Drusa ved Knabben

Vi fant ut at Drusa ikke var gammel furu, men et hull i fjellet. Vi nærmet oss ei stor flate og har var det ikke en fjellvegg i nærheten. Etter ruta på UT.no så var vi der vi skulle være. Har du hørt om Drusa ved Knabben? 

Jeg så et lite hull i bakken litt bortenfor og  så skjønte vi at det er ei hule i bakken hvor det gror selvlysende mose.

For å få vist litt hvor lite dette hullet egentlig var så ble det litt posering på Milo. Hulen på Knabben er om lag 1,5 meter dyp, går rundt 3 meter innover i fjellet, og har plass til tre til fire personer samtidig. I bunnen av hulen vokser det en spesiell type selvlysende mose eller lav. Hvis du går tur i skog og mark og finner et lite jordhull under en stein eller rotvelt, kan du lyse forsiktig inn eller se inn fra siden. Får du et nesten neon-grønt glimt langt inne i mørket, kan du ha funnet nissemose. Det er en av de mest fascinerende små plantene vi har i norsk natur.

Drusa på Knabben er en liten og spennende hule (også kalt et druserom) som ligger omtrent 180 meter vest for det populære utsiktspunktet Knabben i Drammen. Druse er en samling krystaller som sitter på et felles underlag. Hvis en druse kler det indre av et hulrom i bergarten, kalles dette et druserom. Druserommene kan være fra noen cm. store til flere meter i diameter. Den «selvlysende» mosen i Drusa ved Knabben er ikke egentlig selvlysende slik som en lampe, men den er fluorescerende. Det betyr at den kan virke lysende eller sterkt grønn når lys treffer den under spesielle forhold.

Fluorescerende mose finnes ofte på: Fuktige, skyggefulle steder, bergvegger og hulrom med jevn luftfuktighet. Områder hvor lyset kommer inn indirekte og reflekteres i plantenes cellestruktur. Det som oppleves som «glød» skyldes vanligvis at klorofyll og andre pigmenter i mosen reflekterer og omdanner lys på en måte som gir en svært intens grønnfarge. I naturen er den mest kjente «glødemosen» ofte knyttet til arten schistostega pennata, på norsk gjerne kalt nissemose eller glansmose. Denne mosen har spesielle celler som samler og reflekterer svakt lys, slik at den ser ut til å lyse grønt eller gyllent inne i mørke hulrom.

I mange størkningsbergarter, som f eks Drammensgranitt og Eikeritt, som begge ble dannet for ca. 240 mill. år siden, og i noen omvandlingbergarter, som f eks grunnfjell i Holtefjellområdet som ble dannet for ca 1100 mill år siden, finner vi soner med større eller mindre hulrom. For Drammensgranitten sin del så var dette rom som var fylt med gass og væsker under størkningsprosessen.

Fra de vanligste mineralene i bergarten rundt druserommet har det så vokst krystaller inn i hulrommet.Her kan vi da finne velutvikla krystaller av feltspat ( orthoklas ), kvarts ( røykkvarts og amthyst ), glimmer ( muskovitt ) og flusspat. Albitt og titanittmineraler forekommer også.

Sjansen for «å ramle» ned i et druserom om man går på en større sti, er nok svært liten. Men går man noen meter til side for noen av de mest vanlige stiene og utsiktspunktene, kan man ganske lett finne noen av de største drusene i Nedre Eiker. Dessverre kan man ikke lenger regne med å finne krystaller i druserommene, de ble borte for mange, mange år siden. 

Tilbake ut på Knabben begynte det å bli skumrint og vi skjønte vel egentlig at det ikke kom til å holde med dagslys til vi var nede ved bilen igjen. Hodelykta mi lå igjen i bilen, der hadde vi jo skikkelig brukt for den. Lang historie kort, vi hadde kommet et lite stykke på returen før vi fikk se en mann som kom etter oss. Vi spurte om han skulle ned til parkeringen og det kunne han bekrefte. Vi hørtes kanskje litt mer desperate ut enn vi var, da vi spurte om vi kunne være med han nedover igjen. 

