søndag 27. september 2026

Høstfargene brenner

 

Det må være mye høstfarger i år i forhold til tidligere år. Det har ikke vært så mye vind, så bladene har holdt seg der de skal være over lengre tid. Om man er på fjellet eller bare i skauen så er det et flammehav av høstfarger. Jeg nyter tiden ute og koser meg på tur. Lite å si om det er en kort eller en lang tur. 


Jeg nyter høsten, men det har ikke blitt så mange turer som jeg kunne ønsket meg. Men forhåpentligvis så rekker jeg endel topper til før det blir snø. Bare båndtvangen er over og elgjakta er litt godt i gang, så skal jeg gå fra Slottet på Nakkerud og over Grønknuten til Sokna igjen. Det tror jeg kan bli en flott tur.


Jeg skulle vært en tur på Blefjell også hadde jeg tenkt, men det får kanskje vente til neste år. Noe annet som det er mye av i år er hjortelusflue, så da mister skauturene litt av sjarmen.


Det blir rødere og rødere i toppene på trærne nå. Særlig når ettermiddagssola skinner på vei hjem fra jobb. Da er det bare å knipse i vei dag. Jeg har så si alltid kamera med meg, jeg vet ikke hva som dukker opp slik at det er noe å ta bilder av.


Nå er det bare å håpe på fint vær i helgene framover, så vi kan dra på fjellturer noen helger til framover. Jeg har nå fullført Mikkelløypa, sjekket inn på den siste toppen. Denne løypa hadde tre ukjente topper for meg, to av dem var flotte, den tredje en grei tur, men ikke ikke noen jeg går igjen.


Håper det ikke er for mye vindvær framover, så holder høstfargene seg lenge nede i bygda også. Jeg rekker noen fototurer etter jobb framover, for det er en måned til klokka skal stilles. Da blir det lite å finne på etter jobb med fotoapparatet.


Nå som jeg har tatt denne Mikkelløypa, så kan jeg bare fortsette med turer litt random steder. For fjelltopper på vinteren, så må man vente på skiføre og at det går ei skiløype der. Men på vinteren er det vel egentlig mer tv titting. Boklesing og peiskos. 


Høstens høydepunkter i Norge byr på fargesprakende natur, frisk fjelluft og rikelig med kultur. Jeg har billetter til mye framover og på fredag var jeg på kino med Helle.


Fjellet kler seg i rødt, gult og orange når lyngen og bladene skifter farge. Skogen bugner av tyttebær, blåbær og matsopp som kantareller. Jeg tar heller bilder av det, enn å plukke dem. Neste uke er det oktober, da er høsten godt igang. 


Oktober er en skummel måned ... med halloween... men også en koselig måned! Tenn stearinlys, nyt en kopp varm sjokolade og gjør deg klar for fine høstopplevelser. Høsten er en spennende tid. Du kan tross alt få kjenne på alle årstidene på en og samme tur! Været varierer gjerne stort fra nord til sør, og mens solstrålene ennå varmer på Sørlandet, får Nord-Norge sine første snøfnugg.


Lys har vært et svært viktig element på mange festivaler, selv før elektrisiteten ble oppfunnet. Tente lys eller lanterner har vært en viktig del av feiringen. Lysfestivaler rundt om i verden har lyst opp lokalsamfunn i flere århundrer. Lys og fyrverkeri jager mørket bort, og i ulike kulturer har de også ulike betydninger. Lyset feires på så mange måter over hele Norge. Ta en titt på noen av våre lysende festivaler!


Fjord Oslo er en gratis lyskunstfestival som forvandler Havnepromenaden i Oslo til en utendørs utstilling av lys, åpen for alle. Dette er Norges største lyskunstfestival. Den årlige festivalen presenterer et program med en blanding av bestillingsverk og eksisterende verk av internasjonalt anerkjente kunstnere og er en utforskning av lyskunsten i sin fulle bredde. Opplev alt fra projeksjoner på bygninger til intime installasjoner, stedsspesifikke lysskulpturer og oppslukende videoarbeid. Fjord Oslo introduserer både lokalbefolkningen og besøkende for noe av verdens beste lyskunst, med et nytt program hvert eneste år. 


Jeg har aldri vært der tidligere, kun vært i Ekebergparken i mørket. Det var virkelig en opplevelse for Sofie. Det varer hele tiden ikke bare ei helg i november.


