Etter jobb på torsdag tenkte jeg å ta en runde oppe i havna på hundene, men når man først er i gang så ble det jammen en runde helt opp på Holleia. Regnet med at vi ikke kom til å møte på noen elgjegere, for de hadde fått elg og holdt på med den når jeg kjørte hjem fra jobb,
Vi var borte noen timer og så ikke snurten til en eneste hjortelusflue. Men vi så snurten, eller bakbeina til en elg på toppen der. Det bare braket i småskauen da den forsvant. Jammen godt den forsvant og ikke kom mot oss. Ikke godt å vite når det er elgjakt, da kan de være litt grinete av å ha blitt jaget rundt hele dagen.
Det var kommet mange store sopp siden jeg var der sist.
Bella setter stor pris på å løpe mellom trærne, så titter hun fram innimellom for å holde øye med hvor jeg er.
Det er enorme mengder av rødfluesopp i skauen.
Det er nok av vann rundt om kring i skauen nå. Så det ble en mulighet for småbading også om de ville det. Men det var vel bare Bella som benyttet seg av den muligheten.
Det er ikke bare på fjellet høsten viser seg
Det er mye uplukket blåbær i skauen fremdeles. Litt vassen smak på de jeg smakte på, men det er ikke sikkert alle har det.
Runden i dag gikk delvis på sti og gammel traktorvei, litt lastebærerspor og så en god del i kjent stil helt uten noe som helst. Vill bushing med andre ord.
Noen blåbær har kastet alle bladene sine.
Skauen er ikke bare full av sopp og bær, den er full av vindfall også.
Jeg hadde tenkt at alle skulle hoppe likt, men det skjønte de ikke.
Så kunne Varga hoppe, men Bella gadd ikke hoppe i det heletatt.
Jeg hadde med fotoapparatet for å teste hvor tungt det var å gå med, for lørdag skal jeg på halvlang tur i ukjent terreng. Skjerva løypelag ha en tur over noen topper med fjelltoppinnsjekk og stolpescanning, så da er det kjekt å ha nok batteri på telefonen til det og ikke ta bilder i tillegg.
Her fulgte jeg første innskytelsen om å gå over bekken og ut på den gruppa som var hogget siden sist.
Bella storkoser seg når hun får bade litt.
Det er ikke mye skau som er igjen oppover mot toppen. Det er ikke mange årene siden det var helt tett skau hele veien.
Det er ikke lange stykket før vi kommer opp i høyden og får litt utsikt utover bygda.
Jeg nyter høsten og har planer om ny fjelltur i helga. Krysser fingrene for flott vær og ikke snø.
Varga og Tix er ikke så veldig interesserte i å stå rolig så jeg skulle få tatt bilde av utsikten.
Disse blåbærene var søte og gode.
Bygda for våre føtter.
Så var vi på toppen og veien flater ut.
Vi skulle ikke innover veien denne gangen, vi skal gå den gamle seterveien ned igjen.
Varga avventer stort sett i alle veikryss, eller sti kryss. Om det ikke er et sted vi pleier å gå samme veien hver gang.
Noen steder skriker høsten mot deg blant alle bartrærne.
Her var det virkelig hogget siden sist jeg var der.
Jeg kunne sikkert tatt dobbelt så mange bilder av høstfargene.
Tix har blitt flink til å posere, vi har blitt enige om kommandoene på en måte.
Varga trenger virkelig et bad snart, men sånn som været er om dagene så kommer hun ikke til å holde seg rein veldig lenge.
Bella er i gang med å samle kvist og kvast, så det ble en skikkelig jobb når vi kom ned igjen til kvelds.
Når vi gikk utover veien som var blitt rustet opp der siden sist jeg var der.
Det er så si utsikt helt rundt over busketoppene.
Planen var å gå så langt at vi så helt til Sokna før vi skulle svinge ned i skauen der til høyre og ned på den gamle seterveien.
Utsikten hadde vært bedre uten tåka
Veien til naboen skimtes, så langt bor skal jeg ikke.
Så braker det løs nedover i skauen. Jeg skimter såvidt bakbeina på elgen mellom småskauen .
Elgen løp den retningen jeg hadde tenkt meg, men det gikk ikke så fort med meg. Det er brattere nedover her enn det ser ut til på bilde.
I bunnen er det forholdsvis bløtt
Vi hørte ikke mer til elgen, men Bella stoppet stadig for å speide nedover i lia.
Det meste som har vært grønt har skiftet farge nå
Snart blir det bare kvister og ingen farger igjen på trær og bregner
På steder jeg er kjent velger jeg ofte en retning uten sti eller vei
Tix ser helt hjem, han bor midt i bildet.
Til tross for at vi er langt unna hører vi godt toget som passerer
Gammel granskog uten antydning til kantareller
Men en god del av andre typer var det der
Endelig var vi nede på den gjengrodde gamle seterveien igjen, da er det ikke mange kilometerne før vi er hjemme igjen.
Håper snøen holder seg borte et par måneder til
Vi rakk helt hjem før mørket kom denne gangen. Det kommer brått på høsten, særlig når det er overskyet
Mye høst igjen og nyte, forhåpentligvis på fjellet også. På gjensyn!
