Etter jobb på mandag var det rett hjem for å pakke kofferten og spise litt, før jeg dro for å hente Sofie. Endelig var hun blitt stor jente og kunne bli med på togtur til Bergen. Patran kom også etter jobb, så det var hun som la Sofie. Tante er alltid veldig grom. Toget gikk 8 på morgenen tirsdag fra Hønefoss stasjon. Så da var det greit med en overnatting så slapp vi mye unødvendig på morgenen.
Jeg liker å være litt tidlig ute, så vi var vel på parkeringa ti over halv åtte omtrent. Da ble det litt venting på at toget skulle suse inn på stasjonen.
Like etter at toget var blitt annonsert over høyttaleranlegget så hørte vi suset i skinnene og toget dundret inn på stasjonen.
Leiker fikk være leiker en god stund. Hun var så opptatt av det som skjedde utenfor vinduet, vi kjørte jo forbi hjemme så det var kjente trakter for henne også.
Vi hadde smurt med frokost som vi spiste på toget. Togturen tar jo fem timer, så da har man god tid til å spise.
Det var litt spennende å sjekke kartet på hvor vi var. Sofie har sporingstag, så da kunne vi forklare hvor vi hadde reist fra og hvor vi skulle. Hun var jo den blå prikken på kartet som flyttet seg vestover.
Når vi passerte Geilo så nærmet vi oss 1000 moh, og det lå snø nærmere og nærmere togskinnene.
Vannmagasinene var tappet ned og det stakk opp øyer som egentlig skulle vært under overflaten.
Nå øyner jeg faktisk håp om en skikkelig fjelltur snart. Her er det ikke så veldig mye snø igjen.
For å finne på litt gikk Sofie og Patran til restaurantvogna for å kjøpe vaffel og varm sjokolade.
Sofie syntes helt klart at toget kunne stoppet en times tid, så vi kunne akt litt på akebrett før vi dro videre.
På Finse som er Bergensbanens høyeste punkt, 1222 moh, så lå det ennå is på vannet.
Ingen sak å dra på tur med så blid unge.
Toget stoppet ikke lenger om gangen enn at man skulle rekke å gå av eller på toget.
Det er mange hus langs hele strekket over fjellet. Det går en sykkel vei langs jernbanen fra Haugastøl til Flåm. Noe av denne strekningen gikk jeg og Bella for noen år siden. Rallarveien blir den kaldt, fordi rallar'ne brukte den for å komme seg til bygda når de bygde jernbanen.
Det er synd at de fineste strekningene går i overbygg, stort sett uten åpninger. Men hadde de ikke laget slike overbygg i tillegg til tunnelene, ja så kunne nok ikke bergensbanen holdt det gående hele vinteren gjennom.
Her ser du Rallarvegen snirkle seg fram langs vannkanten.
Tog er et veldig komfortabelt transportmiddel når man skal dra langt. Ikke er man fastspent og man kan gå som man vil gjennom hele toget, fra vogn til vogn.
Jeg er nok mer glad i fjellet enn jeg er i sjøen.
Det er tilrettelagt for at unger skal få ut litt energi underveis også.
Det var ikke mange gangene hun skulle passere skillet fra vogn til vogn, før hun ikke trengte noen hånd å holde i. Var ikke mye hun sjaket fra side til side heller etterhvert.
Vel framme i Bergen var det bare å ta ut retningen til festningen og gå de ca 20 minuttene til hotell Thon Orion, som vi skulle overnatte på i to netter. Jeg hadde fått gavekort på jobben til jul, så da må man velge Thon hotel. Når man ikke skal betale alt selv, så kan man oppgradere rommet litt. En liten pust i bakken på rommet etter at vi hadde lempet fra oss baasjen, før vi la slagplan for resten av ettermiddagen.
