Sjekking av viltkameraene

 

Endelig var det blitt mindre snø rundt veggene her, og jeg kunne vabbe meg opp til viltkameraene. Ett har vært uten batterier den siste måneden. Jeg har jo sett på appen på telefonen at det ikke har vært all verdens av aktivitet på disse kameraene i vinter. Håper på mer nå som snøen er på vei bort.

Jeg prøvde de nyinnkjøpte støvlene på finn.no ting som er nytt må gås til der man veit avstanden. Jeg har nå kjørt noen test turer for å teste formen, så nå er jeg over i å teste utstyret. Har handlet litt til overnattingen til 1. mai. Så får vi se hva som faller i smak.

Snøen var forholdsvis hard, men innimellom var det litt råtten. Fordelen var at det ikke var så dypt om man tråkket gjennom. Hailey ble også med på runden. Det har blitt dårlig med lange turer i helga når det var så mye annet som skjedde.

Rett på første kamera som var tomt for strøm. Batterier ble byttet og bildebrikka ble byttet med en blank en. 

Det var ikke sol, men det regnet heller ikke.

Hundene hadde mye å sjekke ut etter vinteren. Det var overraskende bart der egentlig.

Etter helga føles det litt som jeg er back on track, og alle planene kan settes ut i livet. En måneds tid nå, så blir det overnattinger ute til knotten og myggen tar over skauen fram til høsten.

Så både fotspor og furutopping etter elgen, så jeg håpet at jeg hadde fått den på et kamera. Men det eneste jeg hadde fått var en mørk skygge som passerte et stykke vekk fra kamera ei natt.

Ellers var det mye vindvær og snø som har røst av trærne på disse kameraene. Om det ikke blir mer liv der snart, så får jeg flytte dem litt.

Ikke lenge til man kan ta en runde her i joggesko nå. Men ikke mye dyretråkk å se i snøen heller. Dyra har nok holdt seg et annet sted i vinter.

Bekkene er over sine bredder allerede.

Men jeg holdt meg tørr på beina hele runden.

Det ble litt fotografering på denne runden, så Hailey skulle få snuse litt i sitt tempo.

Jeg hadde nemlig tenkt meg på lenger tur etterpå, da kunne hun være hjemme. Hun er ingen milsluker lenger. Bella setter også pris på litt kortere enklere turer har jeg lagt merke til.

Jeg spurte Sofie når hun ble hentet i dag om hun ville hjem på onsdag, eller om jeg skulle plukke henne opp i barnehagen. Da ville hun til meg, det var jo skikkelig stas da, når hun har fått en lillebror i hus.

Når jeg nærmet meg huset var det mer snø, enn på det jordet vi hadde gått opp til skauen. Men snøen var forholdsvis hard.

Gåsungene har kommet, men det var ingen store som det pleier å være. Så de har nok akkurat tittet fram. Jeg kan ikke si jeg har sett de tidligere i år.

Hva er lurt...

Husker du alt som er bra igjennom uka? Ukas høydepunkter liksom? Noen har en blogg om hva de setter pris på gjennom uka. Ukas små høydepunkter, som blir publisert hver søndag. Så har du Ten things of thankful, som også kommer med bra ting som har skjedd gjennom uka. Så har du meg, som knapt husker hva jeg gjorde i går.

Om jeg husker lengre tilbake, så er det stort sett ting som gikk galt, eller som ikke gikk helt som jeg hadde håpet på, som jeg husker best. Kanskje det er derfor jeg blogger, så jeg skal huske hva jeg holder på med iløpet av et år. Om du ser øverst til høyre, så er det årskavalkader. Disse holder jeg ajour gjennom året. For ellers hadde vel knapt halvparten av tingene blitt med i oversikten. Grei måte å holde oversikt over turer jeg har vært på gjennom året, og ikke minst med hvem jeg har vært på tur med.

