Snartur til Hallingby

 

Før Sofie og Ludvik kom så hadde jeg spurt Sofie om hva hun kunne tenke seg å finne på når de skulle være noen dager. Jo hun hadde lyst til å hilse på hestene igjen. Jo det kan jeg jo se om jeg får til sa jeg.

Jeg sendte melding til Åse og hun var ikke vond og be. Så lørdag morgen satte vi oss i bilen etter frokost. Sofie var helt i hundre og husket jammen fargen på alle hestene siden sist vi var der.

Kjekt med snille hester som setter pris på litt kos.

Ludvig sprellet med beina og klappet hestene han også. Sofie var litt oppgitt over at jeg hadde han feil vei i bæreselen, men det var med hensikt. Om han skulle vært vendt mot meg, så hadde han sett lite av hestene og i alle fall ikke fått klappet dem.

Åse egner seg bra som fotograf også. Greit med litt dokumentasjon til foreldrene som er på svensketur.

Sofie klappet de etter tur og skravla gikk ganske jevnt.

Studerer Mercur, og strekker seg litt for å få klappet hesten han også.

Sofie svinset innom, så fornøyd.

Åse lurte på om Sofie hadde lyst til å ri litt, og da var Sofie litt stolt. 

Mercur var litt interessert i skolissene mine, det mente Sofie at han ikke trengte å være.

Imponerende å se hvor trygg Sofie er sammen med store dyr, om det er kuer eller hester, hunder eller sauer.

Frida og Una var nysgjerrige på besøket sitt.

Blesi var den utvalgte som ble hentet og fikk være med bort til stallen for å få børstet seg. Sofie var så heldig at hun fikk leie han helt aleine.

Sofie skravlet i vei med Åse, så egentlig var jeg overflødig.

Han fikk litt høykos mens Sofie skulle børste han litt.

Sofie fant hovskrape og Åse lærer villig bort. Sofie får lov å prøve seg.

Av med lua og på med hjelmen, så var Sofie klar for en runde på hesteryggen.

Smørblid lita jente

Frida er alltid klar for tur.

Sofie holdt seg fast i mana og hadde det veldig fint sa hun

Så stolt jente

Vi traff på en nabo så vi ble stående å skravle litt.

Sofie lurte på hvordan denne ridebanen fungerte, så da ble det demonstrasjon etter Sofies dirigering.

Så var Sofie ferdig sa hun, så da fikk hun ri tilbake til stallen der hestene skulle få grøten sin.

Sofie hjalp til med bøttebæring og fordeling av grøten.

Er bøtta di tom ja så fortsetter du hos nabo'n som er tregere til å komme igang. På kvelden var det Halloween.

Fredagens jobbing

 På fredag var det fint vær, så når vi hadde spist frokost og Ludvig hadde fått første dubben sin, ja da kledde vi på oss og tok en tur ut. Både jeg og unga er glade i å være ute når det er fint vær. Sofie er opptatt av å spa grus, mens Ludvig var mest opptatt i å krafse rundt.

Sofie syntes nok at Ludvig fikk litt i overkant med oppmerksomhet til tider. Men man kan liksom ikke bare be en på 7 måneder om å holde fred og klare seg et kvarter uten oppmerksomhet. Så det ble et par kamper i løpet av helga. Kom kanskje litt brått på at det finnes regler hos bestemor også.

Hun ble rimelig overrasket da Kenneth fortalte på søndag at når han var liten og bodde hos bestemor da var det mange regler. Det trodde hun ikke på. Det er ikke ofte hun har sett at jeg har sagt i fra at nå er nok nok. Men tålmodigheta er slett ikke den beste etter lettere dårlig søvn i noen netter.

Men ting går seg til og vi hadde mange hyggelige planer så da blir litt uoverenstemmelser fort glemt. 

Men på fredagen var det bare hjemmeplaner.

Etter en stund så begynte Ludvig å bli litt småsulten igjen, så da var det på tide å samle sammen litt remedier for å lurke oss oppover mot gårdsplassen igjen. Det tar jo litt tid å varme melka hans også.

Det ble utelunsj på Ludvig og når siste melkeskvetten var svelget, så var han klar for mer leik. Rettere sagt så ble det ikke så mye leiking, for vi ble sittende å se på at Sofie og oldefar jobbet.

Bjørka på gårdsplassen er rein for lau og da må det rakes sammen for å kjøres bort.

Sofie liker å hjelpe til, så da er det bare å la henne gjøre det.

Sterk og rask

Ludvig spiser mat og blir veldig fornøyd igjen og nå kan vi være ute en time til.

