For en utvikling

 

Nå om dagen kan man ta bilder daglig i hagen og ennå blir det forskjellige bilder. Plenen vokser utrolig, så den må klippes i helga. Jeg har jo tross alt noen feriedager til uka, så jeg kan ikke vente til jeg kommer tilbake. Merethe flytter inn og tar seg av katter og hunder, så får Tassen være med å kose seg noen dager også.

Denne rosa spadde jeg opp for et par år siden ved et hus som det ikke hadde bodd noen i på veldig mange år. Den blir liksom ikke større. Virker som den spirer fra rota hver vår. Det er mange blomster jeg må luke rundt før jeg klipper plenen så jeg, når jeg tok en runde med telefonen i går.

Den var halvannen meter høy når jeg spadde den opp, men den kvisten døde første vinteren. Så får vi se om den vokser seg litt til i sommer da. Men blomster kommer det nok ikke.

Den ene av klematrisene som jeg kjøpte i fjor har klart seg, den andre ser rimelig tørr ut. Men den skal få stå i sommer, så kan jeg heller kaste den til høsten om det ikke har kommet blader på den.

Jeg og Ingrid var ved et nedbrent hus som ikke skal bygges opp igjen forrige helg. Da tok jeg med meg denne. Om det er sånn som jeg tror det er så kommer det en stor blomst som ligner på Solhatt, men jeg tror den heter noe annet. Vi får se når den spretter ut.

Lurven følger spent med, det kan jo hende det skjer noe som han burde engasjere seg i.

Stemorsblomstene klarer seg bra i krukka, men jeg burde nok finne fram noen hansker for å dra opp brennesla der.

Nyanskaffelsen fra Plantasjen ser ut til å trives der den ble plassert.

I drivhuset blomstrer agurkplanten og det har allerede kommet 3 agurker. 

Til alt hell så ser det ut til at drueranken skyter nye kvister i alle retninger. Så får en se om det dukker opp noen drueblomster og druer etterhvert.

Squashen og tomatene blomstrer ikke ennå. Det er for tidlig.

Klematrisene som skal blomstre i 100 dager i følge reklamen. De ble spadd ned på hjørnet av drivhuset, så får vi se om de overlever til neste sommer.

Det siste epletreet har begynt å blomstre også, så får vi se om det blir moreller, plommer og epler i sommer.

Ser ut som det er håp for avling av blåbær på den nye blåbærbuska også.

Solbærbuska har også begynt å blomstre og sette kart, så det kan bli nok spiselig utover nå.

Jeg har sådd litt rundt om kring, men det har ikke spiret ennå. Så får vi se utover da om det blir grønt rundt blomsten, eller ei.

Humla setter stor pris på mange av de nye blomstene.

Håper staudene klarer seg i disse jerngrytene iløpet av vinteren.

En dag til nå så er det full blomstring på peonene.

Utrolig pene blomster. bare synd de står et kvarter omtrent.

Pinseliljene bommet kun med et par dager på pinsen.

Kunne vært sommer nå, hadde det ikke vært for denne iskalde vinden som kommer på ettermiddagene.

Fra Kristnatten til Olasetran

 Det blås på toppen av Kristnatten, så når vi hadde sjekket inn i fjelltoppjakten, tok vi en liten runde for å se om vi fant et lunt sted å sette oss for å spise nista.

Det er ikke så enkelt å finne et sted hvor man ikke ser rett ned i et hyttefelt, for de er det mange av rundt Kristnatten. Jeg vet ikke om de har slått fra seg å lage alpinanlegg der, men det håper jeg virkelig.

Vi fant ly bak en knaus, så vi kunne spise og skravle med nydelige fjelltopper.

Mine har lært seg at det lønner seg å hvile når man kan, for de vet aldri hvor lang turen blir. I dag tror jeg vi endret turmålet og ruta 4 ganger underveis. Jeg og Inger Synøve er stort sett på tur etter innfallsmetoden med endringer etter hvert. Før vi i det heletatt kommer i gang med turen er vi innom en håndfull turmål.