En ettermiddag dro jeg opp til Ingrid for å ta en trilletur rundt Blystadrunden med Ludvig før Sofie kom hjem fra barnehagen med Kenneth.

lørdag 26. september 2026

Tenk at det er 10 år siden


På Instagram er det en #postførdutørr, som viser hva en har fått til i løpet av de siste 10 årene. Ettersom jeg skjønte så er det Ida Jackson som har startet dette. Heng deg på du også da vel... ja om du tørr... Ikke la drømmene dine gå i dass fordi du har selfie-skrekk! De siste 10 årene mine har det skjedd mye, og for 10 år siden så hadde jeg ingen anelse om hvordan livet mitt skulle bli 10 år fram i tid.


#2016


Jeg var gift og hadde huset fult av flat coated retrievere og en cocker spaniel. Jeg jobbet der jeg jobber i dag, livet dreide seg om hunder og hundeaktiviteter. Kenneth hadde flyttet hjemmefra, Merethe studerte og Patran gikk på ungdomsskolen og bodde hjemme. Jeg var ivrig på Geocaching og det ble mange turer rundt.

#2017



Huset hadde fremdeles overvekt av flatter, men nå var det både en cocker spaniel og golden retriever i floken. Jeg begynte for alvor å nyte fjellturer på høsten. Jeg logget min cache nummer 1000 på Blodfjell.


#2018


Det var dårlig med aktivitet på sommeren, da det var tørkesommer og ulidelig varmt i ukesvis. Hundeholdet holdt seg stabilt og valpeplaner ble lagt på is. Tre kattunger flyttet inn og mannen flyttet ut. 


#2019


Flokken fikk et nytt tilskudd med en leonberger. Jeg var fremdeles aktiv med hundeutstilling og andre hundeaktiviteter. Patran gikk på videregående og bodde her bare delvis. Men total sett var det et ganske rolig år.


#2020


Det kom en pandemi, men jeg var på jobb som vanlig. Når man bodde aleine så kunne man ikke være hjemme aleine hele dagen også. Jeg fikk være med på Hardangervidda på sauesanking.


#2021


Landet var åpent igjen og nedstegningen ble raskt et svakt minne. Jeg startet tradisjonen med å overnatte i hengekøye natt til første mai. Jeg tok med meg Bella på norgesferie med turer i fjellet.


#2022


Årets høydepunkt kom på slutten av året, da ble jeg bestemor for første gang.


#2023


Det ble mange turer med og uten Sofie. Jeg og Patran var på ferietur på Island. Flommen Hans kom dundrende inn over Østlandet.


#2024


Varga flyttet inn hos oss. Tradisjonen med noen netter sammen på sommerferie. Turen gikk til Telemark for meg, Kenneth, Ingrid og Sofie.


#2025


Det ble et aktivt år med mange turer. Både med og uten unger. Jeg fulgte en hjortefarm fra tidlig vår og fram til høsten. Jeg kjøpte meg drone, som forøvrig ble en kort seanse.


#2026


Året startet veldig labert da jeg måtte vente på at leddbånda i knærne skulle leges etter at jeg datt på isen. Jeg kolliderte og måtte vente på at bilen ble reparert. Jeg byttet bil og kunne så smått være aktiv igjen. Jeg ble bestemor igjen og Sofie fikk en lillebror. Årets ferietur ble seiltur til Shetland med Kenneth. Årskavalkaden er ikke klar ennå... 

* *

fredag 25. september 2026

Edvard


Jeg og Hilde skulle være litt kulturelle, for musikalen eller teaterstykket hadde fått så mye bra omtale at det ble satt opp for gang nummer to i år. Jeg ble plukket opp og nede på veien, for i steden for å sitte inne og se ut av vinduet og vente på henne, gikk jeg ned.



Siden vi hadde jobbet tidligere på dagen, så måtte vi jo kjøpe oss litt middag på Canton. God mat og der kommer maten raskt.

Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Oslo) levde et dramatisk og banebrytende liv som formet ham til en av verdens største kunstnere. Munch vokste opp i Christiania (Oslo). Livet hans ble tidlig preget av sykdom og død; moren døde av tuberkulose da han var fem år, og søsteren Johanne Sophie døde av det samme da han var 14. Disse rystende opplevelsene preget kunsten hans resten av livet.

