Bergenhus festning med Rosenkrantztårnet

Jeg ble nedgradert til pakkesel og jenten la i vei innover mot festningen. Jeg hadde ikke fått med meg at det skulle være Festspillene i Bergen helga etter at vi var der, så mye var stengt og sperret av på festningsområdet. Men Rosenkrantztårnet var åpent.

Den største og mest kjente festningen i Bergen er Bergenhus festning, som ligger idyllisk til ved innseilingen til Vågen, rett ved Bryggen. Det er en av Norges eldste og best bevarte festninger, med røtter tilbake til middelalderen og byggverk som Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. Håkonshallen var stengt i forbindelse med Festspillene i Bergen, men Rosenkrantztårnet var åpent og der var vi til tops.

Sofie tok trange steinpassasjer og mørke rom på strak arm.

Glassmalerier er nydelige, men slikt lages knapt lenger. Da må det nok være i kunstnerisk øyemed.

Tenk å bodd i en slik steinborg til vanlig.

Enormt bratte og snirklete steintrapper bragte oss på toppen av Rosenkrantztårnet. Fra Kongens soverom til fangehull og storslått utsikt over Bergen by. Inn i tårnet til en av Norges viktigste konger, Magnus Lagabøte, som på 1500-tallet ble Lensherrens slott. Steinveggene i soverommet til kong Magnus Lagabøte finnes fortsatt. Her er kapellet med det originale alteret der kongen brukte mye tid, og i første etasje oppholdt kongens soldater seg.

Via kronglete, smale ganger og bratte trapper beveget vi oss fra kjelleren med 1500-tallets fangehull, til kanonloftet like under taket. Kanonene som sto her ble brukt en eneste dag i krig, under slaget på Vågen, den 2. august 1665.

Øverst oppe kom vi ut på vektergangen på taket, her hadde vekterne utsikt over hele byen, og fortsatt er dette kanskje byens beste utsikt!

Jeg driver stadig med litt eksponeringsterapi for Patran, men høyder er ikke hennes sterke side ennå.

Vi så ned på Håkonshallen som var stengt for anledningen.

Vi var på høyde med hotellet vårt.

Vi kom rundt halve taket, før en smal dør førte oss inn til en ny steintrapp som gikk nedover i etasjene igjen.

Siste glimt av utsikten før vi forsvant nedover i nok en bratt trang steintrapp. Sofie gikk som nummer to nedigjen, om hun skulle være så uheldig å snuble fikk vi stoppet henne. Men hun var kjempeflink til å holde i tauet  som var festet i veggen som rekkverk.

Vi stoppet i alle rommene vi hadde passert på veien oppover.

Mange timers jobb for å få reist dette byggverket.

Det var ting utstilt i alle rom. Tårnet representerer samtidig Norges fall. Den danske høvedsmannen Jørgens Hansønn bygget om tårnet tidlig på 1500-tallet. Den nyeste delen, påbygget til lensherre Erik Rosenkrantz fra 1560-årene, representerer Danmarks makt. Det var nå danske embedsmenn som utgjorde maktapparatet i landet. Lensherrene representerte den danske kongens makt lokalt. Tårnet er dermed et symbol for unionstiden, der Danmark var den sterke part på bekostning av Norge.

I 1944 ble Rosenkrantztårnet kraftig skadet da et lasteskip lastet med sprengstoff eksploderte like utenfor. De øverste etasjene raste sammen. Gjenoppbyggingen var ferdig på 1960-tallet. Undersøkelsene som ble gjort førte til at kunnskapen om tårnet økte. Restaureringen gjør at bygningens forskjellige bygningstrinn og historie kan tydelig leses i veggene.

Kunne ikke vært så enkelt å puste inne i disse hjelmene her.

Vi tok en sveiv over den åpne delen av museet før vi satte kursen mot hotellet. Det hadde begynt å regne, så det var ikke så trivelig å tusle rundt ute lenger.

Vi passerte Håkonshallen som var stengt for anledningen.

Viktig å sjekke om noen er hjemme.

Kong Haakon som er bestefaren til dagens konge.

Kanten av plenen går 5 meter rett ned i asfalten. 

