Trilletur med Ludvig

 Jeg dro opp til Sofus, som ikke er noen Sofus lenger, rett etter jobb på fredag for å trille en tur med han før Sofie ble hentet i barnehagen, Han var ferdig matet og var klar for å sove egentlig. Men han er jo så nysgjerrig, så sove var vel det siste han tenkte på.

Jeg truet med å kidnappe han, da lurte Ingrid på om jeg skulle ha med bleier. Så de er nok ikke så veldig bekymret når jeg tar med meg en av ungene på tur.

Helgetrafikken var ganske intens tidlig på ettermiddagen, så nå skal nok alle på hyttene sine før skiføret forsvinner helt.

Vi satte kursen rundt Blystadrunden, den er litt enklere med Pink. Da kan hun vimse litt hit og dit mens jeg tusler med vogna.

Her hogg de ned alleen for noen år siden og plantet opp nye trær igjen. Det vil ta litt tid før den er stor og fin igjen.

Han gjespet og tittet. Ville ikke ha noe smukk, så da fikk han ligge å titte da.

Halvveis på runden fikk jeg lurt han til å ta smukken og da lukket han øynene noen minutter.

Det var ikke mer enn et par stykker som vi møtte på turen. Det var antagelig midt i middagstiden til folk.

Før grusveien var over så ble smukken spyttet ut og han begynte å titte rundt igjen.

Han må nok ligne mye på Ingrid som liten, for jeg ser ikke noe jeg drar kjensel på fra mine var små.

Han likte seg nok på trilletur, for det var ikke noe sutring i det heletatt, han lå bare å tittet og smådubbet litt. Men for det meste tittet han.

Lua fulgte ikke med rundt når han snudde på hodet, så det var godt det ikke blås og var kaldt denne dagen.

Når grusveien var slutt, så var det bare titting.

Jeg tok stien som kommer igjen ved skolen, der var det grus, så kanskje han hadde lyst til å sove litt til.

Men når vi hadde kommet ned i sentrum igjen så måtte han gi tapt for søvnen igjen.

Virre syntes jeg var skikkelig kip som ikke tok med han på tur i dag, men litt kos gikk greit som litt kompensasjon.

Når vi hadde kommet tilbake så sov han godt, så han ble parkert på verandaen når jeg gikk inn for å snakke litt med Sofie før jeg dro hjem igjen. Mine hunder trengte jo en liten luftetur de også.

Så er vi vel klare for en ny arbeidsuke da... fylt opp med planer allerede.

Siste rest av stolper i Hønefoss

 Når det var igjen noen midt på kartet, så tok jeg turen til Hønefoss en ettermiddag etter jobb. Jeg parkerte ved Skjæringsbrua ved Veienmoen, for da kunne jeg lage en runde av de siste stolpene. De fem siste på Benterud tenkte jeg å ta til slutt, da kunne jeg kjøre ned til rådhuset og parkere der. 

Det sto noen krokuser i en grøftekant.

Vårpengeurten var det mye av langs gjerdene.

Russeblåstjerne sprer seg også veldig raskt og danner store tepper bortover plenen.

Både Varga og Bella ble med på runden i byen. Bella har godt av en bytur i ny og ne hun også.

Vente på grønt lys så vi kan krysse gangfeltet synes Bella bare er tull. Men det er endel trafikk i byen i forhold til her.

Det så ut til at det var forholdsvis lite vann i elva.

Hundene så på gjessene som valset rundt nede på graset som var i vannkanten.

Grågåsa går omtrent i ett med vegetasjonen, 

Ikke en dråpe med vann i fossen, alt vannet ble kjørt gjennom kraftturbinene.

I de fleste byer er det sike blå informasjonsskilt om hva som har foregått i dette huset i gamledager,

Vi måtte speile oss i fasaden

Stolpene bragte oss ut av byen og opp mot jernbanestasjonen

Inne i stasjonsbygningen henger det et stort gammelt bilde. Bygningen er alltid åpen så om man må på do så kan man stikke inn der. Hønefoss har ikke flust av åpne doer.

Under jernbanen er det en undergang, så man kommer seg på andre siden uten å krysse jernbanesporet.

Når man kommer opp der så har man også utsikt over mye av byen.

Når man går gjennom byggefelt så ser man mye flott pynting, Vi fant tilbake til bilen og kjørte ned til Råduhuset for å fullføre stolpekartet.

Elvelangs er en lang sti som følger elva fra Nordsiden til Sørsiden av byen. Denne delen av stien har jeg ikke gått så ofte, jeg holder meg stort sett der den går utenfor bebyggelsen.

Under flommen for noen år siden så gikk det et stort ras på andre siden av elva.

Jeg er nå på 7908 plass i stolpejakten med 87 stolper så langt i år. i fjor tok jeg ingen stolper, 2024 tok jeg bare 71 stolper, da begynte jeg å bli lei. 2023 var toppåret med 569 stolper, 2022 hadde jeg 215 og første året mitt med jakt var 2021 og da fant jeg 173 stolper. Da var det ikke så mange som var satt opp rundt om kring. Så får jeg se hvor mange det blir i år. Men jeg har jo sett stolper i fjor når jeg var på Fjelltoppjakt. 

Fjøskos i vårsola

 

Endelig er tiden kommet da lammingen starter i fjøset. Vårens store eventyr.

Jeg hadde hørt rykter om at det var startet lamming i fjøset denne uka. Så på torsdag fant jeg ut at jeg skulle stikke innom for å ta en titt. Det er veldig fredelig i fjøset når man kommer når de har fått spist seg mette etter middagsserveringen.

Ikke alle var ferdige med å spise, men de to kjelegrisene så jeg ikke noe til den dagen. 

Se så stor den første kalven i år har blitt. 

Når det var to meter bort til den sist ankomne, så så man virkelig hvor raskt disse kalvene vokser.

Jeg hadde ikke fått med meg at det hadde kommet en ny herremann i værbingen. Og han vær skikkelig kosete. Dette var første gangen jeg så han og han fikk ikke nok kos.

En av gamlegutta synes lite om at nykomlingen fikk så mye oppmerksomhet.

Så da var det bare å gå bort til dem også. Den svarte og jeg er ikke så kompiser. Han vil ikke ha kos, kanskje en liten klapp, men så skaller den til. Kan bli spennende å se etter dem i sommer, da kan jeg i alle fall ikke snu rumpa til den svarte. 

Det er ikke mye disse søyene er interessert i nå. De begynner å bli gode og runde alle sammen og ser nok fram til å få tilbake kroppen sin igjen.

De som har fått lamunger har fått sin egen binge og kan kose seg. Da har dem tid til litt kos også.

Tre fine lambier hadde hun fått.

Hun pendlet mellom meg og den ene lamungen sin. 

Så kos

Morskjærligheten lyser her og roen har virkelig senket seg.

Det ble et par filmsnutter denne gangen

* *

Det var en lamunge som ikke var veldig fornøyd og den klaget høylytt en god stund. Tynn spinkel sår breking.

Godt det er spådd varmere framover, så overgangen ikke blir så stor for dem når de blir født.

Jeg storkoser meg når jeg er i fjøset, og jeg har en følelse av at det er gjensidig...

Sjekke ut hverandre på utsiden etter å ha delt mange måneder på innsiden.

Her er det nok et partre lam inne

Det er flere søyer som har fått lamunger, så jeg tok meg en liten tur inn til dem som ennå ikke hadde fått lammene sine.

* *

Jeg får ta med Sofie en dag.

To av gutta prøver å klatre ut av bingen sin for å bli med da jeg skal dra.