Mange har forlatt oss i år

Wenche Lill og Bjørn Øyvind plukket meg opp etter jobb, vi ble ganske fort enige om at å prøve å komme oss inn i kapellet kunne vi droppe. 

Det blir nok en tom hverdag for de som jobber på slottet framover. Helt til hverdagen kommer, for uansett så kommer hverdagen tilbake etter sorgen. Tipper det er litt rart for politikerne som har Stortinget som arbeidsplass.

Litt spesielt med så mange flagg på halv stang oppover hele Karl Johansgate som ender opp på slottet. Vi parkerte like ved og gikk bort på Slottsplassen.

Det var mange blomster, men nesten enda flere flagg.

Jeg var også i Oslo etter terroren 22. juli 211 for å se på det overveldne blomsterhavet.

Vi hadde tenkt oss en liten tur innom kapellet, men det var hinsides lang kø. Vi gikk rundt slottet for å finne statuen av Sonja, jeg hadde sett bilder av at noen hadde lagt ned noen buketter der så tenkte å ta litt bilder der også.

Wenche Lill hadde funnet ut at det var en seremoni når flaggene skulle fires, så da fant vi ut at vi skulle finne et sted å spise middag for å kunne se denne begivenheten.

Sola skinte og det var nesten sommertemperaturer der, for det var mye varmere enn det det hadde vært hjemme før vi dro.

Det var mange som hadde lagt ned hilsner og bilder av kongen. Jeg ble overrasket over at det var stor overflod av flagg, ikke bare norske.

Det var mange som hadde kjøpt potteplanter, så det var tydeligvis ikke så enkelt å få tak i buketter.

Det var laget noen stier mellom blomster, så man kunne gå for å lese kortene som lå lenger inn i mengden.

Flagget til tops på taket, men på verandaen var på halv stang med sørgebånd.

Hele langsiden av slottet hadde et bredt belte av blomster og lys. Lysene var samlet i klynger, for blomster og kort har tatt fyr noen ganger. 

Det var satt opp et gjerde så plassen helt inntil slottet skulle være framkommelig

Det var vaktskifte rett etter at vi kom dit. Det er stilig å se den taktfaste, synkrone marsjeringen.

På høyre side er inngangen til slottskapellet.

Vi fant statuen av Dronning Sonja, her var det nesten bare hodet som stakk opp omtrent.

Når det er så mye blomster så merker man roselukten før man kommer fram.

Det ble biff til middag.

Siden det ikke var lov å ta bilde i slottskapellet så måtte jeg jukse litt med det offentlige bildet som er blitt sendt ut fra slottet. Ikke det at vi sto i kø, for den var lang. 3-4 timer tok det fra enden av køa til du var i slottskapellet. Vi tok en middag isteden. 

**

Alt var nøye planlagt ned til minste detalj.

**

Vi skulle nemlig få med oss flaggsermonien når det var solnedgang.

**

Flaggene ble pent brettet sammen etter at de var firt ned.

* *

Når flaggene var firet så samlet garden seg for å gå i samlet tropp tilbake.

**

Utrolig blomsterhav, men det var mer overveldene med alle flaggene som var lagt der. Håkon den VIII har stor sko å fylle der.

Sola ble borte og skumringen senket seg.

Håper du tok deg tid til å se på videoene over her, de sier mye om stemningen.

Etter begravelsen blir dette ryddet bort og Slottsplassen står klar igjen for å ta i mot vinterens første snøfall. 

Når det blir mørkere kommer gravlysene mer til sin rett.

Lysene på slottet ble tent, og det var nesten ikke ett eneste mørkt vindu.

Stillheten rådet fremdeles

Blomsterhavet kommer nok til å vokse denne helga også.

Høyt elsket, dypt savnet sto det mange steder.

Bildet var sentrert

Vi har et staselig slott

Folkemengden løste seg opp når det mørknet

Både samiske og islandske flagg var der for å understreke mangfoldet som kongen sto for.

Har du ikke vært der, så er det en egen stemning som råder, ta deg en tur.

Vi dro før det ble skikkelig mørkt, for i skumringen kom slottsgartnerne med kjerrene sine og ryddet i blomster, tok vekk utbrente gravlys og tente de som hadde sluknet.

Hittil i 2026 har verden mistet mange store personligheter.

