Siste kvelden jeg hadde sjekkerunde ble Sofie med på kveldsstellet. Da startet vi hos kopplammene, så de skulle få både høy og kraftfor. Når de hører jeg lukker bildøra utenfor fjøset så starter brekingen. Der er det høyt forventningspress på gjengen.
Sofie setter seg på huk og strekker fram den lille hånda si for å få kontakt med lamungene.
Det er endel av dem som vil ha kos, men slett ikke alle. Det varierer veldig fra år til år hvor mye kos kopplammene vil ha.
Siden dette var siste kvelden så ble det en liten håndfull med kraftfor på de som går bak låven. Riste litt på bøtta der så kommer dem løpende.
Til og med lamungene har skjønt kraftforbøtteristing.
Tipper bonden og bondekona ser at lamungene har vokst mens de var på ferie.
Sofie er tålmodigheten sjøl og det gir stort sett uttelling.
Når disse hadde fått sitt, så skulle vi se på de som går i skauen også.
Langs jordekanten oppover vokser det løvetann.
Sauene hadde nok hørt skravlinga vår, for de kom brekende.
Sofie småpratet til søya og søya kom ut av skauen.
Lammene forsynte seg grådig de også.
Vi plukket med oss noen bringebærkvister til de som gikk bak låven, det satte de stor pris på.
Kuene i utmark gikk jammen langs veien denne ettermiddagen også, så da ble det en tur innover skauen.
**
Kalvene er nysgjerrige, men ei mor følger med på hva de foretar seg.
Det var en god del rauting på kuene denne ettermiddagen, kalvene gikk mest å vaset i bakkant. Kuene så helst at de fulgte med når flokken beveget seg innover i marka igjen.
Men kalvene hadde all verdens av tid.
Det er forholdsvis mye fluer rundt dem
Kjekt med fotoapparat når en er på utmarkssjekking, da får en sjekket ganske nøye uten å være for nære dem.
Fine og blanke i pelsen og gode og runde i magen. De spiser ganske kontinuerlig har jeg inntrykket av.
Sofie er flink og holder seg godt fast når hun henger ut av vinduet på bilen for å se mest mulig.
Kuene spiste seg rundt bilen
* *
Lettere javn masing fra minibudeia denne ettermiddagen. Leggetiden var passert egentlig, men hun er jo så ivrig i å hjelpe til og forklare alt rundt seg.
Det så ut til at denne hadde kvittet seg med alt som hadde med merking å gjøre.
Etter en stund så kom de to kuene som hadde oppsamlings heatet med kalver
Da ble det slutt på det meste av rautinga
Man bruker det man har når man klør
Men for all del, det skal spises også.
Litt dessert må man unne seg
De har et stort område å bevege seg på, men de har sine favorittsteder ser det ut til.
En liten pust i bakken trengs når man er liten
Denne har virkelig vokst i sommer, snart halv størrelse av moren sin
Det er bare å nyte livet mens man er liten
På veien hjem var vi innom kirkegården og fylte opp vannbakken til værene.
Bedre attest kan man ikke ønske seg. Jeg takker for oppdraget og tilliten bonden og bondekona viser Latesombondekona og Minibudeia. 7 sommeren nå, så da er det nok noe i at en gjør en god jobb.
