Når poenget er ett bilde

 

Jeg har ikke vært så mye rundt på gruppa siste året, men jammen var det blitt ganske gjengrodd der siden sist. Nå var alle buskene over meg og de var blitt rimelig tette i tillegg. 

Hailey er stort sett våt bestandig på tur, vi passerer jo tross alt en bekk eller to når vi skal opp i skauen.

Jeg må jo si jeg ble lettere betenkt for bildet jeg hadde plan om å ta av Bella, jeg hadde håpet hun klarte å holde seg rimelig tørr til det var overstått.

Tidligere var det mange flotte steder å ta bilder med en fin bakgrunn på denne runden, men nå var det ikke mange egnede steder igjen fant jeg ut. I tillegg til at alle høstfargene var borte omtrent, så fikk jeg heller satse på det siste stedet som ligger på hjemveien, men da er det også større sjanse for at hun blir våtere.

Så nærmer vi oss siste stedet som egner seg best. Om dette ikke blir bra må jeg ta henne med på et annet sted aleine, så hun i det minste hoder seg tørr til jeg har knipset ferdig.

Hailey nyter utsikten utover byga, før hun får beskjed om å flytte seg.

Ögonglimtens Wake Me Up "Bella" 2,5 år og når man har planer om litt valper til neste år så må man ta en tur til skogs for å finne en fin plass. Bakgrunn er jo halve bildet. Jeg har også igjen øyenlysing før jeg kan juble. Men jeg har nå funnet en flott partner til henne, så om alt klaffer blir det en 7-8 timers kjøretur på nyåret. Blir spennende framover nå...

Alaska Malamute utstilling

 

En siste peptalk før ringen skal entres. Jeg ble tipset av Evy på jobben om at de skulle arrangere utstilling på Veme, så da var fristelsen stor for å finne fram fotoapparatet og sitte ringside en liten stund.

Det var en litt merkelig følelse å ikke kjenne en eneste person rundt ringen, ikke ha noe forhold til rasen og egentlig bare ta bilder. 

Jeg skal begrense meg litt med bilder, for det ble i overkant av 200 stykker. 

Jeg så nok flere fine hunder enn det dommeren så, for jeg tror ikke jeg har vært på en utstilling noen sinne hvor det har blitt delt ut så få excellent og kun en håndfull ck på rundt søtti hunder.

Jeg veit ikke om det bare er meg, men jeg synes faktisk hund og handler skal være en når de er i ringen. Alle klarer å få med seg en hund rundt en ring og stå rolig foran dommeren. 

Den dårligste unnskyldningen jeg hører er "førstegangsutstiller". Har du gjort jobben din med hunden så sitter samspillet der uansett hvilke setting du er i med hunden din. Det bygger du fra du henter valpen, eller fra du ser den i valpekassa di og skjønner at det er den du skal beholde.

Sjarmerende med slik kontakt, den bare venter på det neste som skjer.

Jeg tramper sikkert noen på tærne når jeg sier det, men det får så være. Skal du melde på utstilling så tren bitte litt på forhånd. Det er ikke mye jobb som skal til om du har gjort sosialiseringsbiten fra den er liten. Legg ned jobb i hunden din selv om du bare har tenkt å gå på fjelltur med den. Det er når den er liten du har minst jobb for å få en problemfri hund når den blir voksen.

Om du har problemer med at hunden biter i båndet da du løper i ringen, ja så for all del ikke stapp den full av godbiter når den endelig slipper. Da snapper den båndet igjen ved første anledning, for da får den jo en ny godbit. Ikke prøv å ha drakamp med hunden heller. Det er jo knallgøy for den, så da vil den jo dra ved enhver anledning. Særlig om den blir proppet full av godbiter når den slipper.

Den smilende hunderasen

Noe annet som overrasket meg var dårlig steglengde på disse hundene som er laget for å løpe. Men når handleren tripper så får en en trippende gange på hunden også. 

Det skjedde litt action i ringen også, to damer lå langflate mens de skulle vise hunden sin. Litt småvått gras etter nattens rim hadde sikkert litt innvirkning. 

Ingen firbeint får vist seg fra sin beste side når galgeløkka har strammet seg rundt halsen. Utrolig synd når en ikke får vist hunden sin, men bare får den rundt i ringen.

Forøevrig første utstillingen utstillingen jeg har vært på som dommeren var like mye inne i teltet og leste på skjermen til skriveren som skriveren selv. En dommer skal være ute der hunden som skal bedømmes står. 

Når man sitter ringside og egentlig ikke følger med som man stiller hund selv, så hører en litt etter hva de rundt en snakker om. For det er alltid en "verdensmester" som kakler i ett enda merrarenn når en er på utstilling. Disse er ikke særlig ydmyke og vil gjerne spre sin sannhet. En ting som er sikkert er at en aldri blir utlært når man driver med hund.

Undercover oppdrag

Denne fikk løpe selv, se en helt annen holdning enn den med galgeløkka.

Noen med bra steglengde.

Denne hadde jeg skikkelig sans for

Det var endel flotte hunder der.

Pia tok certet, så gratulerer Evy og Espen!

Ikke helt enige om veien videre...

Venting det er det mye av på utstilling

Peptalk

Lett å se at noen hunder trivdes

Hadde du en godbit til?

Flotte hunder, men ikke en rase som passer meg.

