Endelig elg på jordet

Når jeg klippet plenen fikk jeg se noe brunt på toppen av jordet. Det var merkelig tenkte jeg, så kikket jeg litt ekstra og jammen var det ikke en elg som gikk i skaukanten.

Jeg har jo fått to elger på viltkamera mitt, men da har det stort sett vært i skumringa eller på natta.

Men nå kom den ned på jordet i ettermiddagssola. Det er jo helst i skumringa de lister seg fram. Den kan jo ha vært der flere ettermiddager eller på dagtid for den saks skyld, uten at jeg har fått det med meg. Horna holder på å vokse ut igjen. Elgen feller nemlig geviret sitt en gang i året.

Elgen feller geviret én gang i året, vanligvis i løpet av vintermånedene desember til februar. Eldre okser mister gjerne geviret først, ofte i november eller desember, mens yngre okser beholder det lenger utover vinteren.

Geviret faller av på grunn av hormoner, og det nye vokser ut dekket av et beskyttende hudlag.

Etter paringstiden om høsten synker testosteronnivået i blodet. Celler bryter ned festet mellom geviret og hodeskallen. Uten gevir sparer elgen verdifull energi gjennom en tøff vinter.

Veksten av nytt gevir starter på våren og er en av naturens raskeste vevsdannelser. Det nye geviret er mykt og dekket av "bast", en hud med blodårer. Blodet i basten frakter næringsstoffer som gjør at geviret vokser og forkalker. Geviret slutter å vokse på sensommeren, huden dør, og elgen skraper (feier) den av mot trær.

Geviret utvikler seg gradvis gjennom elgens livssyklus før det reduseres på alderen. Sykkelstyregevir (1,5 år): Unge elgokser kalles ofte spissokser. De har som regel bare enkle, tynne spisser eller en gaffelform som ligner et sykkelstyre. Gevirtype (2,5 til 4,5 år): Elgen utvikler enten stanggevir (hjortetakk) med mer splittede greiner, eller fjølgevir (skovlgevir) med flate plater.

Formen bestemmes i stor grad av genetikk. Topppunkt (5 til 8 år): Eldre okser i sin beste alder har de største og kraftigste skovlene. Geviret har da flest takker, størst spennvidde og den tykkeste stammen. Returgevir (9+ år): Gamle elger blir "returbukker". Geviret blir gradvis mindre, får færre takker, og skovlene blir mer uregelmessige eller deformerte.

Rosenkransen er den ruglete kanten der geviret møter hodeskallen. Eldre okser har en markant tykkere og bredere rosenkrans enn unge okser. Et fullvokst gevir på elg kan veie opp mot 30 kilo. Siden elgen feller geviret hver vinter, betyr det at oksen må produsere opptil 30 kilo rent beinvev på bare noen få vårmåneder.

Geviret til en elg kan vokse med opptil 2 centimeter i døgnet på det meste. Dette gjør elggevir til en av de raskest voksende levende vevsstrukturene i hele dyreriket. Veksten skjer i løpet av våren og forsommearstidene, spesielt i mai og juni. Elgen produserer store mengder nytt beinvev og mineraler hver eneste dag. For å klare denne veksten må elgoksen spise enorme mengder mineralrik kost, særlig kvister, blader og urter.

Elgens livssyklus strekker seg vanligvis over 15 til 25 år i naturen og følger et fast mønster styrt av årstidene. Livet til elgen kan deles inn i fire hovedfaser.

Kalvestadiet (Vår og sommer) Kalven fødes i mai eller juni, ofte som tvillinger hvis moren er i god form. Ved fødselen veier kalven kun 10–15 kilo, men vokser med over 1 kilo om dagen. Kalven følger moren tett og dier melk de første månedene, før den går over til grønn kost.

