Noen setter pris på meg

 

Når Sofie var innom meg på jobben så hadde hun med seg roser til meg. Buketten i den vesle vasen plukket hun sist hun overnattet hos meg. Skal se hun blir en liten gartner. Det frisker opp med avskårne blomster når det begynner å bli kalde kvelder og mørket senker seg raskt.

I helga var det spådd vanvittig med regnvær, så da ble det mye tv-titting. Det er ikke ofte jeg sitter og ser på tv, men i helga startet jeg med ny sesong av Ville fristelser. Jeg så sesong en sist, og ble så provosert og småibben over alle de talentløse folka. Men i år var de jammen enda værre og sutrete, men det er litt sånn... Når en har begynt å se, så må en liksom se litt til.

Det er sluppet fire episoder av sesong 2, så får vi se om det blir litt flere. I sesong 2 sitter pengene mye løsere enn i første sesongen. På fredag var det finalen i Mesternes Mester team. Foræder er ferdig og jeg har begynt å se på Spillet. 71 grader Nord er ikke som det engang var. Før så gikk de normale turer på normale steder. Steder som du selv kunne gå i etterkant. I dagens utgaver er det alt for mye helikopter og klatring med tausikring. 

Det positive med regnvær er jo at jeg får vasket litt hus. Det gjør jeg ikke i finvær, for jeg bor aleine, da plager ikke det noen at det er litt grus på golvet. Det forsvinner i dårlig vær. Eller rettere sagt når det er dårlig vær så blir det jo mer grus inne når man har hund.

I natt når man stilte klokka tilbake en time, så er det bare å nyte litt seinere morgen. Klokka ringer en time seinere i morgen når det er jobb igjen. Nå er det bare to måneder igjen av året snart og sola snur før jul. Juleferien kommer med mange fridager og planer for 2027 starter.

Planen var egentlig å ikke ha planer i 2027, men jeg liker å ha noe å se fram til, så det sniker seg brått på med noen planer. Det har blitt kjøpt noen billetter utover våren. Det er noe jeg synes er greit å bruke penger på. 

Jeg har ikke vært på Vestlandet i år, annet enn Bergen. Men når jeg sier Vestlandet så mener jeg Årdal, Lærdal og fjellene rundt. Så planen er en tur dit i 2027. Litt utpå sommeren så jeg kan ligge i telt i fjellet. Eller leie ei hytte kanskje? Det er hyggelig med en hyttetur, så en kan dusje etter en svett dag i fjellet.

Flyspotting rundt Oslo lufthavn

Patran har vært i Roma og jeg fikk i oppdrag å plukke henne opp på Gardermoen. Jeg var litt tidlig ute, en når man kjører rundt med kamera i bilen. Ja hva gjør man da når man har tid til overs? Jo man tar bilder. Ikke alle ble helt bra, men det var noen som jeg var riktig godt fornøyd med. Å drive med flyspotting handler om å følge med på, fotografere og registrere spesielle fly, unike lakkeringer, militærfly, fraktfly og sjeldne flytyper. 

Oslo lufthavn har lagt til rette for flyspotting rundt flyplassen. Det er i dag flere plasser som er avsatt og godt utviklet for å kunne få med seg det spennende livet som foregår på innsiden av gjerdet. Så jeg må nok ta å sette av en dag når det er lyst og litt varmt i været, så jeg får sjekket ut disse stedene.

Jeg pleier alltid å stå på parkeringen for landskapsvernområdet når jeg venter på å plukke opp noen som kommer med fly. Siden Patran landet seint på tirsdag så kjørte jeg litt lenger og parkerte ved stistarten til landskapsvernområdet. Da kom flyene praktisk talt over hodet på meg i veldig lav høyde.

De beste stedene for flyspotting rundt Oslo lufthavn Gardermoen er fordelt ved rullebanene: Blikkvegen / Haugen (Vestlig rullebane 01R/19L):Best på formiddagen (fra solopgang til ca. kl. 13:00).

Gir god utsikt til landinger og avganger. Ravinevegen / Forsvarets flysamling (Østlig rullebane 01L/19R):Best fra ettermiddagen og utover mot solnedgang. 

