Bonden og umedgjørlige kvinner

 

Tiden var kommet for at kvigene skulle få lov til å komme ut av fjøset og prøve seg på beite. Jeg var så heldig at jeg blei informert om når dette skulle finne sted.

Kvigene ble satt i fanghekken og nofence boksen ble festet rundt halsen deres. Opplastet i nofenceappen og så var alt klart for å få dem inn på hengeren.

Vesla som er den nye Una. Det er hun som kan kose seg glugg i hæl om du har tid til å kose henne. Hun får aldri nok.

Vi startet mannsterke på ettermiddagen. Men innen kvigene var på beitet sitt var bondekona dratt på jobb og unga i seng.

Tre stykker gikk forholdsvis greit inn på hengeren, men den siste nektet plent. Det endte med at alle snudde rundt og ut av hengeren for å presse seg inn i fjøset igjen. Når flere hundre kilo ikke vil, så er det ikke bare å dytte dem dit du vil.

Men den som gir seg er en dritt. Etter vel en time så var kvigene på hengeren og klare for å dra på sommerbeite. Siden bondekona hadde kveldsskift, så ble det til at jeg ble med for å hjelpe til og ikke bare ta bilder. Greit å være til nytte og ikke bare fly til pynt der.

Et par kilometer lenger ut så venter grønn eng på de fire damene.

Disse damene stormet ikke akkurat ut av hengeren. Her var det sjekking før de sakte tuslet ned lemmen og ut på jordet.

Etter noen ti talls meter så ble det litt småjogging på dem. Det er noe med å skjønne friheten i forhold til å stå i fjøset.

Jeg har sett mye større fart på disse kuer som har fått frislipp på beite for sesongen, enn det disse fire satte opp.

Når bonden kom etter var hengeren tom og kuene passert over haugen. Jeg ble med på runden for å sjekke strømstyrken på topptråden.

Da koset de seg helt i enden av beitet.

Vi trodde de hadde blitt med oss tilbake når vi skulle gå, men de sto i det innerste hjørnet og bare tittet på oss.

Lykke til jenter, her er det bare å nyte sommeren. Håper de ikke er like umedgjørlige å få på hengeren når de skal hjem igjen. Da går det nok mer enn en time. Blir nok en tur eller to innom her etter jobb framover. 

En av alle dessa dagar

 

Så er det helg igjen og det er bare å nyte. Ny helg og Hr Yr er ganske sikker på at det kan planlegges noen utflukter de nærmeste dagene. Ikke nok med det, så er det pinse, da vil det si at det kan planlegges noe på mandag også. Jeg har to ting i det minste som jeg vet jeg skal, så kanskje det blir to ting til?

På onsdag var det inn i vanlig onsdagsrutine, jeg hentet Sofie etter jobb og vi koset oss ute før det var på tide med middag.

Pappa holdt på med neste vinters ved, så da måtte Sofie hjelpe til en stund. Det var vel bare fantasien som satte stopper på hva som trengte å bli børstet av. Når man bruker motorsag så er det ganske mye flis som fyker rundt.

Men når små jenter stikke innom så blir det litt prat, for Sofie har alltid noe hun lurer på.

Da måtte bamsen luftes. Hos meg er det ingen sandkasse, men det er nok av grus rundt om kring. I bunnen av bakken er det en bekk. Og har man bøtte så må man jo fylle opp denne med vann, så man kan lage suppemat og grusgrøt.

Hundene dilter med rundt der vi gikk, de er såpass nysgjerrige og det kan jo hende vi legger ut på en skautur.

Særlig Varga er veldig på hugget når Sofie holder på med noe. Da er det ikke særlig snakk om intimsone.

Varga hjelper gjerne til også. Særlig når det gjelder graving.

Like spennende for begge to når det dukker opp en større stein eller annet interessant. Kravet for at noe skal være interessant er ikke særlig høy for disse to.

Så ble det litt mye grus i forhold til vann i bøtta. Da ble den tømt og måtte fylles på nytt.

Sofie kaster grus med spaden og Varga fanger i lufta.

Om det er noe særlig hjelp er lettere usikkert.

Skulle tro Varga skjønte alt som Sofie forteller henne, ser ut som hun hører etter i det minste...

