Kampen om Norge begynner på Kvien!

Jeg hadde aldri vært på noe spel ute i naturen, så når Inger Synøve ymtet frampå om vi skulle ta en tur til Valdres så ble jeg med. Jeg kjøpte billetter og satte av datoen i kalenderen.  Men sånn skulle det ikke gå.

Kvelden før kunne ikke Inger Synøve av like vel, og brått ble det jeg og Wenche Lill som dro avgårde til Valdres for å se på spel. Det hele foregår i Gardalen og en må gå en kilometer fra riksveien. Vi fant parkering og la ivei innover en vei som var full av både skulpturer og små skuespill i veikanten.

Dette er en historie om mot, makt, og kvinnene som formet Norges framtid! Valdresspelet kaster nytt lys på sagnet om Haralds vei til tronen.

Langs veien inn til spelplassen var det underholdning.

Valdresspelet presenterer det historiske spelet Dronningemne i Gardalen. "Dronningemne" tar deg med til Valdres på 800-tallet, til en avgjørende tid i Norges historie, hvor kvinnene på Kvien Gård bidro til nasjonens skjebne gjennom sin innflytelse på kong Haralds valg av ektefelle. Gled deg til en heftig opplevelse i nydelig natur, med smarte vikinger, musikk og sang, kjærlighet og svik og masse humor!

Snorre forteller at Gyda var vakker, men stor på det. Hun satte Harald på prøve – nektet å gifte seg med ham før han samlet Norge til ett rike. Men hva om hennes innflytelse var langt større enn vi har blitt fortalt?

I Dronningemne forflytter vi oss tilbake til Kvien, der kongebarn har blitt fostret opp i generasjoner. Her oppstår en dramatisk kamp mellom viljer, hvor lojalitet og kjærlighet settes på prøve. Med intense scener, levende musikk og inntrykk fra hele verden, trekker vi deg inn i en tid der kvinnenes makt kunne endre alt.

Ragnhild Lund - Kunstnerisk leder, Velkommen til urpremieren på “Dronningemne”! Fra idé til spel – en drøm som ble virkelighet.I 2017 satt jeg på Tingsteinen, midt i denne dalen, og tenkte: Her burde vi hatt et spel. Nå står vi her, med en fullverdig forestilling. Ikke lenger bare en idé, men en urpremiere – født ut av en enorm dugnad og et brennende ønske om å skape noe som er større enn oss selv.

Gardalen og Kvismo har alltid vært mitt hjemland i hjertet. Her fisket jeg som barn med far og søsken. Her hørte jeg fars historier fra Færøyene og Valdres, og mors eventyr mens vi plukket bær ved Røytjednet. Disse minnene lærte meg noe grunnleggende: at naturen bærer fortellinger, og at historier binder oss sammen på tvers av generasjoner, kulturer og grenser. Dronningemne bærer nettopp dette i seg.

Forestillingen løfter frem de samiske stemmene – en del av Valdres’ egen historie om tilhørighet og overlevelse – og trekker linjer ut i verden. Fra Snøfrids samiske røtter til forbindelser mot Ukraina og Kiev, til Midtøsten og Palestina, til Færøyene – dette er vår hyllest til mangfold, kunnskap og mot. Teater er for alle. Ikke alle står på scenen, men alle er med på å bygge det som skjer der. Frivillige, samarbeidspartnere, kunstnere, familier, barn, naboer – hver eneste hånd har båret dette prosjektet frem. Den lille bygda vår har vist hva som er mulig når fellesskapet er drivkraften.

Det var mye musikalske innslag av flere forskjellige instrumenter. Han kunne faktisk spille både på lur og horn.

Fortelleren hadde høy klar stemme som bar over hele spelplassen.

Imponerende skuespillertallent og kostymer på de som deltok. Det lyste lang vei at dette var godt innøvd.

De hadde spel både lørdagen og søndagen, men med den innsatsen der kunne de godt hatt spel flere helger. Det var visst 3. året de arrangerte det der i Gardalen.

Handlingen flyttet seg rundt oss, så en måtte følge med litt på sidelinjen også.

Hestene hadde flere roller gjennom dagen

De som kanskje imponerte mest var ungene. De snakket høyt og tydelig og holdt lange monologer på valdresmål.

Det var mange tilskuere som hadde tatt beina fatt for å komme fram til spelplassen.

Litt synd hestene hadde sal, de burde ridd uten

Mens de holdt på så husker jeg at jeg tenkte "fillern, at jeg ikke har litt mer greie på historien rundt Gyda fra før"

Det var ikke innsatsen det skortet på

Rekvisittene var godt laget

Publikum på første rad ble engasjert i forestillingen.... ja vi satt på første krakken...