Helga ble ikke som jeg hadde tenkt, det var spådd solskinn og jeg hadde tenkt meg på tur. Men endte opp med mange dager med kos hjemme isteden. Så fikk jeg holdt knærne i to ei uke lenger enn jeg hadde tenkt. Det må være bra. Jeg fikk sol i fjeset hjemme også, spist klementin og kvikklunsj i solveggen. 

Fikk hilst på siste barnebarnet, som har sendt ut varsler om at han har tenkt seg ut av magen noen dager, før han fant ut at han kunne alltids ta segen tur på fredag. Det var i værtfall kos. Jeg liker egentlig ungene aller best de 5-6 første månedene avlivet. Det er da det er bare kos og ingen protester. Lange trilleturer og ensidig kosthold. 

Ei uke til nå, så er det både klokkestilling og påske. Da er det over ei uke med bare kos og ingen vekkeklokke som piper. Håper på aktive dager og kanskje en skitur. Kanskje jeg får sjekket inn på fjelltoppjakten, om ikke på ski, så på beina.

På lørdag har jeg billett til show i Oslo, så kanskje jeg kjører innover litt tidligere enn jeg må og stikker innom noen steder langs veien. Aldri godt å vite når jeg følger innfallsmetoden når jeg er på tur. Nå er det lyst langt utover ettermiddagene, så man har faktisk tid til både det ene og det andre etter jobb om dagen.

Til og med kattene er mye ute om dagen, og enkelte netter kommer de ikke inn igjen. Det er da man veit at det er vår!

 

Velkommen til verden Lykkeliten

Familiens siste tilskudd, dagfersk og jeg fikk komme på besøk. Sofie er blitt stolt storesøster.

 

De siste dagene har det blitt skikkelig mye kos med Dua mi. Jeg har mer eller mindre hatt henne fra onsdag til i går. Lykkeliten har vært litt ubestemmelig så da har det blitt noen falske alarmer, ikke bare på Ingrid, men på resten av støtteapparatet rundt også.

Da jeg hentet henne i barnehagen på torsdag, bestemte vi oss for å ha sånt hjemmekontor på fredagen. Jeg tok med pc hjem fra jobb og linet opp på katterommet. Sånne hjemme kontor trenger ikke vekkeklokke når små duer er på besøk. Hun våkner stort sett når sola står opp. 

Etter en hel måned med telefonen på nattbordet når jeg skulle sove om natta, så var det godt å legge den på kjøkkenbordet igjen når vi la oss torsdag kveld. Vi sto opp og ordnet oss for dagens jobbing fredag morgen, men når vi sjekket telefonen når vi skulle lage frokost. Ja da hadde vi jammen fått både meldinger og bilder av en bitte liten tass. 

Jeg så meldingene var kommet midt på natta, så vi sendte melding tilbake for å gratulerer. Ingrid svarte med en gang, så da var ikke Sofie sein om å facetime. Det lyst ut av øyene hennes, og hun kunne knapt vente med å få lov til å komme.

Det er bare søsken som slipper inn hele dagen, besteforeldre har en time i kveldinga. Men Sofie måtte jo ha følge nedover, så da sneik jeg meg med inn for å hilse på jeg også. Lykkeliten var skikkelig nysgjerrig og lå og tittet rundt seg mye av tiden. Det var tydelig at han kjente igjen stemmen til Sofie. Ja for der sto ikke akkurat skravla stille.

Sofie måtte legge han fra seg så hun kunne se litt på han. Hun er litt kort i armene for å holde han og kunne se og kose med han samtidig. Stryke han på det myke kinnet og la han ta tak rundt fingeren med den bitte lille hånda si.

Nå har bestemor fått seg to skatter, en liten og en litt større.

Vi skal nok bli gode kompiser vi to.

Når vi skulle dra ble alle med ut på gangen. Der har de et tre som henger på veggen med rosa og blå blomster for hver baby som blir født. Sofie fikk sette fast blomsten for Lykkeliten. Vi hadde ordnet klær til Lykkeliten fra meg og henne. Så hadde jeg ordnet så Merethe hadde strikket kåpe og lue til henne som hun fikk fredag morgen.

