Normal - eller ikke?

Har du sett reklamen om at "alt var bedre før, jeg er fra før"? Var livet ditt bedre før, eller har du justert deg inn på en bedre versjon av livet ditt nå? Jeg har justert livet mitt så jeg har en tilnærmet optimal versjon nå. De humpene og dumpene som kommer velger jeg å ikke bruke energi på. Det er vel noe som kommer med alderen, at man velger sine kamper. Når jeg var yngre tok jeg vel alle kamper innen 100 meter radius. 

Jeg har alltid mange planer, mer eller mindre tidfestet. Når man har vært mange steder så er det ennå flere steder å dra. Når man har kjøpt billetter så vet man  at det blir mye kos framover. Når man har venner som blir med når jeg har noen ideer. Jeg er heldig sånn. Er det ingen som vil være med så er jeg ikke skremt av å gjøre ting på egenhånd heller. Vil du ha meg med på en ekspedisjon så er det lov å spørre...

 Noen er verdt tiden din, andre ikke. 

Mjøndalshallen

 

I går tidlig dro jeg og Varga til Mjøndalen for å se hvordan hun lå ann som junior. Hun blir øyeblikkelig 10 måneder, så da er det juniorklassen som gjelder. Idrettshaller er geniale for litt sosialisering. Lydnivå og en haug med andre hunder.

Varga tok alt på strak labb. Skulle tro hun hadde for vane å være i stor idrettshall med masse folk hver helg. Vi var ute i god tid for Mjøndalhallen har en elendig liten parkeringsplass. Det burde være forbudt å lage noe som helst sted som folk skal samles uten å ha stor parkering.

Varga smisket seg til både kos og godbiter. Litt leik med nabohunden ble det også. Den var egentlig redd store hunder, men Varga sjarmerte den også- Hun lå rolig på sidelinjen og fulgte med på andre når de var inne i ringen.

Alle trenger øvelse

 

Når små hekser skal i trening må man starte i det små. Legge alt det grunnleggende i bunnen og bygge det derfra, Utstyret var litt i tyngste laget, så seansen ble ikke så langvarig.

Det er viktig å starte opplæringen tidlig, så gammel kunnskap ikke blir glemt av nye generasjoner. På onsdag hadde vi første leksjon av tilvenning til kost. 

Etter litt poseringer så vardet leiking som tok over. Av med kjolen, for den var ikke helt enkel å bevege seg i. Litt i overkant lang på ermene og  litt si i lengden. 

Heksehatten skulle hun beholde, så da ble hun halvt heks resten av ettermiddagen også.

En liten diskusjon på hva vi skulle finne på og "Bestor" fikk beskjed om å bære! Skal du ikke bære noe selv, spurte jeg henne. Nei det skulle jeg gjøre.

Jeg mente at  det ikke var så enkelt å spa vissent lau, men hun måtte prøve da.

Bestor bar alle remediene bort på gårdsplassen for å finne litt grus å spa i. Det var jammen en del lau i den også.

Skravla går i ett på henne, hun forteller hele tiden hva hun gjør.

Pinnen måtte vaskes og hun veit akkurat hvor det er vann henn ute. Det har jo stått vann i veigrøfta hele sommeren og høsten.

Jeg prøvde meg på å sette igjen bøttene og spaden, når vi skulle gå bortover jordet. Men det ble spottet med en gang, og jeg fikk beskjed om at det skulle være med videre.

Det skulle nemlig graves og spas og samles kongler ganske snart.

Varga sjekker bøttene. Det er plass til et pr kongler til før den er full.

Så ble det snakk om traktoren. Ja for traktoren må jo besøkes hver gang hun er her.

Før vi kom til uthuset som traktoren var parkert, så var det en kum som det rant vann i fremdeles. Da måtte det jo kastes noen småsteiner som var små nok til å komme gjennom sprekkene. 

Så fant hun ut at lauet fløyt på vannet i bunnen, så da måtte jo det testes ut om nytt lau som hun slapp ned fløyt det også.

