Når en stopper bilen og går bak fjøset for å se på årets lamunger. Når det første som møter en er breking og ei småjoggende søye som vil ha kos. Det er ikke mye som slår den godfølelsen der.
Det er lite som gir mer hvilepuls i løpet av kort tid. Finnes ikke mye stress i lamebingen. Der koser de seg like mye som jeg og Sofie gjør. Bare jeg får igjen bilen min så blir det en tur i fjøset igjen på oss.
Mat mutter'n!
Lamungene løper etterhverandre i lang rekke, eller i en liten flokk. Sorgløs verden før de blir sluppet på fjellet.
Her er unntaket som beviser reglen, graset er faktisk grønnere på den andre siden av gjerdet.
Gode runde kosebamser
Som de koser seg
Om man stikker innom på ettermiddagen er det stort sett en trøtt gjeng som møter deg.
Familiens sorte får
Ligger ann til lettere kink i nakken når denne våkner.
Det er et par søyer som trenger å jobbe litt for å komme inn i sommerkroppen 2026
Lurer på når det blir saueslipp i fjellet i år jeg, mange steder med mengder av snø ennå. Ikke mange dagene siden jeg leste at de fremdeles kjører opp skiløpyper.
Det er stor forskjell på hvor nysgjerrige disse sauene er
Som de to små halene går når de koser seg med melk
Får lyst til å legge seg ned i høyet ved siden av dem.
En skøyer som styret noe voldsomt med en pinne.
Så store lamunger spiser ikke bare melk av mamman sin
Det er ikke bare ei som er kosete i år
Skal man få koset med en lamunge, så må man stort sett inn til kopplammene.
Det er litt sommerfølelse nesten når både løvetann og fiolene blomstrer i murveggen. Stor lovnad om at det kommer varmere vær og om en måned burde det være badetemperatur ute.
Siden jeg fremdeles venter på å få igjen bilen min, så kjørte Ingrid Sofie ut til meg etter barnehagen på torsdag. Og som du ser på genseren hennes "det som skjer hos bestemor, det blir hos bestemor"
Sofie er mye mer oppmerksom på slike små kryp, som denne skogtordivelen, enn det jeg er. Tordivler er kraftige, runde og trege biller, med en størrelse fra en halv til over fire centimeter på verdensbasis.Tordivler er viktige fordi de begraver møkk, langt mer enn larvene spiser. På den måten fjernes dyremøkk fra overflaten, og dette reduserer flueplager, lukt og smittefare. Dessuten bringes nitrogen og andre næringsstoffer i møkka tilbake til jorda.
Etterhvert må det spises middag og den spises ute, så sant det er temperatur til det. Hun er like glad i å spise ute som meg.
Det var igjen litt is i en boks i fryseren, jeg hadde kjøpt jordbær når jeg var innom butikken. For når Sofie er på besøk så koser vi oss.
Det var gedigene jordbær i den kurven.
Jeg plukket med meg noen stemorsblomster fra butikken når jeg var innom der, før jeg skulle få besøk av Sofie. Tenkte det hadde vært morsomt for henne å plante de i stor potte til å ha på steinbordet under bjørka.
Jeg som er kjempestolt når hun får hjelpe til.
Stikkelsbærkjerret har klart seg bra ser det ut til. Det er noe annet enn man kan si om druene som hadde kommet med mange skudd inne i drivhuset. Det har vært så kaldt om natta noen kvelder nå, så alle de nye skuddene har frosset. Håper det kommer nye skudd, så ikke hele drueranken har alle de nye skuddene sine frosset. Jeg får følge med noen dager framover.
Det ser ut til at alle frukttrærne jeg kjøpte i fjor vår har klart seg gjennom vinteren. Kanskje jeg får blomster på flere av dem i sommer.
Det ene treet har fult av knopper i det minste. Nå venter jeg bare på insektene som skal komme, men det virker som om det bare er sommerfuglene og en og annen humle som har våknet til live i vår. Jeg bør få meg bier.
Rabarbraen har klart seg bra og vokser fort bare på noen dager.
Ripsen har kommet med mange blomster, så nå er det bare å håpe på litt polinering.
Pinseliljene kommer standhaaftig, kanskje de blomstrer til pinse. De pleier det.
Peonene har kommet forholdsvis langt også. Rødfargen frisker opp i et eller brungrått vissent bed.
Pynte kirsebærbusken er helt hvit av blomster, men det er ikke mange insektene å se der heller. Enda der burde det vært mer enn nok nektar å ta av. Jeg har hatt et humlebol ved verandaen, men det virker som det ikke har klart seg i vinter. Det er veldig synd.
Jeg må få kjøpt med meg litt jord, så skal jeg og Sofie så til så det blir flere av disse i gryta jeg har ved hundegården.
Endelig har froskeeggene klekket og dammen er full av rumpetroll.
* *
Det begynner å bli lite vann hos rumpetrollene, så det spørs om jeg må bære litt vann til dem snart.
De er bitte små ennå
Skumbad og litt barnetv rakk vi også før Kenneth kom for å hente henne hjem til kvelds. Det er skikkelig kos med besøk en dag i uka.
Når det er en fin dag og ikke helt tettpakket å gjøre på jobb, ja så ble jeg med Helle en runde i lunsjen for å lufte Milo. Kvelden før hadde det kommet litt regn, men det ble liksom ikke noe ut av. Mår jeg sto opp hadde det vært så kalt i løpet av natta, at det var is på vannskålene i hundegården.
Jeg hadde fått med meg at retrieverklubben hadde hatt sosialiseringsrunde innerst på Hensmoen kvelden før, så jeg foreslo at vi kunne ta en annen variant av lunsjluftingen av Milo.
Jeg har vært nede i området her tidligere, trolig i forbindelse med noe geocaching tror jeg.
Det er stier på kryss og tvers der, så vi gikk litt på magefølelsen ned til Storetjern.
Forholdsvis myrint rundt kanten så jeg kan ikke skjønne at dette er noe godt drikkevann, men det er nå skiltet som det.
Det er en brei sti langs vannet, det er nærmest en vei.
Halvveis så er det krakker som man kan sitte på og nyte kveldssola.
Milo vurderte ikke engang en liten stopp der, han skulle videre.
Han var nok redd for at han måtte bade, men et stykke inne i skauen kunne han til nød posere litt, men det var ikke så lenge han hadde tid.
Vi tok stien tilbake når vi kom til krysset der det var mengder med bikuber.
