Trollstien ved Trollsvannet

Etter gårdbesøket så reiste vi på Semsgrillen for å spise litt. Utrolig god mat og store porsjoner. Er jeg sulten på de kanter igjen så er dette et klart valg for gjentagelse. Vi fant parkeringa og la i vei over demningen. Liljekonvallen sto i kø flere steder langs stien som ble på rundt 4 kilometer totalt. 

Sofie gikk veldig mye av stien selv, så det ble litt tusletempo. Men alle skal ha det hyggelig på tur. Jeg må si jeg ble litt skuffet over denne trollstien, den har mye igjen for å kunne måle seg med trollstien vi gikk i Halden i fjor rundt Ormtjern.

Stien ligger på UT,no om du vil ha kart å gå etter. Parker på den store p-plassen i sørenden av Trollsvannet. Her kan du gå over demningen og følge trollstien som snor seg rundt enden av vannet slik at du kommer på vestsiden. Her går det en godt merket sti noe kupert langs vannet. Underveis er det satt ut store utskjærte troll-skulpturer i tre - og en gapahuk til rast ca. halvveis. 

Hvis du ikke vil ta samme vei tilbake så går det en grusvei ut igjen på østsiden av vannet Den egner seg godt for både sykkel og barnevogn. Hvis du vil gå lenger er det en lang rekke andre merkede stier i området som gjør det lett å legge opp en lengre rundtur.

Stien var tydelig og godt merket. Du kan ikke ta feil der liksom.

Broer må trampes på for å sjekke om det var troll der.

Stien var dårlig egnet for barnevogn om man skulle gå rundt vannet. Men Ingrid hadde med bæresjal for å kunne ha med Ludvig også.

Første trollet dukket opp og onkel Sigurd var god å ha når det var snakk om slik nærkontakt.

Det var ingen skumle troll langs stien, men de var kun fire stykker. Kan hende de har planer om å sette ut fler, men det var mange steinrøyser langs stien som de kunne laget til troll med noen enkle malingsstrøk.

Liljekonvallen kjenner en lukta av før man ser dem.

Vi plukket ingen, da dette er en forholdsvis giftig blomst.

Høydemeterne var ganske konsentrerte, så da var det godt å ta en pitstopp på skuldrene til Kenneth. Små snupper blir servet med både vann og ellers det som trengs.

Vi fant gapahuken med utkikkspunkt. Nå så vi ned på den røde hytta som stien kom ned igjen på den veien vi startet på.

I gapahuken ble det mating av Ludvig og ny bleie. Da sov han hele veien tilbake til bilen omtrent. Patran koser seg med tanteungene.

Sofie hadde ikke helt roa til å sitte for å hvile beina litt, hun hadde jo tross alt sitti på nakken til pappa'n noen minutter.

Fra gapahuken bar det nedover like bratt som vi akkurat hadde klatret oppover.

Trollet ble sjekket for kariuser og baktuser,

Siden hodet var formet som en stol, så måtte det prøvesittes.

Familiefoto...

Sofie forklarer Ingrid hvor det er trygt å gå for å komme over det bløte partiet.

Stien var skikkelig steinrøys noen steder. Virket som det hadde gått ras er for mange år siden, så har noen justert steinene slik at stien ble forholdsvis flat her.

Denne sto litt vekk fra stien.

Sofie skulle bære med seg stein, som pappa kunne kaste i vannet.... Godt hun har trua på hva Kenneth kan klare.

Vel nede ble det en liten hvil ved et rastebord, før vi tok fatt på den siste kilometeren til bilen. Denne gikk på grusvei langs vannkanten.

Ludvig sov seg gjennom det meste.

Sofie hadde litt energi til overs

Sommeren er her, men badevannet var iskald mente Sofie

Bilen nærmet seg meter for meter

Så løp vi til bilen til stor fryd for Sofie.

Man får leve i trua om at man er sprek bestemor så lenge man kan.

Fjøsnissens verden

Siden dette stedet hadde stengt Kristihimmelfartsdag når det var spådd så mye regn, ble turen gjennomført på søndag. Jeg hadde ikke høye forventinger, og de få jeg hadde ble ikke innfridd de heller. 

Buggegården ble til med en kreativ vri på livet på landet. Her kan barna hilse på dyrene, utforske små aktiviteter og leke fritt i trygge omgivelser. Gården har også en lang historie. I 1886 drev tippoldefar Nils Hansen hjulmakerverksted her, der folk fikk laget og reparert hjul til hestekjerrer. Da traktoren kom til landet, forsvant behovet for hjulmakere, og verkstedet ble lagt ned i 1955.

Det er mye gøyal lek som må utforskes på en ekte og gammel bondegård. Det er laget ulike leker, løyper og aktiviteter rundt på hele området. Fjøsnissen er en artig kar som holder til på gården - hele året! Han har laget flere rebusløyper for barna. Premier får barna i kiosken. Selv ligger han og sover - du hører han nok, han snorker ganske høyt! Her har vi også hester, lamaer, lam, geiter, minigriser, kyllinger, høner, kalkuner, påfugler og ender.

Miniatyrhesten er en svært liten hesterase. Den blir vanligvis ikke høyere enn ca. 80–90 cm i mankehøyde. Selv om den er liten, har den samme kroppsform og egenskaper som en vanlig hest. Miniatyrhester er kjent for å være rolige, vennlige og nysgjerrige dyr.

