Standup Aid 2026

 

Jeg var så heldig å få låne bilen til Kenneth og Ingrid da jeg ennå ikke har fått tilbake bilen min. Det er helt vanvittig at det skal et en hel måned og vel så det på å reparere en skarve forskjerm og lykt. Greit at det var en påske innimellom, men nå synes jeg faktisk de har tatt seg i overkant mye tid. 

Jeg parkerte ved slottet som jeg pleier, fant fram stolpekartet og siktet meg inn på en liten runde i Oslo som jeg ville rekke før jeg skulle på Latter.

Jeg hadde kjøpt meg en billett til Standup Aid 2026 og skulle kose meg med alle blomstene rundt slottet. Det er nydelig i Oslo om våren med alle blomstene som er der i forhold til i Hønefoss.

Det er ikke så ofte jeg er på baksiden av slottet, for Dronningparken er stengt til det blir sommer.

Det er så lett å ta bilde av det samme når man er på samme stedet, men det er mye pent i storbyen.

Opp til inngangen på baksiden er det både alle og port.

Rundet hjørnet på slottet og fikk tilsnakk av gardemannen. Jeg tråkket visst på en helle på bakken utenfor gjerdet der. Trodde det holdt å holde seg utenfor gjerdet jeg. For å være ærlig så hadde jeg ikke sett disse hellene heller.

Jeg regnet med at krokusene var avblomstret, men regnet med at pinseliljene blomstrer fremdeles.

Det var litt tidlig ute for tulipanene her

Pinselinljene var i full blomst, lenge før det var pinse på kalenderen.

Men bedet langs gjerdet var fult av blomstrende tulipaner

Det var også en annen klokkelignende blomst som jeg også har sett ved rådhuset i Hønefoss i vår

Jeg fant ut at jeg rakk en tur nedover Karl Johan og ned til Stortinget og scanne stolpen der.

Forbi denne gjengen her som står utenfor Nasjonalteateret.

Der var det et hav av påskeliljer

Stortinget er et flott bygg.

Bommet med ei gate, så det ble litt omvei for å scanne stolpen ved rådhuset. Da ble det trappa ned mot rådhuskaia.

Det er mange flotte skulpturer rundt om i Oslo. Jeg liker best kunstverk som man kan se hva er og aller best skulpturer.

De roper liksom etter å bli tatt bilde av

Er det den til høyre eller venstre som er taperen i dette forholdet? Kanskje det er dama i midten som ender opp med det største tapet?

Rådhusplassen er stort sett folketom. Det kan jo hende det kommer av at jeg stort sett er i Oslo på ettermiddagene. Eller kvelden. 

Så ble klokka så mye at jeg måtte komme meg til Latter for å rekke showet jeg hadde billett til.

Det var to stykker som var morsomme Jonis Josef som var konferansier og Halvor Johansen. Resten av gjengen holdt barnehage humor med tiss og prump med innslag av sex. Da ler ikke jeg, det er dårlig fantasi bare.

Sabona er en bistandsorganisasjon som jobber for en bedre fremtid for menneskene i Zimbabwe, et konfliktfylt og dessverre ofte glemt land, langt sør i Afrika. Standup Aid er en av grunnpilarene i Sabona for å reise penger til det viktige arbeidet, og Latter har siden starten satt opp en årlig kremforestilling, hvor flere av Norges beste komikere stiller opp gratis og byr på en knallkveld! Inntektene går uavkortet til Sabona, og Latter er stolte bidragsytere slik at Sabona kan fortsette med sitt arbeid i å gi barn i Zimbabwe en fremtid.

Så var det bare å sette kursen mot bilen igjen for å komme seg hjem.

Mogop leiting opp Klevarudnatten

 

På parkeringen sto det bare et par andre biler når vi kom. Merkelig egentlig da det var flott vær, godt og varmt uten for mye vind. Men kjempefint for oss da.

Her har jeg vært tidligere med Inger Synøve, både på stolpejakt og innsjekking i fjelltoppjakten. Klevarudnatten er også et sted med historisk betydning. Den ble brukt som trigonometrisk punkt i Norges første geografiske oppmåling, og her stod det tidligere et tretårn brukt til landmålinger. Tårnet ble fjernet i 2015.

Første delen av stien er brei og den deles med sykkelløypa. Vi skulle ikke nedover mot sentrum, men oppover til toppen av Klevarudtoppen på rundt 800 meter over havet.

Det var stolper der i år også, så det ble en scanning denne dagen. Stolpene står rundt Trytetjern, men vi skulle finne Magop og da måtte vi til tops.

Fjelltoppjakten med 89 unike fjelltopper

Stolpejakten med 88 unike stolper

Med utsikt utover Nesbyen sentrum og god sikt innover i Rukkedalen der vi hadde vært tidligere på dagen.

Det gikk sakte oppover med oss, vi saumfarte grøftekanten på utkikk etter Mogop. 

Det er bratt oppover, omtrent 200 høydemeter på de snaue to kilometerne til toppen.

Det ble mye tråkking utenfor stien, på kryss og tvers, men noe Magop fant vi ikke.

Vi sjekket stadig kartet, så det var ikke innsatsen det sto på.

Siden det lå noen snøflekker ennå, så var det ingen fare med at hundene skulle tørste.

Vi fortsatte oppover og det ble riktig så varmt etterhvert.

Bella og Findus holdt godt styr på snøflekkene.

Jeg hadde bare med meg Bella på tur denne dagen, i og med at Varga hadde vært med aleine på turen fredag etter jobb. Holder å ha med kun en hund på jobb.  Da fåt Hailey selskap i hundegården til jeg kommer hjem fra tur også.

Når vi nærmet oss toppen fant Inger Synøve ut at hun skulle sjekke ut om geocachen hun hadde lagt ut fremdeles var der eller trengte litt represjon, Vi leitet, men vi fant den ikke, så den er nok borte.

Utsiktsdokumentasjon, men her var det litt kald sno, så mista måtte spises litt lenger ned i lia.

Jeg har liksom alltid knærne i bakhodet, så jeg er mye mer forsiktig nå enn jeg har vært på tur tidligere. De er jo ikke helt bra, så de trenger ikke bli verre.

Jeg hadde kokt meg egg og hadde med et par brødskiver, så Bella la seg ned og fulgte nøye med i eggeskrellingen.

Det var godt og varmt og Inger Synøve hadde fått svar fra ei hun kjente som tipset opp et sted nede ved jernbanen som det hadde vært Mogop tidligere. Vi planla og svinge bortom der før vi dro hjem for kvelden.

Vi nøt ettermiddagen og koset oss før vi pakket sammen for å sette kursen mot bilen igjen. 

Det er flott mot toppen av Klevarudnatten.

På veien ned igjen er det bare å nyte utsikten til Hallingdalselva og fjellene i det fjerne. Det ble konstatert at det ikke ble noe fjelltur 17. mai, vi får holde oss litt i tregrensa. Det fristet ikke med skitur heller egentlig.

Selv ikke i Mogop vegen var det Mogopblomster, men vi ga ikke opp ved første forsøk. Eller femte forsøk eller hva det var blitt i løpet av dagen.

Dette bildet beskriver vel egentlig turer som jeg og Inger Synøve begir oss ut på. Lite stier og vi lar oss ikke stoppe av låste grinder eller høye gjerder. Nei da krabber vi under. Det ble mye skravling i løpet av dagen og vi ler mye når vi er på tur.