søndag 15. november 2026

Hjemmekontor

 

Det er ikke bare om kvelden det er blåtime. På fredag var det hjemmekontor på meg. Det er ikke ofte jeg har hjemmekontor, men på fredag ble det slik. Det var spådd solskinn, så jeg jobbet fra før jeg egentlig begynner, slik at jeg kunne rekke en tur i solskinnet med hundene før jeg jobbet litt lenger enn jeg egentlig trengte.


Etterhvert som det lysnet og mailen fremdeles var utenfor rekkevidde. Microsoft hadde store problemer, så når jeg hadde gjort alt jeg trengte å gjøre uten at det hadde kommet en eneste mail, så sendte jeg ei melding til Kenneth. 


Han og Ludvig var klar for trilletur når Ludvig hadde spist litt og jeg hadde lunsj tid.


Jeg dro hjemmefra i -4 kuldegrader, men innen vi hadde kledd på Ludvig for tur og han lå i vogna var det blitt 3 varmegrader. Det ble litt opp og ned med glidlåsen i jakka, for i skyggen var det litt kaldere og vinden kom og gikk gjennom turen.


Kenneth fikk brått et dårligskodd vogntog inn i gårdsplassen. En eneste styrekjetting for framhjulet var det han var utstyrt med. Vi gikk på tur og han var borte da vi kom hjem igjen.


Ludvig storkoser seg på trilletur.


En svanefamilie svømte rundt med flere ender i elva da vi gikk over brua mot sentrum.


Vel hjemme igjen så var det bare å jobbe videre, for da var mailen operativ igjen.


Nå som snøen har kommet er det ikke mange minuttene noen av kattene er ute omgangen.


De har hver sine favorittplasser.


Nå er det bare å nyte helga, fremdeles med noen få planer...


lørdag 14. november 2026

Årets første snø

 

På onsdag kveld ble det meldt litt snø på disse trakter fra torsdag morgen. Hr Yr overdriver stort sett, så når det ble meldt 20 centimeter med nysnø i løpet av torsdagen. Etterpå skal det bli mildt, men når man er midt i november, så kan en knapt håpe på flere turer i skauen på barmark.


Når det begynner å lysne og man ser at snøen bygger seg opp på vinduskarmen. Når furuene på andre siden av veien har snøtunge greiner og begynner å bøye seg mot bakken.

* *

Det hadde begynt å snø når jeg skulle kjøre på jobb torsdag morgen, Men det var ikke lenge etter at jeg hadde kommet på jobb så begynte det å lave ned med store snøfiller.


Det var ikke blitt lunsj engang før jeg var ute på trappa for å spaden rein for snø.

* *

Det er ikke ofte en ser så store snøfiller over så lang tid.


Snøen begynte å pakke inn bilene.

* *

Jeg kan ikke huske å ha sett snøen lave ned så grådig før, så da er det litt gøy å få filmet litt av det iløpet av dagen.


Det snør så mye at flettverksgjerdet ble helt tett av all snøen.

* *

Det snør det snør, tiddelibom... skikkelig julestemning ble det.


Det er ikke den enkleste jobben og kjøre truck på slike dager. Det ble en stille dag, for det var kun en lastebil innom og det var veldig tidlig,


Etter lunsj var jeg ute å målte snødybden. Den viste seg å være 46 centimeter.


De i produksjonen slutter tidligere enn meg, og de sto på rekke og rad for å spa løs bilene sine.

* *

Man trenger både en spade og en truck med brøyteskjær. Men med en liten dose tålmodighet så ble ting fikset.

* *

Jeg og Helle fant ut at vi like godt kunne gå ut litt tidligere for å spa løs bilene våre også. Vi hadde parkert på andre siden av bygget, så vi måtte spa litt mer enn de andre for å komme løs. Men vi kom løs og det var bare å sette kursen hjem igjen. 


Da jeg kom hjem var det 10 centimeter mindre med snø der enn det det hadde vært på jobben.


