Ja jeg veit at jeg skulle vaska bilen min, men når skal jeg få tid til det da? Jeg har knapt tid til å innom butikken for å fylle opp kjøleskapet. Men jeg har bestilt service til den da, så kanskje jeg rekker å få spylet av det verste før den skal leveres dit.
Inger Synøve kom innom etter at de var ferdige med noen ærender i Hønefoss. Fylte opp litt vann i flaskene og kjørte til Stalla. Det virket ikke som de hadde sloppet kuene på skauen ennå, så da var det bare å nyte turen. Det pleier å være endel dyr der, så da er det ikke så enkelt å gå tur med hund.
Jeg ble overrasket over hvor mye det var hogget langs veien innover siden sist jeg var der.
Fordelen med hogstflater er at vi kunne brune kroppen vår når vi gikk.
Passering av Stalla og ikke en sjel i sikte.
Litt kjedelig med slike lange strekker av grusvei, men siste delen ned igjen går på gammel traktorvei.
Veien deler seg og vi la i vei oppover bakkene. Det er javn stigning helt til vi kommer til vannet. Skravla går like jevnt som beina når vi er på tur. Det er alltid trivelig å gå på tur sammen med noen som er på samme nivået som en selv.
Hvitveisen varierer ganske mye. Noen er ganske rosa/lilla enten på utsiden eller til og med på begge sider, noen er rent hvite, noen er grønnlighvite. Noen har store blomster, noen har mindre blomster. Noen har seks kronblad, noen har flere (7-9). Også bladfargen varierer: noen har rent grønne blad, noen har et tydelig rødskjær.
Hvis en ser nøye, så vil alle disse kjennetegnene være like i en flekk, som kan være på kanskje en halvmeter til en meter eller to, og så er det en forskjell til neste flekk. Ofte kan en se tydelig grense mellom slike flekker - med ulik vlomsterfarge, størrelse eller bladfarge. Det kommer av at hvitveis har krypende jordstengel, slik at en slik flekk er ett individ som en gang for mange år siden har spirt fra ett frø. Og hva det kommer av? Genetisk variasjon i bestandene.
Endelig hadde vi kommet fram til Fiskelaustjern og hundene kunne få seg et avkjølende bad. Det var rimelig varmt oppover bakkene, selv for oss uten pels.
Gutta glemmer fra gang til gang at det lønner seg å holde litt avstand når Bella og Hailey kommer opp fra vannet. Lundehunder er ikke veldig begeistret for vann.
Enn så lenge var de trygge for Bella.
Tølle holder klokelig avstand, men Findus er medlem av kortidsminneforeningen og får seg stadig en dusj når jentene kommer opp fra vannet.
Da må jo han riste seg også
Før alt er tilgitt og leiken er igang igjen.
Bella er veldig grom for både Tølle og Findus. De har stort sett noen skikkelige runder med leiking når vi tar pauser.
Det blås ganske kaldt til tider, så vi blei ikke sittende så fryktelig lenge.
Hailey holder øye med dem fra avstand. Hun kan leike når hun finner det ut, men det er ikke så ofte lenger.
Multeblomstene sto på rekke og rad, så det kan hende det blir noen gule saftige bær til høsten.
Vi måtte ta det obligatoriske gruppebilde før vi pakket sakene og satte kursen videre innover veien.
Inger Synøve er stadig på leit etter utsikt og gamle boplasser. På vei ned igjen skulle vi passere Eftasbråtan, men den klarte vi ikke å finne noe spor etter.
Reven spant over veien foran oss, men den ble det ikke noe bilde av,
Vi fant traktorveien og satte kursen mot bilen igjen
Egentlig burda man innføre mer bading som tradisjon på turene våre, ikke bare rastestopp for niste og drikke. Eller hva sier du Inger Synøve? Det skal i alle fall bades på Vassfarturen vår til sommeren.
Bella danner stort sett baktropp når vi er på vei til bilen igjen, så da liker Hailey seg.
Det var ikke bare hvitveis som blomstret langs stien, både fioler og markjordbær så vi også.
Snøen smelter sakte, men sikkert i fjellet, Så til helga er det planer om en tur til fjells. Håper det er bart i solhellingene i det minste.
Verdens beste turkompiser på fire bein, så får de på to bein stå urangert.
Til tider litt bløtt, så en måtte sjekke før en vabbet i vei nedover veien. Det var ikke alle steder joggesko var riktig skovalg, for å si det sånn.
Elgen hadde ragget seg.
Findus og Tølle er sikker på at de så både bjørn, ulv og gaupe...
Og man har vel ikke vært på skikkelig tur om man ikke har gjennomført noe bushing...
Siste avkjølende dukkerten i Sogna før vi kjørte hver til vårt igjen. Med ny tur planlagt.
