Huldra i blomsterenga

Når jeg blir pensjonist skal jeg ta på meg fotooppdrag for å spe på pensjonen. Jeg synes det er gøy og ikke minst inspirerende å ta bilder. Særlig når jeg får til noen som blir knallfine. Det er veldig mange som kan ta helt greie og ordinære bilder, men et fåtall kan ta de unike gullkornene.

 

Jeg kjørte Kenneth til Hønefoss en ettermiddag for han skulle hente bil, da ble Pink med for bare hun får være med hun, så er hun fornøyd.

Vi satt nå der å skravla vi og jeg slapp han av. På vei hjem så dukket plutselig Pink opp i speilen. Hun kunne jo lært seg til å gi fra seg et bitte lite boff når noen går ut av bilen og lukker døra. Jeg ringte Kenneth og sa jeg tok henne med hjem, så fikk han plukke henne opp når han skulle hjemover igjen.

Jeg hadde fotoapparatet i bilen, så da ble det en runde på jordet for noen bilder innen Kenneth kom hit.

Pink har vært i nærheten av meg så lenge, at hun skjønner fotograferingsprinsippet, for å si det sånn.

Å få til skarpe bilder av svart hund i aktivitet, i lav kveldssol er ikke så enkelt. Men jeg synes ikke disse bildene ble så aller verst.

Bilder med liv er mye finere å se på enn oppstilte bilder. Men det krever mer av fotografen.

Sitt og bli, også er det den pangstarten når jeg roper på henne.

Da er det bare å sitte klar med kamera og knipse ivei.

Sikkert mye å snuse på når graset var slått. Regner med at det var både mus og annet som hadde pilet rundt der iløpet av dagen.

Siden det er sankthans, så må man jo plukke blomster som man skal putte under puta når man skal sove. 7 forskjellige slag må man visstnok ha.

Pink protesterer ikke på litt poseringer, selv om jeg ser på hele henne at dette er det liten vits med. Hun kunne tenke seg å løpe isteden.

Her er det blomster for enhver smak.

Nede på jordet traff vi på Oliver, han brydde seg ikke om Pink og hun snuset bare litt før hun gikk videre.

Det var ikke to steg med løping engang før han la seg for å se hvor vi skulle.

Pink ble plukket opp. Jeg og Hailey satte oss på verandaen for å nyte solnedgangen. Det har det ikke blitt mye av hittil i sommer.

Jeg gikk inn for å på do en tur, da fikk jeg se at Vatga og Oliver leika. Oliver hadde vel egentlig tenkt å sove i hundesenga, men det hadde ikke Varga noe som helst planer om.

Det skulle holdes fast og det skulle gnages bak ørene. Oliver kan være veldig tålmodig innimellom.

På ett punkt så blir det nok for han også, da tar han igjen.

Nok er nok tenkte nok Varga før hun gikk

Lurven virket mest oppgitt til freden hadde senket seg igjen...

Bestemorkos

 

Jeg skjønner ikke helt de som nedprioriterer barnebarna sine. Det er ikke lange tiden som skal til før de er store og knapt nok har tid til å stikke innom bestemor. Ludvig er 3 måneder om noen dager da bilden ble tatt. Sofie er 3 år 7 måneder. Om to øyeblikk så er de tenåringer som utforsker starten på voksenlivet.

De er egentlig ganske like disse to og de koser seg virkelig i hverandres selskap.

Han er så blid og når han er i riktig humør så ler han skikkelig.

Man er jo nødt til å bli i godt humør av å tilbringe tid med disse to. 

Å plukke sju forskjellige markblomster og legge dem under puta natt til sankthans (midtsommer) er en gammel tradisjon og et kjærlighetsvarsel. Ifølge overtroen vil du i løpet av natten drømme om den du skal gifte deg med. Tradisjonen krever at du må plukke blomstene i stillhet, gjerne i et veikryss eller over et gjerde, og gå baklengs hjem.

I slutten av juni, når nettene er på sitt lyseste, pleier feiringen av midtsommer i Sverige å finne sted. Rettere sagt foregår feiringen på første fredagen som faller mellom 19.-26. juni. I Dalarna i Midt-Sverige finner du den mest tradisjonsrike midtsommerfeiringen – den som går for å være den opprinnelige.

Midtsommer er en tradisjonsrik høytid i Sverige med røtter i urgamle ritualer og skikker. Blomsterkranser bindes, maistenger heises og det spises og danses inn i de sene nattetimer. I folketroen ansås midtsommernatten for å være en av årets mest magiske netter. 

Denne natten sklir grensen mellom det overnaturlige og menneskenes verden over i hverandre. Det finnes sagn om skatter som plutselig blir synlige for menneskeøyne, og at vann i kilder og medisinske vekster er ekstra næringsrike. Noe annet som også sies å gi styrke og god helse resten av året er midtsommernattens dugg. Det gjelder å gå barbeint eller rulle seg i duggen, selvfølgelig i total stillhet for at magien ikke skal brytes.