Takk for titten! PS om du ikke vil ha bilde av deg her, så send en melding så fjerner jeg det.

Uka som gikk #41

Akkurat nå

Er det bare å konstatere at sommeren er over for denne gang og håpe at den finner seg et bol før vinteren kommer. Det er noen minner som dukker opp på facebook som viser snø enkelte år. I år tror jeg det tar lang tid før snøen legger seg slik at en trenger å legge på piggdekkene.

Ukens opptur

Det skal vel litt til å overgå ukas høydepunkt. Bella fikk sitt første CERT. Jeg har satt Bella opp på liste for øyelysing før jul. Tror jammen jeg har funnet en hannhund jeg kunne tenke meg å bruke også, og ikke nok med det, men det ser ut til at det ble veldig begeistret over Bella de også. 

Ukens drivhus

Nå er det meldt kuldegrader på nettene framover, så i dag kuttet jeg ned de siste squshene som hadde vokst opp i drivhuset. Til helga skal jeg plukke ned drivhuset så  jeg slipper å måke taket i vinter. Rammeverket skal stå slik at det bare er å sette fast pleksiglasset til våren for å få det intakt.

Eplet på treet sitter veldig godt fast ennå, da er jeg litt usikker på om det er modent eller ei ennå. Det andre løsnet veldig raskt uten å være helt modent. Det var grisesurt og ikke spisbart.

Ukens utstilling

Siden noen skulle ha utstilling på Veme Stadion, så tok jeg turen for å ta noen bilder. Norsk Alaska Malamute klubb hadde rundt 70 påmeldte hunder på utstillingen. Men om denne dommeren er en rasedommer som virkelig har god kunnskap om rasen, da har raseklubben en stor avlsjobb å gjøre. Det var ikke veldig mange excellent som ble delt ut og kun en håndfull CK på så mange hunder. Det er alarmerende synes jeg.

Ukens arbeid

Torsdag holdt det på å ikke bli noe arbeid i det hele tatt. Jeg hadde glemt å sette på klokka når jeg la meg og våknet av meg selv ti minutter etter at jeg skulle vært på jobb. På fredag knyttet jeg alle løse tråder for å arrangere julebord for 17 stykker i verdens navle Hokksund. Dette bringer meg videre til ...

Ukas prosjekt

Julebordkroppen! Siden det er i overkant en måned til julebordet, så er det passe lengde fram til da med å gjøre en innsats med kroppen. Startvekt 77kg - mål er 10. desember med oppstrammet kropp som passer en ryggløs kjole... Så får vi se hvordan det går. Så på mandag er det full fokus med klokke for skrittelling, rokkering for midjebygging og jeg må vel tørke støv av pressbenken på hunderommet. Null brus i uka og knekkebrød til frokost og lunsj. 56 dagers prosjekt er fult overkommelig.

Ukens kino

Denne filmen har jeg ventet på et år omtrent. Den var satt opp når det ble nedstengning i fjor. Men på fredag var det premiere og jeg hadde billett. Jeg synes filmen var bra, det var godt dokumentert om hvor fokusert og målrettet han var for å komme seg dit han var på toppen av karrieren sin. Hvor mye jobb for å komme tilbake etter alvorlige skader gang på gang. Det som overrasket meg mest var hvor vanvittig mange timer han tilbragte på sykkel. Han hadde en tankevekkende setning, han kunne ikke forholde seg til flaks og uflaks. Om man velger å forholde seg til det, så aksepterer man at uvisse ting kan skje. Han mente at alt kunne forberedes.

Ukens tur

På tirsdag tok jeg og Bella en tur med Helle og Georg Viksåsen rundt. Etter et fint bilde på instagram som inspirasjon.

Ukens overlevende

Ukens generelle tips

Fem en fredag #41Planering

Vad står på agendan idag?

Etter jobb var jeg på kino og så dokumentaren om Aksel Lund Svindal. Jeg synes filmen var bra, det var godt dokumentert om hvor fokusert og målrettet han var for å komme seg dit han var på toppen av karrieren sin. Hvor mye jobb for å komme tilbake etter alvorlige skader gang på gang. Det som overrasket meg mest var hvor vanvittig mange timer han tilbragte på sykkel.

Vad har du fått boka om i veckan?

Jeg har bare lagt planer og kjøpt billetter denne uka. Jeg har snørt sammen alle trådene til firmaets julebord. Sted og aktiviteter, all planlegging og forarbeidet er i boks denne uka. Små breefinger for å sjekke om Vibecke også syntes ting var greit. Så nå er dato og overnatting booket.

Vad vill du stryka i helgen?

Nei det er ikke ofte jeg trenger å stryke ting, for jeg er flink til å si nei til ting jeg ikke har lyst til. Så jeg må nok gå for dårlig vær jeg også.

Vad har du på planeringsstadiet?

Julebordkroppen kort sagt. 

Hur planerad är du vanligtvis?

Jeg liker egentlig å ha oversikt over hva jeg skal, men jeg trenger ikke planlegge ting for å gjøre ting. Jeg er impulsiv, men jeg synes det er greit å booke inn ting så jeg har noe å se fram til. Rutiner og struktur på en måte, men ting skjærer seg ikke om det ikke helt går som jeg har tenkt. For jeg er flink til å ta ting på sparket, tenke raskt for å finne en ny løsning.

Det er Fem en fredag med Elisa Matilda, i dag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål...