mandag 24. mars 2025

Glad mandag

 hestehov

Mandag og ny arbeidsuke. Det er kanskje ikke så mye å være glad for, men man må finne glede i de små tingene. Vårblomster og særlig hestehoven gir grunn til å glede. Jeg fant noen i en veiskråning på tirsdag når jeg hadde med meg Varga på jobb. Jeg plukket med meg noen for å ha på bordet i kantina på jobb.

ku kalv hereford ammekuer

Vårgjevndøgn har vært, så nå går det virkelig mot lysere tider. Til helga skal vi stille klokka, så da er det lysere kvelder, men ikke fult så lyst om morgenen lenger.

ku kalv hereford ammekuer

Det gleder når Sofie spør om vi kan ta en tur til dyra når jeg plukker henne opp i barnehagen. Det er trivelig med en fjøstitt sammen med henne.

ku kalv hereford ammekuer

Kalvene lå og koset seg i bingen sin. De kan gå som de vil, men det virker som de foretrekker å holde sammen der som kuene ikke kommer inn når de skal ha seg en kalvestrekk.

ku kalv hereford ammekuer

Jeg gleder meg over at det fremdeles er spådd mange varmegrader fremover på dagtid. Det er liten vits i å henge seg opp i ting som man ikke liker så godt. Jeg er veldig fornøyd med at det begynner å bli joggeskoføre uansett hvor man har tenkt seg på tur. Det er ennå et håp om skitur på fjellet. På søndag er planen en tur i Hallingdal igjen, så får vi se om det blir ski eller joggesko.

kalv hereford ammekuer

Om en måneds tid skal vi på firmatur til Stavanger, det gleder jeg meg veldig til. Må jo ha trua på at det blir en knallfin tur. 

kalv hereford ammekuer

Jeg har trua på at 2025 kommer til å bli et flott år med mye å glede seg over.

sau vær

Når vi er i fjøset så må vi en tur innom sauene også. De tre værene storkoser seg når de får oppmerksomhet og kos. En tre ukers tid nå så starter lamminga, da blir det enda mer å glede seg over. 

sau vær

Alle som vil ha kos får en god dose kos av Sofie.

ku kalv hereford ammekuer

Gleder meg til å se til disse her til sommeren.


søndag 23. mars 2025

Ettermiddagstur over Kvitmyråsen

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

 Jeg og Åse holder fremdeles på å utforske Holleia fra "feil side". Denne gangen i regi av Fjelltoppjakten, da de hadde et innsjekkingspunkt på Kvitmyråsen. Vi fant ut at vi skulle ha en bil i hver ende, i og med at vi skulle møtes etter jobb. En bil ble parkert på Tyristrand og så kjørte vi til Hjelle, for å starte ferden. Aldri mye snø på de kanter, så vi regnet med at det skulle gå veldig greit. 


Turen ble på 9 kilometer i skogsterreng som egentlig var rimelig flatt. Vi var glade for at vi valgte piggsko, selv om det ikke var særlig mye is. Men noe snø var det til tider der det var høyset.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Vi gikk fra bommen og innover stien til venstre. Det var der vi kom ned når vi hadde gått rundt Aklangen i fjor. Så starten på turen var ikke ukjent for oss. Men vi visste at vi skulle ta av rett før brua i enden av Aklangen for å komme i riktig retning.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Stien opp til Aklangen var det mange som hadde gått, så den runden hadde nok vært operativ i hele vinter.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten Åbortjern

Isen lå fremdeles på Åbortjern. Der er det virkelig idyllisk om det er vår eller sommer. Det er idyllisk på Holleia. Der blir det flere turer i sommer. Det går jo veier og stier på kryss og tvers over hele Holleia så vi skal nok finne en vi ikke har tuslet på tidligere. Det gjelder bare å zoome seg rundt på Norgeskart.no, så dukker det alltids opp en sti.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Varga var med aleine, for hun har godt av å takle livet litt på egenhånd til tider også, selv om hun ikke er valp lenger.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten Åbortjern

Siden vi møttes etter jobb, så ble det ganske raskt lav solgang. Det hadde vært kjekt med solbriller, for merkingen på trærne var ikke så enkel å få med seg. Vi gikk noe på blåmerket sti, over ett umerket strekke og inn på en hvitmerket sti.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten aklangen

I enden av Aklangen var det noen som koset seg med bål i sola. Det var noen som så ut som en border collie som koset seg i sola også.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Det var ikke helt enkelt å se hvor stien går når det er snø på bakken, på stykke uten merking på trærne så er det jo bare å følge stien på kartet, da holder man kål på retningen hele tiden. Varga har lært å hvile mens man kan når man er på tur.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Brått dukket det opp et hvitt merke på en buskelegg og vi var back on track.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Når man er på tur på steder med merkede stier, så er det tilrettelagt med bruer og klopper stort sett.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Brått dumpet vi inn på en vei som ikke sto på kartet. Det viste seg at vi bare skulle krysse denne da stien fortsatte på andre siden.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Vi karret oss opp på en topp vi ikke hadde trengt å gå opp, men vi fikk litt utsikt da ut over nyhogget område.

dansk svansk gårdshund

Frida og Una konstaterer at vi er 980 meter unna innsjekkingspunktet. 

