Varga VS Oliver

To små engler en lørdags kveld, hva kan gå galt?

Det var litt aktivitet her i helga, ikke bare unger som holdt hjula i gang. De firbeinte var ikke helt i sovemodus de heller.

Oliver ville aller helst sove, men Varga hadde helt andre planer for kvelden,

Det hadde vært matservering rett før så det skulle være to som var gode og mette og ikke trengte mer kjøtt å tygge på.

Oliver var ikke helt borte han heller når han endelig slapp løs.

Oliver kunne godt tenke seg å bare bli værende, men jo lenger han blir jo mer yppen bli Varga.

Når kattene begynner å småtnappe litt iltert i halen sin, ja da lønner det seg for andre å holde litt avstand.

Det har ikke Varga skjønt

Når katten løfter labben så er det best å være på sikker avstand

Men Varga bare lukker øynene

Ingen av dem vil vike plassen sin i sofaen for å sove videre.

Varga bare lukker øynene og tar imot.

Og Oliver er all inn

Tar du tegninga eller?

Men Varga er ikke den som gir seg av litt katteklør

Hun gir seg ikke om Oliver holder henne fast med klørne og biter henne i snuta.

Jeg var egentlig ikke særlig spent på utfallet, for de er like standhaftige begge to.

Ferdig nå?

Ikke det nei

Nei nå er det bare å fortsette...

Slikke sine sår er det noe som heter

    Det er ikke hver kveld, men ingen overraskelse heller...

 

Snartur til Hallingby

 

Før Sofie og Ludvik kom så hadde jeg spurt Sofie om hva hun kunne tenke seg å finne på når de skulle være noen dager. Jo hun hadde lyst til å hilse på hestene igjen. Jo det kan jeg jo se om jeg får til sa jeg.

Jeg sendte melding til Åse og hun var ikke vond og be. Så lørdag morgen satte vi oss i bilen etter frokost. Sofie var helt i hundre og husket jammen fargen på alle hestene siden sist vi var der.

Kjekt med snille hester som setter pris på litt kos.

Ludvig sprellet med beina og klappet hestene han også. Sofie var litt oppgitt over at jeg hadde han feil vei i bæreselen, men det var med hensikt. Om han skulle vært vendt mot meg, så hadde han sett lite av hestene og i alle fall ikke fått klappet dem.

Åse egner seg bra som fotograf også. Greit med litt dokumentasjon til foreldrene som er på svensketur.

Sofie klappet de etter tur og skravla gikk ganske jevnt.

Studerer Mercur, og strekker seg litt for å få klappet hesten han også.

Sofie svinset innom, så fornøyd.

Åse lurte på om Sofie hadde lyst til å ri litt, og da var Sofie litt stolt. 

Mercur var litt interessert i skolissene mine, det mente Sofie at han ikke trengte å være.

Imponerende å se hvor trygg Sofie er sammen med store dyr, om det er kuer eller hester, hunder eller sauer.

Frida og Una var nysgjerrige på besøket sitt.

Blesi var den utvalgte som ble hentet og fikk være med bort til stallen for å få børstet seg. Sofie var så heldig at hun fikk leie han helt aleine.

Sofie skravlet i vei med Åse, så egentlig var jeg overflødig.

Han fikk litt høykos mens Sofie skulle børste han litt.

Sofie fant hovskrape og Åse lærer villig bort. Sofie får lov å prøve seg.

Av med lua og på med hjelmen, så var Sofie klar for en runde på hesteryggen.

Smørblid lita jente

Frida er alltid klar for tur.

Sofie holdt seg fast i mana og hadde det veldig fint sa hun

Så stolt jente

Vi traff på en nabo så vi ble stående å skravle litt.

Sofie lurte på hvordan denne ridebanen fungerte, så da ble det demonstrasjon etter Sofies dirigering.

Så var Sofie ferdig sa hun, så da fikk hun ri tilbake til stallen der hestene skulle få grøten sin.

Sofie hjalp til med bøttebæring og fordeling av grøten.

Er bøtta di tom ja så fortsetter du hos nabo'n som er tregere til å komme igang. På kvelden var det Halloween.

Fredagens jobbing

 På fredag var det fint vær, så når vi hadde spist frokost og Ludvig hadde fått første dubben sin, ja da kledde vi på oss og tok en tur ut. Både jeg og unga er glade i å være ute når det er fint vær. Sofie er opptatt av å spa grus, mens Ludvig var mest opptatt i å krafse rundt.

Sofie syntes nok at Ludvig fikk litt i overkant med oppmerksomhet til tider. Men man kan liksom ikke bare be en på 7 måneder om å holde fred og klare seg et kvarter uten oppmerksomhet. Så det ble et par kamper i løpet av helga. Kom kanskje litt brått på at det finnes regler hos bestemor også.

Hun ble rimelig overrasket da Kenneth fortalte på søndag at når han var liten og bodde hos bestemor da var det mange regler. Det trodde hun ikke på. Det er ikke ofte hun har sett at jeg har sagt i fra at nå er nok nok. Men tålmodigheta er slett ikke den beste etter lettere dårlig søvn i noen netter.

Men ting går seg til og vi hadde mange hyggelige planer så da blir litt uoverenstemmelser fort glemt. 

Men på fredagen var det bare hjemmeplaner.

Etter en stund så begynte Ludvig å bli litt småsulten igjen, så da var det på tide å samle sammen litt remedier for å lurke oss oppover mot gårdsplassen igjen. Det tar jo litt tid å varme melka hans også.

Det ble utelunsj på Ludvig og når siste melkeskvetten var svelget, så var han klar for mer leik. Rettere sagt så ble det ikke så mye leiking, for vi ble sittende å se på at Sofie og oldefar jobbet.

Bjørka på gårdsplassen er rein for lau og da må det rakes sammen for å kjøres bort.

Sofie liker å hjelpe til, så da er det bare å la henne gjøre det.

Sterk og rask

Ludvig spiser mat og blir veldig fornøyd igjen og nå kan vi være ute en time til.

Sofie ble med for å tippe lauet og plassere den store skuffa til traktoren. Traktorkjøring er kjempegøy å være med på.

Sofie har blitt så stor at hun klarer å klatre ut og inn av traktoren selv.

Om to år er hun skolejente. Hvor har de årene blitt av?

Er nok ikke lenge før Ludvig får sin første tur med traktoren heller.

Legobygging ble det hver kveld. Det ble duplo klosser i og med at Ludvig krabbet litt rundt også.