Ja det er faktisk noen som sier det til meg, "gjør du alltid noe du?" Ja jeg gjør vel det, sånn egentlig så er det ikke mye tid jeg tilbringer i sofaen om dagen. I alle fall ikke når det er fint vær. Husker du når jeg var på tur i høst ved Reinsjøen og fant reinsdyrhode? Husker du at jeg ikke fikk det ut av hodet og måtte oppigjen for å hente det med meg hjem? Når jeg tenkte at det ikke kunne være all verden til jobb å få det på veggen, helt til jeg googlet litt... Vel det er bare å bøye seg i støvet og takke Frode for at han ville legge ned den jobben. Og nå, endelig er det altså kommet opp på veggen i trappa mi. Utrolig hvor mye innsats jeg legger ned for å få til ting, om jeg virkelig vil noe.
"Arbeta jäklar. I graven skall ni vila" er det noe som heter, så det er vel litt det prinsippet jeg lever etter. Så nå skal du få bli med meg på en vanlig feriedag med hjemmekontor og dyrestell. Denne dagen syntes jeg at jeg har tatt det veldig rolig, men sikkert fryktelig aktivt i forhold til andre som har ferie. Jeg må ha frokost og den spises ute på verandaen. Litt is og jordbær er aldri feil som dessert. Ja spiser ikke du dessert etter frokosten?
Jeg måtte nedover for pc'n tok plutselig ikke lading og da får man ikke jobbet mye hjemmefra. Jeg måtte handle også, så da ble det to fluer i en smekk. På vei til Hønefoss så er det kommet ei bu langs veien på Halsteinrud gård som er full av grønnsaker på selvbetjening.
Selv om det er varmt om dagen, må man ha i seg noe mat. Og når man får lyst på noe, så får man lage seg det.
Så etter hjemmekontor noen timer, handling og innom jobben, så var det ulidelig varmt. Selv i skyggen på verandaen. Da pakket jeg med meg bok og hunder for å dra på Breivannet for avkjøling. Meg først meg først sier Hailey.
Når alle hundene hadde fått en dukkert og svømt en runde, så var det min tur. Favorittstedet var ledig og jeg kunne nyte ferien.
Til og med Hailey var fornøyd og la seg til tørk i sola av alle ting. De var bundet så de hadde mye skygge å kose seg i alle tre. Men Hailey er glad i varmen. Om vinteren ligger hun omtrent under vedovnen.
Her har jeg mange timer med kos, både i ungdommen når vi dro av gårde på moped og satt der og skravla i mange timer, til voksen alder. Skal jeg bade ute så er det hit jeg drar.
Hundene ble avkjølt, ingen pesing og masing på dem etter badet. Siste timen jeg var der kom jammen Sofie og Ingrid for å bade også. Når det nærmet seg leggetid for Sofie sa jeg at jeg måtte dra jeg også, for det er noen dyr som skulle ha litt tilsyn, Da ville Sofie veldig gjerne være med på det. Det er jo en stund siden hun har vært med meg dit etter barnehagen,
Første stopp er ved kirkegården for å se til værene. De vil ha kos alle sammen, bortsett fra den svarte. Den må være selve djevelen selv, for maken til skalling og stanging skal en leite lenge etter. Da kan man føle seg som den store bukkene bruse som skal ta trollet. Det står ikke på innsatsen hans. Så Sofie fikk beskjed om å kun kose de hvite gutta.
Hun ville ikke høre på når jeg sa at det ikke var noen små lam lenger. At de hadde spist mye mat og hadde blitt store. Hun er jo så flink til å høre når man sier ting til henne, så når hun ville inn til kopplammene for kose med dem så fikk hun lov å klatra over. Lammene vil jo så gjerne ha kos. Sofie kikket rundt, så det var tydelig at hun så etter de små som hun hadde sitti på bøtte og hatt på fanget sitt for noen måneder siden.
Jeg er nok litt mer gavmild med høyet enn bonden når han er hjemme, men de får ikke mer enn 2/3 bunt i døgnet. Jeg skulle holde meg til toppen en bunt om dagen, så jeg er innafor. Men de napper ned endel som de tråkker på og ikke spiser opp.
Sofie var så stolt over å kunne få vise Ingrid at hun var både kjent og visste hva som skulle gjøres på runden. Men jeg måtte le litt da hun duret rundt hjørnet på fjøset og kikket rundt etter kuene, nei der var det ikke en eneste ku. Vi må kjøre for å se på kuene sa jeg. De i utmark kom seg vel ikke lenger unna enn denne kvelden, så da ble det de fire kvigene og Snøhvit som har fått kalv.
Da vi kom dit så var jammen de kuene langt borte på jordet også. Så lurte Sofie på om vi kunne gå inn til dem. Ja vi kan det, men vi kan ikke gå bort til dem, vi må vente og se om de kommer til oss. Sofie sto tålmodig og ventet på at de stadig spiste seg nærmere der vi sto.
Vi holdt oss i nærheten av hengeren med vannkannene på, så om noe uventet skulle skje så kunne jeg kippe Sofie opp i hengeren. Jeg har alltid en plan B, Tålmodig sto hun og ventet til de hadde spist seg helt bort til oss. Hun rakte fram hånda og kvigene snuset. Kuene på gården der har jo elske Sofie fra hun var bitte liten og var med på det første besøket der.
Snøhvit som har kalven gikk fremdeles og spiste litt lenger bort, så så lenge hun ikke kavet seg opp og skulle beskytte kalven sin så kunne vi stå der en stund. Ikke gikk hun lenger unna heller, men det var akkurat som vi ikke skulle vært der. Hun gikk bare og kikket dagen før da Kenneth hjalp meg med å fylle vanndunkene igjen. Så da føler hun seg trygg om det er litt utenom det vanlige på beitet.
Vel hjemme ble jeg møtt av Lurven, han synes det er helt greit at kvelden begynte å bli litt kjøligere. Jeg hadde tatt opp kjøtt fra fryseren som jeg skulle ha til middagen, samt fløtegratinerte poteter som jeg hadde delt opp blomkål og brokkoli etter handlerunden tidligere på dagen.
Det er ikke alle som har klappet middagen sin før den er tilberedt. Jeg begynner å få spist opp mesteparten av lønna fra fjorårsjobbingen.
* *
Gjør som hun sier og ikke som jeg gjør, jeg kjenner disse kuene. Gjerder er det for en grunn, ikke bare for at kuene ikke skal stikke av. Spør bonden, så kan det hende du får lov å hilse på dem.
*
*
