Ikke lite man rekker...

Denne uka her har det virkelig gått i ett med turer på Sokna, avlevering av smokker til kalver og jammen ble det kino også. Men det er bare en bitte liten del av alt jeg har holdt på med. Men der har dere sikkert skjønt, for det har blitt litt halvt om halvt med oppdatereinger.

Det har blitt turer med Wenche Lill og Virre på mandag, tur med Ingrid og Pink på torsdag. Jeg har hatt bilen på service og da fikk jeg beskjed om at jeg trengte hjulkontroll. Når jeg leverte bilen til det så kom jeg på at den skulle EU-godkjennes i desember. Men når de har tid så gjorde de det i samme slengen.

Jeg liker meg her jeg, stikker du innom for time så får du det samme dagen eller dagen etter som regel. Veldig hyggelige og kundeservice er i høysetet. Bilen gikk feilfritt gjennom, det skulle bare mangle når den er såpass ny. Første EU-kontroll er det sjelden mangel på.

På onsdag fikk jeg med meg ull hjem, denne må jo vaskes før den kardes, så i dag la jeg den til bløt i ei balje med Milo før jeg dro på kino.

Ja jeg må jo visefram den nydelige telysholderen jeg fikk for å være hundepasser når bonden og bondekona var i Tyskland. Sånn en har jeg aldri sett tidligere.

Mens jeg holdt på ute for å ta bilder av denne telysholderen, så så jeg at ringblomstene hadde mange blomster og frø som jeg ikke hadde plukket inn ennå.

Bondekona har helt klart skjønt hva jeg liker. 

Jeg var i skapet for å se om jeg hadde igjen noe frø fra i vår som jeg ikke hadde sådd. Da fikk jeg se Mogoppfrøene jeg kjøpte i vår når jeg virkelig var på Mogopleiting alle steder som Artsorakelet sa det skulle være. Men jeg hadde ikke trengt å kjøpe frø, for jeg fant dem på Valdresflye i slutten av juni. Mogopen trenger kuldegrader for å spire, så jeg sådde dem ute i ei krukke, så kan den stå ute i vinter. Så får de spire om de vil. Jeg har tenkt meg på Valdresflye til sommeren også. Det er et par turmål jeg har tenkt meg.

Ringblomstene har både knopper, blomster og frøkapsler så det er bare å høste inn før det blir kaldt igjen.

Jeg trenger ikke snø ennå... Fredag kveld var jeg og Helle på kino og så Pensjonskuppet. Knallbra film i rein Olsenbanden stil. Absolutt verdt å se.

* *

"Etter 40 år som lojal hjemmeværende kone, får Annema sparken - til fordel for en yngre modell. Sammen med karrierekvinnen Nina, som går ut på dato for arbeidslivet, og rebellen Mona, bestemmer trioen seg for å pensjonere seg fra lovlydigheten. De planlegger et umulig kupp: å rane selveste Oljefondet. En ellevill komedie om en høyst uventet førtidspensjon."

Siden det er fredag så slo vi oss løs med pepperbiff og bakt potet på Hønen & Hanen. Der havnet vi rett inn i en guttegjeng på sikkert 20 stykker som satt der når vi kom og etter at vi gikk. Potensielt mange der jeg kunne tatt med meg på julebordet i desember.

Men jeg dro heller hjem, for jeg hadde fått melding av bondekona om at kjøttet var klart. Så nå har jeg masse saue og oksekjøtt som betaling for dyrepasset. Gleder meg til mange gode middager utover vinteren av dette. Jeg er heldig som får så mye for noe jeg bare synes er hyggelig å hjelpe til med.

Vel hjemme la jeg ulla på rist i vaskekjelleren, helte litt reint vann over, så får det ligge der til tørk. Ikke sikkert jeg rekker å starte med kardingen  i helga, for jeg har turplaner både lørdag og søndag. Jeg gleder meg, så det er bare å følge med framover.

God helg!

Minibudeia og minibonden

 

Kuene er tilbake i fjøset etter en sommer i utmark. Sofie har blitt stor jente og har funnet ut at nå er hun for stor for smokker. Litt fram og tilbake, med mange forslag om hvem som skulle overta disse smokkene. Ludvig har jo egne med en litt annen fasong på smokken enn hennes. Det endte opp med kalvene!

Kuene har alltid vært gromme for Sofie, og når hun fant ut at kuene likte bedre maten som var tiltenkt kalvene enn den halmen de hadde fått servert. Ja da ble det litt spesialservice på kuene.

Jeg mente at det sikkert var en grunn til at de hadde fått forskjellig foring... men det var ikke rettferdig mente hun. Nei hun hadde i og for seg rett i det.

Hun skulle ha med seg Ludvig på tur også, så da var det bare å hente han og silkebåndet med smokker på, før vi satte kurs mot fjøset.

Det var ikke noe engstelse å spore hos han når kua ble nysgjerrig.

