Livets første knask eller knep

 

All Hallows' Eve («allehelgenaften»). Opprinnelsen spores tilbake til den keltiske høsttakkefesten Samhain, en overgangs- og nyttårsfest der man tente bål og trodde at grensene mellom de levende og døde var visket ut. Tradisjonen rundt Halloween kan spores tilbake til kelternes nyttårsfest. De kledde seg ut for å skremme vekk onde ånder.

Tradisjonene ble sterkt formet i USA på 1800- og 1900-tallet gjennom irsk og britisk innvandring, med uthulte gresskar (jack-o'-lanterns), utkledning og «knask eller knep». Halloween har sin opprinnelse i den gamle keltiske høstfesten Samhain, som ble feiret på de britiske øyer for over 2 000 år siden. Gresskarlykten kalles på engelsk Jack-o'-lantern. 

Navnet kommer fra historien om den gjerrige og luringen Jack som inngikk en avtale med djevelen, og som etter sin død ble dømt til å vandre evig på jorden med et glødende kullstykke inni en uthult grønnsak. 

 Opprinnelig brukte irene store roer, neper eller røtter som de skar ut ansikter i og satte lys i for å skremme vekk onde ånder under den keltiske høytiden Samhain. Da irske immigranter reiste til USA på 1800-tallet, fantes det knapt neper på de amerikanske åkrene. De oppdaget at det lokale gresskaret var mye større, lettere å skjære ut og perfekt for levende lys.

Siden Sofie hadde snakket om  Halloween fra hun kom, så fant jeg ut at vi måtte jo teste ut dette konseptet. Jeg har aldri holdt på med slikt med mine unger, men så lenge Sofie er så liten, så blir det ikke til mer enn jeg gjør det til.

Når vi holdt på ute på fredag etter at ungene hadde dukket opp ved 8 tiden. Etter frokost så dukket sola opp, og da bar det ut med både stor og litt mindre stor. Ludvig er bitte litt rund i rumpa, så han sitter ikke på egenhånd ennå.

Vi fant ut at vi skulle trene litt, men knask eller knap var ikke så enklet å skjønne. Sofie ville gjerne ha både kansk eller knep eller pølse med ketchup. Og i og med at knask var godteri, så hvorfor ikke bare si godteri? 

Så på kvelden så snakket vi litt om hva vi skulle finne på dagen etter.  Vi hadde jo noen planer for disse dagene som ungene skulle være her. Når man har med unger så må man legge aktiviteten litt sånn lagom. Blir det for mye og for intenst, så kan det fort bli litt sutrete og overslitne unger når det er sengetid.

Det fine med Sofie er at hun har ønsker for hva hun har lyst til og skravla går ganske jevnt. Vi hadde avtalt med Åse at vi skulle komme en tur på formiddagen, så da kunne vi jo finne på noe i kveldinga. 

Som seg hør og bør så må kosten testflyges før man legger i vei på langtur.

Ludvig gikk inn for landing i grusen.

Små hekser sjarmerer gamle damer på vei hjem fra butikken. 

Litt lenger opp i gata hadde det skjedd en tragisk ulykke.

Sofie ringte på ringeklokkene selv, kostet litt på trappa mens hun ventet på at de skulle åpne. Gikk fult inn for oppgaven som heks. Så det var en flott opplevelse for henne virket det som.

Til slutt endte vi opp ved huset som jeg  hadde lyst til å se. Her var det virkelig lagt ned en skikkelig jobb. Vi parkerte et lite stykke unna, for Ludvig sov i bilen. Med en gang vi gikk ut av bilen og gikk mot huset så startet uling og etterhvert skummel musikk. 

Sofie ville holde i handa når vi nærmet oss porten. Store øyne og et hardt tak i hånda mi. Skravla gikk ikke fult så mye, men jeg spurte om vi skulle gå inn porten for å titte. Ja hun ville det om hun fikk holde hånda.

Etterhvert som vi kom nærmere huset, jo mere musikk ble det. Personen som dukket opp på trappa var i fult skjelettkostyme, da tenkte jeg at om dette gikk så kom hun vel aldri til å være redd noen verdens ting.

Hei sa skjelettet. Hei svarte Sofie. Har du lyst på godteri sa skjelettet. Ja sa Sofie og slapp hånda mi, gikk bort til skjelettet som satte seg på trappa og Sofie skravlet i vei. Skjelettet sa hun kunne ta to og hun takket og tok en til. 

Jeg veit at jeg sikkert hadde gått på ungdomsskolen før jeg hadde gått inn i en fremmed hage som det sto et skjelett på trappa som snakket til meg.

