Huldra på skautur... nei da, jeg hadde avtalt med Inger Synøve at vi skulle ta en tur på Bukollen etter at jeg var ferdig på jobb på mandag. Jeg var en kjapp tur hjemom for å skifte og hente hunder før jeg kjørte av gårde til avtalt møtepunkt.
Inger Synøve var litt tidlig ute, så hun hadde begynt å tusle i forveien. Så når jeg hadde parkert så var det bare hard og brutal start med puls på 150 ganske raskt. Oppoverbakker uten oppvarming er en hard start.
Blåklokkene sto tett et stykke på starten av stien.
Det har blitt fint rundt hytta etter at de har hogget endel der.
Jeg tok igjen Inger Synøve ganske raskt og tok en stopp når vi hadde kommet opp til bekken. Hundene satte stor pris på avkjølingen, før de var klare for nye høydemeter. Totalt på turen hadde jeg 749 høydemeter både oppover og nedover så jeg på klokka.
Bella holdt godt tempo til tross for varmen.
Tror det blir mye bær til høsten, tyttebæra bugnet den også. Ivrige humler så vi også.
Det var nok av muligheter for dem til å drikke og avkjøle seg.
Sola steika godt oppover bakkene fra parkeringa mot Bukollen. Selv om det var varmt så hadde jeg tatt med Bella. Hun må jo trene seg til vi skal på en ukes ferietur med turer i fjellet. Fordelen er at det stort sett er litt vind og litt kjøligere når man passerer 1000 meter over havet.
Blålyngen sto tett i tett med blomster den også.
Like tett som multeblomstene.
Motivasjonsskiltet som henger i ei buske når man nærmer seg toppen trengs litt rehablitering. Nevnte det for Lina som vi møtte på veien ned igjen, at hun kunne ta med seg en tusj neste gang hun løp til tops.
Skarp grønnfarge i terrenget og enormt mye rosa lyng som blomstret i flere varianter.
Det var veldig varmt oppover lia der, så svetten rant både på ryggen og i panna.
Når vi snudde oss var utsikten aldeles upåklagelig.
Det er sjelden jeg har gått opp på Bukollen som det har vært så flott som det var denne dagen, både værmessig og naturmessig med mengder av blomster.
Utsikten nytes virkelig til det fulle.
Det er veldig lite vann i Fjellelvi, så den syntes knapt fra avstand.
Det blir mange drikkepauser på en slik dag
Det er ikke bare jeg som nyter livet.
På toppen av Bukollen kan varden så vidt skimtes.
Rundt det lille tjernet på toppen var det mye multeblomster.
Avkjøling må til.
Multeblomster og blålyng i skjønn forening.
Er du vant til å ferdes i fjellet, så har du nok sett Greplyngen tidligere også. Den legger seg som et teppe over store områder.
En titt ned i Vassfaret
Hvor enn du snur deg så er det et lyserosa skjær.
Slik flott blomstring må dokumenteres, og da passer det med to små statister. Tølle og Findus sier ikke neitakk til å posere litt de.
Det obligatoriske bildet ved varden ble tatt. Findus, Tølle, Varga og Bella.
En pust i bakken før vi gikk nedover igjen.
Slike vindstille kvelder på fjellet uten knott og mygg må bare nytes.
Vi spiste med utsikt ut over Sandvannet,
Det er ikke bare bare å være lundehund i Hallingdal, da må man jobbe for å få lov til å sitte på hjem igjen, Tølle poserer villig i vei.
* *
Siden klokka nærmet seg sju om kvelden så fant vi ut at vi skulle følge samme stien tilbake til krysset for å ta en snartur innom Trollfossen, Ja eller Hellun som fossen egentlig heter før DNT skulle ha et fansy navn for å trekke vandrere fra sentrale strøk.
Tølle gjøt alt for en godbit,
Det var tuesildre på Bukollen også, akkurat som ved Bygdin,
Matpausa var over og vi satte kursen nedover stien igjen.
Selve konseptet refererer til eventyrløperen Mikkel Andreas Trøstheim som besteg alle de 11 toppene i Flå på under 24 timer for å samle inn penger til Aktiv mot kreft. Han brukte boka «11 eventyrlige topper i Flå» som utgangspunkt, og syklet og løp over 200 km og 7000 høydemeter. Her kan du høre hvordan det gikk. Den 20. juni 2026 startet stolpejakten i Mikkelløypa. 11 på topp i Flå. Flentpiken, Tollefsrudfjellet, Gråfjell, Høgevarde, Hestjuvnatten, Bukollen, Skardsvarden, Kristnatten, Veslefjell, Likkistefjell og Blåfjell. Jeg har som mål og ta meg en tur på alle disse toppene iløpet av 2026.
Nydelig sang slenger jeg på til slutt...
* *