Han var velig hyggelig fyr som hadde gått på skole i Hønefoss i ungdommen, vi skravlet oss nedover og vi sa vel sånn innimellom her har vi gått oppover og her har vi aldri vært. På vei oppover hadde vi ett tau, på vei ned måtte vi ned tre tau, hvor det siste var det vi hadde hatt oppover. Da vi nærmet oss så vi kjente oss igjen og fikk bekreftet at nå var det straka vegen ned til bilen, så lot vi mannen jogge videre. Stor takk til han som forbarmet seg over oss. Men som jeg sa til Helle da vi satt i bilen igjen. Det er sjelden noen sier nei når man møter noen på tur som ber om litt hjelp.

Full parkering når vi kom, til eneste bil når vi kom ned igjen. Som du ser så var det ikke mye lys utenom gatelyset som sto der. Vi virket nok som noen helt uten turerfaring på vår reddende engel.

Knabben på Solbergfjellet

Vi kjørte en ti minutters tid, etter branntomta, for å komme oss til utfartsparkeringen som jeg hadde funnet på kartet. 

Det var en innsjekking i fjelltoppjakten som var målet med å klatre seg oppover Knabben. Jeg har nå 115 unike fjelltopper i innsjekkingen.

Vi ble overrasket over at stien viste seg å være flaberg oppover. Litt småregn i lufta og det ble ganske sleipt. Men vi klarte å holde oss på beina oppover i det minste.

Turen minnet mye om slik det ser ut når du går opp til Andersnatten i Sigdal.

Knabben er et av de mest kjente utsiktspunktene på Solbergfjellet i Solbergelva (Drammen kommune). Jeg leste om dette turmålet for flere år siden på bloggen til Skogfruen, som bor i Solbergelva. Herfra får du en fantastisk panoramautsikt over Drammensdalen, Solbergelva, Drammen by og deler av fjorden. 

Omtrent 359 meter over havet ligger den populære toppen Knabben. Rett bak Solberg Spinneri, sånn omtrent. Området består av markante bergplatåer med bratte fjellsider, noe som gir den spektakulære utsikten. Og har du ikke vært der, så bør du nok legge turen dit, for det er virkelig verdt det. Drammensgranitten gjør også at man får en følelse av å være på svaberg. Når du først er på Knabben, kan du ta turen bortom Drusa.

Solbergfjellet er kjent for sin spesielle kalkrike natur. Store deler av området inngår i Solbergfjellet naturreservat, som ble opprettet for å bevare sjeldne plante- og sopparter. Her finnes blant annet orkideer som rød skogfrue og flueblom.

Vi var litt seint ute for de sjeldenhetene, kanskje det blir en tur til neste år i blomstringssesongen.

Stien var blåmerket oppover, men det var visst ikke så enkelt å følge hverken riktig sti eller merkingen. Det var flere stier på kryss og tvers som ikke var merket der.

Vi gikk forbi endel av de stiene som gikk aldeles rett opp mot toppen. Det var bratt nok å dølge stien til venstre.

Stien gikk mellom stein og fjellvegger og var ganske smale til tider.

Vi ble rimelig svette på ryggen oppover bakken der.

Det var så bratt at det var hengt opp tau der, og godt var det, for å si det sånn.

Flabergene holdt seg hele veien til toppen.

Før det flatet ut så kom vi til et stiskille. Der var det skilter. Da visste vi at vi var på riktig vei.

Når stien går mot kanten så kan man ane en flott utsikt som kommer til å åpenbare seg.

På et skilt på toppen sto det Drusa noen meter bortover. Vi fant ut at vi skulle stikke bort dit for å se hva der var før vi fant stien tilbake til bilen.

Da vi kom til toppen så var det jammen en stolpe der. Da var det bare å scanne den, men i samme slengen holdt jeg på å glemme å sjekke inn i fjelltoppjakten. Men det ble en innsjekk der, før vi gikk bort til Drusa.

Det ble en håndfull bilder fra toppen. For for en utsikt. Det hadde vært fint å vært her når det er mørkt vil jeg tro.

Helle listet seg ut på tuppen for å dokumentere.

Greit å holde seg unna kanten fant jeg ut.

Milo, Bella og Varga var godt fornøyd med en tur i sentrale strøk. Med Darmmanselva i bakgrunn og jammen så vi ikke helt til Drammenhavn fra toppen der.