Ask hadde liksom falt for eget sverd, da ble det liksom begravelse og publikum skulle ha blomster til å legge på liket når det ble båret forbi.

Tauet røyk når de skulle sende Ask utfor Ryfossen, så han døde på ordentlig. Da ble det ramaskrik blant de som hadde satt den historien i sving.

Noen ganger er amatører nesten flinkere enn profesjonelle aktører.

Det var ikke første gangen denne geitebukken gikk i bånd så det ut til.

Det ble middagsstopp på Fagernes på veien hjem. Black and white med bakt potet. Det er den minste bakte poteten jeg har fått på restaurant noen gang. 

* *

Solsikker

 

Det var utrolig nydelig å stå opp i sin egen seng når man kom hjem. Selv om vi var forholdsvis tidlig hjemme igjen mandagen. Vi møtte Merethe på Maura for å ta med oss Hailey hjem, plukket opp Bella etter jobb på tirsdagen og osdagen skulle jeg møte Patran ved Kjellstad etter jobb. 

Kattene hadde hatt grind på verandaen og tilgang på både vann og mat, så bare Varga var hjemme igjen nå så er flokken fulltallig. Godt å komme inn i vanlig hverdags rytme igjen. Litt hardt å på jobb dagen etter at vi kom hjem, men var ikke så sliten og trøtt som jeg egentlig hadde regnet med. Den dubben på flyet hjem trengte jeg nok skikkelig.

Jeg hadde god tid når jeg skulle møte Patran, for hun slutter etter meg om dagen. Da ble det noen småstopp langs veien både for å ta bilder og sanke noen solsikker.

Slike fugleskremsel er ikke hverdagskost på disse kanter. De hadde selvplukk av solsikker og gresskar her, men ikke før helga etter at jeg hadde stoppet. Så da måtte jeg kjøre ut på Røyse for å finne meg noen solsikker.

Godt jeg hadde kniv i bilen, for slike stilker er ikke de enkleste å knekke av uten noen hjelpemidler.

Det var metersvis med solsikker der, men veldig mange av dem var avblomstret og hadde satt solsikkefrø i blomsten.

De fikk stå, jeg skulle ha mine i vase på stuebordet hadde jeg tenkt.

Både humler og småfugler var ivrige denne ettermiddagen. Sola varmet veldig godt og jeg kjente jeg hadde hatt på meg vel mye klær. 

Med nytreskede jorder og solsikker som blomstrer, da er høsten her.

Solsikkene vaiet i vinden

Det ble en bukett på meg, som jeg delte med Patran.

Jammen ble det ikke en håndfull plummer som ikke var helt modne, fra et tre i veikanten ved Tyrifjord videregående skole. Nå er det bare å lade opp til neste sprell.

Hjem til unga

Det var litt godt å trå til som barnepike når vi hadde kommet hjem. Det var ei som satte pris på at bestemor hadde tid til å plukke henne opp i barnehagen. Så ble det både en tur på butikken og innom for å plukke opp Ludvig også.

Middagen ble laget og vi spiste ute på verandaen som vi pleier. Sofie er like glad i å spise ute som det jeg er. 

Ludvig satt i vippestol ved siden av meg og hadde leiker å bite i mens vi spiste.

Så sant han har rein bleie og er mett, så er han alltid blid.

Flinke jenter som spiser opp middagen sin får dessert. Så da ble det en kokkosbolle på meg og Sofie.

Etter middag ville Sofie bade, men det var litt tidlig for kveldsbad og pysj, så da ble det nok årets siste bad i balja på verandaen,

Ludvig trengte etterhvert ny bleie, så da ble Sofie med inn for å bade med såpe i badekaret inne.

Badekar, det er noe Ludvig liker også.

Skum er spennende om man er liten eller bitteliten.

Sofie er veldig flink til å holde han så han ikke drukner.

Blir nok ikke siste gangen disse koser seg i badekaret mitt.

Snart er han så stor at han klarer å sitte selv han også. Tiden med slike små går så alt for fort.

Tørketid og Ludvig begynner å bli trøtt til kvelds.

Speilbilde liker alle unger

Før jeg la Ludvig i vogna så fikk Sofie en skål med vaniljeis og blåbær mens hun så på barnetv. Da kunne jeg rugge litt på Ludvig så han fikk sove litt. Når han sov ble det skikkelig kos med Sofie. Det er hyggelig når en merker at de koser seg her og gjerne vil være med meg.