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Jeg og Åse måtte bare innse at Holleia er mye snillere på denne siden enn på Soknasiden, Der er det bratte bakker både opp og ned,

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Stien gikk rett inn til venstre og vi passet på at vi ikke gikk for langt så vi skulle gå glipp av innsjekkingspunktet på Kvistmyråsen.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Innsjekking og dokumentering 

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Varga har blitt flink til å legge seg når vi stopper på tur. Det er en god egenskap til vi skal på lange fjellturer til høsten.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Una er stødig på 7 år, mens datteren Frida er litt mer propell. Men de har ro i rumpa for å ta seg en pause de også

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Branntårnet på Kvistmyråsen er knapt nok stående. Om vinden hadde tatt mer tak i skauen der så hadde det nok ikke vært noe tårn der i det hele tatt.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Så var ett blått? til blitt til en grønn hake på kartet.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Ytterst på Kvistmyråsen er det både utsikt og solskinn. Nå var vi langt unna der hundene var ivrige etter noe de fikk ferten av. Så nå fikk de lov å strekke litt på beina før vi nærmet oss folk.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten tyrifjorden

Tyrifjorden glitret i det fjerne.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Forholdsvis bratt å komme seg ned i enden, så vi måtte gå litt bortover så vi fikk litt slakkere skråning å krabbe oss ned.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Jeg storkoser meg når jeg får være på tur i slike omgivelser i slikt vær og ikke minst i trivelig selskap.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Om man er litt observant og bruker øynene så får man øye på litt av hvert.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Ikke alt har like mye å gjøre i skauen kanskje...

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Vi begynte å nærme oss folk og ikke minst et kjempe stort storfeanlegg. Da var det slutt på friheten til hundene.

fjøs

Det var flere bygg der med dyr, det var også skiltet til egg-utsalg. Siden vi hadde igjen endel å gå før vi var i bilen igjen, så ble det ikke noe eggekjøp på oss.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Foring til kuene så langt du kan se.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Tidligere turer på Holleia kan du finne om du klikker på oversikten til høyre i nettversonen "Holleia". Jeg vil gi deg noen smakebiter fra flotte turer de siste par årene her...

Turer med utgangspunkt fra Soknedalsiden: 

Tur inn til gruvene del 1 del 2 og del 3 
Tur opp til Rundhaug
Skauleis over Gunhildåsen på høsten og om vinteren inn til Tolvputt
Jeg har også vært oppe på Røysåsen.

Turer med utgangspunkt fra Ask/Tyristrand/Drolsum siden

Tur om Aklangen
Tur langs den gamle seterveien til Abelone
Sopptur over Hagakollen

Det blir helt sikkert flere turer på ukjente steder på Holleia, så følg med utover sommeren og høsten. Tips meg gjerne om fine steder jeg kan ta en tur.


Når mars nærmer seg slutten har det blitt en god del grønne haker på kartet.


Jeg har sjekket inn i 4 fylker,  i Akershus har jeg Bærum og Lunner, i Vestdold er det Larvik, Horten og Tønsberg. Buskerud som jeg bor har jeg sjekket inn i Hole, Krødsherad, Ringerike, Nesbyen og Drammen,  Godt Patran ikke ville konkurrere med meg, men heller være med på mitt lag. Ser ut som vi er et godt team så langt.


lørdag 22. mars 2025

Otto inviterte oss

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Mandag stilte Otto opp da vi gikk tur forbi der han bor. Han var helt i 100 over å få slippe løs og kunne aiere med jentene. Hailey er ikke særlig interessert, men Bella engasjerte seg litt . Otto visste ikke helt hvem han skulle leike med, men Varga var ikke i tvil om hva hun ville.

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Jeg spurte om Anne og Otto skulle være med på en runde, men de hadde allerede gått tur. Da ble det en stopp på turen vår så hundene kunne få leike litt.

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Det er ikke så mange som Varga har fått ha så mye kontakt med, så hun satte stor pris på å få leike med en som var på samme størrelsen omtrent. Om hun ikke har fått brukt seg nok på dagtid, så blir det endel kattejaging på kvelden. At hun ikke blir lei av å få kjeft av meg og klor av kattene skjønner ikke jeg. 

Finsk lapphund hvit gjeterhund

De tok seg noen runder rundt småbuskene der.

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Så snuset de litt på hverandre, hoppet og spratt.

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Så var de igang igjen

Finsk lapphund hvit gjeterhund leonberger

Det var vel bare Bella som var sånn nogenlunde tørr etter den leikestunden

Finsk lapphund hvit gjeterhund leonberger

Hun holdt seg på beina i motsetning til de to andre. Hailey sto stort sett ved siden av meg. Hun er ikke så interessert i å leike lenger.

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Vi var heldige med at de stort sett holdt se på snøen, de kunne potensielt blitt skikkelig fulle av kline.

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Det er jo ikke så tørt på bakken der snøen er borte

Finsk lapphund hvit gjeterhund

De tok seg noen pustepauser

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Klart det leiter på å løpe sånn en halvtimes tid

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Det var ingen av dem som var dominante, de byttet på om å være øverst, så da fikk de styre på selv.

Finsk lapphund hvit gjeterhund leonberger

Bella engasjerte seg litt innimellom

Finsk lapphund hvit gjeterhund leonberger

Otto storkoste seg, det lyste iver av han lang vei

Finsk lapphund hvit gjeterhund

Otto har vel nesten ikke sett Varga, annet enn når vi har passert når vi har vært på tur. Bella har han jo leiket med tidligere.

Finsk lapphund hvit gjeterhund leonberger

Otto klarer seg bra med mange andre han.

solnedgang

 Turen endte i en lekker solnedgang og jeg kunne lage meg middag og fyre i ovnen. Det ble Findus God Gammeldags Fiskegrateng til middag, da rakk jeg å dusje mens den ble ferdig.