Turen til Drusa kan du lese om i morgen, for det fortjener et eget innlegg.

Litt synd at vi ikke rakk røsslyngen i full blomst heller.

Det var litt ruskeregn innimellom, men stort sett så var det ikke så mye at vi ble våte. Om vi var klamme av svette eller regn er litt usikker, for vi mistet nok en halvliter på vei opp.

Vi surret litt fram og tilbake for vi skjønte ikke helt hva denne Drusa var for noe. Vi fant ei tørr furu og trodde kanskje vi hadde funnet Drusa. Men fant ikke noe skilt som viste at vi faktisk hadde funnet Drusa. Da ble det googling og det viste seg at Drusa var et hull i fjellet. Et treff på UT.no kom det opp løype. Så da var det bare å surfe inn til turmål nummer tre denne dagen. Første mål var branntomta i Krokstadelva, så var det innsjekk i fjelltoppjakten på Knabben. Siste målet var å finne Drusa.

Marerittet i Krokstadelva

Katastrofe brann i sommer og nå fant jeg og Helle ut at det var på tide å ta en tur for å ta en titt. Nysgjerrig på andres katastrofe, men jeg følte det egentlig ikke sånn. Det er lenge siden og de fleste som var berørt har fått sin nye hverdag.

Rett etter jobb dro vi hjem for å ordne litt praktisk, før vi skulle møtes i Vikersund for samkjøring videre. Knotet inn en adresse til en parkering i nærheten av Kiwibutikken oppe i byggefeltet som fremdeles var uberørt. Jeg var en tur på Gjerdrum et årstid etter raset også. Det er noe med stemningen ved slike steder som det har skjedd noe med.

Vi la i vei oppover lia der for å komme oss litt opp i høyden, litt vanskelig å se hvor det var stengte veier. Men når vi begynte å titte litt, så var det utrolig lite område som var stengt av. Ikke var området som hadde brent ned veldig stort heller. Det så mye større ut på bilder i media. 

Husene måtte virkelig stått tett, for å få plass til over hundre boenheter på så lite område. Det var ikke mange meterne mellom helt nedbrente hus og de som hadde klart seg.

Ett hus trengte ny veranda, naboen hadde kun en grunnmur å komme hjem til.

okstadelva har en spennende historie som et viktig industri- og tømmersted på nordsiden av Drammenselva, med røtter langt tilbake fra møllevirksomhet og tidlig industri langs Krokstadbekken (Lysakerbekken). 1762–1893: Krogstad Spiker Fabrique var i drift og la mye av det industrielle grunnlaget på stedet. 

1853: Det berømte funnet av «Haakon V messinghest» (en liten hestefigur i messing) ble gjort i området. 1893–1971: Krogstad Cellulosefabrikk produserte sulfittcellulose og var en stor arbeidsgiver inntil nedleggelsen i 1971. 1896: Gummivarefabrikken (senere kjent som Viking/Trelleborg) ble etablert og preget industrihistorien videre. 1905: Geithol skanse (Batteriet fort) ble bygget i forbindelse med unionsoppløsningen med Sverige. UT.no har en merket runde over Solbergfjellet, som du kan gå en runde. Da går du rett forbi der brannen var.

Over 100 boenheter er brent ned, og rundt 400 personer er evakuert 17. juli 2026. Det hele startet fredag ettermiddag. En solfylt sommerdag i Krokstadelva skulle raskt bli et mareritt. Brannen brøt ut fredag 17. juli 2026 i boligområdet Stenseth i Krokstadelva. 

Første melding til nødetatene kom rundt kl. 15.39. Over 400 personer ble evakuert fra området. Mer enn 100 boliger/boenheter gikk tapt, med senere opplysninger som viser at mellom 109 og 133 boliger ble helt eller delvis ødelagt.

Ingen mennesker omkom i brannen. Flere personer fikk lettere skader, hovedsakelig røykforgiftning. En brannmann ble skadet, og flere politifolk fikk røykskader.

