mandag 15. juli 2024

Rundtur fra Hjellebråtan om Aklangen

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vil du være med meg på tur inn i Holleias dype skoger. Til tjern fulle av vannliljer som Nøkken gjemmer seg under...? En eventyrskog. Slik omtaler forfatteren Einar Heimås Dokken skogsområdet Holleia, og fortsetter:"... ikke vill og utilgjengelig, men rolig stigende eller synkende med sin susende skog på ryggen."

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

 Jeg og Åse er stadig på jakt etter nye turmål. Mange ganger er det noe vi skal finne når vi er på tur. Vi hadde mange forsøk på Jaklefoss før vi ble fornøyde. Vi har vel bare igjen å se den på vinterstid egentlig. Gå på kjente stier kan være greit nok, men det er aldri dumt å finne nye turer man kan sjekke ut. Når jeg var hos Åse sist, så snakket vi om å utforske noen av turene som Ask utvikling har ryddet og skiltet. 

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Det nye stinettet dekker området nordover og vestover fra Ask sentrum. Et greit utgangspunkt for turer er Hjellebråtan (bommen på veien til Aklangen) eller parkeringsplassen ved Aklangen. Det varierte stinettet gir deg mulighet til å velge korte eller lengre rundturer. 

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Stiene er merket med hvit farge på trær og steiner, og i alle stikryss er det satt opp skilt med angivelse av avstander. Det er også satt opp infoskilt ved kulturelle rariteter som «Den halve ræva» (en stein med et nokså slående utseende), og Mjølne-Ragnhild (en av fire store steiner nevnt i Asbjørnsens «En tiurleik i Holleia»). Noen av stiene er deler av gamle seterveier, mens andre er velbrukte turstier. Hovedjobben har vært å rekonstruere gjengrodde stier og rydde og kviste disse.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Navnet refererer seg til eventyrfortelleren Peter Christen Asbjørnsen som i «En tiurleik i Holleia» forteller om jaktopplevelser ved Skjærsjøhaugen. Fortellingen er nedtegnet i «Annen samling av Norske Huldreeventyr og Folkesagn» fra 1848. Stien mellom Klamperud ved nordenden av Skjærsjøen og Asksetra der Asbjørnsen skulle ha overnattet sammen med sine venner, er ryddet og merket. På enkelte små strekninger var stien borte, men den er nå rekonstruert. Den historiske referansen gjør at navnet Asbjørnsstien absolutt kan forsvares! Om Asbjørnsen og hans følge startet turen fra Ask (Ask gods) eller Tyristrand, er litt usikkert. Avstanden er vel nokså lik fra begge kanter.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Varga viste seg slett ikke fra sin beste side på mandag, når det gjaldt å gå pent i bånd. Hadde noen sagt, om det ikke var min hund, at hun aldri hadde hatt bånd på seg før... ja da hadde jeg ikke protestert. Stiene overrasket meg. Flotte og breie, så en fikk ikke noe følelse av å gå i svarte skauen. Jeg hadde jukset og skrevet ut turbeskrivelsen og kartskissen på jobb før jeg møtte Åse ved gamle Stranden skole.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Mange i vårt område aner ikke hvor stort og flott Holleia er. Men faktisk er det snakk om sammenhengende skog fra Tyrifjorden i øst til Krøderfjorden og Snarumselva i vest, fra sør der Snarumselva og Drammenselva møtes i Geithus til riksveien mellom Hønefoss og Hamremoen i nord. Totalt over 450.000 dekar dekket med skog og perler. Med andre ord et flott turmål.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Overraskende mye skilter også, så om en hadde tatt en titt på kartet før avreise, så visste man hvor man skulle gå. Vi er glade i runder, så vår første tur på denne siden av Holleia ble en rundtur fra bommen. Der er det god parkering og mange turmuligheter.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Om noen skulle lure, så kommer det til å bli tidenes bærhøst i skauen. Blåbæra er ennå litt liten og sur, men det går raskt nå til den er spisbar.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Om du har lyst til å utforske Ask delen av Holleia, så er det absolutt å anbefale. 

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vi kom ganske raskt til Mjølne Ragnhild, og vi kunne fortsette til vi kom til bekken.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Til tider fulgte vi en gammel traktorvei. Terrenget var litt småkuppert, uten de store bakkene, hverken den ene eller den andre veien.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vi fulgte mastene et stykke, men ble litt lurt av en markering og en varde ved en veldig tydelig sti opp til venstre, Men denne forsvant som dugg for sola rett oppe i lia, Dobbelt sjekking av kartet og vi fant ut at vi måtte følge mastene litt lenger før vi skulle krysse linna. Da er det utrolig kjekt med Norgeskart.no for å se hvor en er. Ulempen med Holleia er litt tvevtydige forhold på navigering via telefon, Men når begge telefonene viste at vi skulle gå litt til, valgte vi å stole på det.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Det var en forholdsvis våt fornøyelse til tider, Etter alt regnet i det siste, så var det i beregningen. Vanligvis så er det en forholdsvis tørr runde tror jeg.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Når vi hadde fått noen glimt av Aklangen og rundet mot Svarttjern så kom vi til ei gammal steinbru. Det har vært brøtning her også, så det er mye som fremdeles er der.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Den var til og med så forseggjort at den hadde rekkverk i metall.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Første glimt av Svarttjern og det var ikke vanskelig å skjønne hvorfor det hadde fått navnet sitt.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

For en idyllisk plass ved brua over ved Svarttjern. Her var det både krakk og postkasse med turbok.

