Marinemuseet på Karljohansvern

På idylliske Karljohansvern finner du Marinemuseet, et av verdens eldste marinemuseer.Her kan man utforske marinens og sjøforsvarets historie fra Kalmarunionens oppløsning og helt frem til dagens Forsvarets spesialkommando. 

Museet byr på unike utstillinger, blant annet gamleavdelingen som holder til i det originale utstillingsrommet fra 1864.

Jeg har egentlig ikke tenkt på marinen som krig, men som på et liv på sjøen. Men marinemuseet var det krigene som sto i fokus. 

Fra kanoner til moderne krigføring.

Alt kunne tittes på og endel kunne plukkes på.

Det var til og med satt fram stoler som kunne flyttes på så små jenter kunne se ordentlig hva som var stilt ut. Her var det en oversikt over festningen i Fredrikstad som vi var ved i fjor på vei til Halden.

Veldig mye som var gammelt

Det var veldig mange modeller av gamle seilskip. Både med og uten kanoner.

Barske karer sto det tett i tett med. Her er Peter Tordenskiold i helfigur, han var en norsk marineoffiser under den store nordiske krigen (1700–1721), kjent for en rekke bragder i sjøslag mot Sverige. Hans opprinnelige navn var Peter Wessel, men han fikk navnet Tordenskiold da han ble slått til ridder i en alder av 25 år. I 1718 ble han utnevnt til admiral. Hans tapperhet kostet ham til slutt livet, da han falt i en duell med en baltisk offiser kort tid etter krigen.

Skipsstørrelsen varierte en del. Hadde jeg hatt tålmodighet så hadde jeg bygget modellskip.

Det er morsomt å ha med seg Sofie på ting, for hun virker interessert i det meste som man forklarer henne.

Gallionsfigurer var det også mange av der.

Jeg synes det er mer fasinerende med ting som har vært enn med det som kan skje i framtiden. 

Vi bør alle sette litt mer pris på friheten vår, der er ikke mer enn 121 år siden Norge ikke var et fritt land, men lå under Sverige. Fra 1940-1945 var vi under Tysk okkupasjon, det er vel heller ikke noe vi vil oppleve igjen...

Full fart babord

Vi skulle alle hatt et stort hus hvor vi kunne begynt å samle på noe.

Litt rart at vikingbåtene ikke var utstyrt med en eneste kanon. Men de kom vel stillferdig i "fred" og angrep med sverd og øks isteden.

Tenk om vi kunne fått et liv nummer to utdelt, hvor vi kunne tatt avgjørelser basert på erfaringene fra vårt første liv.

Tante og Sofie skyter ned bombefly som var under 2. verdenskrig.

Hadde det blitt noen "gutta på skauen" om det hadde blitt krig nå?

Det var mange som ofret livet sitt for at andre skulle få frihet

Dette er det mange av dagens unge som ikke skjønner

Det var et hardt liv for de som vokste opp i gamledager

Små barske karer. 

På Kjeller flyplass kan du fly med slikt fly.

Ser du skipsklokkene i taket? Klart jeg og Sofie måtte sjekke om de virket. Det gjorde de! Patran lot som hun ikke kjente oss da.

Nå brukes det mye av ubemannede ting under vann

Før ble alt utført av dykkere

Vi satt og spiste vaffel da Kenneth og Ingrid ringte for å fortelle at dagens opprinnelige mål slett ikke var åpent som jeg hadde trodd. Da var det bare å søke rundt på googel for å finne et alternativ innen rimelig avstand som var åpent og kunne være litt interessant for Sofie også, ikke bare oss.

Neste helg ble ny dato for opprinnelig utflukt.

Uteområdet på Marinemuseet

 

Sofie hadde overnattet hos meg etter at jeg hadde hentet henne i barnehagen på onsdag. Siden det var fridag på torsdag og vi hadde lagt planer med Patran, så var ønske om å ligge over hos bestemor stort. Snøtt to timer kjøring til Horten, men vi var på plass hos Patran ved ti tiden om formiddagen. Når man gleder seg stort så har man vansker med å sove lenge. Jeg trengte ikke å starte dagen ved 7 tiden, men det var Sofie helt klar på.  Vi kunne kose oss hos tante.