I januar var det født fire unger i sykebilen på vei til sykehuset, og noen var født i badekaret på sykehuset. Så var det blomster for de øvrige babyene som var født.

Da vi skulle dra hjem etter en times tid fulgte Kenneth oss til bilen. Så jobbet vi litt på hjemmekontoret før vi gikk ut etter lunsj. Da var det sølevann som var tingen.

Jeg satte meg litt i sola, for den må nytes når den er framme. Sofie koset hunder etter tur. Akte på sklibrett på de få snøflekkene som er rundt huset, mens jeg spadde vekk endel hundemøkk. Den popper virkelig opp når snøen forsvinner.

Flekkebart er kanskje å ta i, men på andre siden av elva er det så si bart i det minste.

Det ble feiring av lillebror med kvikklunsj og brus i solveggen før vi gikk inn for å jobbe litt til og lage middag. 

Lørdag formiddag hadde Sofie lyst til å ta en tur i fjøset. Så da subbet vi høyet inn til kanten av forbrettet så kuene kunne spise opp siste rest. Så fylte vi vann i karret til værene. Alle fikk sin tilbørlige kos av Sofie. 

Da de ikke hadde fått reise hjem lørdagen, så dro like godt jeg og Sofie en tur nedover til sykehuset på ettermiddagen. 

Lykkeliten var ikke så mye våken på ettermiddagen. Han hadde spist godt gjennom dagen og da er det bare å sove da, så en får ladet litt opp.

Like stolt storesøster dagen etter, som gjerne vil holde babyen og kose med han.

Viktig å sjekke at alle detaljer stemmer. I dag kunne de reise hjem fra sykehuset, så nå er det en ny hverdag som venter dem. Jeg gleder meg til å bli kjent med Lykkeliten.

Nå er det vår

 

Når snøen smelter og samler seg i veigrøfta, når veien er bar og lettere bløt og klinete. Ja da er det bare å konstatere at der er vår på bygda.

Det er ikke mye knallblå himmel, men solglimt er det til tider. Men det er veldig lenge siden det har vært knall blå himmel fra morgen til kveld.

Når jeg dro hjem fra jobb på mandag så jeg hestehov. Hestehoven har ikke kommet helt hos meg ennå, men den blomstrer en mil unna meg, så da er det så godt som vår her også.

Hestehoven er slett ikke så kravstor på omgivelsene sine. De stikker hodet opp mellom grus og stein.

Det er noe eget når man får det første glimtet av årets aller første hestehov. Det er ikke sånn med den første hvitveisen eller blåveisen på våren.

Jeg stoppet ved hestehovene etter jobb på onsdag også, for da måtte jeg innom butikken en tur før jeg skulle hente Sofie i barnehagen.

Ingen tvil, våren er her. På onsdag var det 11 varmegrader når jeg kom hjem fra jobb og var ute i sola med Sofie. 

Sofie er like glad i å ta bilder som meg, så når vi holdt på ute så hadde hun mange ideer. Her tok vi bilde av sølepytten i bunnen av mina.

Tror det er lite som er mer gøy for ungene enn å kunne sprute med vann, om de er inne eller ute.

Når vi kjører hjem tar vi med oss posten, og når jeg har fått pakkesak i posten. Da kribler det i små fingre.

Konvolutten inneholdt frøpakker som jeg og Sofie skal sås når det blir varmere i jorda. 

Både Ringblomster og Valmuer.

Vi holdt på ute helt til sola ble borte bak mange skyer.

Man skjønner at det er vår, når hvit snø ikke er å oppdrive.

Trillende barnelatter er det ikke mye som slår.

Varga er lydig. Hun får beskjed om å se her, så da ser Varga her.

Da blir det spruting og Varga får nesa full av vann, til Sofies store fornøyelse.

* *