Årets pinse

 

Jeg tok med meg hundene i elva for å flytte litt på det viltkamera som sto der, men jeg hadde glemt at jeg hadde flyttet det litt lengre bortover. Så det ble litt bushing gjennom krattskog ett stykke, istedenfor å gå litt lenger langs jordekanten før jeg kunne gå rett ned til elva. Det var bare fugler som hadde blitt fanget på film. Ja og kvister som leer seg i vindværet.

* * 

Det ser virkelig ut som denne koser seg der den dykker under vann og kommer opp igjen flere ganger. Ser ut som en kvinand synes jeg.

Bekkeblommen hadde kommet og sto gul og fin på rekke og rad.

Man får ikke tilbragt nok tid ute når det er bra vær. Så det er vel bare å glede seg til en blir pensjonist.

Nå er pinsen over for i år, men for en pinse jeg har hatt. Det har vært turer både i regnvær og i sol, i vindvær og stille vær. Har vært på korte turer og lange turer. Men stort sett hele pinsen så har det vært med familien. Mye kos med både unger og barnebarn.

Jeg venter fremdeles på at klematrisen skal sprette ut, men knoppene blir større og større for hver dag. De blir flere og flere også. Tror ikke jeg har sett så mange knopper på denne planta tidligere. Jeg er fremdeles i tenkeboksen på hvor jeg skal plassere de to nyinnkjøpte klematrisene. Den jeg kjøpte i fjor står med noen få bader, så der kommer det nok ikke noen blomster i år.

Jeg og Ingrid hadde vært på en liten utflukt på Kilemoen på lørdag da det regnet. Var innom på Plantasjen og i matbutikk på veien hjem. Så da det var spådd sol på ettermiddagen ble det kjøpt med grillmat til middag den dagen. Jeg har ikke grill, så jeg kjøpte maten og så kom jeg tilbake seinere på ettermiddagen til ferdig servering. Arbeidsfordeling er viktig.

Det ser ut som plantene trives i drivhuset etter at jeg satte de ut. De har fått både støtte og vann, så nå kan de bare vokse.

Til og med de nye jordbærplantene kommer med blomster allerede. Så får jeg krysse fingrene for at humler og bier gjør jobben sin.

Drueranken har knapt noen skudd ennå. Det var ganske mange som frøys i første omgang, så det er liv i den i det minste. Men om det blir druer i år, det er det vel veldig liten sannsynlighet for.

Disse her er helt sellet med knopper, så de kunne blitt veldig fine om jeg plantet dem samlet, så de blandet seg i blomstringen.

Pinsens utflukter kommer i morgen

Sauer på beite

 Om noen dager er det sommer etter kalenderen. Nå kommer de lange lyse sommerkveldene som er til for å nytes. Bare varmen kommer nå så er det verandatid utover kvelden som gjelder.

På fredag ble kvigene sluppet på beite. Sauene har gått ute noen dager, men når en kjører forbi etter at en har vært hos kvigene. Ja da var det naturlig å ta en liten beitesjekk når man først er i nærheten.

Der viste det seg at idyllen rådet i solnedgangen.

Bonden stoppet også, så vi gikk hver vår vei på beitet for å få med oss alle sauene.

Jeg merket at kamera mitt ikke hadde særlig lyst til å fokusere, så jeg må nok kjøpe meg ny linse ser det ut til. Ellers må jeg gå over til manuell fokusering, det er ikke så ideelt når man tar mye bilder av motiver som beveger seg. 

Til tross for treg fokusering så ble det en håndfull fine bilder av sauene også.

Dyra har noen flotte frie måneder foran seg nå.

Jeg gleder meg til ukene jeg skal ha tilsyn i sommer. Da blir det både sauekos og kukos.

Kjenner jeg meg selv rett, så blir det noen bilder de ukene også.

Lamungene koser seg med søya ennå. De drikker melk til de er ganske store.

Nå er det bare å vente på resten av kuene skal slippes i utmark og sauene skal kjøres til fjells. Etter å ha hjulpet til så var jeg blitt ganske skitten, så etter en dusj ble det et kvarter på verandaen før jeg fant senga.

Jeg nyter naturen, Hver enkelt solnedgang er unik og de varer kun et lite øyeblikk. Jeg stikker stadig innom Ludvig og Sofie. Vi finner stadig på noe også, så det er ikke mye ledig tid i min hverdag. Det er jobb for å ha råd til å gjøre det jeg har lyst til på min fritid.

