Turfangst, en ny impuls

Når en tror en husker og kommer over noe annet, ja brått så har man lastet ned en ting til på telefonen. Jeg mente å ha lest på bloggen til Inger Synøve at hun hadde sjekket inn på en ny turapp som het Turfangst, men det var det ikke gitt. Når jeg gikk tilbake til innlegget hennes så var det StikkUT! hun hadde startet med. Det virket som var mer en turplanlegger og ikke et turmål. Jeg liker å finne turen til målet selv, så jeg tror ikke jeg skal starte med den med det første.

Siden Turfangst (Turfangst er laget av Frich Utvikling) har mange forskjellige kategorier, så får jeg bruke den til alt annet enn topper jeg allerede har vært på. Turfangstappen er relativt ny, lansert i andre halvdel av 2024 og videreutviklet gjennom 2025/2026. 

Med lanseringen i slutten av juli, så her er potensialet for å klatre oppover statistikken høy. Jeg gidder ikke en runde til, slik som jeg har gjort for å få grønne punkter på fjelltoppkartet i Fjelltoppjakten. Jeg kan jo sjekke inn på de kommende toppene om de er der, ellers får det være. Kan ikke bli helt opphengt i ting som jeg har lett for å bli. 

Selskapet bak appen, Frich AS, har valgt en strategi der appen primært spres organisk mellom turentusiaster fremfor gjennom pr-kampanjer eller medieintervjuer. Det er også lodd om du verver noen.

Men jeg har fått lurt med meg Hilde da. Så i dag ble det tur på Sokna. Men allerede før arbeidsdagen var over hadde Hilde vært ute til lunsj og sjekket inn nærmeste punktet. Da kunne jeg ikke annet enn å le. "Nei vi skal ikke holde på med noe vi kan bli hektet på, men hopper på med begge beina når vi får snusen i noe nytt".

Den lar brukere konkurrere på nasjonale og lokale ledertavler, fullføre månedlige oppdrag, og huke av alt fra fjelltopper til severdigheter. Det vil si at du egentlig kan samle en kategori om det er det du vil. Månedlige oppdrag gir også variasjon i hva du vil bruke dette til. Jeg er vel kanskje litt i overkant opptatt av å gjøre noe nytt på nye steder. Ja særlig i og med at jeg egentlig ikke liker forandringer på noe som fungerer.

Du kan:

🥾 Gå på tur i skog, fjell og langs kysten.

🚲 Sykle på stier og i fjellet der det er tillatt.

🏊 Bade i sjø, vann og elver.

⛷️ Gå på ski – både i preparerte løyper og i fritt terreng.

🫐 Plukke ville bær og sopp.

🎣 Fiske gratis i sjøen. Barn under 16 år kan også fiske gratis i ferskvann. Andre må ha fiskekort.

⛺ Telt i utmark i inntil to døgn på samme sted, minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte.

Husk å:

♻️ Ta med alt avfall hjem.

🌸 La planter, kulturminner og natur være igjen slik du fant dem.

🐦 Vis hensyn til fugler, dyreliv og beitedyr.

🚪 Lukk porter og grinder etter deg.

🤝 Vis hensyn til grunneiere og andre som bruker naturen.

🔥 Følg reglene for bål og ild der du ferdes.

💚 Takk for at du er med og tar vare på allemannsretten – en unik del av vår kulturarv.

Varga VS Oliver

To små engler en lørdags kveld, hva kan gå galt?

Det var litt aktivitet her i helga, ikke bare unger som holdt hjula i gang. De firbeinte var ikke helt i sovemodus de heller.

Oliver ville aller helst sove, men Varga hadde helt andre planer for kvelden,

Det hadde vært matservering rett før så det skulle være to som var gode og mette og ikke trengte mer kjøtt å tygge på.

Oliver var ikke helt borte han heller når han endelig slapp løs.

Oliver kunne godt tenke seg å bare bli værende, men jo lenger han blir jo mer yppen bli Varga.

Når kattene begynner å småtnappe litt iltert i halen sin, ja da lønner det seg for andre å holde litt avstand.

Det har ikke Varga skjønt

Når katten løfter labben så er det best å være på sikker avstand

Men Varga bare lukker øynene

Ingen av dem vil vike plassen sin i sofaen for å sove videre.

Varga bare lukker øynene og tar imot.

Og Oliver er all inn

Tar du tegninga eller?

Men Varga er ikke den som gir seg av litt katteklør

Hun gir seg ikke om Oliver holder henne fast med klørne og biter henne i snuta.

Jeg var egentlig ikke særlig spent på utfallet, for de er like standhaftige begge to.

Ferdig nå?

Ikke det nei

Nei nå er det bare å fortsette...

Slikke sine sår er det noe som heter

    Det er ikke hver kveld, men ingen overraskelse heller...

 

Snartur til Hallingby

 

Før Sofie og Ludvik kom så hadde jeg spurt Sofie om hva hun kunne tenke seg å finne på når de skulle være noen dager. Jo hun hadde lyst til å hilse på hestene igjen. Jo det kan jeg jo se om jeg får til sa jeg.

Jeg sendte melding til Åse og hun var ikke vond og be. Så lørdag morgen satte vi oss i bilen etter frokost. Sofie var helt i hundre og husket jammen fargen på alle hestene siden sist vi var der.

Kjekt med snille hester som setter pris på litt kos.

Ludvig sprellet med beina og klappet hestene han også. Sofie var litt oppgitt over at jeg hadde han feil vei i bæreselen, men det var med hensikt. Om han skulle vært vendt mot meg, så hadde han sett lite av hestene og i alle fall ikke fått klappet dem.

Åse egner seg bra som fotograf også. Greit med litt dokumentasjon til foreldrene som er på svensketur.

Sofie klappet de etter tur og skravla gikk ganske jevnt.

Studerer Mercur, og strekker seg litt for å få klappet hesten han også.

Sofie svinset innom, så fornøyd.

Åse lurte på om Sofie hadde lyst til å ri litt, og da var Sofie litt stolt. 

Mercur var litt interessert i skolissene mine, det mente Sofie at han ikke trengte å være.

Imponerende å se hvor trygg Sofie er sammen med store dyr, om det er kuer eller hester, hunder eller sauer.

Frida og Una var nysgjerrige på besøket sitt.

Blesi var den utvalgte som ble hentet og fikk være med bort til stallen for å få børstet seg. Sofie var så heldig at hun fikk leie han helt aleine.

Sofie skravlet i vei med Åse, så egentlig var jeg overflødig.

Han fikk litt høykos mens Sofie skulle børste han litt.

Sofie fant hovskrape og Åse lærer villig bort. Sofie får lov å prøve seg.

Av med lua og på med hjelmen, så var Sofie klar for en runde på hesteryggen.

Smørblid lita jente

Frida er alltid klar for tur.

Sofie holdt seg fast i mana og hadde det veldig fint sa hun

Så stolt jente

Vi traff på en nabo så vi ble stående å skravle litt.

Sofie lurte på hvordan denne ridebanen fungerte, så da ble det demonstrasjon etter Sofies dirigering.

Så var Sofie ferdig sa hun, så da fikk hun ri tilbake til stallen der hestene skulle få grøten sin.

Sofie hjalp til med bøttebæring og fordeling av grøten.

Er bøtta di tom ja så fortsetter du hos nabo'n som er tregere til å komme igang. På kvelden var det Halloween.