiden gjorde boka litt slitsom å lese.

Runden om Bjønneplassen

 Våren har kommet med både solskinn og med varme. I går når jeg gikk tur, kunne jeg bare ha på meg en genser. Det er flott når en slipper å ha på seg mye klær. Jeg var litt spent på om deg gikk greit med joggesko denne runden, men regnet med at det gikk greit. 

Til og med elva er isfri, men ennå en stund til det er badetemperatur.

Varga liker seg aller best i grøftekanten, da kan det jo hende at det er noe søle å tråkke i.

Hestehoven titter fram allesteder nå

Når vi kom ut til Vælbrua var det smeltet fram tydelige spor etter beveren.

Utpå jordet var det tydelige merker etter han der også.

I bakken opp ved Fonkebakken tok vi igjen samre dama som vi møtte to ganger dagen før da vi gikk runden om  hengebrua.

Tørr og fin vei innover og så si snøfritt.

Den gamle melkerampa manglet påskepynt, men julepynten var i det minste borte.

Det er alltid noen der nå. Tidligere var det så si aldri noen på Bjønneplassen.

Da vi hadde passert husene på Bjønneplassen så så jeg 4 rådyr som gikk og beitet på jordet. Det tok en stund før de la merke til oss.

Det eneste våte strekket var egentlig fra jordekanten og ned til brua over Væla. Men det gikk forholdsvis greit med joggesko.

Her badet jeg mye i oppveksten. I de seinere årene har det blitt demt opp der, så kulpen har blitt dypere.

Over brua og hundene ville gjerne sjekke badetemperaturen.

Den var helt grei mente Bella

Nå er det snart fritt fram på tur alle steder i skauen.

Ved det gamle sagbruket lå det grove furustokker i en lunne.

Nå som skauen er nede så synes det lille som er igjen av sagbruket godt.

Det ser ut som det er på tide å rive resten også,

Ora var godt igang med å spre pollenet sitt her også.

Varga sliter med å lære at hun skal holde plassen sin når vi går tur, så båndene blir forholdsvis korte etterhvert.

Her hadde de pyntet med egg i buska på innsiden av porten. Til jul var det røde sløyfer på porten. Det er ikke mye som skal til for å pynte opp bitte litt i nabolaget.

Når vi passerte gården så kom det en bordercollie stormende ut i veien til oss. Den snudde brått da den så at det var tre hunder som kom gående. Tipper den hadde forventet en hund.

Påsketrafikken hadde tatt seg opp litt når vi gikk langs riksveien på vei hjem.

Posten hadde kommet og jeg fikk tskjorte fra MS forbundet, fordi jeg har startet en spleis til dem. Man kan jo like godt gå for en god sak når man går avlike vel. Bli med du også da vel? Om du ikke vil starte egen spleis så kan du donere noen kroner på den jeg har opprettet.

Siden Patran hadde dratt på jentetur med Sofie, så ble det middag på Rustad på meg. Litt må man jo unne seg mens en venter på at det skal bli mindre folk på butikken så man får tømt bilen for tomflasker.

Elsk meg i plenum

Jeg har parkering ved slottet som jeg vanligvis bruker, Det er alltid ledig plass der og det er forholdsvis billig å parkere noen timer der. God plass og man trenger ikke lure seg inn i slike talentløse parkeringshus.

Patran stilte opp som sjåfør til Lisa Tønneshow på Oslo Nye teater på lørdag. Jeg fikset en billett til henne også. Så da ble det bytur på jentene.

Det ble litt fram og tilbake for å finne en restaurant jeg hadde spist på tidligere, men husket hverken navnet eller noe mer enn sånn cirka hvor den befant seg. Men jammen fant vi ikke denne restauranten forholdsvis raskt.

Maten er billig og god, lokalene forholdsvishyggelige.

Når vi var ferdige med å spise så gikk vi  en runde før vi satte kursen mot teateret. Da kom jeg over en snublestein på fortauet. Har du ikke hørt om snublesteiner tidligere? Da kan du søke de opp på nettet. Siden 2010 er det blitt plassert 757 snublesteiner for jødiske ofre for Holocaust i Norge. Snublesteiner er minnesmerker over ofrene for nazismen under andre verdenskrig. Snublestein.no viser hvor snublesteiner for deporterte jøder fra Norge er lagt og gir informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for.

Snublesteiner («Stolpersteine») er verdens største desentraliserte minnesmerke, initiert av kunstneren Gunter Demnig i 1992 for å minnes ofrene for nazismen under Holocaust. Over 100 000 håndlagde messingsteiner er lagt ned i fortau foran de siste bostedene til deporterte jøder og andre forfulgte, fordelt på 30 europeiske land

Seilskutene ligger på rekke og rad på Rådhusbrygga

Nede ved kaia er det noen museer som jeg ikke har besøkt. Kanskje det blir i sommer.

Kalde store sterile plasser.

Men arkitekturen er full av små detaljer.

Oslo rådhus er et bygg du bør ta i nærmere øyesyn. Det er fult av treskulpturer som omhandler hele den Norrøne gudetroen.

Jeg har vært å tittet på dem et par ganger tidligere, men Patran hadde aldri sett dem før.

Rådhusplassen fra en annen vinkel enn du vanligvis ser den

Rådhuset er fult av detaljer

Disse treskulpturene er virkelig imponerende med mange detaljer

Dagfin Werenskiold har laget disse norrøne tre-relieffer, som de kalles.

Elsk meg i plenum er Lisas første soloforestilling, der hun tar deg med på en svimlende reise fra barnehjemmet i Iran til eneboligen med dobbel vannseng og hest på fôr i Trondheim. Med sin særegne humor og unike stil deler hun historier hun aldri tidligere har fortalt: ærlig, rått og uforutsigbart.

 Forestillingen balanserer det humoristiske og det sårbare, det spektakulære og det nære. Med standupens frekke snert og revyens lekne uttrykk byr Lisa på en kveld full av overraskelser, musikk og ektefølte øyeblikk. Elsk meg i plenum hadde urpremiere på Nye Hjorten Teater i Trondheim i 2025 – til fulle hus og strålende anmeldelser. Dette er første gang forestillingen kan oppleves i Oslo.

Hun hadde endel referansepunkter, som du måtte levd en stund for å skjønne, men jeg synes det var en bra forestilling sånn totalt sett. Litt opptatt av sex, men om oppveksten din dreier seg om det, så blir det jo slik. 

Mye gikk på trøndersk siden hun er fra Trondheim og har flyttet tilbake dit. Jeg liker forestillinger som holder på dialekten når de har show. Det blir mer personlig da.

Iraner og trønder som i bunn og grunn går hånd i hånd.