Pilking på Torevannet

 

Jeg skulle levere pakke til Ingrid som jeg hadde hentet i pakkeboks, så når jeg hadde sluppet av Hilde etter lørdagens labbetur på Norefjell, så måtte jeg lokalisere henne. Det viste seg at de var på pilketur på Torevannet. Det er nemlig NM i lagpilking litt lenger opp i Brekkebygda.

Før jeg var kommet ned på vannet så hørte jeg "Nå kommer Bestemor" og jeg ble møtt av ei lita snuppe som hadde mye å fortelle.

De hadde ikke fått noe fisk ennå, men det er godt bare å være ute i sola. Jeg har ikke tålmodighet til stort mer enn å borre hullene når jeg er på pilketur. Kanskje derfor jeg sjelden blir inviter med på slike turer. Folk kan gjerne fiske, bare jeg slipper.

Det var ikke mye snø på isen, men det hadde samlet seg litt overvann allerede. Når en subbet vekk snøen for å borre så var siste centimeterne slush.

Alle er mer tålmodige enn meg.

Jeg hadde kjøpt isbor til Kenneth når han hadde bursdag, så da måtte jeg jo teste om det var noe tess. Det var veldig effektivt, men isen var jammen skikkelig tjukk.

Sofie klarte nesten å borre helt på egenhånd. Når jeg holdt boret rett med å holde i på toppen, så gikk hun rundt med håndtaket og vi fikk hull i isen.

Det er morsomt med unger som liker å være ute, er nysgjerrige og lurer på ting. Som vil være med på alt og gjerne hjelpe til,

Sofie bestemte hvor neste hull skulle borres. Så da var det bare å følge etter med boret dit hun hadde tenkt seg.

Det ble ganske mange hull på rekke og rad før vi ga oss.

Litt Varga kos ble det også tid til.

Kosungen til bestemor det.

Jeg var vel der en halvtimes tid før jeg tok med meg Varga og Bella hjem igjen. Hailey var nemlig hjemme og kunne trengt en tur ut for å tisse litt. Hun er ikke særlig tess i løssnø og jeg visste ikke hvordan forholdene på Norefjell var. Så derfor var hun hjemme på lørdag og ikke med på tur.

Labbeløype Mountain Lodge

I et varierende fjellterreng går labbeløypa fra Mountain Lodge via Noreheim og tilbake til Mountain Lodge. Anbefaler også en tur innom gapahuken på Raudhaug. Ikke glad i å gå på ski? Men glad i å bevege deg på vinteren? Da er de oppkjørte labbeløypene perfekt for deg! 

Labbeløype er ei løype som kjøres med snøscooter og slodd, og som er tilrettelagt for de som vil gå på beina! De er tilrettelagt for at man kan komme tett på naturen på beina uten å være redd for trafikken eller føle på at man ødelegger langrennsløyper. På Norefjell finnes det flere merkede løyper hvor du kan komme det ut uten behov for skiutstyr.

Hr Yr hadde lovet sol på lørdag, så da passet det bra at jeg og Hilde åpnet turåret igjen. Det er lenge siden vi har vært på tur, så nå sendte jeg ei melding og lurte på om hun ville labbe en runde på Norefjell med meg. Sist vi var på tur var til Bukollen om Veslefjell i slutten av oktober. Så da var det på tide med en tur igjen.

Det var skikkelig vårstemning ved Bøseter, så det blir nok fort vår i år. Ingen store mengder med snø som skal smelte der i år.

Det sto flere steder på nettet om labbeløypene på Norefjell, men vi fant kun ei løype. Den gikk fra hotellet til Kjærlighetshaugen. Om det var for at det var alt for lite snø i terrenget eller det var kun første året at det var flere varianter av dem. Det vet jeg ikke.

Vi slo oss ned et par minutter for å skrive oss inn i turboka. Sjekket kartet for å finne ut hvor labbeløypa gikk videre, for skilting var det ikke akkurat flust med der.

Det var både bålpanne og ved der, så før vi gikk igjen kom det en småbarnsfamilie for å grille pølser.

Vi fulgte labbeløypa et stykke til og kom opp til kommunegrensa. Der var det satt spor bort til skiløypa og labbeløypa forduftet liksom i løse lufta. Så da fant vi ut at vi måtte følge skiløypa tilbake til Kjærleikshaugen.

Det var et par ganger iløpet av dagen sola holdt på å stikke igjennom. Men den fikk  ikke skikkelig tak. Vi fulgte vel omtrent runden som ligger på ut.no som sommersti. 

Bella og Hilde har vært på tur mange ganger. Jeg skånet Hilde for drainga til Varga. Varga har nemlig glemt alt som heter å gå i bånd disse månedene jeg har haltet rundt. Så nå får det bli stram linje en stund til hun kan oppføre seg skikkelig. Hun har jo vært flink, men mangel på aktivisering har nok gitt en skikkelig energi boost, som ikke lar seg tøyle med en gang.

Når vi kom til Kjærlighethaugen igjen satte vi oss på bordet utenfor og spiste et skolebrød og tok litt drikke. Vi må jo kose oss litt når vi er på tur. 

Så gikk vi tilbake til bilen, men sola så vi ikke noe til før vi var så si hjemme igjen.

Lengter etter vår

 

Akkurat nå lengter jeg etter våren. Jeg er glad i vinteren, men i år har jeg en følelse av at knærne mine har boikottet den aktiviteten. Nå vil jeg ha vår så jeg ikke skal ergre meg over alt jeg ikke kan lenger. Med vsarmegradene som er nåm så tror jeg det blir dårlig med skiturer i påsken i år.

