Siste dagen nærmer seg

Det er ikke lenge du skal holde på før ting blir en vane. Tror sauene setter pris på litt besøk og jeg. De kommer nå småjoggende når jeg stikker innom, de tror det er kraftforservering hver eneste gang. Det er det ikke.

 Dagene til bonden og bondekona skal komme hjem fra ferie nærmer seg raskt og jeg nærmer meg like raskt at jeg skal på jobb igjen. Jeg kunne tenkt meg å ha ferie helt til jul, men da blir det lite penger å finne på noe for.

Så jeg får kose meg med deltidsbondejobben så lenge. Mer enn trivelig den altså.

Når kuene i utmarka er i nærheten av veien da må man passe på å sjekke dem. Man vet ikke når neste anledning byr seg.

Kalvene er blitt ganske nysgjerrige og mødrene er ikke fult så påpasselige lenger.

Det er stadig oftere å se at kalvene samler seg rundt ei eller to av kuene, så lar de mødrene sine valse sine egne veier.

Kalvene blir ofte vasket når de er i nærheten. 

Da blir de rundsleiket i hele ansiktet før kua er fornøyd.

Det er tydelig at de trives i skauen, alle kuer skulle hatt den muligheten.

Temperaturen er blitt lavere og da er også kuene mer aktive om dagen. Men de tar seg stort sett en hvil midt på dagen.

Ulempen med at de tar livet så med ro når jeg er der, er at jeg ikke får sett om de halter eller har fått noe sår på beina.

Noen spiser seg rundt og feiver fluer med halen.

De er gode og runde, så det er ikke manko på mat der de går.

Sistemann på runden min på kvelden er kvigene som går på beite. Da må jeg sjekke om de har nok vann, og ellers om de er sånn nogenlunde oppegående. Det kan jo skje noe på jordet også.

De bryr seg ikke om jeg står der

Snøhvit er selve dronninga på jordet. Hun har full oversikt over alt.

De har et makelig liv på sommeren, nyter livet da før de skal inn i fjøset igjen til høsten.

Kyr må ha tilgang på saltstein fordi vanlig plantekost og grovfôr ikke dekker det naturlige behovet deres for natrium og klor. Planter inneholder mye mer kalium enn natrium, mens pattedyrs kropp trenger natrium for en rekke livsviktige funksjoner. Rød saltstein inneholder ofte jernoksid (som gir den røde fargen) i tillegg til essensielle mikromineraler som jod, mangan, kobber og sink. Egner seg til storfe, hest, geit og vilt, og er ypperlig for å dekke opp for mineralmangel i grovfôret. 

Hovedforskjellen mellom hvit og rød saltstein er at den hvite kun består av rent natriumklorid, mens den røde er tilsatt ekstra mikromineraler som jod, jern, kobolt eller selen. Hvit saltstein inneholder kun rent salt (natrium og klor).Egner seg spesielt godt til sau, da den er garantert fri for kobber og dermed forebygger kobberforgiftning. De skal ikke ha rød stein som kan gi fare for kobberforgiftning. 

Jeg la merke til at værene sleiket meg opp etter armene når jeg kom til de på kvelden. Når jeg hadde vært på tur så hadde jeg sikkert svettet. Jeg fant ikke noe saltstein inne hos dem, så bonden forklarte hvor steinene lå, så ble det helt ny stein på dem en ettermiddag. Det var noe de virkelig satte pris på. Da var det knubbing og knuffing mellom dem for de skulle hatt hver sin så det ut som til og begynne med.

Hjemme så har endelig ringblomstene begynt å blomstre i verandakassene. De var seine på å komme igang i år.

Det er litt forskjellige tomater som kommer. De blir større for hver dag som går.

Noen har så smått begynt å endre farge. Tomater trenger ofte at nettene blir mørkere før de endrer fargen og blir skikkelig modne.

Druene er ivrige i år, ser ut til at druene blir større enn de var i fjor også. 

Mikkelløypa og Fjelltoppjakten til Likkistefjell

 

Nei en kort tur på under mila det holder ikke for spreke damer i sin beste alder. Nei vi stoppet like godt ved bommen til Raudfjell for å stikke opp på Likkistefjell. Skydekket hadde lettet litt fra vi var på toppen av Blåfjell tidligere på dagen. 

Det var et litt annet utgangspunkt enn det jeg og Hilde hadde da vi var der høsten 2019. Men nå slapp vi våte myrer mente turoperatør Natten.