Jeg og Bella hadde vært her for 6 år siden. Jeg husket ikke mye fra den runden fant jeg ut, når jeg sjekket bloggen. Godt en holder på med denne bloggingen, så en har en viss oversikt over hvor man har vært når. 

Vi skulle egentlig ikke hit, men vi fant ut at vi kunne kikke litt her til vi skulle møte Kenneth og Ingrid dit vi egentlig skulle. Siden det stedet ikke åpnet før klokka 12, og vi var i overkant et par timer tidlig ute. Ja da sitter man ikke på rumpa og titter med små jenter.

Her tuslet vi rundt ute for å se på området, til de låste opp U-båten og museumsdørene. Det var spådd skikkelig grisevær, men det kom ikke så mye regn som det Hr Yr ville. Og godt var det. Men det var absolutt behov for regnklær.

Karljohansvern, et levende kulturområde med en rik historie. Her kan man vandre gjennom historiske omgivelser der Marinen bygget både samfunn og framtid. Karljohansvern var i sin tid Norges viktigste marinebase, og et sentrum for teknologisk utvikling innen skipsbygging, dampmaskiner, ubåter og fly. I dag er området et blomstrende kulturmiljø med museum, kunst, industri og rekreasjon, åpent for alle og rikt på opplevelser.

Helt siden 1864 har Marinemuseet på Karljohansvern i Horten formidlet Norges sjømilitære historie. Opplev et av verdens eldste marinemuseer med storslåtte skip og fortellinger om livet til sjøs.

Tror det var ei som var kjempefornøyd med dagen som turist i Horten.

Skipper på egen ubåt er det ikke mange som har vært.

Det er ikke småtterier som brukes for å lade disse kanonene.

Ingen liten propell.

Her hadde det ikke skjedd noe på de snaue seks årene som hadde gått siden sist vi var her.

Båten flyter i det minste ennå

Det var endel tjeld der som jaktet på mark i bakken.

Krigsskipet var heller ikke åpent, så vi var nok der litt utenfor sesong denne gangen også.

Det morsomste med regnvær er å kunne løpe i sølepyttene.

Her lages det måkeunger på harde livet. Sofie fortalte den at å være slem og sitte oppå noen var ikke innafor i det heletatt.

Når det nærmet seg åpningstid gikk vi i bilen og tok av støvler og regntøy. Sofie trengte ikke gå med det inne. Første stopp ble ubåten som lå på plassen mellom byggene.

Med en besetning på 18-20 som var ombord samtidig, var liten plass til forflytning egentlig. Trangt nok med oss tre syntes jeg.

KNM «Utstein» (S302) er en norsk undervannsbåt av Kobben-klassen, sjøsatt i 1965 og i tjeneste til 1990. Den spilte en viktig rolle under den kalde krigen som en del av invasjonsforsvaret. I dag er ubåten et museumsskip ved Marinemuseet på Karljohansvern i Horten,

Liten plass til å endre mening i søvne. Her var det ikke breie brisken å ligge på. Vanlig område for ubåter av denne størrelsen var Barentshavet og hadde en varighet på rundt 3 uker om gangen.

Bør hvite hva hver enkelt kanpp og bryter er til her før en trykker. Jo lenger framover i båten vi kom jo trangere ble det.

Den hadde et fungerende periskop, så vi kunne titte rundt på museumsområdet. Sofie fikk også prøve å kikke.

Det må ha vært en fasinerende arbeidsplass for de med nerver av stål, i en krigssituasjon.

Sofie er en nysgjerrig lita jente som synes det meste er gøy.

I tuppen der den var som smalest var det ikke plass til skoene på tvers engang, og jeg har ikke så fryktelig store sko.

Først inn var sist ut. Var ikke noe vits i å diskutere rekkefølgen.

Ikke sikkert det var bacon til frokost her.

Vel ute av ubåten så gikk vi inn på selve museet. Karljohansvern er en tidligere orlogsstasjon og et nedlagt skipsverft i Horten i Vestfold. Karljohansvern verft var marinens hovedverft fra 1850 til 1968, da det fortsatte som et sivilt verft under navnet Horten Verft A/S fram til det gikk konkurs i 1987.