Et hundeliv

 Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var lærer så jeg kunne ha høstferie. Men isteden for fri så har jeg tatt på meg litt ekstra jobb isteden.

Det var en som omtrent gikk ut av sitt gode skinn når jeg svingte inn på gårdsplassen etter jobb på tirsdag. Han og Mumi hadde havnet ut i hundegården når bonden og bondekona dro på ferie. Mumi hadde allerede blitt hentet innen jeg sluttet på jobb, så han følte seg nok helt glemt.

Det var rett bort til bilen for å han hadde ingen planer om å være hjemme så det ut til. Jeg hentet maten hans og så bar det hjemover til jentene. De satte også pris på litt besøk. Greit å ta en runde nede på jordet så de får løpt fra seg litt energi. Jeg hadde igjen fårikålrestemiddag som bare var å varme opp, så det hastet ikke med middag.

Varga setter også stor pris på besøk. Bella er ikke fult så gira på leiking lenger, men det glimter til noen ganger.

Tix hadde runde på runde på jordet, så det ble litt filming for å oppdatere bonden og bondekona. Jeg setter pris på litt oppdatering hjemmefra når noen passer mine hunder, så da yter jeg litt når jeg er dyrepasser også.

Ikke at jeg tror de er bekymret, men litt informasjon er aldri feil.

Graset har ikke vokst mye siden de slo, men kløveren blomstrer som aldri før.

Det er ikke lite energi som skal ut, for å si det sånn. Eller så er det bare hans måte å vise hvor glad han er for å være tilbake her. Det er ikke så lange tiden siden han var her sist.

Det er gøy med hund som er så lydig, men kan nærmest hviske navnet hans så snur han trill rundt og er ved siden av meg tvert. Bella og Varga kommer de også, sånn etterhvert iforhold til han.

Jeg satte kursen ned mot elva, for jeg tenkte kanskje de var litt tørste etter all løpinga.

Han skjønte hvor vi hadde tenkt oss, for han badet jo tross alt sist. Men da var det sommer iforhold til nå.

Ja du gjettet sikkert på at det kom mange bilder av border collie i dag? Kan jammen hende det kommer noen i morgen også...

Bare å nyte slike dager.

Det er idyllisk nede ved elva på høsten når vannet er blikk stille og trærne speiler seg.

Tix poserer som han aldri har gjort annet. Utrolig hvor raskt de lærer å stå rolig når de ser at jeg tar bilder.

Varga lot seg ikke lokke ut i elva, til tross for at Tix iherdig prøvde å få henne med seg.

Svømmeferdighetene ligger på samme nivå som i sommer. Det var mye spruting nå også.

Etter badet så var Bella også med på runddansen deres.

Det ser verre ut enn det er med åpen munn og tenner som skinner i sola.

Bella bjudar på til tross for at hun er passert 7 år

Det er nå man ser hvor treg hun er i vendinger iforhold til de to som både er yngre og lettere i kroppen.

Det ble da noen flotte bilder iløpet av turen

Dette blir noen trivelige dager framover.

Velkommen oktober

Tenk at oktober starter og om tre måneder skriver vi 2027! Jeg synes dette året bare har blitt borte på en måte, men når jeg ser tilbake på alt jeg har holdt på med så skjønner jeg at 2026 går mot hell. På en måte har 2026 blitt som jeg hadde håpet på, men på en annen måte så har det blitt helt annerledes. 

Noen ganger har året vært litt som månen. Full og opplysende og jeg tror jeg har full oversikt over alt. Men så kommer det noen skyer helt ut av ingenting og tåkelegger det som var klart bare noen minutter tidligere.

Om det ser helt mørkt ut, så er det alltids en stripe med lys, om man tittet godt nok etter. Hva er vel livet om det ikke er noen humper og dumper... ganske kjedelig.

Siden Bella er så stor og Varga ikke er særlig flink til å se seg for, så er det ikke særlig egnet for små gutter å ligge på golvet med leikene sine. Så barnesenga står i stua når han er her. Da ser han hva jeg driver med og han har nok leiker å kunne holde på med.

Nå står en ny måned for tur og da er det virkelig høst. Høstfargene har kommet og det har vært en frostnatt. Det nærmer seg bursdagen til Sofie og det er på tide å begynne å tenke på julegavene. Ikke er det lenge til jul, sånn egentlig... fordelen med jula er at det er dager med fri, sola snur og det går mot lysere tider igjen.

Jeg var litt barnepike på sønddag, da Sofie skulle på Hakkebakkeskogenteater. Ludvig var litt liten til å være med det, så da ble det bestemorkos på han. 

Vi trillet tur ut til Veme mens han hadde ettermiddagsdubben sin. Så var det på tide med fårikål til middag for meg og varm melk til han.

Når små gutter er mette og fornøyde, da er det på tide å se om han har fått med seg pysj. Når klokka nærmer seg leggetid så er det bare å gjøre klart badevannet. Han er like glad i badekaret han som det Sofie er.

Veldig gøy med vann som kommer fra krana.

Nei, skal jeg ikke få mere vann?

