Det var en grå morgen i Lerwick når landgangen skulle pakkes sammen og tauene skulle hales om bord.
Det var ikke mange på dekk så tidlig. Jeg hadde sjekket med skipperen når det varsoloppgang, men det var lite vits i å stå opp så tidlig som det trengtes når det ikke var meldt annet vær enn overskyet og mulighet for litt regn. Vi gikk en spennende tid i møte. Flygelederne var tatt ut i streik både på Flasland og på Gardermoen. Med to døgn uten hverken telefon eller internett, så kunne vi bare krysse fingrene for at flyet vårt gikk den dagen vi la til kai i Bergen igjen.
Frokost servering før vi dro fra Shetland
Siden det ble seiling tilbake også, så håpet vi at hjemmesiden holdt mer ord nå enn på veien til Shetland. At det ikke ble noe ferietur, men en jobbetur.
Vi trengte ikke regntøy på de dagene vi var borte.
Da vi nærmet oss åpent hav satte vi seil, dro tau som vi aldri før hadde gjort.
Vinden lot vente på seg og flere seil ble satt. De som ville kunne klatre i mastene om de hadde vakt eller ei.
Det ble mer jobbing på veien tilbake, mindre venting og det var faktisk en helt grei overfart. Men konklusjonen ble vel egentlig at seiling er for spesielt interesserte. Litt sånn gjort det, så kan en finne på noe annet neste gang. Jeg angrer ikke på turen, det er en opplevelse. Ingen nye venner, men ingen nye uvenner heller som jeg fikk med meg.
Nordsjøen lå så si blikk stille så langt øyet kunne se.
Innimellom var det antydning til solgløtt
Jeg var glad jeg hadde hatt med meg såpass med varme klær som jeg hadde. Glad jeg hadde med varme snørestøvler til bruk på fjellet om høsten, godt å være ute uten å fryse.
Det er ikke til å komme fra, at
Statsraad Lehmkuhl er ei staselig seilskute å seile runt med.
Langt ute i horisonten fikk vi se ubåt i overflatestilling. Den kjørte rundt oss isteden for å krysse. For oss så den gigantisk ut. Vi spurte skipperen om hun viste noe om denne ubåten, hun har jo tross alt en radarskjerm som skal vise en god del informasjon om det som finnes rundt oss.
Skjermen hennes var blank, og vi ble stående og se på denne som gikk forholdsvis fort i vannskorpa. Er den stor, lurte vi på, for vi regnet med at hun hadde sett noen ubåter gjennom tidene. Ja, denne ubåten var gedigen! I og med at den ikke hadde noen ID, så var den trolig militær, eller en som hadde uærlige hensikter. Men da hadde den nok holdt seg under vann hele tiden.
Nest siste kvelden nærmet seg og forberedelser til natta nærmet seg. Når man skal pakke seil så burde det være litt lys, så en ser hva en driver med. Nei det er ikke måker som dingler i masta, men helt uerfarne folk som startet skutekarrieren på Bergen brygge noen dager tidligere.
Kenneth fikk sine timer i masta i løpet av turen.
Han fikk krabbe helt ut på tuppen av baugspydet.
Siste dagen fikk de som ville være med maskinisten ned i motorrommet. Siden Statsraad Lehmkuhl var bygget med dampmotor fra verftet i 1914, så var det satt av god plass til motoren. Dette er det tredje motoren som sitter der. Planen er å bytte denne i 2030. Det er vanskelig å få tak i reservedeler og ikke minst holde dagens miljøkrav for dokumentasjon.
Radarskjermen sjekkes og kursen er satt til Bergen brygge neste morgen.
Marstein fyr var første glimtet av Norge. Bare soloppgangen som mangelt.
Men den uteble på hele turen.
Siste kvelden hadde vi utdeling av diplom for å dokumentere våre nautiske mil over havet.
Når vi kom innaskjærs så ble det mer og mer blå himmel og sola varmet. Jeg kunne ikke kle av meg noe, for baggen var stapp full. Jeg måtte gå med det jeg ikke hadde plass til i baggen. Når man har fly å være med så er det begrenset med plass og antall ting en kan ta med.
Når vi fikk signal på telefonen igjen hadde jeg ikke fått melding om at flyet var kansellert eller forsinket, så da var det bare å møte opp på flyplassen i god tid.
Det var ikke mange meterne fra kaia vi gikk, før vi dumpet ned på en uteservering til Baker Brun. Der ble det pistasj bolle og varm sjokolade på meg. Det smakte utrolig godt. Vi fant ut at vi hadde satt oss ved et stoppe sted for taxi, så da var det bare å hoppe inn i en ledig bil når vi hadde spist opp og koset oss litt i sola som glimtet til innimellom.
Vi sjekket inn bagasjen, kom oss gjennom sikkerhetssjekken og fant oss et sted med kontakter for å kunne lade telefonene litt.
Det ble kyllingburger og pomesfrites til middag på Flesland mens vi ventet på at gaten skulle åpne for ombordstigning.
Denne gangen husket jeg å sett på google maps og veibeskrivelse for å sjekke farta vår. Vi tok av omtrent når måleren kuttet ved 350 km/t.
Farvel Bergen! Jeg sank sammen i setet og med ullgenseren som hodepute sluknet jeg umiddelbart. Fikk ikke med meg plinging eller dinging, så jeg hoppet i stolen da hjulene traff bakken og flyturen var over.
Takk for turen Kenneth, alt i alt var det en knallfin tur i oppholdsvær med endel ny kunnskap om sjølivet til havs.