Når traktoren var ferdigkjørt så fikk jeg lurt henne med inn for å spise middag. Det ble potetstappe og wienerpølser. Etter bading og rein pysj, litt fargelegging og kos så ble kvelden avsluttet med noen repriser på favorittlåta til Sofie. Når jeg henter henne i barnehagen så synger hun første setningen i refrenget, så svarer jeg med neste før hun avslutter. Jeg har begynt å få veldig sansen for denne sangen, den er egentlig ganske fengende og lett å få på hjernen, 

* *

Tipper at det ikke blir siste gangen hun spør etter å høre denne. Så den er lagret som bokmerke på pc'n

God helg!

 

Da jubler vi helga inn. Lurven konstaterer at den nye sofaen er knallgod å ligge på. Det er nesten kø der nå, for både hunder og katter, og det er førstemann til mølla som gjelder. Så de har tydeligvis fått seg sine favorittplasser. 

På dagtid når jeg er på jobb så er det kattene som regjerer. Så får vi prøve å få litt plass når kvelden står for døra.

Så ble Lurven sulten og forvant inn på rommet for å spise, da hoppet Oliver opp og han hadde vel ikke lagt seg omtrent før øya var igjen.

Når man skjønner at noen stirrer på en for å få deg til å flytte på seg. Da snur man ryggen til og håper på å få ligge ifred.

Lurven ga opp å få igjen plassen sin i sofaen og lurte på om jeg ikke kunne slippe han ut.

Han syntes jeg var veldig treg, så da ble det litt vasking av pels før han kom seg ut. Siden det fulgte med en Stressless så har jeg havnet i den, så får dyra boltre seg i sofaen. 

Siden det regnet så snudde Lurven i døra da jeg lukket opp. De skjønner når det ikke er lenge før jeg skal legge meg. Om noen er ute da, så roper jeg på dem før jeg går på bade for å pusse tenner. Vil de inn igjen så sitter dem på verandaen når jeg skal slukke lyset og låse døra.

Daisy holder seg i høyden til Varga har roet seg til kvelds. Hun liker det best stille og rolig rundt seg.

Da lukker hun øya og maler seg i søvn.

Når Oliver har vært på katterommet og spist litt, så legger han seg litt til lading på saueskinnet. Det er godt å sove litt der det er godt og varmt. Katter er egentlig veldig frøsne av seg virker det som.

Lurven er ikke den som sover for lenge om gangen når det er noen som har flyttet på seg. Da må han liksom sjekke opp hvorfor de har lagt seg et nytt sted. Som regel er ikke de som sjekkes ut særlig begeistret for slik sjekk.

Så kom Varga inn igjen og da ble det ikke mye søvn på Lurven og Oliver. Det er liksom siste krampetrekket før det er natta her i huset. Så er det helg!

Hvordan utvikler det seg?

 

Ja du har fått med deg at det er en ny sesong med bonderomantikk? 

Ja jeg tenker på serien på tv der bønder prøver å finne seg en bondepartner for resten av livet. Jeg må jo si etter å ha sett første episoden at det ikke er så merkelig at en av dem er singel. Han er en stor flirt og byr vel kanskje vel mye på seg selv. Hadde han vært så uimotståelig som han tror han er, så hadde han vel ikke vært singel.

Mørke høstkvelder og vinterkvelder blir mye sofakos og tv titting. Jeg er så aktiv ellers i året, at litt kos trives jeg med. Nå har snøen kommet på fjellet og da er det bare skauturene som gjenstår. De er jeg ikke så glad i egentlig. Da må det være noe fint å se i enden, eller i løpet av turen.

Jeg har endel billetter til arrangementer framover, så bare sofakos blir det ikke. Litt middager er avtalt og litt besøk skal jeg få. Litt barnepike også, så tiden skal gå fram til det blir vår igjen om et halvt års tid.

Jeg var innom fjøset her en ettermiddag etter jobb. Et par av jentene var veldig interessert i kos. Klø seg i panna og på kinnet satte de stor pris på.

Jeg kom rett i middagsserveringen, så mange av dem hadde lagt seg ned for å ta en liten dubb og litt drøvtygging.

Det er fredfylt i fjøset når de får nok stell.

Noen er levert videre og andre skal være vinteren over for å  nyte en ny sommer på skauen. Alle kvigene og kuene er konstatert drektige, så til våren blir det mange kalver her.