Passer bra for å se større fly og tyngre trafikk. Flishaugen: En populær samlingsplass brukt av Norsk spotter og flyentusiast-forening (NSFF) for å observere og ta bilde av trafikken. Du finner offisielle tips og råd for området via Avinor Flyspotting Guide.

Et sted som kan være bra å stå på en varm sommerdag er en liten haug som befinner seg like bak Forsvarets museum. Her kan du fra terminalen ta buss til hotellet eller bruke bil og parkere på parkeringsplassen. 

Det finnes en liten benk og et bord her, og dette er en fin plass å stå fra ettermiddagen til kvelden kommer med mørket. Jeg og Marius var på besøk på flyforsvarets museum i 2024.

Den aller beste plassen for å kunne få med seg det som skjer er vollen som ligger i skogkanten tett inntil den vestre rullebanen. 

Plassen gir en flott utsikt til store deler av flyplassområdet og alle fly som tar av eller lander på vestre rullebane kan enkelt beskues herfra. Plassen er best for fotografering i sommerhalvåret etter ca. 13.30 og frem til mørkets frembrudd.

For å komme til denne vollen har vi tatt utgangspunktet i den gamle terminalen som i dag kalles for "GA-terminalen". Du kjører videre fra GA-terminalen nordover mot første rundkjøring som går inn på Riksvei 176 til Hurdal. Like etter rundkjøringen finner du en vei inn til høyre som tar deg gjennom skogen og ned mot vollen. Nederst tar du igjen til høyre og følger veien rundt og opp på selve vollen.

For å komme til denne plassen kan det være lurt å ta utgangspunkt i avkjøring 51 fra E6 ved Jessheim nord. Dette er avkjøringen etter den til Oslo lufthavn om du kommer fra Oslo. Her kjører du opp i rundkjøringen og følger fylkesvei 454 videre nordover gjennom to rundkjøringer som blant annet tar deg over E6 igjen. Etter ca. 2km. tar du til venstre inn på fylkesvei 461, etter 650m tar du inn til høyre inn på Blikkvegen.

Denne følger du helt til veien svinger brått og du faktisk ser flyplassen. Her i svingen finner du en liten vei inn til plassen som gir deg god oversikt på vestre rullebane. Her har du en voll du kan gå opp på å komme deg i en fin posisjon for å ta bilder eller se på flyene. Du kan også ta beina fatt og spasere nedover langs gjerdet på den vestre rullebanen om du ønsker å stå i andre enden. Plassen er best for fotografering om morgenen og frem til rundt 12.00

Her kan det være fint å ta bilder etter kl. 12.00 på dagen og frem til kvelden hvis flyene lander fra sør og på 01R som er denne enden. For å komme inn hit kjører du av fra E6, kjører mot terminalen på Oslo lufthavn, men tar av mot sentralområde øst. Så tar du til høyre, og i rundkjøring til høyre og fortsetter nedover den lokale veien som fører mot fyringsstasjonen. Nederst på denne lokale veien tar du inn til venstre og fortsetter denne veien helt inn til du kommer ved gjerdet og starten av rullebanen. Her kan du få fine bilder av flyene i luften og på vei mot å lande. Det er flere store flishauger som det er mulig å stå på i denne enden.

* *

Fjelltoppjakt til Fyranflaget

 

Siste dagen det var spådd solskinn denne uka var på mandag. Så da spurte jeg om Ingrid og Ludvig ville være med på en liten tur når jeg kom hjem fra jobb. Det var bare å kle seg litt godt, for hvor mye sol det var oppover i lia var litt uvisst,

 Vi parkerte på ei lomme ved vein og gikk gjennom bommen og oppover en grusvei. Mye bedre start enn sist. Her har jeg vært tidligere, da var det sommer og skikkelig varmt. Konklusjonen da var at jeg nok mest sannsynlig ikke skulle hit noe mer. Men som så ofte før, det er noe som gjør at man tar turen en gang til. Statsforvalteren fikk tilbud om Fyranflaget fra grunneierne i 2024. 

