Siste dagen for denne gangen

Så var siste dagen kommet og jeg tok meg skikkelig god tid. Det var jo oppholdsvær og jeg hadde ingen planer for resten av kvelden. Jeg hadde med meg kamera, for jeg hadde håpet at de som er på utmarks beite hadde vaset seg nærmere veien. Men det hadde de ikke, så da ble det litt filming av kvigene som går på beite med oksen.

* *

Nå hadde hun tid til å komme bort til gjerdet for å få litt kos, men når jeg skulle filme da trakk hun seg litt unna. 

Disse er ganske makelige, de ligger mye og koser seg. Selv om de har stort beite, så er de stort sett oppe på toppen av beitet når jeg kommer for å se til dem på ettermiddagen.

Jeg skal se etter dem noen dager seinere i sommer også, så da blir det nok mer fjøsstell på Sofie.

Dette er den som Sofie har hatt så god kontakt med siden hun var kalv. Sier ikke nei takk til litt kos fra meg heller hun.

Det er strømtråd øverst på gjerdet, så vi holder oss lavt i terrenget.

Det er så godt å bli klødd på kinnet og bak ørene.

* *

Jeg har samme rekkefølgen på besøkene hver dag. Jeg plukker dem etterhvert som jeg kommer til dem på vei hjem fra jobb. Er jeg innom de i utmark så er det mellom værene og sauene som går hjemme på gården.

* *

Dissa gutta ser mer eller mindre døde ut når jeg kommer på beite til dem i år. Disse lever herrens glade dager. De går ikke et skritt mer enn nødvendig, og det synes på dem.

To av koppelammene er virkelig kosete. De stiller opp når jeg kommer morgen og ettermiddag. Når jeg snur rumpa til for å fylle i melkepulver i automaten så napper de meg i genserkanten. Jeg har sikkert skjemt dem litt bort til bonden og bondekona kommer hjem fra sydenturen sin.

* *

Når jeg er ferdig hos koppelammene så går jeg veien langs gjerdet oppover til grinda øverst på jordet. Så går jeg beite ned igjen til fjøset. Da har jeg fått med meg hele heite om det har skjedd noe med en av sauene.

Dette er femte sommeren jeg har sommerjobb, så nå er jeg riktig så dreven på ting.

Lamungene holder seg stort sett til moren sin. Men innimellom så får de noe res og løper etterhverandre jordet rundt.

Når det er så høyt gras så hender det at søyene roper på ungene sine. Det er ikke alltid de svarer med en gang.

Andre ganger er det søya som gjemmer seg for lamungen.

Stor er gleden når de gjenforenes

Tittetei

Det er ikke mange som kommer for å få kos, men noen er det. Det tar bare litt tid å få lokket de til seg. Takk for tilliten dere gir meg ved å overlate alle dyrene deres til mitt oppsyn.

Så sprutes det

 

Når det er så varmt når man kommer hjem fra barnehagen, at det eneste som nytter er å bade i balje på verandaen. Da er det sommer da... ja må det vare.

Når man ikke liker vann, men bare må være i nærheten der det skjer noe.

Da fant Varga ut at der beste var å lukke øynene og håpe at hun ikke ble våt.

Det var ikke få liter som ble sprutet og sølet ut på verandaen. Jeg fylte på minst ei bøtte før hun var ferdigbadet.

Om Varga bare kapitulerte eller om hun syntes det var litt godt å bli sprutet på vet jeg ikke, men hun flyttet seg ikke.

Jeg hadde nesten trodd hun hadde tatt boksen når Sofie mistet den på golvet, men hun lå bare å tittet på den.

Når hun først måtte ut av balja for å plukke opp boksen ble den brått ikke stor nok. Vannkanna sto jo der.

Da ble Varga mer med. for er det noe Varga liker så er det alt som minner om vannslanger

Varga bare ventet på at Sofie skal fylle opp igjen vannkanna, så hun kan få det litt gøy også.