Det folk som skal dø angrer mest på er alt det de ikke gjorde, alle mulighetene de ikke greip. Alt som bare seilte forbi her i livet. Jeg skal ikke ha slik anger når jeg ligger på mine siste timer i livet.

Jeg har nå hatt noen få kvelder på verandaen i det siste, men så fort sola går ned så blir det forholdsvis iskaldt. Da er det bare å trekke inn og lukke verandadøra. Det er vel bare å vende seg til kald kveldsluft, da en har bestilt seg en kald sommerferie til fjells ene uka og ute på havet den andre. Jeg gleder meg til begge ukene, for det kommer til å bli tatt bilder i all mass.

Vegvesenet har gjort en god innsats for å bli kvitt lupinene langs veikantene de siste årene. Disse blomstene tar helt overhånd når de først har slått rot. Men her ser det ut til at de får vokse fritt.

Iriskjerrene mine har slått ut i full blomst, så nå er det blå tugger flere steder på plenen. Bonden som leier jorda har slått graset, så nå kan hundene løpe der igjen. Jeg burde vært oppe i havna for å bytte kortet i viltkamera, der er det en elg som stikker innom fra tid til annen.

Når jeg begynner med noe ute, da er Varga veldig ivrig. Hun vil aller helst hjelpe til med alt, særlig der hun ikke egner seg.

Resten av gjengen er ikke helt upåvirket av gartneryrket de heller.

De ligger ikke igjen på verandaen om jeg begynner med noe på plenen. Nå venter jeg bare på dager med sol og nyslått plen, så skal jeg sette ut denne nissebyen min. Så får jeg se om den får stå i fred.

Akeleiene kommer igjen år etter år i den gryta jeg har ved hundegården. Jeg sådde til noen flere, men det ser dårlig ut at de spirer i hopetall.

Kanskje det har vært både for lite sol og for kaldt for dem i skyggen av bjørka.

Vekta går det nedover med, så nå må jeg bare ta meg sammen og trene resten av kroppen også før turen i august. Romaskin, styrke og jogging står for tur. Jeg har bare to måneder på meg...

Nå ser det ut som sommervarmen kommer også, så det er bare å nyte dagene som kommer.

For en utvikling det har vært på bloggen min siste året. Det er bare å takke for oppmerksomheten!

Fjelltoppjakt på Bygdinhøgda

 

Når vi hadde vært på Fisketjernnuten på Valdresflye for å leite etter Mogop, så snudde vi og tok samme veien hjem igjen. Vel nestenm vi kjørte Ådalen nedigjen, men hadde kjørt Golsfjellet opp. Runder er kjekke saker om man kjører bil, eller går på beina.

Ved Bygdin var det et tragisk syn, det var ikke mye vann der. Kan ikke skjønne vitsen med å tappe ned vann så mye at der er så stusselig breie grå belter rundt hele vannet.

Vi var på vei bort til båten som lå langt inne på land for å bli vedlikeholdt. Da sjekket jeg fjelltoppjakten og fant ut at det var en liten topp under en kilometer unna. Nei ikke denne toppen jeg tenkte på, det ble litt for avansert tur når vi egentlig hadde stoppet for en matbit.

I veikanten fant vi jammen en avblomstret mogop, eller den var veldig vissen i det minste.

Den vokste ved siden av noen merkelige sopper. Det viste seg at det var Spissmorkel som er en matsopp, vel og merke når den er varmebehandlet minst 10 minutter.

Det vokste flere tuer med tuesildre der også.

Det ser ikke ut til at denne trenger særlig med næring for å vokse.

Det blir nok flere tuer på disse trakter for å sjekke inn på noen flere fjelltopper.

Ikke akkurat i sesong ennå

Stemningsfylt i vannkanten

Skal mye vann til her for at båten skal settes i rute mot Bessegen

Steinbrygga ligger langt på land

Soppen vokste villig i kuruka

Lyngen blomstret alle steder, så vi merket godt at vi var flere hundre høydemeter lavere nå enn vi hadde vært tidligere på dagen.

Det var ikke stort annet enn lyng og mose som var grønt ennå.

Det er endel sagn om Olav den Hellige i området, så det kan hende dette er en Olavs-kilde. Her fant Bella ut at det passet å ta et bad. Så vi hadde skikkelig våt hund på resten av turen. Det var nemlig så dypt at hun svømte.

Jeg får ta meg en tur tilbake når det er sol til høsten.

På Bygdinhøgda var det utsikt

Et tappert forsøk på en varde var det på toppen der også.

Etter innsjekk i fjelltoppjakten returnerte vi nedover i lia ned til kafeen hvor vi hadde tenkt å kjøpe oss middag.

Varga nyter utsikten, langt der nede går riksveien

Vi hadde god utsikt bort til Bitihorn

All snøen var ikke borte her heller

Bygdin er en flott plass med utgangspunkt for flere turer. Bygdin høyfjellshotell 1912 står det over døra til kafeen.

Da vi kom tilbake satte vi hundene i bilen og gikk for å bestille oss Bygdinburger

Den var like god som den ser ut. Takk for turen Wenche Lill, vi finner nok snart på nye sprell.