Ungdyr og løsrivelse (1 til 2 år)Jaging: Neste vår, rett før moren skal føde på nytt, jages ettåringen brutalt bort for å klare seg selv. Dette kalles "virreperioden". Ungelgen vandrer mye, forviller seg oftere inn i boligstrøk og er utsatt for trafikkulykker. Elgoksene utvikler sitt aller første enkle gevir (sykkelstyregevir). Det voksne livet (3 til 8 år. Elgen blir kjønnsmoden rundt 2-årsalderen, men oksene slipper sjeldent til i paringen før de er eldre. Mellom 5 og 8 år er elgen på sitt sterkeste. Oksene har sine største gevir, og kuene føder flest kalver. Høsten er preget av intens brunst, revirkamper mellom oksene og paring.

Alderdom og retur (9+ år) Tennene slites ned av den grove kvistkosten, noe som gjør det vanskeligere å ta til seg nok næring. Oksens gevir blir mindre og deformert (returgevir), og kuene føder færre kalver.

Svært få elger dør av ren alderdom. De fleste faller ut av syklusen på grunn av jakt, rovdyr, sykdom eller tøffe vintre.

Til slutt kommer en liten snutt fra viltkamera

 * *

Livet på landet

 

Det er faktisk ikke bare blomster i min hage. Det er noen fugler også som har et iherdig liv for å skaffe ungene sine nok mat. Og ikke minst fort nok, for det er et svare leven bare foreldrene er ute av kassa noen sekunder.

Jeg er litt usikker på om pilfinken har rede både i fuglekassa og under takmønet på huset. Det høres ut som det er unger begge steder.

Den ene tua med iris har begynt å blomstre, snart følger alle de andre etter regner jeg med.

Prestekragene står i utkanten og bølger i takt med vinden. Ja for vind har det vært mye av hittil i år. Vind og regnbyger. Jeg har hatt litt eksponeringsterapi med tur i regnvær for å si det sånn. Må vel gå seg til litt, for jeg har planlagt tur til ei øy med 250 til 300 regndager i året og opp mot 1300 mm nedbør i året. 

Du husker sikkert sommerferien på Island for noen år siden? 2023 dro jeg og Patran til øya langt ute i havet og fikk en god slump med regn. Når de to eldste ungene var små var jeg noen dager på Svalbard, da var det faktisk oppholdsvær så vidt jeg husker. Det var før jeg hadde startet med blogging. Så i august går jeg for ei ny øy ute i havet.

August blir en travel måned, så jeg får lade opp i juli. Da skal jeg bare se etter kuer og sauer noen uker. Så da blir det nok en god håndfull bilder av dyrene. 

Jeg hadde ikke noe planer om noe aktivt liv i 2026, men jeg ble vel litt trigget av å måtte være i ro i starten av året. Så jeg får vel "ta igjen litt aktivitet" på slutten av året.

Så sånn sett så må jeg ha stauder i min hage. Stauder som klarer seg mye selv. Med så mye regn som har kommet så er ikke det noe problem ser det ut til. Det er verre med plen klipping. Det tørker seint opp i graset når er langt og tjukt.

De siste dagene har det kommet flere insekter på blomstene. Både humler og sommerfugler koser seg på lavendelen.

Mange av disse bildene er testing av ny linse til kamera, men de skaper jo litt stemning, og bilder av naturens små undre skal man ikke kimse av. Håper frukt og bær får modnes, så ikke alt blir fuglemat til trosten.

Det må være enorme mengder med smørblomst i år. Jeg har fått hele skråningen full, så de må virkelig ha frød seg siden i fjor.

Tomatene kommer med store klaser med blomster også, så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på solmodne varme tomater som man kan spise rett fra planta.

I år ser det jammen ut til å bli squash også. Sist jeg hadde det var det bare blomster, men det kom aldri frukt etterpå. De ble bare avblomstret.

Drueranken hadde ikke dødd av frosten som tok de første skuddene i vår. Jeg så 4 klaser som hadde kommet. Kanskje det kommer flere de neste ukene.

Agurker har jeg spist av allerede. Knaskeagurker tror jeg de het. På størrelse med sylteagurker, men smaker som slangeagurk egentlig.

Jeg hadde vel egentlig ikke trengt å kjøpt flere jordbærplanter i vår. Jeg synes de så så pjuskete ut og glissent mellom plantene, men nå kommer det så mye blomster og kart at jeg kan nok få problemer med å spise opp alle sammen utover sommeren.