Godt Inger Synøve ikke er så opptatt av nye turmål, for hun har vel vært på de fleste toppene som finnes i Hallingdal. Fordelen er at da blir det få dårlige turer.

Som du ser her så bør jeg ta både de gode og de dårlige turene. Dette er resultatet av 3 måneder i sofaen helt i ro for leging av leddbånd i begge knærne og litt trøstespising av berlinerboller. Ja du veit sånne boller med vaniljekrem inni, som er frityrstekt og rullet i sukker... 

Problemet mitt er ikke å starte opp det aktive livet igjen, men å ikke spise alt jeg har lyst på til enhver tid. Jeg har gått ned 4 kilo, nå er det bare 8 til igjen. 

Fra Kristnatten så ser en rett ned på hyttefeltet som strekker seg rundt på Turufjell.

Du ser også ned i Flå sentrum og resten av Hallingdalen oppover.

Vi slapp oss ned fra Kristnatten med retning Olasetran. Inger Synøve hadde dårlig samvittighet for både det ene og det andre, men hun trengte ingen overtalelse for å lage turen lenger enn vi hadde planlagt opprinnelig. Ja mandagens tur ble endret både tre og fire ganger tror jeg. Men når været lettet og sola glimtet til rundt oss, ja da ble vi et par timer til i fjellheimen.

Det er lenge til det er joggesko føre i fjellet. Snøen ligger i belter og den er kav råtten.

Det er bare å være parat til å ta bilder, for Inger Synøve dokumenterer til og med når jeg gjemmer meg unna på naturens vegne. Det er ulempen med fjellet, det er ikke mye å gjemme seg bak.

Jeg liker beste slike fjell hvor jeg kan gå på kryss og tvers uten sti som man må følge.

Gutta var tørste, så da ble det rumpa i været for å nå ned til vannet i kanten av isen.

Håper på mange fjellturer i sommer

Det var mye livlig himmel denne dagen. Det er mye kjappe værendringer i fjellet stort sett.

Jeg ble svett på ryggen denne dagen også, man blir stort sett det i allefall en gang om dagen. Men noe bading fristet ikke denne gangen.

Vi kunne skimte taket til setrene i kanten av granskauen, så da var det bare å gå straka vegen.

Der var det jammen noen som hadde vært veldig iherdige for å skaffe seg vinterved.

Det var ikke alle seterbuene som var like anvendelige lenger.

Men de som så sånn nogenlunde ut var ganske greie inne også.

Bjørkene hadde ikke rare bladene ennå, men denne her var dekket av langt mørkt "skjegg"

Vårens sjarm og god fjellukt

Det var tydelig sti fra Olasetran mot den nye veien som de hadde laget der den gamle stien gikk.

Her var det forholdsvis bløtt til tider.

Vi så noen trollkjerringer i løpet av dagen

Synd slike gamle bygg ikke er blitt tatt bedre vare på.

Ikke alle bekker som er like enkle å komme seg over når man er på fjellet om våren

Det var et par kolossale maurtuer vi passerte på tur mot bilen igjen.

Når vi først var der måtte vi jo sjekke ut den nye veien fra Turufjell og over til Skardalsvegen. Bompenger på 100 kroner om du kom fra Turufjellsiden, gratis fra Skardalsvegen så det ut til. Var ikke noe skilt på den siden i alle fall. Beinvei som er gratis om de skal på butikken i Flå, men for å komme på hytta igjen er det først 100 kroner i gammel bom og nye 100 kroner på den nye veien.

Nyter siste rest av snø, lyng og blå himmel

Ingen hadde stjålet bilen og Inger Synøve fant igjen bilnøklene sine, etter å ha endevendt både jakke og sekk et par ganger.

* *