Han blir nok like ivrig minibonde han som det Sofie er. Hun var vel nesten like liten når hun ble med i fjøset første gangen.

Sofie lurte på sauene og dyttet opp porten for å se. Da breker gutta og de som vil ha kos, får kos. De er skikkelige kosegutter som storkoser seg med besøk.

Siden lammene er blitt store og ikke fult så oppmerksomhetssjuke som det søyene er, så lurte hun på om å få klatre over til de isteden.

Det skal ikke mye til når de først er blitt nysgjerrige

Du får sette deg ned, sa jeg, vente på at de kommer til deg. Ellers blir det en evig runddans på dem.

Det tok ikke lang tid før det var et par stykker som kom bort til henne.

Det er alltid noen sauer som er mer kosete enn andre. De har personlighet de som alle andre.

Jeg og Ludvig ventet på utsiden av gjerdet. Det holdt med gutta for hans del.

Sauene er selskapssjuke dyr, de setter pris på litt oppmerksomhet.

Ludvig fulgte spent med fra der han lå. Greit at han ikke har fått særlig drag på krabbinga si ennå.

Han var stor i øya, for det var en flokk med kuer som lå inne og drøvtygde.

Han ble litt lei etterhvert og da løftet jeg han opp så han fikk klappe gutta. Det er litt enklere for han som aldri har gjort slikt tidligere.

Det var ikke så enkelt å holde han så han skulle rekke fram samtidig som jeg skulle ta bilde, men noen bilder ble det da. Måtte jo se så de ikke snappet på fingrene hans. Da var det ikke sikkert han hadde satt pris på å være med seinere.

Sofie sang for søyene og de fulgte med.

Sauene er nyklippet, så da hadde jeg spurt om litt ull. Sekken sto klar til meg ved fjøsveggen, så det var bare å ta med hjem. Der sto det jammen en overraskelse fra Tix også. Han hadde fikset både det ene og det andre til meg, for at han hadde fått lov å campe hos meg mens bonden og bondekona var borte på ferie.

Gutta var nysgjerrige på den nye minibonden.

Ludvig skravlet i vei mens de små fingrene gravde seg ned i saueulla

Kuene tok virkelig livet med ro

De leet knapt på ørene over nytt bekjentskap på besøk i fjøset

Så var vi klare for den høytidelige seremonien. Sofie skulle offisielt bli stor jente og slutte med smukken.

Kalvene virket litt skeptiske når hun skravlet i vei om hvor heldige de var som kom til å få hver sin smokk når de skulle legge seg til kvelds.

Hun skjønte ikke helt hvorfor kalvene ikke kom stormende for å hente hver sin når de fikk tilbudet.

Jeg sa at bonden sikkert fikset det når de skulle sove, for det var jo tidlig ennå

Så da hang vi dem opp på veggen så de skulle være klare til kvelds

Ludvig var ikke ferdig med kuene han heller, men jeg begynte å bli sulten og kunne tenke meg å dra hjem snart.

Men unga hadde kjempegod tid

Vi dro hjem og spiste middag, badet til kvelds for å ta på pysj og se litt barnetv før de skulle hjem igjen. Sofie lurte på om jeg kunne legge henne, så da ble det sånn. Vi bladde gjennom ei bok og sang noen sanger, så sovnet hun uten så mye som å nevne smokken.

Tassen på besøk

I helga var det mye besøk hjemme, alle ungene stakk innom og jeg var barnepike for Sofie og Ludvig. Tassen var her mens Merethe og Marius var på marked i Hønefoss før Sofie og Ludvig kom for overnatting. 

Da må man ta seg en tur ut på jordet for å få ut litt energi på de firbeinte. Det var ikke det beste været, så vi passet på når det ikke regnet noe særlig. For det var ei vår helg.

Det var Varga og Tassen som virkelig tok av i helga. De leiket ganske jevnt når de var ute.

Tassen ble helt utslitt etter helga og sov til i dag.

Klart det er gøy å ha noen å leike med når man bor helt aleine som firbeint. Tassen har sporing på seg, for han bor sånn til at han må gå i bånd der. Da er det greit å ha oversikt om han skulle finne på noe.

Det merkes på mine også når det har vært ei helg med mye besøk, om de er to beinte eller firbeinte.

Det er ikke bare Tassen som tar styringa, Varga setter pris på leiking hun også.

Snøen la seg langt nedover i lia, så jeg forventet nesten at det hadde kommet litt her også. Men det var kun sludd en liten periode.

Jeg gikk litt bortover jordet for på gårdsplassen var det ganske klinete etter alt regnet.

Da var det full fart fram og tilbake noen ganger.

Varga var forholdsvis nybadet, men nå kunne hun trengt et nytt bad.

Varga lar seg ikke plukke på nesa av små gutter, så han får litt så øra flagrer innimellom.

Da prøver han å smette unna.

Ei lita drikkepause i grøfta trengs innimellom.