Hereford på utmarksbeite

 

Når jeg sjekket på telefonen så så jeg at flokken gikk langs veien, da måtte jeg stikke innover for å se til dem. De går forholdsvis langt om dagen, så når de ikke har lagt seg ned for å kose seg. Ja da kan de brått være mange hundre meterne innover i skauen igjen. Det hadde jeg ikke tid til den dagen.

Kan jo ikke komme unna at dette er skikkelig bonderomantikk, skikkelig idyll. Kos når ammekuene går på jordet, men når de står midt i en blomstereng ute i skauen, ja da er det bare å knipse løs med fotoapparatet.

* *

Ei som setter pris på livet utendørs. Tenk for en frihet det er med nofence,

Det var ingen som brydde seg om at jeg kom. Noen av kalvene kikket opp, men begynte veldig raskt å spise igjen. 

* *

Brått hørte jeg at det kom noen bak meg, så da flyttet jeg meg slik at jeg ikke skulle komme mellom noen. Man må følge med når man er i utmark ved kuflokk. Selv om de kjenner meg, så har de morsinstinktet sitt sterkt i varetatt. 

* *

Kan vel ikke få stort større idyll på landet, enn fuglekvitter og humlene suser rundt ørene.

Jeg var der en stund, men hele flokken får man så klart ikke sett hver gang man er der.

Nå skal ikke jeg tro eller anta noen som helst, men det virket nå som om alle hadde det bra, der og da.

Det virker som det er store mengder med smørblomster i år. I kanten av plenen hjemme hos meg er det også et bredt gult belte. Det fikk stå når jeg klippet plenen sist.

De holdt seg stort sett inne i buskene. Ikke sikkert fluene var så plagsomme der.

De tittet opp når jeg snakket til dem. Enten var de nysgjerrige eller så tenkte de at "kan ikke du til helvete holde kjeft"

En liten filmsnutt ble sendt til bonden, om at alt sto bra til på beite.

Her er noe for enhver smak og jeg har fått oppdrag seinere i sommer også

Nå kan de virkelig nyte månedene ute fram til jakta begynner.

Ikke godt å vite hva de egentlig tenker

Ikke så mange av kalvene som jeg fikk sett. De var for lave til å stikke seg fram i toppen av trærne

Jeg var nok skikkelig budeie i mitt forrige liv.

Jeg takker for tilliten og gleder meg til neste gang.

Latesombondekona trår til

 

Jeg har vært så heldig å fått sett etter dyra forrige helg da bonden og bondekona dro på hyttetur. Alltid like hyggelig å bli spurt. Jeg hadde litt planer, men det er utrolig hva man får til med noen justeringer.

Koppelammene er så nygjerrige og vil ha kos, så når man er innom den bingen må man beregne god tid. De skjønte ikke hvorfor jeg skulle vaske melkeautomaten isteden for å klappe på dem. Den ene storkoser seg når jeg klør den på kinnene. Strekker hals og nesten lukker øynene, akkurat som hundene.

Jeg står nå der å snakker med dem jeg, så har de mikrofon på kameraene sine så får de seg nok en god latter. Mens jeg klør noen så har jeg god tid til å se over resten av flokken som står i kø for å få oppmerksomhet.

Jeg skulle jo ikke bare stå i lammebingen heller, jeg skulle liksom rekke en liten kikk på de som går på beite også.

Før jeg gikk så ble det fylt opp med mat. Her skal ingen være sultene når bonden er på hyttetur.

Endelig kom jeg meg ut på jordet for å se hvordan det sto til der også.

Ute på beitet er det spising som gjelder

Det er ikke alle som er like opptatt av graset, men de vil ha melk. Nå er lamungene blitt så store at de må legge seg ned for å få seg litt.

Søya gikk og lamungen sto igjen og kikket på meg.

Det er ikke mye breking på jordet, her er det mat som gjelder.

Mødrene er litt opptatt av hvor ungene sine er, selv om de kikker litt etter hverandres også virker det som.

Noen uker til nå så skal nok gjengen opp på fjellet.

Nok av mat å forskyne seg av.

Nok av busker å søke under for å få ly fra regnet eller skygge fra sola.