Puselivet går sin gang

 

I teorien skal jeg ha sol nå. Jeg bor på det man kaller måsasia, der sola er borte om vinteren, Det skjer på formiddagen, ikke så langt på dag som jeg kommer hjem fra jobb. Det er håp om å se sola i helga, men Hr Yr er ikke den som strør om seg med soldager framover. Så da er det vel bare å håpe da.

Det merkes på kattene også, at det nærmer seg vår. De er litt lenger ute i helgene i det minste. Det er ikke snakk om lenge om gangen, men musene må begynne å passe seg igjen.

Til  og med Daisy er ute noen minutter. Tror de sover mye når jeg er på jobb, for når jeg kommer hjem så er det full fart på dem. Da skal de ha kos. Akkurat på samme måten som på morgenen når jeg går på badet. Da kommer alle tre inn og skal helst sitte på fanget når jeg er på do. 

Lurven er vel den som sitter mest i verandadøra når den blir åpnet og ikke går ut. Han legger på ørene og snuser ut i dørglippa. Men tar seg en luftetur bare hver tiende gang omtrent.

Varga ligger til lading på kvelden. Strategisk plassert for å få med seg når kattene skal in på rommet sitt for å spise eller ta seg en tur på do.

Lurven liker best å erte litt på Varga, eller så er han nok den som tar mest kontakt med hundene, Han kan stå å stryke seg oppover beina deres.

Men best av alt var det når han inntar favorittplassen sin. Så strekker han ut labben for å holde fast den som går forbi.

Oliver er nysgjerrig på om det er noe som skjer, som han ikke skal gå glipp av.

Hverdag uten innhold

 

Jeg begynner å bli ganske lei en hverdag uten innhold. Det eneste jeg har å skrive om er sutring har jeg en følelse av. Jeg har kjøpt meg endel billetter til arrangementer framover for å fylle en hverdag uten aktivitet.

Knærne er så si bra, så her en kveld så ble det 10 minutter på romaskin. Litt rockering har det også blitt, Det har snødd i flere dager, men det er ikke så mye det blir ut av det. Men plogen har gått hver morgen før jeg drar på jobb.

Kan vel prøve å tusle en tur med hundene i morgen, men det er få veier som er brøytet. På veien her er det forholdsvis glatt om man skal gå med hunder. Mine piggsko er ikke så godt foret, så de egner seg best ved noen få kuldegrader, Ikke ved 7-10 kuldegrader som det har holdt seg på lenge nå.

Tenkte kanskje jeg kunne ta meg en tur på Kistefoss for å ta bilder av skulpturer med snø på, eller til Hennie Onstad, før årskortet mitt går ut. Det holder til påske, så det bør jeg få til. Der står det vel også noen skulpturer som har fått snø på seg.

Det er spådd solskinn i morgen, så gjenstår det å se om den dukker opp. Spørs om jeg må ta med både fotoapparat og hund på jobb i morgen. Varga har alltids behov for en liten luftetur i sentrale strøk.

Snøen lavet ned hele helga

 

Patran plukket opp Sofie på lørdag og da ble det en dag ute i snøen for alle sammen. Varga var raskt borte i verandadøra når hun hørte bilen kom.

Til og med Oliver fant ut at han skulle være med ut i snøhaugen.

Pappa kom også ut en tur og det ble funnet fram både snowracer og spark. 

Så var det bare å finne en bakke man kunne ake i. Siden ingen hadde akt på jordet, så ble det nedover veien der det var brøytet i det minste.

Så kastet hun seg på kjelken og satte utfor i snøværet

Da var det bare for tante og hundene og løpe etter. Veien opp hit er det lite trafikk på, så da går det greit med litt aking.

Så var det samme farten tilbake til meg for hundene. De lå utstrakte hele kvelden når vi kom inn igjen. Både aktivitet ute og besøk i helga leiter på.

Flaks med en sterk tante så man slipper å gå opp igjen hele bakken.

Det har kommet endel snø her, men det blir ikke så mye ut av da den er veldig lett, til tross for store flak.

Varga storkoser seg i snøhaugen.

Neste runde fikk tante kov å sette på nedover også. Det ble god fart på slikt føre.

