Det virker som Hailey har fått en ny vår. Nesten tur daglig i påsken og jammen ble hun med på toppen av Holleia. Sola skinte og det var godt på tur. Jeg hadde egentlig tenkt å gå opp til snuplassen, men når jeg spurte Hailey om vi skulle snu og gå hjem. Nei da strenet hun videre oppover.
Sola kom og gikk litt, men temperaturen høy, så jeg gikk i bare genseren oppover. Med kun oppover, så trenger en ikke mye klær, før man er på vei hjemmover igjen.
Det var ikke langt oppover veien vi kom før det var snø og is i kantene.
Mye å ta bilder av langs veien oppover.
Veien var fin og tørr oppover, så det gikk greit med joggesko.
Nok av vann i grøftekanten oppover.
Bella og Hailey var ikke vonde å be. De setter pris på et bad begge to.
Varga holder seg kloklig på avstand, hun er ikke overbegeistret for vann.
Hailey gikk foran mesteparten av turen oppover. Men det ble noen stopp for å lukte på ting i grøftekanten.
Om Varga ikke bryr seg særlig om vann, så elsker hun snø.
Ikke mye brøytekanter lenger
Det er ikke mye igjen av utsikten oppover langs veien. Når veien var nybygget var det nesten utsikt hele veien.
Isen kommer til å ligge lenge i skyggen
Nesten på toppen og Hailey er fremdeles ivrig
Smeltingen er godt i gang
Vannet rant godt mange steder.
Det var ikke breie stripa med grus da vi nærmet oss toppen, så jeg regnet med at det ikke var sikkert at vi kom helt til toppen i joggesko.
De siste par hundre meterne var det snøføre, men ikke særlig glatt, så det gikk greit å komme til toppen.
Der sola hadde fått tak var det blitt bart, emn stort sett snø i veien.
Snøen lå i terrenget også, men den var såpass hard at man kunne gå på den.
Så si den eneste glippa med utsikt på turen opp. Fjellet i det fjerne med snø på toppen er Vikerfjell.
Jeg må virkelig si jeg ble imponert over Hailey på turen. Hun holdt brafart og virket ikke særlig sliten da vi kom hjem heller. Dagen etter ble det ikke tur på henne, for hun trenger litt småpauser. Da er hun klar for langtur igjen.
Dagen etter var det regnvær, utover dagen sluddet det, så da ble det ikke mer tur enn nødvendig. Jeg fikk vasket litt golv og Patran badet hunder. Da kunne man kose seg med god samvittighet resten av påsken. Langfredag var siste fjøsstellet mitt, det er litt stusslig, men jeg kan jo bare stikke innom for å hilse på avlikevel.
Her er det nok is langt utover sommeren.
På vei ned igjen så vi et glimt av Norefjell.
Der kommer det stadig påfyll av nysnø.
Jeg nyter fridagene og koser meg stort i påsken
Nede i havna så ble SPA-avdelingen sjekket ut, og det var fult ut badetemperatur påsto jentene.
For Varga holdt det med å slukke tørsten.