Når man først har begynt å kose, så blir en aldri ferdig. Det er ikke bare å slutte, da hufser de i gjerdet for å få oppmerksomhet.

Noen gidder ikke reise seg, de veit jeg kommer igjen så det blir kos da om de ikke har gått og lagt seg allerede.

Årets kalver har virkelig vokst siden de ble født. De er fremdeles halvparten av størrelsen til de andre, men når de får vinteren på seg så ser en nok ikke store forskjellen på dem.

Nå er det snart helg, så det er bare å nyte. Fyr i ovnen og god mat. 

Høstens første snøfall

 

Lørdagen startet i solskinn og rim etter nattens kuldegrader. Jeg måtte ut med kamera for å ta noen bilder, før sola smeltet rimet, eller at regnet kom og vasket det bort.

Jeg hadde tenkt meg på tur, men Hr Yr hadde meldt regn hele dagen, så jeg var litt usikker på om jeg ville rekke noen tur i sola som dukket opp litt uventet.

Patran skulle jobbe tidlig, så hun dro før jeg fikk spist frokost. Jeg skulle innom Chilli i løpet av dagen, så da kunne jeg likegodt ta turen fra Sokna. Men jeg måtte spise først. Alltid lurt å spise for brått blir det langtur når jeg labber i vei.

Jeg måtte bare forevige noen sopper som startet som bitte små.

Slike spindelnett er vel noe av det som gjør seg bra ut om høsten. Når rimet eller dogget legger seg rundt trådene så alle kan se dem.

Innen jeg hadde spist frokost og sett på Vokteren og Forræder på tv så hadde det begynt å regne, og regnet var godt ispedd sludd. Jeg så meg ut en ny tursti som jeg aldri hadde gått tidligere med utgangspunkt på toppen av Juvbakka.

Jeg visste veien til venstre ikke gikk så langt for jernbanen og veien krysser enden av Langvannet. Men hadde sett på kartet at det gikk en sti i enden av veien ned til vannet.

Det snødde mer og mer etterhvert, langt mer enn det gjorde når jeg dro hjemmefra.

Greit å ha gått der, men det er nok ikke en runde jeg kommer til å gå igjen.

Tipper det er få andre enn jegere som bruker denne veien.

Veien ble egentlig dårligere og dårligere før den til slutt ble til en sti.

På andre siden av jernbanen var det ei grind, så jeg regnet med at det var ei grind på den siden av jernbanen som jeg var på også. Da var det jo enkelt å lage seg en runde tilbake til bilen.

Snøen holdt seg mest i lufta, det la seg ikke mye på bakken.

Jeg ble litt overrasket da stien ikke endte opp ved ei grind, men i et hull i gjerdet isteden. Ja bortsett fra den øverste tråden. 

Det var et oversiktlig strekke så jeg fant ut at vi kunne gå langs sporet til vi kom til grinda.

Vi hadde kommet et godt stykke fra veien så det var ikke noe problem å høre om det kom tog da vi skulle krysse.

Har du tatt toget mellom Oslo og Bergen så har du passert her.

Når vi kom gjennom grinda gikk veien fram til enden av Langvannet og vi kunne følge stien som de fleste fiskerne bruker. Man kommer ikke lenger enn bort til jernbanen langs vannkanten der, så det er nok få uten fiskestang som bruker den.

Det trenger ikke være solskinn på alle turer, men det blir litt triveligere på tur om den skinner.

Varga kjente helt klart lukta av ett eller annet, da skal hun først fram og har glemt alt med å gå pent i bånd.

Snart er det is på vannet og man kan finne fram skøytene

I enden av stien der det ikke var noe grind var det skilt om at man ikke kunne krysse jernbanen.

Jeg hadde ikke tenkt meg tilbake den veien jeg kom fra, så det var ikke noe problem.

Nei vi hadde tenkt oss tilbake til den andre veien vi kom inn på tidligere.

Da passerte vi et par hytter, eller om det var hus er jeg ikke så sikker på. Det var i postkasse i veikanten, så det kan hende det var ei hytte og ett hus.

Det snødde ganske tett en stund

Når vi nærmet oss bilen så kom det skikkelige snøfiller, men utover ettermiddagen gikk det over til regn.