Det var to emuer er nysgjerrige fugler og liker å følge med på hva som skjer. Emu er en stor fugl som opprinnelig kommer fra Australia. Den er verdens nest største fugl etter strutsen og kan bli rundt 1,5–1,9 meter høy. Emuen har lange, sterke bein og myke, brungrå fjær.

Lamaer er sosiale dyr og vil gjerne komme bort og snuse og hilse på besøkende. På gården kan du komme tett på og hilse på dette litt spesielle og sjarmerende dyret. Lamaen er et rolig og nysgjerrig dyr som opprinnelig kommer fra fjellområdene i Sør-Amerika. I fjøset på gården bor det flere kaniner.

Påfuglen er en av verdens mest fargerike fugler og er lett å kjenne igjen på den store, vakre halen. Påfugler kommer opprinnelig fra Asia. De kan også lage høye lyder, som høye skrik. Du hører de garantert på god avstand

Kalkunene hører du også godt. Hannene er kjent for den morsomme lyden de lager – “gobble, gobble”. De står sammen med påfuglene, gjett om det innimellom blir et realt orkester. Kalkunen har kraftig kropp og den karakteristiske kalkunhalsen, som kan skifte farge og størrelse.

Minigrisen er en liten gris som er kjent for å være både smart og nysgjerrig. Den er egentlig ikke en egen art, men en mindre type tamgris som er avlet frem for å være mindre enn vanlige griser. Minigriser har en god luktesans og liker å bruke snuten til å lete etter mat i bakken.

Hver vår kommer det også kopplam til gården. Det er lam som ikke får nok melk fra moren sin, eller som av ulike grunner ikke kan være hos henne. Disse får melk på flaske til de blir store nok til å spise høy og kraftfôr selv.

Geiter er nysgjerrige og aktive, og de beveger seg lett på tå når de utforsker området. De liker å klatre, hoppe og følge med på det som skjer rundt dem. Geitene er virkelig glad i kos og gir deg gjerne et lite kyss på kinnet om de får mulighet.

Vel konklusjonen på dette besøket ble at det nok hørtes aldeles bedre ut på nettet, enn når vi dukket opp der. Mye som er bedre å ta en tur innom når du er på de kanter. Spar pengene dine og finn på noe annet. Dette var stusselige greier.

Det er også stusselig å se på bildene herfra, jeg må helt klart kjøpe meg ny linse til det gode kamera. Men når jeg prøvde å søke på nettet så virket det som om Nikon var på vei ut av markedet. Jeg har et kamera på et par år bare, men det hjelper ikke når jeg ikke får kjøpt meg ny allvennlig linse til det. Sigma har bare linser som er kompatible med canon kameraer virker det som. Da hjelper det ikke meg noe. Disse bildene fra reserve kameraet ble ikke bra i det heletatt.

Årets pinse

 

Jeg tok med meg hundene i elva for å flytte litt på det viltkamera som sto der, men jeg hadde glemt at jeg hadde flyttet det litt lengre bortover. Så det ble litt bushing gjennom krattskog ett stykke, istedenfor å gå litt lenger langs jordekanten før jeg kunne gå rett ned til elva. Det var bare fugler som hadde blitt fanget på film. Ja og kvister som leer seg i vindværet.

* * 

Det ser virkelig ut som denne koser seg der den dykker under vann og kommer opp igjen flere ganger. Ser ut som en kvinand synes jeg.

Bekkeblommen hadde kommet og sto gul og fin på rekke og rad.

Man får ikke tilbragt nok tid ute når det er bra vær. Så det er vel bare å glede seg til en blir pensjonist.

Nå er pinsen over for i år, men for en pinse jeg har hatt. Det har vært turer både i regnvær og i sol, i vindvær og stille vær. Har vært på korte turer og lange turer. Men stort sett hele pinsen så har det vært med familien. Mye kos med både unger og barnebarn.

Jeg venter fremdeles på at klematrisen skal sprette ut, men knoppene blir større og større for hver dag. De blir flere og flere også. Tror ikke jeg har sett så mange knopper på denne planta tidligere. Jeg er fremdeles i tenkeboksen på hvor jeg skal plassere de to nyinnkjøpte klematrisene. Den jeg kjøpte i fjor står med noen få bader, så der kommer det nok ikke noen blomster i år.

Jeg og Ingrid hadde vært på en liten utflukt på Kilemoen på lørdag da det regnet. Var innom på Plantasjen og i matbutikk på veien hjem. Så da det var spådd sol på ettermiddagen ble det kjøpt med grillmat til middag den dagen. Jeg har ikke grill, så jeg kjøpte maten og så kom jeg tilbake seinere på ettermiddagen til ferdig servering. Arbeidsfordeling er viktig.

Det ser ut som plantene trives i drivhuset etter at jeg satte de ut. De har fått både støtte og vann, så nå kan de bare vokse.

Til og med de nye jordbærplantene kommer med blomster allerede. Så får jeg krysse fingrene for at humler og bier gjør jobben sin.

Drueranken har knapt noen skudd ennå. Det var ganske mange som frøys i første omgang, så det er liv i den i det minste. Men om det blir druer i år, det er det vel veldig liten sannsynlighet for.

Disse her er helt sellet med knopper, så de kunne blitt veldig fine om jeg plantet dem samlet, så de blandet seg i blomstringen.

Pinsens utflukter kommer i morgen