DSB beskrev brannen som den største i moderne norsk tid. Senere har DSB omtalt den som den største brannen i Norge siden andre verdenskrig. Flere kilder omtaler den som den største boligbrannen i Norge siden storbrannen på Hemnesberget i 1923. Fire uker etter brannen pågikk fortsatt politiets etterforskning av brannårsaken, noe som normalt innebærer at deler av brannområdet ikke kunne ryddes før nødvendige undersøkelser var avsluttet.

Før rekkehusene, garasjene og de bilfrie gangveiene lå området som en del av Stenseth-skogen. Arkivdokumenter BY Drammen har gått gjennom viser at området i 1975 ble skilt ut fra eiendommen Stenseth-skogen (gnr. 42 bnr. 6). 

Den nye eiendommen fikk gårds- og bruksnummer 42/213. Dokumentene viser samtidig at Kaare og Peter Høeg sto som hjemmelshavere, mens Block Watne Prosjektutvikling A/S ledet utviklingen av boligområdet på vegne av grunneierne. På slutten av 1970-tallet ønsket Nedre Eiker kommune å bygge flere moderne familieboliger.

Stenseth ble planlagt som et stort prosjekt med flere byggetrinn. De første boligene sto ferdige i 1979, mens resten av feltet vokste fram gjennom 1980- og 1990-årene. Området ble anlagt med bilfrie gangveier, store friområder og kort vei til skog og natur – et ideal for datidens boligplanlegging. Gjennom 1980- og 90-tallet vokste Stenseth til å bli et etablert boligområde med egen barneskole, dagligvarebutikk og barnehage.. Her flyttet barnefamilier inn, barn vokste opp og naboer bygde et lokalsamfunn med skogen som nærmeste nabo. Stenseth er et eget samfunn mellom Solbergelva og Krokstadelva.

Selv om området raskt ble populært, viser gamle avisutklipp at livet på Stenseth ikke alltid var enkelt. På begynnelsen av 1980-tallet stilte lokalavisen spørsmålet: «Hvem har råd til å bo på Stenseth?» Artikkelen beskrev hvordan uvanlig mange flyttet fra området, og hvordan Nedre Eiker Boligbyggelag måtte kjøpe tilbake leiligheter som var vanskelige å selge.

17. juli 2026 Brannen bryter ut i boligområdet Stenseth i Krokstadelva. Hovedfokus er evakuering, slokking og redning. Flere hundre mennesker evakueres, og store deler av boligområdet blir sperret av.

18.-21. juli 2026 Brannvesenet fortsetter etterslukking i boliger og skogsområder.

Politiet og kriminalteknikere begynner innledende undersøkelser av brannområdet.

Området holdes avsperret av hensyn til sikkerhet og etterforskning.

20. juli 2026 Skadeomfanget kartlegges nærmere. Det rapporteres at 113 boliger er helt eller delvis ødelagt. Myndighetene starter planlegging av videre sikring og opprydding.

Uken 20.-24. juli 2026 Eiendommer frigjøres gradvis etter at politi og brannteknikere har gjennomført nødvendige undersøkelser. Berørte beboere får informasjon om tilgang til eiendommer, forsikrings arbeid og videre oppfølging fra Drammen kommune.

24. juli 2026 Drammen kommune publiserer informasjon om «frigivelse av eiendom» og oppfølging etter brannen. Dette markerer overgangen fra akuttfase til systematisk oppryddings- og gjenoppbyggingsfase.

Slutten av juli 2026 Opprydding av brannrester, farlige materialer og sikring av tomter starter i de delene av området som er frigitt. Forsikringsselskaper og takstmenn gjennomfører omfattende registrering av skader.

August 2026 Politiets etterforskning fortsetter.

Enkelte deler av området er fortsatt gjenstand for undersøkelser knyttet til brannårsaken.

Myndighetene arbeider parallelt med planer for videre opprydding og framtidig gjenoppbygging. 

31. august 2026 DSB starter en omfattende evaluering av brannen for å analysere brannforløpet, innsatsen og læringspunkter for framtiden.

Det finnes foreløpig ingen offentlig kunngjort dato for byggestart. Høsten 2026 pågår fortsatt frigivelse, opprydding, undersøkelser og planlegging. De tilgjengelige opplysningene tyder på at gjenoppbyggingen vil være et flerårig prosjekt, og at selve byggingen tidligst kan starte etter at disse forberedende fasene er fullført.