Det var nesten så en ikke hadde lyst til å gå ned igjen fra
Bukollen, men klokka begynte å bli mange og sola var på vei ned. Vi hadde et håp om å rekke solnedgangen i Hellunfossen. men det viste seg at vi akkurat ikke rakk.
Findus og Tølle koser seg stort på fjelltur med mine hunder.
Nede i lia her møtte vi Lina, som var i fult driv oppover mot toppen, Det ble en liten prat som seg hør og bør når man møter på kjentfolk.
Til og med langs stien mot Hellunfossen sto multeblomstene i full blomst.
Det er en flott tid på fjellet nå.
Vi rakk solnedgangen med et nødskrik i Hellun fossen. Svette og varme etter en ettermiddag i fjellet, så satte vi kursen mot fossen for å kjenne på vannet.
Det var en pjusk foss denne dagen. Det pleier å renne mye mere vann her enn det det gjorde nå.
Jeg prøvde meg på flere forskjellige bilder av fossen denne gangen. Man kan jo få til et blinkskudd når man minst aner det.
Ja sånn som å ta bilde innenfra fossen og ut...
Å hevde at det var god badetemperatur var vel å ta i bitte litt. Men det ble bad, ingen tvil om det. I etterpåklokskapens navn så burde jeg kledd av meg bitte litt før jeg satte igang dette prosjektet også kanskje?
Her var det slett ikke mye hulder igjen, her var jeg nok mer som en druknet katt... forholdsvis kaldt vann, men det var veldig godt etterpå.
Siden det var så lite vann så hadde jeg ikke regnet med å bli så våt. Jeg trodde jeg bare kunne smette telefonen på innsiden og knipse i vei, men jeg så jo ikke om den tok bilder eller ei. Så måtte jeg stikke hodet bak fossen, og da sto hele kroppen under selve vannet.
Varga kunne ikke brydd seg mindre da jeg vrengte av meg både singlett og BH, for å ta på meg skjorta som jeg hadde i rumpetaska. Tenkte jeg skulle tatt av meg shortsen også, men skjorta var ikke så lang at jeg synes at jeg kunne gå i bare trusa. Hadde jeg gjort det så hadde vi sikkert møtt en hel gjeng med folk. Det er tross alt et populært utfartssted.
Bella satte stor pris på litt avkjøling hun også.
Det var ikke helt fritt for at Inger Synøve moret seg bitte litt over seansen. Hun hadde nemlig ingen planer om å dusje, bade eller ta bilder innenfra fossen.
Kvelden nærmet seg og det var på tide å gå ned igjen til bilene.
En siste titt på fossen før vi fant stien nedover.
Multeblomstene sto tett i tett langs stien her også.
Brått dukker det opp noe et stykke fra stien som suger til seg solens siste stråler.
Når man er flere på tur så blir det brått sånne "behind the scens" Da var jeg veldig glad for at jeg hadde beholdt shortsen på. Det er viktig med dokumentasjon når man er på tur, da kan man dele minner og ikke minste minnes turen selv i etterkant. Når man er på tur så mange forskjelliges steder som det jeg er, så er det umulig å huske alle stedene og alle opplevelsene.
Jeg har vært ganske aktiv på instagram i det siste, men nå som finværet og forhåpentligvis sommeren kommer, så holder det vel kanskje å være aktiv her. Vi får se.
Etter badet var ikke telefonen min særlig medgjørlig på det jeg ville. Selv om jeg hadde tørket av den. Den filmet av seg selv, åpnet alle de programmene og appene som fantes på telefonen og slo seg på flymodus kontinuerlig. Når jeg kjørte hjem ville den ikke koble seg opp på bilen heller. Ikke noe rart når den stadig var i flymodus.
Siste stopp før bilen for å ta litt drikke. Maten var spist opp på toppen.
Den blåmerka stien er blitt veldig slitt etter mange års bruk.
På toppen av Bukollen skinte sola fremdeles. Klokka nærmet seg 10 om kvelden og det var greit å kunne kjøre hjem merket jeg. Jeg hadde vært på jobb fra 7 på morgenen, bare hjemom for å plukke opp hunder og en liten tur på butikken for å få med meg niste. Så bar det rett på tur.
Nede ved bilen kunne vi skumte myrulla mellom grantrærne. Så da ble hundene lempet i bilen og vi tok en titt ved grøftekanten.
Slike mengder tror jeg ikke jeg har sett tidligere. Takk for turen.