Til minne om slaget om Bergens havn. På forsommeren 1665 hadde den dansk-norske kongen Frederik 3. et møte med den engelske utsendingen Gilbert Talbot i København. Ifølge engelskmannen klaget kongen over sin vanskelige økonomiske situasjon. Krigene mot Sverige i 1657–1658 (Krabbekrigen) og 1658–1660 (Bjelkefeiden) hadde tømt statskassen og tvunget det dansk-norske kongedømmet ut i dyp gjeld.Slaget på Bergens våg var et sjøslag som stod 12. august 1665 på Vågen i Bergen mellom en nederlandsk og en engelsk flåte. Dansk-norske styrker deltok på nederlandsk side. Slaget endte med nederlandsk seier.

Vi fant ut at takeawayen dagen før hadde fungert veldig fint, så vi gikk for den varianten andre kvelden også. Vi befant oss langt fra noen restauranter, så det ble litt googling på restauranter som hadde utkjøring. 

Sofie var godt fornøyd med lasagne, nystekte rundstykker og cola i stetteglass. Nydusjet og barnetv fra senga. Tror hun følte seg litt som ei dronning på kveldene.

 

Bergen by

Når vi anså oss ferdige i akvariet gikk vi tilbake for å ta båten over havna igjen. Vi trengte ikke gå rundt liksom bare for å gå mest mulig. Vi gikk mer enn nok egentlig avlikevel. Mange skritt for de små beina.

Duene var veldig tamme i Bergen, så Sofie prøvde å liste seg innpå dem, men de pilte akkurat fort nok til at hun ikke fikk klappet dem.

Vi gikk videre etter en liten stund, så duene kunne få snoke etter mat i fred.

Så var det bare å stille seg opp på bryggekanten for å bli plukket opp av Beffen igen.

Kystvakta lå lenge til kai.

Til Sofies store glede kom Beffen seilende.

Den virker bitte liten mellom alle de store skipene som ligger til kai der.

I enden av bryggen omtrent gikk vi inn på en restaurant for å spise lunsj. Vi var alle sultene etter å ha vært i akvariet og tråkket oss tilbake til vår side av havnebassenget.

Tante var vel den som var grommest gjennom de dagene vi var i Bergen. Ekstra stas å få låne solbrillene hennes.

Lunsj og lunsj, det ble vel egentlig en middagsvariant på oss alle sammen. Jeg spiste lammefile, Patran gikk for fiskesuppe og Sofie fikk fiskekake og pomesfrites. Gode og mette ble vi alle sammen.

Veldig hyggelig betjening og veldig god mat.

Med mat i magen så slo shoppinggenet til de to jentene ut i full blomst. Butikker er ikke akkurat det jeg går mest inn i, men når man er på tur så må man gjøre litt av det de andre vil også.

Nesten vegg i vegg der vi spiste så lå Julehuset, en butikk over tre etasjer med juleting. Ikke alt var like billig der, for å si det sånn.

Jeg liker jula jeg og har ikke noe problem med å handle julenisser i juni.

Det var forseggjorte utstillinger og salgsvarer om hverandre.

Så lenge tante ser med fingrene så er det litt vanskelig for ei lita jente å skjønne at man ikke kan plukke på alt. Så de ble enige om at de ikke skulle plukke på ting som kunne gå sund. Det sto nemlig endel plakater med at om noe røyk så anså de det som om kunden skulle ha det og måtte kjøpe det. 

Er det verdt å kjøpe 4 julekatter for 519 kroner? De var ikke veldig høye.

Som den ene turisten sa når hun gikk forbi meg, det var godt hun ikke bodde i Bergen, for da hadde hun fort begynt å samle på noe av det.

Godt vi skulle kjøre tog hjem og ikke hadde ekstra plass i kofferten tenkte jeg.

Julesyd i toppen av juletreet er det nesten umulig å få tak i lenger, men stjerner i alle mulige varianter er det. Men her hadde de spyd, så Patran kjøpte det til meg og Sofie fikk genseren hun hadde siklet på i første etasje. Patran fikk uttrykkelig beskjed om hvor gammel Sofie var, så vi måtte finne genser med det tallet i nakken.

Julekuler for enhver smak var det også der. 

Salt og pepperbøsser for jegere.

Det var litt annet enn julepynt, men de var plassert innimellom julepynten.

Når Patran hadde betalt gikk vi tilbake til hotellet igjen. Men vi kom oss aldri inn der. Det var spådd regn på ettermiddagen, så da ble vi ute for å sjekke ut festningen før regnet skulle bøtte ned.