 * *

Bonnie Tyler

8. juni 1951 - 8. juli 2026

**

Olaf Tufte

27. april 1976 - 21. juli 2026

* *

Dolly Rebecca Parton, 

19. januar 1946 - 25. august 2026

* *

Kong Harald

21. februar 1937 - 28. august 2026

Whoopi's Worth Every Penny

"Hailey"

27. mai 2017 - 31. august 2026

Beversafari på Sogna

 

For å få litt annet å tenke på enn Hailey som er vandret over Regnbuebrua, så sendte jeg ei melding og lurte på om Kenneth eller Ingrid ville være med på padle tur for å se etter bever. Det er mange spor etter bever lange strekker langs Sogna.

Kenneth har kano og ville være med på kveldstur nedover elva. Vi satte ut kanoen ved gangbrua over Verkenselva og seig sakte framover.

Jeg skjønner ikke at det er så få som benytter seg av elva, det er mange som har tomt som grenser ut i elva. Ikke så ideelt å bade, men at ikke flere har båt eller kano er rart.

Jeg er veldig glad i vann i alle varianter, bortsett fra regnvær. Det kan jeg styre meg for.

Verkenselva er forholdsvis grund, men det er mest siv og vannliljer, det går det greit å komme over med kano.

Vi kom til der hvor Sogna og Verkenselva møtes, da fortsatte vi videre nedover Sogna. Sist Kenneth hadde sett beveren når de hadde vært ute for å fiske, hadde den svømt nedover elva.

Det ene fotomotivet etter det andre dukket opp, men å fange fisken som vaken var enklere sagt enn gjort. Den var stort sett under vann igjen før jeg rakk å ta noe bilde.

Når vi nærmet oss så vi at her var det litt høydefall i elva, så over det stryket kom vi nok ikke uten å vasse litt. Vi ble liggende å drive litt, da plasket det plutselig rett bak oss.

Da var det bare å sitte helt stille og kikke rundt til alle kanter for å se hvor den stakk hodet opp av vannflata igjen. Kenneth fikk se den helt inne ved land på den andre siden av elva.

Jeg hadde sitti klar med kamera i fanget helt fra vi la ut fra land.

Den svømte litt fram og tilbake, dukket og kom opp igjen. Tittet hele tiden på oss, for å ha kontroll på om vi startet på noen sprell.

Flaks for oss at beveren dukket opp før det ble for mørkt å få noen brukbare bilder av den. Jeg synes den hadde overraskende lysthode. De jeg har sett snurten av tidligere mener jeg har vært mørkebrune. Kanskje pelsfargen er sesongbetont?

Jeg knipset i vei, for med en gang Kenneth begynte med telefonen sin for å få tatt noen bilder, så forsvant den under vann igjen.

Litt usikker på hvor mange ganger den dukket opp igjen, men en 3-4 ganger var det nok.

Det er ganske fascinerende å se på dyr som man ikke ser så ofte. Det har blitt vanligere å se bever langs Sogna de siste 5-6 årene, så det er nok blitt bygd opp en forholdsvis grei stamme. Men beveren er ganske sky, så du ser stort sett bare ringvirkningene man ser når den forsvinner ned i dypet.

Jeg må nok lese meg litt opp på beverlivet for å kanskje kunne få øye på noen unger til våren.

Den forflyttet seg aldeles lydløst, nå når den dukket ble den brått borte, for å dukke opp igjen et annet sted en stund etter, helt uten lyd.

Plutselig svømte den rett mot oss...

... før den krummet ryggen og gled ned i dypet uten å lage noe stort plask.

Siste gangen den dukket opp som vi så den, så var det litt lenger ned i elva. Så den ventet nok bare på at vi skulle forsvinne oppover elva igjen.

Vi ventet en god stund, men så ikke mer til den den kvelden.

Vi snudde kanoen og begynte å padle tilbake igjen. Sola holdt på å gå ned til kvelds, så da er det greit å tenke på returen. Brått er det mørkt.

En liten innskytelse og brått var vi på en liten avstikker oppover Sogna også, istedenfor å padle tilbake på Verkenselva.

I yttersvingen på elva er det tydelige merker etter brøtningen som sluttet i 1964.

Det var mye slit i gamle dager, men jeg tror de koset seg mye også. Ikke var de så kravstore  heller.
  

Når sola forsvant ble det brått en annen temperatur og tåka kom sigende.

Siden kamera mitt bare tok svarte bilder etter at det datt i dørken på seiltur, så har jeg sjekket markedet på kompaktkameraer på nettet. Det kunne vært kjekt å ha kamera med litt zoom som ikke er så tungt å ha med seg på tur. Jeg får se hva det blir til. Jeg bruker speilrefleks kamera enn så lenge.

Når vannet er varmere enn lufta, da kommer den trolske tåka.