Det er tre uker til påske, og 1 varmegrad på Norefjell i dag. Jeg fikk lurt med meg Hilde på Norefjell i dag, for å teste ut denne labbeløypa som er kjørt der. Labbeløype er ei skiløype uten spor, som det er beregnet at man skal tråkke på beina. 

Nok om det her, bildene fra den turen kommer seinere. Knærne føles fine, selv etter bløt tråkkerunde på vel fem kilometer.. Da kan jeg lure meg ut på skitur i påsken om det er et sted jeg finner skiføre uten at jeg tråkker fullstendig igjennom. Det er dårlig hold i myk snø.

Daisy kan snike seg ut på verandaen sammen med Lurven, men det er liksom Oliver som er den katten som er frampå og blir med på det meste.

Han tar seg en runde i snøen om han finner noe av interesse. Et av viltkameraene mine er tomt for batteri. Så nå venter jeg bare på at snøen skal smelte litt til på jordet, slik at jeg kan vabbe meg oppover til skauen med nye batterier.

Da skulle det ikke forundre meg at Oliver slo følge oppover jordet. Noe mer nysgjerrig katt enn han skal du leite etter. Han er så frampå at det er ikke stort han er redd for heller.

Han kunne ha godt av den trimmen, for han har blitt skikkelig tjukk i vinter.

Lurven vil ikke ut i snøen. Han holder seg på verandaen. Der var det godt i sola. Jeg hadde glemt at jeg hadde kastet ut golvteppet i snøen, så på fredag fikk jeg tatt det opp og ristet av det. Så nå henger det til tørk på rekkverket. Da er det reint til jeg skal ha det inn igjen når jeg får vasket golvet.

Til sommeren har jeg en malejobb å gjøre på rekkverket. Det er en god stund siden sist.

Nå går det ikke lange tiden før fluene våkner til liv og surrer i solveggen.

Jeg har kjøpt meg flyvetelt og oppblåstbart liggeunderlag på finn.no i vår, så i sommer skal det bli overnattingsturer. Sesongen starter natt til første mai ved Understryk. Jeg fikk tarp av Patran til jul, så nå gjør det ikke noe om det er meldt litt utrykt for regnskur. Men er det spådd regn, da forblir jeg hjemme.

Utrolig hva man får tak i forholdsvis billig på finn.no om man følger med litt. Det er også litt av grunnen til at jeg lengter etter våren. For overnatte ute i kuldegrader, det gidder jeg ikke. Det er for mye styr med hundene. Da må de ha liggeunderlag og soveposer også.

Nyt resten av lørdagen!

Ixa på Hensmoen

Ixa er hunden til Janne. Ixa har campert på kontoret mitt tidligere i vinter også. De som jobber i produksjonen kan ikke ha med hunden dit, så da sa jeg at hun kunne være hoa meg om dagen. Var for kaldt å ligge i bilen da. Ikke så trivelig å ligge i bilen i dag heller. Så da fikk jeg selskap.

I dag var det allmøte med en oppsummering etter fellesmøtet vi hadde med HR fra Danmark en tid til bake. Da hadde dagen blitt fryktelig lang for Ixa, for Janne startet 6 i dag tidlig. Jeg og Ixa tok en luftetur på morgenen og en luftetur før allmøte klokka halv to. 

Det var nydelig solskinn, så da var det bare å nyte en liten runde på Hensmoen.

Man får virkelig vårfølelse når det så si er tørr asfalt og sola skinner. Brøytekantene er svarte av grus og salt. Alltid kjekt med hvit hund når våren kommer. For den saks skyld så er det ikke bedre med søla om høsten.

Når jeg først var ute å nøt sola, så benyttet jeg anledningen til å ta noen bedre bilder av henne. Hyggelig å se ansiktet hennes og ikke bare ryggen og en ivrig hale.

Når sola skinte så hadde ikke hun det så travelt heller. Jeg koset meg i alle fall. Jeg skulle hatt en jobb så jeg kunne vært ute når det var fint vær jeg. Så kunne jeg jobbet inne når det var regnvær.

Når man er på luftetur så må man passe på å rulle seg litt

Det er mange hunder som er på vift her i løpet av dagen. Men vi møtte ingen. Jeg har inntrykk av at det var flere hunder å møte på tur når man luftet hunden i lunsjen. Men jeg kan ikke si at jeg ser så mange som går forbi på veien utenfor kontorvinduet heller.

Noen som nyter poseringer

Men så var det noe som låt...

Tipper hun er litt sliten i kveld av alle nye inntrykk.

Verkstedveien var også bar, så nå har våren kommet til Hensmoen.

Snøen må nytes når den ennå finnes.

Her er det nok ikke mye snø igjen neste uke.

Når man har rullet seg må man riste seg også.

Det er en gangvei mellom de to veiene som går parallelt. Men det er vel like mange biler som kjører der, som det er folk som går. Det blir gjerne slik med sånne snarveier.

Hensmoen er eneneste lang slette. Ulempen er forholdsvis mange lastebiler som kjører der.

Det er litt slitsomt å måtte følge med på at som foregår på utsiden av kontoret. 

 Når man er sånn kontorhund så vanker det ofte litt kos av de andre som går forbi. Mari er aldri vond og be når det gjelder kontorkos.