Aklangen Åbortjern Holleia vannlilje svarttjern Hjellebråtan

Vannliljer er en fryd for øyet.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Ennå var det flere knopper enn de som hadde åpnet seg.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan vannliljer

Skal du se vannliljer så kan du ikke vente til kvelden, da har de lukket seg.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vi fortsatte på stien som gikk langsmed Aklangen for å komme fram til bilveien som vi bare skulle krysse over og fortsette innover skauen igjen.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Noen steder var det lagt ut stokker til å tråkke på om det var for bløtt, andre steder hadde de lager skikkelige klopper vi kunne gå på.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Ved brua mellom søndre og nordre Aklangen pleier det å være campere, men mandag ettermiddag var det ikke en levende sjel der.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Vi hadde kommet et stykke nedover langs Aklangen før hundene plantet nesa i bakken og la all sin tyngde på for å komme først fram.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Når de slo over til å ta overværet, så begynte jeg og Åse og kikke oss litt rundt. Det var ikke tvil om at det hadde vært noe der rimelig nylig, spørsmålet var bare hva...

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Da fikk jeg virkelig kjenne på den potensielle farta vi kan få på ski til vinteren...

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Langt gras og ei ny klopp

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Fremdeles fult fokus og vi skjønte at vi nærmet oss ett eller annet.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanada gås

Innimellom buskene skimtet vi en gåsefamilie og jeg klødde i ingrene etter å gå litt klar bane, så jeg kunne ta bilde av dem uten for mye vas i mellom.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanadagås

Vi snakket akkurat om hvor godt og fredelig disse gåsungene voks opp, i forhold til hvor enkelte fugler velger å ha ungene sine. 

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanadagås

Akkurat da kjente jeg at jeg var glad for at jeg dro med meg kamera på tur og ikke bare gikk for mobiltelefonen som jeg først hadde tenkt.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

I enden av vannet måtte vi forsere over en brei steinmur.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Her var det mange spor etter en svunnen tid med brøtning.

gåsunge

Det viste seg at det var to gåsefamilier der med flere unger hver seg. Åse holdt Varga så bildene skulle bli forholdsvis skarpe. Innimellom så mangler Varga litt turskills for fotografering. Men det kommer forhåpentligvis.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanadagås gåsunge

Slike øyeblikk i naturen er gode minner og ta med seg inn i vinteren,

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan kanadagås

Den ene familien hadde litt eldre unger enn den andre, der hadde gåsungene begynt å få riktige tegninger,

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Når seansen med fuglene var over var de ikke fult så iherdige resten av turen mot bilen.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Frida og Una var slett ikke sikker på at vi skulle gå fra gjessene.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Varga var litt mer ute av øye, ute av sinn,,,

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan


Vi la Aklangen bak oss og stien svingte ned mot Åbortjern.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Sola kom og det ble litt stikkende hett en stund.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Stien ble både breiere og tørrere

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Det ble glimtvis utsikt til Tyrifjorden, i det fjerne en stund.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Men det var ikke bare Tyrifjorden vi fikk utsikt til. Skikkelig svarte skyer dukket opp og tordenværet buldret stadig nærmere. Vi så regnskura nærmet seg ute i fjorden,

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Etter noen stikryss kom vi fram til Åbortjern

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Hadde ikke uværet truet stadig nærmere så hadde vi slått oss ned på benken og kost oss i kveldssola.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Det kom ikke opp som noe forslag engang, nå var det bilen som gjaldt.

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Stien fra Aklangen og ned til Åbortjern var blåmerket i tillegg, så da var det ikke så tett med hvite malingsstrøk

Aklangen Åbortjern Holleia svarttjern Hjellebråtan

Når stien kommer ut på veien er det bare noen hundre meter før vi er ved bommen som vi hadde bilen parkert. Jeg hadde min ved gamle skolen på Ask. Greit å samkjøre når ingen av oss husket hvor stor parkeringa ved bommen var, Det var plass til godt med biler der viste det seg.

Aklangen Åbortjern Holleia regnbue svarttjern Hjellebråtan

En av de siste bakkene ned til veien gikk vi forbi ei kvistekøss. Stor kvisthaug uten noe mer kvist rundt. Lettere overtroiske som vi er kastet vi nå på hver vår kvist, om det er slik påkasthaug de hadde i gamledager for hell og lykke. Et par kvelder seinere når jeg gikk tur med hundene fant jeg 200 kroner som lå sammenbrettet i veikanten. Kommer nok til å kaste på kvist på neste køssa jeg går forbi og jeg. Takk for turfølget, Åse. Blir nok ikke så lenge til neste gang, da vi har endel turforslag på blokka allerede. Følg med så kan du få joine neste tur også. Ikke bare denne runden.

verandaliv

Resten av kvelden ble tilbragt på verandaen i selskap av firbeinte som ikke var så heldige, at de fikk være med på tur.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter
*