torsdag 10. oktober 2024

Jettegrytene ved Kvitingen

dansk svensk gårdshund jettegryter Kvitingen

Vi skulle til Makalaustoppen, men med en veibeskrivelse fra 2020 med et par stedsnavn som ikke sto på noen skilter, mange nye veier og et hav av hytter... ja så endte vi opp med å kjøre gjennom feil bom og fjerne oss fra målet. 

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Ikke de store telefonsignalene på deler av veien inni der. Men kartleseren kom med nytt turmål rett i nærheten. Det er jettegryter her, sa Åse. Bilen snudd og vi fant parkeringen for turmålet. Siden den opprinnelige turen ikke var lang, så fant vi ut at vi kunne rekke to turer den dagen.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Formen til Åse var ikke helt i 100, men når turene ikke innebærer veldig klatring oppover, så tok vi det deretter. 

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Jettegrytene ved Kvitingen blir også kalt Gjøgerlaugitn. Gjøgerlaugitn er noen kolossale jettegryter med mørke fjellsider, nifse nok til at trollkjerringene (jøger eller jyger) lauget seg der, iflg. troverdige vitner.» Jettegrytene ligger på rekke og rad fra Kvitingen ned mot Stølstjernet. 

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Kvitingen var et veldig trivelig vann, så bomturen som ble til noe alternativt var veldig bra. Her var det gamle trivelige hytter rundt vannet. Ikke vei fram og fyr i ovnen på ei av dem.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Det var spådd gråvær med utrygt for regn, men regnet dukket ikke opp før vi kom ut fra Kafeen etter at vi hadde spist middag ved halv femtiden på ettermiddagen.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Det var utrolig klart vann i Kvitingen.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Jettegrytene ble laget under istiden, men er både geologisk og naturmessig en flott plass. Det fortelles om at dette kan ha vært et offer- og avrettingssted, kanskje i steinalderen. Boplasser fra denne tiden er registrert ved Ølsjøen, ikke langt unna Kvitingen. Gjøgerlaugitn har nok sine hemmeligheter. En gjøger er søster til trollet. I norrøn mytologi, er det betegnelsen på en jotunkvinne, et frastøtende vesen med lang hals og lang nese.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet dansk svensk gårdshund

Siden vi ikke hadde planlagt tur hit så ble det meste en overraskelse. At det var så fint langs vannet og at jettegrytene lå på rekke og rad. At det var stolper der også, var overraskende. Så jeg scannet de vi gikk forbi som jeg så. Blir nok ingen rekord i år, men hittil har det blitt 71. 

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Vi nærmet oss enden på Kvitingen og skjønte at disse jettegrytene ville dukke opp ganske raskt.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Vi regnet med at det var litt sleipt på fjellet da det var litt småyr i lufta innimellom.


I etterkant så var det overraskende mange høydemeter.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Da vi oppdaget at vi var på feil kurs som utgangspunkt, var det et alternativ å gå opp på Makalaus. Når vi kom hit så skjønte vi fort at vi måtte legge en plan B... eller C da  egentlig.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Så på noen bilder fra området i etterkant og da var det faktisk noen som svømte rundt i disse svarte hullene. Når vannet var så klart ellers så må det være svart fjell her, eller et bunnløst hull.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Vi måtte skli oss ned en skrent for å komme ned til stolpen. Åse som driver med Geocaching var ikke fult så heldig her. Den boksen tok vi ikke sjansen på å klatre opp til. Vi har vært på endel klatreturer etter bokser opp gjennom, men her var det så sleipt at vi vurderte det til stort potensiale for å bli våt om vi hadde prøvd.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

På vei ned var vi nede på rumpa og på vei opp igjen var vi nede på knærne. Hadde det ikke vært noen hakk i fjellet så hadde vi hverken kommet oss ned eller opp. Til tross for fjellstøvler med god såle var det svinglatt der.

Gjøgerlaugitn Fjellstølatn Kvitingen Gjettegryte Stølstjernet

Hundene sleit også med å komme seg opp igjen og var innom et par alternative ruter. Vi snudde og gikk samme veien tilbake til bilen som der vi kom. Det var enklest å kjøre til nytt utgangspunkt fant vi ut. Tilbake i bilen og sjekking av kartet var vi ennå ikke helt sikre på hvor vi egentlig skulle kjøre videre. Da stoppet vi ved noen som gikk langs veien og fikk bekreftet at vi skulle gjennom bommen igjen og forbi noen søpleconteinere for å gjennom ny bom. 



onsdag 9. oktober 2024

Livsnytere, det er oss det

vælsvannet

Det er ikke mye som minner om at snøen er rett rundt hjørnet akkurat nå. Men det er spådd regnvær og temperaturen ligger rundt 0 grader... man trenger ikke være Einstein for å skjønne at det er lurt å legge om til vinterdekk på bilen.
 