Men jeg måtte fram med spaden for å få bilen inn i garasjen og ikke minst for å få ut hundene av hundegården. Mens jeg var på jobb fikk jeg melding om at strømmen var borte hos meg. Men innen jeg var ferdig ute og hadde båret inn ved, så hadde strømmen kommet tilbake.


fredag 13. november 2026

Håp om å komme over tåka

 

Når man er på vei mot toppen og man støter på slikt fareskilt langs stien... ja skulle man hatt på seg hjelm eller? Når det attpåtil er fredag den 13. så er det kanskje bare å ta noen forhåndsregler fra starten av?


Siden Helle bor på Sundvollen så kjørte jeg til henne slik at vi kunne gå derfra opp Kleiva og videre ut til Kongens Utsikt. Der har jeg vært flere ganger tidligere, så historien bak disse navnene skal jeg ikke ta denne gangen. 


Jeg har fått Helle til å begynne med Turfangst også, så det ble noen innsjekkinger iløpet av turen. Når man holder på med slikt, så blir det alltid noen omveier for å få med seg alle innsjekkene i et område. 


Så tok vi fatt på selve Kleiva, der er det 1500 meter oppover, til tider ganske bratt.


Vi startet kanskje litt i overkant raskt oppover, men med pust og puls så får man bedre kondis.


Det hadde blåst i hytt og pine oppover, men alle buskene som hadde blåst over veien oppover var kappet. 


Det var tråkket opp en sti og satt opp skilt til Kleivfossen siden jeg gikk der sist. Så da måtte vi jo ned der for å ta en titt også. Skulle nok gått der når det smelter til våren.


Litt surt og kaldt så det var godt jeg hadde både ullgenser og boblejakke. Men i oppoverbakken ble det litt i meste laget med klær.


Det har vært mange hendelser oppover stien med både vanningsstasjon fra en kilde som kommer rett ut av fjellet, drapsmann og ulykker, kunstnere som har malt naturen og på toppen var det overnattingsmuligheter. Det er det fremdeles, men nå arrangeres det stort sett brylluper og jubileer der.


Vannet samles fremdeles opp i trerenner som det ble samlet opp i i gamle dager.


Her er det bare å bøye seg ned for å slukke tørsten.


Det var et belte med skikkelig tjukk tåke, som det så ut til å være solskinn på baksiden.


Man måtte passe seg, for endel av steinene var skikkelig glatte.


Vi leitet litt etter passe store steiner som ikke hadde frosset fast. For rett på oversiden her så er det en Løkkepotten man skal treffe oppe i fjellsiden. Kan vel røpe allerede her at ingen av oss traff der verken på tur opp eller ned igjen.


Vi møtte overraskende mange folk både på veien opp og når vi gikk ned igjen.


Det ble ikke få bilder av iskrystaller som hadde lagt seg utenpå hverandre på strå og blader.


Dette var vel det nærmeste vi kom blåhimmel og solskinn på søndag.


Det er noe eget med novemberlyset


Tenk om sola hadde skint her, da hadde det glitret i alle istappene.


Nesten som et maleri ble det når vi nærmet oss toppen.


Kun et fåtall av trærne så slik ut


Har du ikke tatt turen opp Kleiva fra Sundvollen så har gått glipp av mye fin natur.


Der det er som brattest er det lagt opp steiner.


Varga hoppet opp og la i vei på toppen av muren.


Det var ikke alle som var like begeistret for at  stien skulle få sherpastandard husker jeg.


Så var vi på toppen ved Kleivstua, og jakka ble dratt igjen. 


Det er pent når alt er dekket av rim


Kleivstua troner majestetisk på toppen av juvet.


Vi måtte et godt stykke nedover stien for å få sjekket inn på Dronningens utsikt. Vi fortsatte veien nedover etterpå for å sjekke inn på Kron prinsens utsikt ved Hangliderrampa. Så gikk vi tilbake forbi Kleivstua og veien ut på Kongens utsikt.


Der var det også blåst ned trær på kryss og tvers.


Det var den utsikten som var på Kongens utsikt. Her lå tåka fremdeles tjukk. Juni 2024 var sist gang jeg hadde gått hit. Da var Sofie med og gikk mye av turen på egenhånd.


Det er nesten ikke igjen noe skau i området der lenger.


Men eventyrstemninga var ikke helt borte.


Takk for turen Helle og Milo, brått er vi på tur igjen.