Fyranflaget ligger ved sørenden av Krøderen i Krødsherad kommune, og består av en skogkledt åsrygg med bratte lier. Området er forholdsvis stort og variert, oppfyller flere mangler i skogvernet og inneholder kjerneområder med store naturverdier. 

Man må følge med litt på kartet om man ikke kikker rundt i trærne. Vi la i vei oppover lia og der gikk det oppover ja. 226 høydemeter fordelt på 1,5 kilometer. Siden det ikke var andre biler på parkeringslomma og vi ikke hørte noe skravling, så slapp vi hundene så de kunne få løpe litt.

Fyranflaget har betydelige områder med gammel og rik lavlandsgranskog med mye død ved. I tillegg forekommer verdifulle lommer med andre viktige naturtyper som kalkgranskog, kalkfuruskog, høgstaudeskog, edelløvskog og kildeskog 

Det er mange registreringer av rødlistede arter i området. De fleste av disse er arter knyttet til død ved og gammel granskog, slik som sjokoladekjuke, pastellkjuke, rosenkjuke og rynkeskinn. Men det er også registrert arter knyttet til kalkrik grunn, som vrangstorpigg, flekkgrisøre og vaniljerot. Tilbudsområdet gir en god og sammenhengende arrondering, men inneholder også områder med ung skog og gamle hogstflater.

Vern av et område som naturreservat vil medføre at ingen kan foreta seg noe som forringer verneverdiene og at vegetasjon og dyreliv er vernet mot skade og ødeleggelse. Dette innebærer forbud mot hogst, fysiske inngrep og motorferdsel. Bruk av områdene til blant annet friluftsliv, jakt, fiske, bær- og sopplukking vil derimot være tillatt.

Ludvig er en skikkelig skøyer blitt, nå er han blitt stor gutt og Ingrid er snart ferdig med permisjonstiden sin.

Vi tok stien til høyre midt oppe i bakkene der, for på UT hadde vi sett at det gikk en runde der. Ellers kunne vi gått over åsen og havnet på stien jeg gikk sist vi var der.

Det var endel vindfall oppover lia, men stien var godt ryddet.

Lavkveldssol blir ikke alltid bra på bilder.

Men for en utsikt det var oppover mot toppen,

Han er like glad i tur som det Sofie var når hun var liten.

Salig liten mann

Gutten som veit å kose seg det

Bella venter stadig på oss, for vi var bitte litt tregere enn hundene oppover bakkene.

Pink og Bella holdt seg samlet stort sett hele turen.

Fra å si at jeg ikke skulle hit mer, til å finne denne ruta, så kan jeg faktisk tenke meg å gå hit oftere. Alle høydemeterne gjør jo at dette blir skikkelig trening for kroppen.

Det er godt å nyte nok en dag med solskinn på tur.

Ingrid fikk øye på en øyenstikker. Jeg trodde egentlig det var for seint på sesongen for dem. Men når jeg sjekket på artsbanken så viser det seg at det er en senhøstbelle.

Disse her har blåst over ende for noen år siden.

Det ble en liten fotoshoot på benken som var satt ut på et utkikkspunkt.

Vi er nok snart på tur igjen

I år har det virkelig vært en uforglemmelig høst hittil.

På toppen står det et utkikstårn, men trærne er forholdsvis høye, så vi tok ikke turen opp.

Men turboka ble signert.

Ingrid fant riktig sti ned fra toppen.

Da fikk vi se tåkehavet som lå over Krøderen.

Ludvig følger ivrig med på alt rundt seg.

Denne stien var ikke full av utsikt eller solskinn.

Rart det der i vernede områder, så ligger det stort sett trær på kryss og tvers.

Siste delen av stien var veldig idyllisk med alt det gule løvet som lå på bakken og de hvite stemmene langs stien.

Vi trodde det var en grunn til at fire trær var malt med blått, men når vi så på kartet i etterkant på trackingen så skulle vi tatt den umerkede stien og ikke svingt inn på den som var "overmerket"

Men vi fant veien ned til bilen, vi kom bare innpå den litt lengre opp enn vi hadde tatt av.