Minibudeia på fjøsstell

 

Sofie var hos meg noen dager i påsken, da fant vi på litt av hvert. En av dagene dro vi til fjøset. Da var vi så heldige at bonden holdt på med fjøsstellet. Sofie benyttet anledningen til å sjekke kvigene, mens grinda var åpen ut mot veien. Bonden kjørte vekk møkka, så de skulle ha reint golv å stå på.

Kalvene var stengt inne i bingen sin så de ikke skulle stikke ut på gårdsplassen mens grinda var åpen..

Alle koser seg med mamman sin

Når bonden var ferdig med reinholdet så ble grindene åpnet og det var full fart på kalvene igjen.

Vi måtte inn for å sjekke lamungene som ble født da jeg skulle se etter fjøset et døgn. Nå spiste de begge to og trivdes veldig godt i egen binge nede på golvet.

Nå kommer det lamunger som perler på en snor om dagen.

Har du sett noe så nydelig?

Søyene koser seg med høy

Det er bare å stikke fram hånda så kommer de for å snuse og de modigste vil ha kos.

Da kunne vi ta en tur ut på baksiden av fjøset for å hilse på de fire sauene som er treningssauer for gjeterhunden.

Denne skjønte hva som skulle skje. Det var kraftfortid.

* *

Da løper de fram for å få mest mulig, raskest mulig.

Best å få med seg alt som serveres

Det kastes lange blikk fra nabobingen

Sofie hjelper søya med å finne de siste smulene av kraftforet

Sæya skjønner godt at det er hjelp å få

Noen går inn igjen når de er ferdig spist.

Så dukker Tix opp for å få inn resten av flokken.

Sauene veit akkurat hva de skal når han kommer.

Da var det bare å lukke grinda

Så er det bare å vente på at neste grind skal åpnes, slik at de også skulle få litt kraftfor.

Tix rygger unna og sauene får kraftforet sitt.

Kraftfor er som å gi små unger godteri.

Sofie fikk nye sauer å følge med på

På veien tilbake var det et lite opphold i en sølepytt.

Klart det er gøy å hoppe i vannet så søla skvetter til alle kanter. Så ropte bonden på oss. Det var fødsel på gang.

Da fikk søledammer være søledammer. Hun hadde allerede  fått en lamunge som var oppe på beina og leitet etter mat.

Så la hun seg ned og andre lamungen var på vei ut.

Sauefødsler går stort sett veldig raskt.

God mor som startet å vaske lammet sitt.

Systematisk vasking for å få denne lamungen opp på beina også

Mora reiser seg så førstemann kan fortsette å spise.

Sofie og Kristian fulgte med fra nabo bingen

Så var den oppe på beina

Bjørneparken på Flå

 

Jeg hadde noen bonuspoeng etter overnattinger på Thon hotell når jeg og Bella var på ferieturen vår. Det viser seg at bonuspoeng ikke varer evig, og jeg ville ikke gamble på at de holdt seg til etter årets ferietur. Jeg hadde nok poeng til til inngangsbillett til Bjørneparken, så da ble det sånn palmesøndag.

Jeg likte vel egentlig parken best før Thon gjorde den om til en tropisk hage isteden for en bjørnepark, som den opprinnelig var, Men de trengte vel penger og da kjentes det vel lurt at Olav Thon fikk litt makt over hva som skulle skje på området.

Aldabraskilpadden er en landskilpadde som kommer fra Aldabraatollen i Seychellene. Den er en sterkt truet dyreart. Skilpadden er supersøt og lever av planter. Noen kan stå på bakbeina for å få tak i greiner. De lever både enkeltvis og i flokk. Aldabraskilpadden er vant til å leve på tørre steder, og har derfor vent seg til å ta opp veske gjennom maten den spiser. Den kan likevel vandre langt for å finne vann.

De hadde ikke bare en, men en hel haug.

Det første du egentlig kommer frem til etter å kommet ut, er bjørneinnhegningen.

Fordelen med å være på besøk andre dagen parken er åpen for sesongen er at bjørnene er veldig aktive. Da har jo liggi og sovet i mange måneder.

Bjørnene hoppet villig uti vannet når de kastet frukt uti.

Ett jafs så var eplet borte.

Appelsiner trengs å skrelles om man er bjørn.

Det virket ikke veldig vanskelig og var gjort på få sekunder.

Reinsdyra lå bare å koset seg langt nede i skauen.

Men jeg hadde tatt med meg begge fotoapparatene om jeg trengte litt zoom

Det er ikke så interessant å se dyr i fyrepark som man ser ute i naturen når man er på tur, eller fra stuevinduet når man titter ut på jordet.

Den nedre veien var stengt for publikum. Før kunne man gå på nedsiden av både elg, hjort, reinsdyr og rådyrene. Da så man dem bedre om de lå i terrenget.

Noen alpakkaer hadde flyttet inn på tunet.

De hadde prøvd å skape ett inntrykk av gammelt gårdstun

Noen geiter gikk også rundt

Mye av grunnen til at jeg dro dit var for å se på gaupene. Nå viste det seg at de kun hadde igjen en eneste gaupe. Det var så få folk i parken den dagen at man gikk praktisk talt aleine. Jeg var ikke med på materunden de har i parken. Der hadde de få som var på besøk palmesøndag, stilt seg opp på rekke og rad. 

Jeg sto og så på henne en stund før hun snudde rundt og gikk for å legge seg igjen.

På veien tilbake går man forbi bjørneinnhegningen på baksiden fra der oppvisningsplassen for bjørnene er. Da lå jammen den ene på toppen av ei fjellhylle og tittet nedover.

Det viste seg at den andre bjørnen kom over kanten.

De leiket sammen og løp fram og tilbake mens de dyttet på hverandre.

Stor glede av å endelig kunne leike igjen.

De er store dyr når de reiser seg opp på bakbeina

De brumlet ikke

Så da koset de seg nok

Litt synd det var så mange trær i mellom, så det ble få fine bilder.

Halvbrødrene Trym og Anton er de yngste bjørnene vi har på 12 og 10 år. I hegnet ved siden av går moren til Anton, Nora på 18 år, og pappa Rugg på 27 år.

De holdt på en god stund.

Greit å unngå de klørne der.

Gode venner er de i alle fall

Brått var det hele over og de forsvant ned bak skrenten igjen.

Rovdyrsenteret kunne de gjort mye mer utav. Der var det ikke noe forskjell fra sist jeg var der.

Kun en krok var litt forseggjort.