Jeg og Åse holder fremdeles på å utforske Holleia fra "feil side". Denne gangen i regi av Fjelltoppjakten, da de hadde et innsjekkingspunkt på
Kvitmyråsen. Vi fant ut at vi skulle ha en bil i hver ende, i og med at vi skulle møtes etter jobb. En bil ble parkert på Tyristrand og så kjørte vi til Hjelle, for å starte ferden. Aldri mye snø på de kanter, så vi regnet med at det skulle gå veldig greit.
Turen ble på 9 kilometer i skogsterreng som egentlig var rimelig flatt. Vi var glade for at vi valgte piggsko, selv om det ikke var særlig mye is. Men noe snø var det til tider der det var høyset.
Vi gikk fra bommen og innover stien til venstre. Det var der vi kom ned når vi hadde gått rundt Aklangen i fjor. Så starten på turen var ikke ukjent for oss. Men vi visste at vi skulle ta av rett før brua i enden av Aklangen for å komme i riktig retning.
Stien opp til Aklangen var det mange som hadde gått, så den runden hadde nok vært operativ i hele vinter.
Isen lå fremdeles på Åbortjern. Der er det virkelig idyllisk om det er vår eller sommer. Det er idyllisk på Holleia. Der blir det flere turer i sommer. Det går jo veier og stier på kryss og tvers over hele Holleia så vi skal nok finne en vi ikke har tuslet på tidligere. Det gjelder bare å zoome seg rundt på Norgeskart.no, så dukker det alltids opp en sti.
Varga var med aleine, for hun har godt av å takle livet litt på egenhånd til tider også, selv om hun ikke er valp lenger.
Siden vi møttes etter jobb, så ble det ganske raskt lav solgang. Det hadde vært kjekt med solbriller, for merkingen på trærne var ikke så enkel å få med seg. Vi gikk noe på blåmerket sti, over ett umerket strekke og inn på en hvitmerket sti.
I enden av Aklangen var det noen som koset seg med bål i sola. Det var noen som så ut som en border collie som koset seg i sola også.
Det var ikke helt enkelt å se hvor stien går når det er snø på bakken, på stykke uten merking på trærne så er det jo bare å følge stien på kartet, da holder man kål på retningen hele tiden. Varga har lært å hvile mens man kan når man er på tur.
Brått dukket det opp et hvitt merke på en buskelegg og vi var back on track.
Når man er på tur på steder med merkede stier, så er det tilrettelagt med bruer og klopper stort sett.
Brått dumpet vi inn på en vei som ikke sto på kartet. Det viste seg at vi bare skulle krysse denne da stien fortsatte på andre siden.
Vi karret oss opp på en topp vi ikke hadde trengt å gå opp, men vi fikk litt utsikt da ut over nyhogget område.
Frida og Una konstaterer at vi er 980 meter unna innsjekkingspunktet.
Jeg og Åse måtte bare innse at Holleia er mye snillere på denne siden enn på Soknasiden, Der er det bratte bakker både opp og ned,
Stien gikk rett inn til venstre og vi passet på at vi ikke gikk for langt så vi skulle gå glipp av innsjekkingspunktet på Kvistmyråsen.
Innsjekking og dokumentering
Varga har blitt flink til å legge seg når vi stopper på tur. Det er en god egenskap til vi skal på lange fjellturer til høsten.
Una er stødig på 7 år, mens datteren Frida er litt mer propell. Men de har ro i rumpa for å ta seg en pause de også
Branntårnet på Kvistmyråsen er knapt nok stående. Om vinden hadde tatt mer tak i skauen der så hadde det nok ikke vært noe tårn der i det hele tatt.
Så var ett blått? til blitt til en grønn hake på kartet.
Ytterst på Kvistmyråsen er det både utsikt og solskinn. Nå var vi langt unna der hundene var ivrige etter noe de fikk ferten av. Så nå fikk de lov å strekke litt på beina før vi nærmet oss folk.
Tyrifjorden glitret i det fjerne.
Forholdsvis bratt å komme seg ned i enden, så vi måtte gå litt bortover så vi fikk litt slakkere skråning å krabbe oss ned.
Jeg storkoser meg når jeg får være på tur i slike omgivelser i slikt vær og ikke minst i trivelig selskap.
Om man er litt observant og bruker øynene så får man øye på litt av hvert.
Ikke alt har like mye å gjøre i skauen kanskje...
Vi begynte å nærme oss folk og ikke minst et kjempe stort storfeanlegg. Da var det slutt på friheten til hundene.
Det var flere bygg der med dyr, det var også skiltet til egg-utsalg. Siden vi hadde igjen endel å gå før vi var i bilen igjen, så ble det ikke noe eggekjøp på oss.
Foring til kuene så langt du kan se.
Tidligere turer på Holleia kan du finne om du klikker på oversikten til høyre i nettversonen "
Holleia". Jeg vil gi deg noen smakebiter fra flotte turer de siste par årene her...
Turer med utgangspunkt fra Soknedalsiden:
Turer med utgangspunkt fra Ask/Tyristrand/Drolsum siden
Det blir helt sikkert flere turer på ukjente steder på Holleia, så følg med utover sommeren og høsten. Tips meg gjerne om fine steder jeg kan ta en tur.
Når mars nærmer seg slutten har det blitt en god del grønne haker på kartet.
Jeg har sjekket inn i 4 fylker, i Akershus har jeg Bærum og Lunner, i Vestdold er det Larvik, Horten og Tønsberg. Buskerud som jeg bor har jeg sjekket inn i Hole, Krødsherad, Ringerike, Nesbyen og Drammen, Godt Patran ikke ville konkurrere med meg, men heller være med på mitt lag. Ser ut som vi er et godt team så langt.