Han avbøt ingeniørstudier for å bli maler i 1880. Gjennom 1880- og 1890-tallet utviklet han sin unike, emosjonelle stil. Han sjokkerte datidens kunstverden med bilder som Det syke barn (1886) og Skrik (1893), som brøt fullstendig med realismen. Munch tilhørte en periode den beryktede Kristianiabohemen. 
Han reiste i mange år rastløst rundt i Europa, med lange opphold i Paris og Berlin, hvor han opplevde både stor suksess, stormfulle kjærlighetsforhold og høyt alkoholforbruk.
Etter år med hardt arbeid, psykisk slitasje, alkohol og konflikter, fikk Munch et alvorlig nervesammenbrudd i København i 1908. Han la seg inn på dr. Jacobsons klinikk i åtte måneder for å rydde opp i livet sitt.
Etter behandling i Danmark flyttet Munch permanent tilbake til Norge i 1909. Han kjøpte eiendommen Ekely i Oslo i 1916. Her levde han et mer tilbakeskrudd og rolig liv, men fortsatte å være ekstremt produktiv helt frem til sin død under andre verdenskrig i 1944.

Det er en stor glede og nok en gang å kunne presentere musikalen, Edvard. En nyskrevet og nykomponert musikal om Edvard Munchs dramatiske og spennende liv. Norges ubestridt største kunster. Maleren, som med sine bilder ville hjelpe oss med å forstå livet.
De to kvinnene i hans liv.
Musikalen er laget av Bror Andersen, Syver Winness Storskogen, Thomas Klevjer og Guro Karijord og spilles i to akter med pause, der vi ble tatt med på en følelsesladd reise gjennom Munchs liv. At stykket var så vidunderlig som mange skulle ha det til vet jeg ikke om jeg er enig i. Jo det var bra, men ikke noe mer enn det heller. Ikke noe imponerende som mange har hevdet. Men hver sin smak. Om du ikke har sett den, så har du ikke gått glipp av så mye.



torsdag 24. september 2026

Landsbygda leverer

 

Med en slik morgen, så kan vel ikke dagen bli annet enn bra? Måtte en liten tur innom jobb, men etterjobb ble det litt gårdsbesøk.


Ved verandaen sloss stemorsblomstene med brenneslene.


Husker du den blomsten jeg kjøpte med mørke blader? Må blomstrer den med nydelige hvite små blomster langs stilken.


Jeg nappet med meg kamera mens jeg var innom for å plukke opp hundene hjemme.


Kuene er hentet hjem fra skauen og samlet i fjøset igjen. Kalvene har blitt store siden sist jeg så dem, det er jo ikke så lenge siden egentlig.


Alle er ikke like kosete ennå, men utover høsten og vinteren så er de nok på samme stadiet som i vår tenker jeg.


Kalvene kan vel knapt huske at de var inne i fjøset i høst, men som de koser seg i halmen. 


Har du sett den lekre fargen som disse to kalvene har. 


Men ei var skikkelig kosete. Da var det egentlig bare å legge ned kamera og klø med begge hender.


Jeg synes det er så trivelig når de kommer bort når jeg strekker fram hånda. Stiller seg opp for å bli klødd bak ørene og på kinna. Under haka og i panna. Aller helst alle steder samtidig.


Så var det på tide med det vi egentlig skulle dit etter. Sam ville ha litt tid på egenhånd uten flokken sin. Når man er ett år så trenger man litt egentid fremdeles. Sam satte stor pris på å løpe sammen med jentene.


Sam var litt i tvil om det var mest gøy med jentene eller meg. Han måtte liksom ha litt kos mellom leikinga.


Varga og Bella hadde mye å snuse på, og Sam la i vei for det var ikke nytt område for han.


Vi gikk en runde på jordet, for om vi hadde stått rolig så hadde hundene lagt seg ned rundt oss, for å vente på at det skulle skje noe.


Det er en imponerende fart border collien setter opp når de ligger langflate i svingene. Sam hadde ikke helt skjønt å tilpasse farten, så det hendte det ble litt hard stopp.


Når Varga og Bella ikke løp i samme retning som Sam, ja da prøvde han å få snudd dem.


San måtte virkelig legge seg i selen for å holde styr på to damer som er vant til å gå egne veier når de er på tur. Ja også måtte han jo holde styr på meg og bondekona også. Noen og en hver kan bli litt heit i toppen av å ha oversikten over fire damer på tur.


Bella og Varga satte pris på selskap på tur de også. Alle hunder har godt av litt omgang med andre hunder, ikke bare de samme hver gang. Jeg griper hver anledning så Bella og Varga skal få det litt gøy med nye impulser og turkompiser også. 


Virker som alle hundene var fornøyd da vi dro hjem igjen.