Bella ga opp å løpe etter etter tredje turen, Da skjønte hun at vi ikke skulle lenger tur enn opp og ned bakken.

Jeg fant fram den gamle snørydderen som jeg hadde kjøpt til pappan hennes da han var liten. Så da ble det ryddet bort litt snø.

Jeg var flink og holdt meg i ro på gårdsplassen som fotograf. Om jeg er flink i noen uker til så kanskje jeg blir kapabel for kjelkeskliing seinere i vinter. Snøen på gårdsplassen blir samletien haug under bjørka. Der hadde ungene snøhule når de var små.

I helga ble den haugen til akebakke. Da var det ikke så langt å gå opp igjen for å ake en gang til.

Når man leiter i gammelt akeutstyr så dukker det opp både det ene og det andre.

Dette gikk raskt ned bakken og jubelen sto i taket.

Det ble ikke med bare en eneste gang. 

Det er kjempegøy å ake, jeg var mye med ungene når de var små. Så jeg gleder meg til å kunne skli litt i vinter også.

Det var en bratt side, og en side som ikke var fult så bratt.

Ikke før hun var akt ned så var det å klatre opp til toppen igjen.

Uhei som det går

Jeg skjønner ikke de som ikke liker vinteren jeg.

Til og med Varga fikk ake en tur.

Overlykkelig når de var i bunnen.

Noen små justeringer trengs på toppen

Jentene gikk over til snøbrøyting når jeg gikk inn for å starte på middagen. Sofie hadde bestilt kjøttkaker til middag.

Snart ble det nesten snøfritt av den nye snøen som hadde kommet på gårdsplassen.

Når Oliver skjønte jeg skulle inn igjen, var han ikke sein om å slå følge.

En verden i gråtoner

 

Fjøset har en ro som gir andre ro når en oppholder seg der. Om man trenger å lette tankene sine litt, så er mye gjort med en halvtime i fjøset. Det er nesten like godt som en lang tur på fjellet. Og jeg må vel kanskje innrømme at jeg stort sett tilbringer tiden min i fjøset, på tur eller hjemme. 

Til sommeren blir det noen uker med tilsyn igjen. Alle skal jo ikke til fjells for å nyte Hardangervidda. Kuene som jeg også så på på fredag, de skal jo også ha tilsyn når de nyter skauen på Veme,

Jeg gikk inn i bingen til dem. Da er de mye mer interessert i litt kos.

De står litt på avstand og titter, holder øye med de som kommer nærmere for å få seg litt kos.

Det er ikke bare hvite sauer i fjøset.

De sauene er ikke så kosete som de hvite. Men alle de hvite er ikke like kosete heller.

De hvite som har gra flekker i ansiktet, de er de mest kosete synes jeg.

Lisser er noe sauer liker. Det og de som henger i enden av glidelåser, Sauer er egentlig veldig nysgjerrige dyr. De er lette å friste, men stae som fy om de ikke vil.

Noen ser mer forventningsfulle ut enn andre. Men de hadde akkurat fått mjøl av bonden, så det var ikke synd på dem.

Resten av gjengen tok livet med ro

En meter avstand er greiest for mange

Nylig tildelt høy, så det gumles høylytt borte i kroken

Rart med det, men andres høy smaker mye bedre enn det som ligger nærmest deg

Alle har fått høy, så de trenger ikke strekke hals etter andres krybbe.

Men det kan hende de andre har et annet høy

Gode og runde mager på mange av dem nå.

Så kom den som virkelig er kosete. Da kan du bli stående en god stund.

Når ei først får kose den ene, ja så er det brått mange andre som kan tenke seg litt kos osgå.

Da kommer de brått veldig nærme alle sammen

Man kan jo trekke litt på smilebåndet av alle uttrykkene deres

Men hun som liker kos, hun ble stående der 

Ikke ga hun seg heller

Så da var det bare å kose i vei da

De andre sto nok og vurderte hva de skulle gjøre.

Saltstein trengs for et komplett kosthold

Litt drøvtygging for å få tiden til å gå

Det er ikke så mange månedene før lamminga starter. Da blir det livat i fjøset

Takk for titten. Jeg er så heldig som får dukke opp i ny og ne for å ta noen bilder og kose litt med dem.