Fritiden består stort sett av turer med hunder og fotoapparat, noen kulturelle opplevelser alene eller sammen med andre. Har du lyst til å få noen turtips eller steder det kunne friste å besøke, så er det bare å henge med utover året. Eller se på gamle innlegg. Om du ser på nettversjonen kan du få en oversikt over steder nederst på høyre side av bloggen. Nettversjonen er det link til helt nederst på bloggen om du ser den på telefon. 

Bonden og umedgjørlige kvinner

 

Tiden var kommet for at kvigene skulle få lov til å komme ut av fjøset og prøve seg på beite. Jeg var så heldig at jeg blei informert om når dette skulle finne sted.

Kvigene ble satt i fanghekken og nofence boksen ble festet rundt halsen deres. Opplastet i nofenceappen og så var alt klart for å få dem inn på hengeren.

Vesla som er den nye Una. Det er hun som kan kose seg glugg i hæl om du har tid til å kose henne. Hun får aldri nok.

Vi startet mannsterke på ettermiddagen. Men innen kvigene var på beitet sitt var bondekona dratt på jobb og unga i seng.

Tre stykker gikk forholdsvis greit inn på hengeren, men den siste nektet plent. Det endte med at alle snudde rundt og ut av hengeren for å presse seg inn i fjøset igjen. Når flere hundre kilo ikke vil, så er det ikke bare å dytte dem dit du vil.

Men den som gir seg er en dritt. Etter vel en time så var kvigene på hengeren og klare for å dra på sommerbeite. Siden bondekona hadde kveldsskift, så ble det til at jeg ble med for å hjelpe til og ikke bare ta bilder. Greit å være til nytte og ikke bare fly til pynt der.

Et par kilometer lenger ut så venter grønn eng på de fire damene.

Disse damene stormet ikke akkurat ut av hengeren. Her var det sjekking før de sakte tuslet ned lemmen og ut på jordet.

Etter noen ti talls meter så ble det litt småjogging på dem. Det er noe med å skjønne friheten i forhold til å stå i fjøset.

Jeg har sett mye større fart på disse kuer som har fått frislipp på beite for sesongen, enn det disse fire satte opp.

Når bonden kom etter var hengeren tom og kuene passert over haugen. Jeg ble med på runden for å sjekke strømstyrken på topptråden.

Da koset de seg helt i enden av beitet.

Vi trodde de hadde blitt med oss tilbake når vi skulle gå, men de sto i det innerste hjørnet og bare tittet på oss.

Lykke til jenter, her er det bare å nyte sommeren. Håper de ikke er like umedgjørlige å få på hengeren når de skal hjem igjen. Da går det nok mer enn en time. Blir nok en tur eller to innom her etter jobb framover. 

En av alle dessa dagar

 

Så er det helg igjen og det er bare å nyte. Ny helg og Hr Yr er ganske sikker på at det kan planlegges noen utflukter de nærmeste dagene. Ikke nok med det, så er det pinse, da vil det si at det kan planlegges noe på mandag også. Jeg har to ting i det minste som jeg vet jeg skal, så kanskje det blir to ting til?

På onsdag var det inn i vanlig onsdagsrutine, jeg hentet Sofie etter jobb og vi koset oss ute før det var på tide med middag.

Pappa holdt på med neste vinters ved, så da måtte Sofie hjelpe til en stund. Det var vel bare fantasien som satte stopper på hva som trengte å bli børstet av. Når man bruker motorsag så er det ganske mye flis som fyker rundt.

Men når små jenter stikke innom så blir det litt prat, for Sofie har alltid noe hun lurer på.

Da måtte bamsen luftes. Hos meg er det ingen sandkasse, men det er nok av grus rundt om kring. I bunnen av bakken er det en bekk. Og har man bøtte så må man jo fylle opp denne med vann, så man kan lage suppemat og grusgrøt.

Hundene dilter med rundt der vi gikk, de er såpass nysgjerrige og det kan jo hende vi legger ut på en skautur.

Særlig Varga er veldig på hugget når Sofie holder på med noe. Da er det ikke særlig snakk om intimsone.

Varga hjelper gjerne til også. Særlig når det gjelder graving.

Like spennende for begge to når det dukker opp en større stein eller annet interessant. Kravet for at noe skal være interessant er ikke særlig høy for disse to.

Så ble det litt mye grus i forhold til vann i bøtta. Da ble den tømt og måtte fylles på nytt.

Sofie kaster grus med spaden og Varga fanger i lufta.

Om det er noe særlig hjelp er lettere usikkert.

Skulle tro Varga skjønte alt som Sofie forteller henne, ser ut som hun hører etter i det minste...

Disse to koser seg veldig i hverandres selskap, blir nok hardt for Sofie den dagen Varga ikke finnes mer.

Før vi går inn for å lage middag, så må bamsen fores også. For han var kjempesulten altså!

God helg!