Så var de igang igjen

Kannefylling krever dypkonsentrasjon

Hun skulle kose seg mens jeg hentet såpe og shampo. Klokka begynte å nærme seg leveringstid, så da var det ikke noe vits i å bade videre inne for å få vasket seg. Jeg fant ei ny bøtte med lunkent vann så hun fikk skyllet av seg både shampo og såpe før hun var feridgbadet.

Når hun barder inne får hun ikke lov å sprute så vannet skvetter til alle kanter, så det var knallgøy å få lov til å sprute så mye hun otket ute,

Sultanen av Veme

 

Kvigene går på eget jorde med okse, så får vi se om det blir noen kalver på dem på seinvinteren eller tidlig vår. Litt uvisst når det blir full klaff, når de går sammen over lengre tid. Men større sjanse for resultat da. 

På beitet deres er bekken tørket ut, så de får vann fra kagger.

Det er helt tydelig at de har blitt store jenter med guttebesøk, for ingen av dem gjorde antydning til å komme bort mot gjerdet.

Det så ut som alle hadde en plan med hva de skulle og den planen innbefattet ikke meg.

Jeg synes det er veldig tørt rundt omkring, ennda jeg synes det regner bestandig. Men dosa jeg fikk på Vestlandet med regnvær kom jo ikke her. Så jeg har vel muligens litt vrangoppfattelse.

 Hengeren med vanndunkene er godå ha når man klør litt der man ikke helt får til å klø seg selv.

Jentene var rimelig enige på det punktet der.

Det er samme adferden på disse som det er på de som går i utmark. Her spises det i fart.

Oksen observerer at de går, så tar han en vurdering om han skal følge etter.

Ei gikk den andre retningen, så han ble stående å følge med dem fra avstand.

En liten sveiv innom saltsteinen før det ble mer gras.

Da kunne oksen gå å ta seg litt vann også.

Det skulle vært flere hengere ute på jordet, så det hadde vært enklere å få klødd seg skikkelig.

Kuene begynte å samle seg igjen så de var på vei i samme retningen.

Da kunne oksen dilte etter jentene sine.

Da jeg stakk innom dagen etter så kom jeg rett i middagshvila deres.

Da var det ikke noe som helst interesse for meg. De hadde vel skjønt etter noen dager at det ikke var noe å hente hos meg.

Eller så var de skikkelig trøtte.

Bortsett fra et par stykker som tydeligvis var ferdig med hvila si.

De tittet etter oksen for å se om han hadde tenkt seg bort til dem.

Sultanen var ikke vond å be

Minibudeia tar stellet

 

Det er ikke bare kuer som skal ha tilsyn når bonden og bondekona tar seg ei uke i syden. Gutta krutt går og koser seg i stor havning med egen bekk som drikkevann. De er rimelig makelige av seg, så enten ligger de strøkne på jordet, eller så koser de seg i skyggen.

Selv om de har et stort område å gå på, så behøver jeg ikke leite etter dem. Det er midt på jordet eller i skyggen ved bekken de ligger.

Når vi har sjekket de tre gutta, så er tiden kommet til kopplammene. Minibudeia veit hvor alt er og hva som skal gjøres. Først må vi inn i fjøset.

Så er det opp i bingen og kose med kopplammene. De er ikke så vonde og be når man har litt kraftfor i hånda.

De har fri tilgang på kraftfor, men det er sikkert spennende å få ting servert.

Ikke så greit å være liten og ivrig. Her får de beskjed om å vente på tur og stille opp på rekke og rad.

Alle får noen få biter tildelt.

Så skal høyhekken fylles opp til kvelds.

Jeg synes hun er veldig flink jeg, hun er ikke tre år ennå. Ikke på mange måneder!

Til slutt går vi en runde på beite til de sauene som er hjemme i sommer. De fleste går på fjellet ved Lågliberget på Hardangervidda. Vil du følge dagliglivet på gården når jeg ikke er der, så har de egen side på Facebook.

Når den runden er gått, så kan vi dra hjem for å kose oss litt før middag.