Det var ei fornøyd lita jente som la seg om kvelden og natta forløp uten mareritt for noen av oss.

Feriedag uten ferie

 

Med en ferie dag igjen, så ble det brått ikke flere dager til å ta ut ferie igjen. Jeg har holdt av så jeg kan ta meg fri i romjula. De dagene er gode å ha. Selv om jeg har feriedag, så er det slett ikke ferie, men det er kos i det minste. Sofie og Ludvig skal være her fram til søndag. 

Så vi får se hvor mye blogging det blir, men mange bilder skal jeg garantere at det blir. Disse bildene ble tatt på onsdag. Ludvig har begynt å bli med innimellom når jeg plukker opp Sofie i barnehagen. Sofie vil helst være med aleine, men hun leiker mye med broren når han først er i nærheten.

Jeg har shoppet julegaver og bursdag gave til Sofie, da ble det med ei lita leike til Ludvig også. Den satte han stor pris på.

Ludvig fikk bade først, for Sofie hadde lyst til å se litt barne-tv. Ludvig begynte å bli skikkelig trøtt, da må man finne på noe for å drøye tiden litt før de skulle kjøres hjem. Noe han syntes var gøy fant han ut på onsdag, var at han kunne stikke hodet under vannkrana. Det gjorde han mange ganger.

Alt med vann er gøy for begge ungene. Det er så godt å se trygge unger i vann, det er en stor fordel når de vokser opp.

Jeg måtte stenge krana litt tidligere enn jeg hadde tenkt, for han skulle ikke holdes nei. Han kavet fram og tilbake og rundt i badekaret som en salamender. Med såpass mye skum så var det begrenset hvor mye vann det kunne være.

Koordinering biting i badeender og skum var ikke så enkelt med en gang, men han skjønte fort at det ikke var så lurt å dukke ned i skummet.

Et badekar er litt skakt for at alt vannet skal renne ut raskere, men han ville ikke ha hodet i den grunne delen. Jeg snudde han sikkert ti ganger, men han var rundt med ansiktet mot proppen iløpet av sekunder.

Han har knekt koden med krabbing, så i badekaret knakk han virkelig koden på spruting. Opp på knærne og så klasket magen i bunnen av karet og vann og såpeskumm skvatt til alle kanter.

Trillende latter og ny runde med spruting.

Vi har et par planer i helga, det gleder både meg og Sofie oss til. Ludvig kommer nok også til å like det om han ikke er trøtt eller sulten. Så det er litt mer planlegging når man har med en som skal sove noen ganger iløpet av dagen og skal ta tidlig kvelden.

Så kom Sofie inn og skulle bade hun også.

De badet litt sammen før det var på tide for Ludvig å tørke seg litt, før det var på tide med pysj.

Når han ligger på benken så må man passe på, for der er det ikke noe latmannsliv. Alt innen rekkevidde skal sjekkes ut.

Men store gutter ligger ikke lenge på ryggen.

Tannkremtuber er et lite triks for å få han til å ligge så lenge at man rekker å skifte bleie uten for mye gris. Nå tror jeg jeg er oppe i 4 forskjellige Colgate tannkremer om gangen. Nå kjøper jeg ikke tannkrem etter smak eller egenskaper, nå kjøpes det tannkrem etter emballasjen. Det karakteriseres vel ikke som å skjemme bort ungen?

 

Ringblomst te

Ringblomst (Calendula officinalis) brukes mest til hudpleie som ringblomstsalve, som beroligende urtete, og som fargerik pynt i mat. Medisinsk kan ringblomst brukes både innvortes og utvortes. Når urten skal inntas skjer det helst som urtete, mens man utvortes kan bruke blomstene i form av omslag eller vask, i tinktur, oljer og salver. Selv om man ikke er på jakt etter ringblomstens medisinske virkning, kan man likevel tilsette de gule kronbladene i fargeløse teblandinger for å forbedre utseendet. For en beroligende innvortes effekt kan ringblomst brukes som te. 

Teen kan lages ved å trekke tørkede kronblader i varmt vann i 10-15 minutter. Inntatt som te virker ringblomsten lett beroligende og blodtrykksenkende. Den stimulerende og krampeløsende virkningen gjør den også nyttig ved astma, hoste, hjertebank, søvnløshet og angstfornemmelser. 

