Silje og Glenn har fått seg valp og da er det kjekt med litt sosialisering på både liten og stor. Bella og Varga setter alltid pris på nye firbeinte som de kan løpesammen med,om det er på jordet eller om det er på tur andre steder.
Litt trege til å komme igang med leikinga, det var så uhorvelig mye å lukte på først.
Bjarne er fra det FCI-godkjent Finske Tysk Pinscher og Schnauzer Krysningsprosjektet, og Pelle er kongepuddel. Pelle har vært på besøk tidligere i sommer også.
Alle hunder har godt av å få strekt litt på beina så de får litt fart.
Men er man liten og kortbeint, så danner man ofte litt baktropp.
Men Bjarne sutret ikke av den grunn, nei da la han seg framover og de små beina jobbet på for å holde følge med de store.
Han kommer nok igjen seinere tenker jeg. Da klarer han kanskje å holde følge.
Det blir mange flotte bilder når det er litt aktivitet. Og Bjarne var slett ikke den som tok seg pauser.
Nei det var en ny runde, gang på gasng
Han løp med langline, så det skulle være mulig å få tak i han om han bestemte seg for å gå egne veier og ikke den veien de store løp.
Men det viste seg at båndet egentlig ikke trengtes
Han hørte på navnet sitt han og kom så raskt de små beina klarte å bære han.
Vi gikk en runde på jordet. Står man rolig så har hundene en tendens til å være rolige også.
Det var ikke fult så mye løping på Varga og Bella som disse andre. Men de var med på leiken de også.
Pelle var veldig lykkelig for å kunne få fri utfoldelse i det minste.
Bjarne druknet nesten i kløverhavet
Han strakte hals og var ved godt mot
Kom igjen da gamlinger
Pelle og Varga ventet på oss da vi begynte å nærme oss gårdsplassen igjen.
Bjarne kunne tenkt seg en runde til før han ble fanget inn og plassert i bilen.
Wenche Lill og Bjørn Øyvind plukket meg opp etter jobb, vi ble ganske fort enige om at å prøve å komme oss inn i kapellet kunne vi droppe.
Det blir nok en tom hverdag for de som jobber på slottet framover. Helt til hverdagen kommer, for uansett så kommer hverdagen tilbake etter sorgen. Tipper det er litt rart for politikerne som har Stortinget som arbeidsplass.
Litt spesielt med så mange flagg på halv stang oppover hele Karl Johansgate som ender opp på slottet. Vi parkerte like ved og gikk bort på Slottsplassen.
Det var mange blomster, men nesten enda flere flagg.
Vi hadde tenkt oss en liten tur innom kapellet, men det var hinsides lang kø. Vi gikk rundt slottet for å finne statuen av Sonja, jeg hadde sett bilder av at noen hadde lagt ned noen buketter der så tenkte å ta litt bilder der også.
Wenche Lill hadde funnet ut at det var en seremoni når flaggene skulle fires, så da fant vi ut at vi skulle finne et sted å spise middag for å kunne se denne begivenheten.
Sola skinte og det var nesten sommertemperaturer der, for det var mye varmere enn det det hadde vært hjemme før vi dro.
Det var mange som hadde lagt ned hilsner og bilder av kongen. Jeg ble overrasket over at det var stor overflod av flagg, ikke bare norske.
Det var mange som hadde kjøpt potteplanter, så det var tydeligvis ikke så enkelt å få tak i buketter.
Det var laget noen stier mellom blomster, så man kunne gå for å lese kortene som lå lenger inn i mengden.
Flagget til tops på taket, men på verandaen var på halv stang med sørgebånd.
Hele langsiden av slottet hadde et bredt belte av blomster og lys. Lysene var samlet i klynger, for blomster og kort har tatt fyr noen ganger.
Det var satt opp et gjerde så plassen helt inntil slottet skulle være framkommelig
Det var vaktskifte rett etter at vi kom dit. Det er stilig å se den taktfaste, synkrone marsjeringen.
På høyre side er inngangen til slottskapellet.
Vi fant statuen av Dronning Sonja, her var det nesten bare hodet som stakk opp omtrent.
Når det er så mye blomster så merker man roselukten før man kommer fram.
Det ble biff til middag.
Siden det ikke var lov å ta bilde i slottskapellet så måtte jeg jukse litt med det offentlige bildet som er blitt sendt ut fra slottet. Ikke det at vi sto i kø, for den var lang. 3-4 timer tok det fra enden av køa til du var i slottskapellet. Vi tok en middag isteden.
**
Alt var nøye planlagt ned til minste detalj.
**
Vi skulle nemlig få med oss flaggsermonien når det var solnedgang.
**
Flaggene ble pent brettet sammen etter at de var firt ned.
* *
Når flaggene var firet så samlet garden seg for å gå i samlet tropp tilbake.
**
Utrolig blomsterhav, men det var mer overveldene med alle flaggene som var lagt der. Håkon den VIII har stor sko å fylle der.
Sola ble borte og skumringen senket seg.
Håper du tok deg tid til å se på videoene over her, de sier mye om stemningen.
Etter begravelsen blir dette ryddet bort og Slottsplassen står klar igjen for å ta i mot vinterens første snøfall.
Når det blir mørkere kommer gravlysene mer til sin rett.
Lysene på slottet ble tent, og det var nesten ikke ett eneste mørkt vindu.
Stillheten rådet fremdeles
Blomsterhavet kommer nok til å vokse denne helga også.
Høyt elsket, dypt savnet sto det mange steder.
Bildet var sentrert
Vi har et staselig slott
Folkemengden løste seg opp når det mørknet
Både samiske og islandske flagg var der for å understreke mangfoldet som kongen sto for.
Har du ikke vært der, så er det en egen stemning som råder, ta deg en tur.
Vi dro før det ble skikkelig mørkt, for i skumringen kom slottsgartnerne med kjerrene sine og ryddet i blomster, tok vekk utbrente gravlys og tente de som hadde sluknet.
Hittil i 2026 har verden mistet mange store personligheter.