Disse to koser seg veldig i hverandres selskap, blir nok hardt for Sofie den dagen Varga ikke finnes mer.

Før vi går inn for å lage middag, så må bamsen fores også. For han var kjempesulten altså!

God helg!

Gikk på en smell gitt

 

Egentlig burde jeg ikke gått en runde for å titte når jeg kom på Plantasjen, etter jobb på tirsdag. Men jeg var smart nok til å lempe inn sekkene med jord før jeg tok turen inn. Jeg trengte ikke alle disse sekkene, men de har sånn pakkepris på 5 og 5 sekker. Så da ble det 5 sekker jord da.

Jeg skulle ha jord til både verandakasser, krukker og drivhuset.

Det er nok å velge mellom der, så en må være litt kritisk til hva man plukker opp i trilla. Godt denne trilla ikke er så kjempestor.

Jeg kjøpte noen jordbærplanter, for de har nok ikke fått det beste stellet de siste årene. De begynner å bli gamle også. Jeg har luket litt i drivhuset, prøvd å få bort all brennesla i det minste. Den er ikke noe god å ha når Sofie kommer for å finne seg noen modne bær til sommeren.  Jeg kjøpte ikke bia, for den syntes jeg var litt i største laget.

Siden alle frukttrærne mine har klart seg i vinter, gikk jeg glatt forbi alle de blomstrende trærne.

På denne planta summet det mange humler, så jeg kjøpte med meg en av dem. Kanskje det blir noen flere humler i hagen min også.

Det virket som om rosa blomster var populært i år, eller så er det de som blomstrer først. Jeg har ikke så sansen for rosa blomster, så disse fikk stå i fred.

Og enda hadde jeg langt igjen før jeg var ved kassa...

Når jeg kom hjem holdt pappa på med motorsaga, så da benyttet jeg sjansen til å få kappet ned busken som står ved garasjen. Den har så si dødd i vinter. Bare noen skudd fra rota som det er blader på. Det viste seg at den hadde råtnet innenfra, så det ut til.

Det er litt synd, for det lyste opp med de røde stammene og alle de hvite blomstene som den var full av. Nå ble det veldig tomt der i alle fall, så jeg får se om jeg finner noe nytt å plante der. 

Den ene peonen jeg har står full av knopper, så da blir det skikkelig sommerfølelse snart.

Om pinseliljene blomstrer til pinse, er jeg heller ikke helt sikker på. Men det går nok ikke mange dagene over pinse før de slår ut.

Luke gammelt vissent bed går hardt ut over fingrene. Jeg burde beholdt hanskene på når jeg var ferdig med å nappe brennesla.

Jeg lukket opp bakluka på bilen når jeg kom hjem, for jeg regnet med at det ville bli litt tid før jeg fikk plantene i jorda.

Årets første plenklipping trengtes. Greit å klippe graset før man planter, for da går de kanskje ikke under kniven første uka.

Ny type blåbærbusk ble med hjem. Denne skulle visst by på bær i fire måneder. Det gjenstår å se, men den var full av blomster i alle fall.

Varga trengte ingen tur den ettermiddagen, for hun var en ivrig medhjelper hele tiden. Jeg var vel ikke klar for dusjen før nærmere 8 om kvelden.

Jeg burde sikkert gjort en skikkelig innsats her litt tidligere i vår, men da er det ikke så enkelt å se hva som har overlevd. To druebusker var knasende tørre, så de tok jeg bort. Den største som alle de nye skuddene frøys på, hadde noen få grønne skudd, men det kan hende sesongen i år er over. Men jeg har et håp om at den klarer seg til neste år og kommer med mange skudd da. Ellers må jeg kaste den også.

Jeg var ikke så ivrig på å dokumentere prosessen, for jeg begynte å bli både sulten og lei.

Litt usikker på hvor jeg skal plante de nye klematrisene, så de havnet bare i potta si inne i drivhuset. Der la jeg også den siste sekken med jord som jeg hadde igjen. Nå gjenstår det bare å luke jordbæra skikkelig for kveke. Verandakassene har fått jord, men ikke sådd noe frø i. Jeg tenkte å kjøpe sukkererter og salat å ha der. Men det husket jeg ikke når jeg var på Plantasjen på tirsdag.

Det blir nok ingen plen som ligner på en golfbane hos meg i år heller.