Vi hadde ikke gått lange biten på veien før vi tok en sti opp en skråning og kunne skrå inn på kulturstien som jeg og Hilde hadde gått.

Vi skrådde over et setertun som hadde sauer som søkte skygge under et gammelt fjøs.

Her var doen åpen for besøkende, men både Kong Haakon og Dronning Maad hang på veggen. Det er noe de gjorde på alle gamle utedoer.

Varga er ikke nevneverdig interessert i sauer, så de lå fortsatt rolig da vi passerte fjøset og utedoen på vei videre.

Her er det bare å fylle opp vannflaska si.

Man kan lære mye av informasjonsskilt, men de er litt malplassert ute i ødemarka synes jeg.

En må igjennom litt skau før man kommer opp på selve fjellet. Det er ikke på høyere enn 990moh, så det er begrenset hvor stort område som er skaufritt.

Det er godt skiltet, så man finner enkelt fram.

Så åpenbarte snaufjellet seg og sola kom mer og mer fram. Det ble riktig varmt etterhvert.

Om det ikke er Manhattan skyline, så er Norefjell nesten like kjente konturer. 

Vi så raskt når vi nærmet oss at stolpen nok en gang ikke var der den skulle være etter terrenget. Noen hadde dessuten flyttet den til nærmere der den burde være, men ikke der den skulle være etter det ordentlige kartet og ikke stolpekartet. De som hadde flyttet denne stolpen hadde vært iherdige med stripsen sin. Så der stolpen sto fast nå så ble alt feil. 

Det ødelegger litt av gleden å kunne gjennomføre disse 11 toppene i Flå, når de ikke har plassert stolpene på riktig topp. Det er samme grunnen til at jeg ikke tok mange stolper i 2024, og ikke en eneste en i 2025. Det er folk som setter ut stolper som ikke har kartkunskap og ikke har evnen til å sette kartinformasjonen ut i det som oppfattes av de som er vant til å gå etter kart og er kjente i området. Samme om koordinater stemmer med der stolpen står om stolpen står på feil sted. Særlig på et slikt kart som skal ta for seg toppene som ble besøkt for å få penger til en så stor sak.

Selve konseptet refererer til eventyrløperen Mikkel Andreas Trøstheim som besteg alle de 11 toppene i Flå på under 24 timer for å samle inn penger til Aktiv mot kreft. Han brukte boka «11 eventyrlige topper i Flå» som utgangspunkt, og syklet og løp over 200 km og 7000 høydemeter. 

Skal du gjøre noe, gjør det ordentlig og ikke halvhjertet.

Vi gikk opp på toppen og ut til utsiktspunktet for å nyte ettermiddagssola. Nå hadde vi all verdens av tid, for ned til bilen var fort gjort.

På toppen av Likkistefjell har du hele Vassfaret for dine føtter.

Rett ned ser du Nevlingen og rett fram ser du på Aurdalsfjorden. Vi satte oss og nøt utsikten.

Synd mange av krakkene som var laget til hadde råtnet opp i løp av årene som var gått.

Her kan du så vidt skimte Nedre Grunntjern i venstre hjørne på bildet.

Vassfaret er ett av de stedene som er finest å se ned på, enn å være ned i. Høsten 2021 gikk jeg og Wenche Lill fra Veneli til Fønhuskoia. Det var en tur gjennom Vassfaret. Det var den samme helga som jeg møtte Inger Synøve for første gang i levende live. Ved en tilfeldighet så oppdaget vi at hun var på nabohytta som vi overnattet på. Det er 5 år med flotte turer å se tilbake på.

Skravla går, men vi kan også sitte å nyte utsikten. Når vi oppdaget stolpen og gikk nedover for å scanne den så myldret det i lyngen av flere ryper med mange unger.

Vi samlet sammen og begynte å gå mot bilen igjen. Det er jo litt kjørevei og jeg hadde jo litt fjøsstell før jeg kunne dra hjem og spise middag.

Det ble en tur retur tur denne ettermiddagen, bare en liten sving mot bilen. Vi valgte å følge veien tilbake så vi ikke skulle forstyrre sauene til kvelds.

Tølle nyter multene, men de er fremdeles bare karten.

Seterliv eller hytteliv, det er til for å nytes begge deler.

Det er en innsjekk på Raudfjell, men vi begrenset oss til at vi skulle ta den neste gang... Takk for nok en flott tur.