vælsvannet

Det er kjekt å ha med seg litt selskap når en skal nyte høstsola etter jobb. Det ble ikke fjøs på meg og Sofie denne dagen. Men vi plukket med oss Pink på veien så hun kunne få løpe litt. Ikke så enkelt med mine tre løse der om jeg skulle leike litt med Sofie. 

vælsvannet

Pink er rimelig hakk i hæl og er kun en hund. Da er det enklere. Mine fikk en runde i havna og ned på jordet når jeg kom hjem. En liten dupp i elva fikk de også, så det var ikke så synd på dem at de ikke fikk være med denne dagen.

vælsvannet

Høstfargene hang på trærne ennå.

vælsvannet

Ikke et vindpust, så Vælsvannet lå helt blikk stille.

vælsvannet

Landgrunt og Sofie var utstyrt med støvler og en forholdsvis vanntett dress.

vælsvannet

Hun var litt usikker på om hun fikk gå så nære vannet til å begynne med. Hun har jo hørt at hun må passe seg for kanten noen ganger tidligere.

vælsvannet

Du skulle hørt henne når hun fikk lov å sprute og vabbe i vannkanten. Da var det rå latter på høyt nivå.

vælsvannet

Noen kan gå på vannet, andre ikke... men det er lov å prøve seg. Jeg hadde joggesko så måtte pent holde meg på land og krysse fingrene for at hun ikke snublet.

vælsvannet

Jeg satt en stund på teppe på stranda mens hun vaset fram og tilbake.

vælsvannet

Så hadde hun tid i tre sekunder på litt kos, men hverken bolle eller annet fristet. Jeg fikk lurt i henne en skyrpose, noen druer og drikke. Det fikk være bra til hun skulle hjem. Det var jo ikke så lenge siden hun hadde spist i barnehagen.

vælsvannet

Strandløva brøler

vælsvannet border collie

Pink kommer løpende for å sjekke hva som skjer

vælsvannet

Litt samling av steiner må til, men bøtta blir så fryktelig tung etterhvert.

vælsvannet

Da måtte vi se om vi kunne finne noen kongler isteden. De er jo ikke så tunge, så en kan fylle opp spannet og ta de med.

vælsvannet

Når det er mest trær med blader så er det ikke fryktelig mange kongler å finne heller.

vælsvannet

Da tittet vi etter kvister og pinner. Men da engasjerte Pink seg brått. Pinner som blir kastet måtte jo hentes. Men ut i vannet var hun ikke særlig lysten på.

vælsvannet

Forholdsvis mye vann ennå

vælsvannet border collie

Er den pinnen til meg?

vælsvannet

Klart man ikke har veldig mye ro i rumpa når man får løpe i vannkanten

vælsvannet

Men litt bygging i sanda ble det. Siden det var så mye vann var stranda myk og lot seg lage skikkelig bøtteslott.

vælsvannet

Men når man har med seg en representant for rivningsbransjen... ja da er det ikke lenge de står.

vælsvannet

Man rekker ikke å pynte på eksteriøret med steiner og pinner i alle fall.

vælsvannet

Pink ble kommandert vekk og pinner kunne veives med til den store gullmedalje.

vælsvannet

Jeg fikk nyte litt høstsol i fjeset for hun er ganske flink til å finne på ting selv. Men små unger og vann, da kan ikke jeg lukke øynene i alle fall. Jeg tror nok jeg hadde hørt et hyl om hun falt, så drukningsfaren var ikke veldig stor der det er så grunt.

vælsvannet

Tegne i vann gikk ikke fant vi ut

vælsvannet

Da er det bedre å tegne i grusen. Noen ganger ble det tegnet litt hardt så pinnen knakk. Da fikk man unnskyldning til å skylle hånda i vannet. Vannet var overraskende varmt fremdeles.

vælsvannet

Ikke var det noe som leet seg i vannet heller, det var generelt dårlig med småkryp der. Vi fant kun en maur som krabbet i håret hennes. 

vælsvannet

Når til og med skyene speiler seg

vælsvannet

Da må man kaste litt stein og lage store spruter

vælsvannet

I enden av stranda var det mest steiner, så vi kastet mange steiner ut i vannet før vi ga oss. Sola nærmet seg kanten av åsen og mer og mer strand lå i skyggen. Da krøp temperaturen nedover og en kunne tydelig kjenne at det ble kaldere.

vælsvannet

Hæ, skal vi hjem nå? Allerede? Ja det tok jo fort en halvtimes tid å gå tilbake til bilen. Det skulle jo kastes mer steiner, sprutes mer i vannkanten og endel annet som måtte sjekkes ut. Men vi rakk bilen før sola var helt borte. Tror hun var godt fornøyd med ettermiddagen før hun og Pink ble kjørt hjem igjen.