Det er gøy med unger som trives så godt i vann.

Sofie har endel leiker som hun bruker når hun bader her, og noen av disse passer også for Ludvig.

Han lærte at det ikke var like enkelt å få tak i ting når de fløyt på vannet som om han lå på golvet.

Når badinga ikke var så gøy lenger var det på tide å få tørket seg.

Han er ikke så interessert i å ligge rolig, men det hjelper med ei tannkremtube.

Makan til blid gutt skal du leite lenge etter. Han er alltid fornøyd han.

Han kan være alvorlig og tankefull også.

Men stort sett er han en skikkelig skøyer.

Snart kommer de på overnatting igjen, da blir det sikkert noen bilder av dem sammen.

Snart kan en ny helg nytes og jeg har nye planer. Billetter er kjøpt og jeg har håp om å få til en fjelltur om været tillater det.

 

Mikkelløypa 11 fjelltopper i Flå

Nå er siste turen tatt i Mikkelløypa for min del. Selve konseptet refererer til eventyrløperen Mikkel Andreas Trøstheim som besteg alle de 11 toppene i Flå på under 24 timer for å samle inn penger til Aktiv mot kreft. Han brukte boka «11 eventyrlige topper i Flå» som utgangspunkt, og syklet og løp over 200 km og 7000 høydemeter. Her kan du høre hvordan det gikk.

Den 20. juni starter stolpejakten i Mikkelløypa. 11 på topp i Flå.  Flentpiken, Tollefsrudfjellet, Gråfjell, Høgevarde, Hestjuvnatten, Bukollen, Skardsvarden, Kristnatten, Veslefjell, Likkistefjell og Blåfjell. Jeg hadde som mål og ta meg en tur på alle disse toppene iløpet av 2026. Det er faktisk bare to av dem som jeg ikke har vært på tidligere. 

Kristnatten tjuvstartet jeg og Inger Synøve på før stolpen var aktiv. Dette er en topp som ikke er noen topp som frister igjen bare for å scanne en stolpe. Det får holde med turen vi hadde 25. mai 2026. Det var årets første fjelltur. Vi gikk opp på Kristnatten og nedigjen la vi turen innom Olasetran.

Bukollen ble tatt en ettermiddag etter jobb 22. juni 2026. Jeg møtte Inger Synøve, så la vi i vei oppover stien. Bukollen viste seg i et vell av blomster. Turen endte med årets første bad.

Hestjuvnatten ble også besøkt en fredag 3. juli etter jobb. Inger Synøve hadde lurt med seg Nina i tillegg og vi storkoste oss de 15 kilometerne fra bilen. Det var godt å sette seg litt nede i lia for å spise nista på vei tilbake til bilen.

Skardsvarden ble besøkt 6. juli etter jobb. Godt Inger Synøve hadde sjekket kartet, for Skardsvarden var ikke der stolpen var. Vi sjekket inn på feil sted og fant stolpen på riktig topp, der det ikke gikk å sjekke inn, fordi stolpen befant seg på feil topp iforhold til QR koden.

Gråfjell og Høgevarde ble tatt søndag 12. juli da jeg hadde startet på ferien min. Det ble mange høydemeter, da jeg også la turen over Ranten. Den hadde nemlig en innsjekking i fjelltoppjakten. Må jo få med seg det meste når man er på de kanter.

Likkistefjell og Blåfjell sto for tur 20. juli. Nok et besøk på Blåfjell, det var mange år siden sist. Siden vi ikke ville hjem stakk jeg og Inger Synøve likegodt opp på Likkistefjell en tur også. Nok et sted stolpen var flyttet fra innsjekkingspunk til riktig topp på fjellet. 

* *

Veslefjell ble tatt torsdag 23. juli sammen med Inger Synøve og Nina. Nina har blitt riktig dreven på tur med oss nå, blid og fornøyd og sier ja til de fleste turmålene vi foreslår. Snart har hun oversikt på hvor vi har vært tidligere. Flå er jo ikke så stort annet enn man ser fra ett turmål til et annet man har vært på tidligere. Veslefjell ligger mellom mange av dem.

Tollefsrudfjellet ble sjekket ut 20. september 2026, etter en liten pause i fjelltoppstolpene i Mikkelsløypa. Jeg plukket opp Inger Synøve og så kjørte vi opp mot Haglebu. Vi parkerte og la ivei innover ett knall rødt fjell.

Flentpiken var en topp jeg aldri hadde vært oppe på, at dette ble den siste toppen i denne runden var en tilfeldighet. 26. september ble sommerens prosjekt vel i havn. Høsten nærmet seg veldig godt i gang og på fjellet er det uvisst hvor lenge der er farbart uten ski og truger.

Hvilken av disse toppene som fristet deg å bestige vet jeg ikke, men om du ikke har vært på noen av dem, så er de absolutt verdt turen. Om du ikke har sett turene etterhvert som de er blitt lagt ut, kan du klikke på linken under hver enkelt topp for å se om du skal ta samme runden til neste tursesong. Om du er sprek rekker du alle sammen før snøen kommer i fjellet. Mikkel klarte det på et døgn.