Ringblomst styrker immunsystemet og hjelper kroppen i kampen mot infeksjoner. Te av ringblomster lages ved å bruke 1-2 spiseskjeer av friske eller tørkede blomster til en stor kopp kokende vann. Dette får stå og trekke i 5-10 minutter før blomstene siles fra. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig, eller brukes utvortes som skyllemiddel eller i omslag ved sårbehandling. Urteteen kan også brukes som gurglemiddel ved betennelser i munn og hals.

Ringblomst regnes som helt ugiftig. Urten har ved normal bruk ingen bivirkninger, men kan forårsake allergiske reaksjoner hos personer som er sensitive for andre arter i kurvplantefamilien. Rapporter om overfølsomhet for ringblomst er svært sjeldne. Ingen interaksjoner med legemidler er kjent. Ringblomst er tradisjonelt kjent for å påvirke menstruasjonssyklusen. 

En livmorstyrkende effekt er rapportert, og innholdet av triterpenoider er rapportert å være effektiv som sædcelledrepende og abortfremkallende middel. I mangel på data omkring urtens giftighet blir innvortes bruk av ringblomst av enkelte frarådd for gravide, men denne advarselen regnes som temmelig spekulativ. Ringblomst regnes som trygg å bruke under amming. Når ringblomst brukes innvortes kan urten forsterke den beroligende virkningen av medisiner mot angst og søvnvansker. Derfor bør man utvise forsiktighet ved kjøring hvis man inntar ringblomst sammen med slike preparater.

Julegateåpning på Hensmoen

 

Jeg ogHelle går som regel en runde i lunsjen. I sommer fant vi et tre i veikanten langs grusveien som går parallelt med Storetjern, som hadde julebelysning. Nå i høst hadde noen kappet ned småtrærne langs veikanten. 

Men vi fant igjen treet med belysningen, jammen virket de fremdeles når vi tok de med på jobben for å bytte batteriene. 

Det har vært litt ruskevær i det siste, med både vind og småregn. Så i dag når vi skulle ut på tur hadde det jammen blåst ned ei stor furu, rett over stien. I ruskevær går ikke vi tur, da er det bare Helle som tar en liten luftetur så Milo får tisset litt. Hundene mine er hjemme, så da kan jeg fremdeles sitte inne og titte ut av vinduet isteden.

I dag ble en ny runde på furumoen der og lysene ble satt opp i et tre langs stien som går på tvers fra grusveien ved bikubene og ned til Storetjern. 

Tidlig i dag tidlig hadde vi hengt opp en fotovegg som ble laget til jubileet på jobben. Isteden for at den skulle bli stuet bort spikret vi inn noen spikre og strakk den opp på en blank vegg på kontoret til Helle. Så fikk vi alle ansatte til å signere. Den kan jo potensielt bli verdt veldig mye om 100 år på Vilomixmuseet som noen sa.

Mens vi holdt på med det, så fant vi ut at Helle var den som rakk høyest opp. Så da ble hun valgt til at arbeide som skulle foregå i høyden resten av dagen.

Milo var ikke særlig begeistret over å måtte vente mens vi knotet på over å få surret på lyslenka høyest mulig på ei tynn gran. 

Men når vi skulle plassere krakken tilbake på plass ved buska den sto ved. Ja da så vi brått ei lita gran på andre siden av stien som egnet seg mye bedre. 

Der er det noen som har laget en krakk, så nå har de juletre de kan titte på når de sitter på krakken. Så det er ikke bare i sentrum lysene glitrer. Der er nemlig vinterlysene tent, men ikke julegrana på torget ennå. I dag ble det julegate/julesti åpning på Hensmoen.

Etter utført oppdrag så satte vi kursen videre på stien for å komme ned til Storetjern og tilbake på jobb. 

Vi pleier egentlig å gå denne runden andre veien, da kan vi også velge å gå en annen sti i et kryss så vi ikke kommer ned langs vannet.

Det er veldig idyllisk langs Storetjern

I enden av tjernet var det en stor flokk med ender som hadde samlet seg.

Så var det tilbake på jobb og gjøre en skikkelig innsats før jeg skulle plukke opp Sofie og Ludvig i barnehagen. Når jeg kjørte de hjem på kvelden så skulle jeg stoppe hos Wenche Lill, for en luftetur med hundene før jeg skulle hjem igjen.

Wenche Lill hadde investert til Halloween, så jeg ble skikkelig imponert. Slik pynt kunne ikke jeg hatt på trappa her. Da hadde nok Varga gjort en like stor innsats som meg.

Det var flere som hadde pyntet litt til Halloween allerede. Spørs om jeg må ta med meg unga en runde til helga da de skal overnatte hos meg.