Fjøskos i vårsola

 

Endelig er tiden kommet da lammingen starter i fjøset. Vårens store eventyr.

Jeg hadde hørt rykter om at det var startet lamming i fjøset denne uka. Så på torsdag fant jeg ut at jeg skulle stikke innom for å ta en titt. Det er veldig fredelig i fjøset når man kommer når de har fått spist seg mette etter middagsserveringen.

Ikke alle var ferdige med å spise, men de to kjelegrisene så jeg ikke noe til den dagen. 

Se så stor den første kalven i år har blitt. 

Når det var to meter bort til den sist ankomne, så så man virkelig hvor raskt disse kalvene vokser.

Jeg hadde ikke fått med meg at det hadde kommet en ny herremann i værbingen. Og han vær skikkelig kosete. Dette var første gangen jeg så han og han fikk ikke nok kos.

En av gamlegutta synes lite om at nykomlingen fikk så mye oppmerksomhet.

Så da var det bare å gå bort til dem også. Den svarte og jeg er ikke så kompiser. Han vil ikke ha kos, kanskje en liten klapp, men så skaller den til. Kan bli spennende å se etter dem i sommer, da kan jeg i alle fall ikke snu rumpa til den svarte. 

Det er ikke mye disse søyene er interessert i nå. De begynner å bli gode og runde alle sammen og ser nok fram til å få tilbake kroppen sin igjen.

De som har fått lamunger har fått sin egen binge og kan kose seg. Da har dem tid til litt kos også.

Tre fine lambier hadde hun fått.

Hun pendlet mellom meg og den ene lamungen sin. 

Så kos

Morskjærligheten lyser her og roen har virkelig senket seg.

Det ble et par filmsnutter denne gangen

* *

Det var en lamunge som ikke var veldig fornøyd og den klaget høylytt en god stund. Tynn spinkel sår breking.

Godt det er spådd varmere framover, så overgangen ikke blir så stor for dem når de blir født.

Jeg storkoser meg når jeg er i fjøset, og jeg har en følelse av at det er gjensidig...

Sjekke ut hverandre på utsiden etter å ha delt mange måneder på innsiden.

Her er det nok et partre lam inne

Det er flere søyer som har fått lamunger, så jeg tok meg en liten tur inn til dem som ennå ikke hadde fått lammene sine.

* *

Jeg får ta med Sofie en dag.

To av gutta prøver å klatre ut av bingen sin for å bli med da jeg skal dra.

Stolpejakt i Hønefoss

 

Etter å ha spist middag så ble jeg skikkelig trøtt. Da har man to valg, gi etter for trøtten og legge seg på sofaen. Eller så må man finne på litt aktivitet. Regnet som Hr Yr hadde truet med, virket til å holde seg unna. Så jeg tok en tur til Hønefoss, for å scanne noen stolper før det ble mørkt.

Jeg parkerte ved Meny for å sette kursen oppover Tanberglia, Tanbergmoen er vel det høyeste punktet i Hønefoss. En har god utsikt over hele Hønefoss. 

Andre veien så ser man mye av Hole

En snartur inn på Hekseskogen, men det var bare en liten runde så jeg på kartet. Da gikk vi videre på ruta vår.

På toppen er det flatt, men hele området rundt er veldig kuppert. Det er mye kvikkleire i området også, så jeg skjønner ikke at folk tør å bo der.

Det var flere gravemaskiner der og det så ut til at gamle turveier skulle restaureres.

I området er det mange forseggjorte krakker, så denne runden skulle være gjennomførbar om du er noe dårlig til beins også.

Utsikten varierer litt ettersom hvor krakkene er plassert.

På avstand er Hønefoss en fin by.

Stien hadde mane høydemeter, da den slynget seg både opp og ned på haugene i området.

På toppen og nedover så var det mange store tuer med blåveis. Mørke og fine var dem.

Varga fikk tilbud om vann, men var ikke særlig tørst. Hun var mer opptatt av å sjekke ut alle luktene som var etter andre hunder på denne runden her.

Opp fra bekken går stien i tett granskog et godt stykke.

Så åpenbarte utsikten seg igjen.

Stien snor seg fram mellom buskene.

Overraskende nok dukket det brått opp en tugge med gule krokus.

Det er ikke mange detaljer som skal til for å få fram en stemning. Vi fulgte stien til vi kom ned bak universitetet. Jeg hadde ikke brukt så lang tid på runden, så jeg fant ut at jeg skulle scanne neon flere stolper før vi dro hjem.

Vi satte kursen mot AKA arena for å ta en liten runde der.

Parkvesenet har startet plantingen i byens bed.

Elva var blikk stille og rådhuset speilet seg i vannflaten.

Det er mye fint å ta bilder av når man bare går og titter. Lyset i blåtimen gir litt stemning.

Når man sammenligner rådhuset i Hønefoss med rådhuset i Oslo, da kommer Hønefoss litt til kort.

Når vi var kommet så langt som der stien elvelangs starter med belysningen så hadde det blitt så seint at lampene hadde blitt tent.

Jeg tok en runde i sentrum for å scanne noen, for de jeg scannet denne kvelden slapp jeg å scanne seinere.

Når jeg hadde kommet til det gamle fengslet så fant jeg ut at jeg måtte gå tilbake til bilen, for det begynte å bli mørkt. Er det mørk er stolpene som skal scannes ikke så veldig enkle å få øye på.

Har tatt hver kant av Hønefoss nå. De nederste lilla stolpene tok jeg denne kvelden. Gruppa med de øverste lilla stolpene tok jeg på runden i Veienmarka.

Runden blei ei mil, så jammen er det avstander i byen også.

Hva har du rekt?

Hva jeg har rekt i livet. Jeg har vært innom seks tiår, to århundrer og to millennium. Lykkeliten har ikke rekt å bli en hel måned engang. Tenk så mye han skal lære og oppleve framover. Det ble mye bestemorkos i helga. Med både grilling i skauen og markeds tur til Sundvolden hotell, jammen ble det ikke en tur for mer kos på søndag da Patran kom oppover også.

Lykkeliten får litt morsmelk på flaske innimellom, så Sofie skal få litt følelse av å være stolt storesøster som hjelper til. Hun trenger bare litt hjelp til å holde hodet hans. Kunne hatt ei pute der, men det tar ikke så lang tid. Han har skikkelig næringsvettet. Det hadde Kenneth når han var liten også. Han har jo egentlig det enda også.

Når man har spist så må man rape litt, ellers er det fort å få litt vondt i magen sin. Da kan jeg benytte anledningen for litt kos også.

 Når Patran er på besøk så diskes det opp med middag for to. Vi liker å kose oss vi to.

Jeg får betalt med kjøtt når jeg har dyrepass, så da smaker det godt når jeg kommer hjem fra jobb og kan sette meg til bords til steik. Uno ble saftig tilberedt i steikovnen, sammen med bakte poteter.

Patran kjører stil, så da er det både roser og stearinlys på bordet,

Velbekomme. Det smakte fortreffelig.