Sofie ble med for å tippe lauet og plassere den store skuffa til traktoren. Traktorkjøring er kjempegøy å være med på.

Sofie har blitt så stor at hun klarer å klatre ut og inn av traktoren selv.

Om to år er hun skolejente. Hvor har de årene blitt av?

Er nok ikke lenge før Ludvig får sin første tur med traktoren heller.

Legobygging ble det hver kveld. Det ble duplo klosser i og med at Ludvig krabbet litt rundt også. 

Livets første knask eller knep

 

All Hallows' Eve («allehelgenaften»). Opprinnelsen spores tilbake til den keltiske høsttakkefesten Samhain, en overgangs- og nyttårsfest der man tente bål og trodde at grensene mellom de levende og døde var visket ut. Tradisjonen rundt Halloween kan spores tilbake til kelternes nyttårsfest. De kledde seg ut for å skremme vekk onde ånder.

Tradisjonene ble sterkt formet i USA på 1800- og 1900-tallet gjennom irsk og britisk innvandring, med uthulte gresskar (jack-o'-lanterns), utkledning og «knask eller knep». Halloween har sin opprinnelse i den gamle keltiske høstfesten Samhain, som ble feiret på de britiske øyer for over 2 000 år siden. Gresskarlykten kalles på engelsk Jack-o'-lantern. 

Navnet kommer fra historien om den gjerrige og luringen Jack som inngikk en avtale med djevelen, og som etter sin død ble dømt til å vandre evig på jorden med et glødende kullstykke inni en uthult grønnsak. 

 Opprinnelig brukte irene store roer, neper eller røtter som de skar ut ansikter i og satte lys i for å skremme vekk onde ånder under den keltiske høytiden Samhain. Da irske immigranter reiste til USA på 1800-tallet, fantes det knapt neper på de amerikanske åkrene. De oppdaget at det lokale gresskaret var mye større, lettere å skjære ut og perfekt for levende lys.

Siden Sofie hadde snakket om  Halloween fra hun kom, så fant jeg ut at vi måtte jo teste ut dette konseptet. Jeg har aldri holdt på med slikt med mine unger, men så lenge Sofie er så liten, så blir det ikke til mer enn jeg gjør det til.

Når vi holdt på ute på fredag etter at ungene hadde dukket opp ved 8 tiden. Etter frokost så dukket sola opp, og da bar det ut med både stor og litt mindre stor. Ludvig er bitte litt rund i rumpa, så han sitter ikke på egenhånd ennå.

Vi fant ut at vi skulle trene litt, men knask eller knap var ikke så enklet å skjønne. Sofie ville gjerne ha både kansk eller knep eller pølse med ketchup. Og i og med at knask var godteri, så hvorfor ikke bare si godteri? 

Så på kvelden så snakket vi litt om hva vi skulle finne på dagen etter.  Vi hadde jo noen planer for disse dagene som ungene skulle være her. Når man har med unger så må man legge aktiviteten litt sånn lagom. Blir det for mye og for intenst, så kan det fort bli litt sutrete og overslitne unger når det er sengetid.

Det fine med Sofie er at hun har ønsker for hva hun har lyst til og skravla går ganske jevnt. Vi hadde avtalt med Åse at vi skulle komme en tur på formiddagen, så da kunne vi jo finne på noe i kveldinga. 

Som seg hør og bør så må kosten testflyges før man legger i vei på langtur.

Ludvig gikk inn for landing i grusen.

Små hekser sjarmerer gamle damer på vei hjem fra butikken. 

Litt lenger opp i gata hadde det skjedd en tragisk ulykke.

Sofie ringte på ringeklokkene selv, kostet litt på trappa mens hun ventet på at de skulle åpne. Gikk fult inn for oppgaven som heks. Så det var en flott opplevelse for henne virket det som.

Til slutt endte vi opp ved huset som jeg  hadde lyst til å se. Her var det virkelig lagt ned en skikkelig jobb. Vi parkerte et lite stykke unna, for Ludvig sov i bilen. Med en gang vi gikk ut av bilen og gikk mot huset så startet uling og etterhvert skummel musikk. 

Sofie ville holde i handa når vi nærmet oss porten. Store øyne og et hardt tak i hånda mi. Skravla gikk ikke fult så mye, men jeg spurte om vi skulle gå inn porten for å titte. Ja hun ville det om hun fikk holde hånda.

Etterhvert som vi kom nærmere huset, jo mere musikk ble det. Personen som dukket opp på trappa var i fult skjelettkostyme, da tenkte jeg at om dette gikk så kom hun vel aldri til å være redd noen verdens ting.

Hei sa skjelettet. Hei svarte Sofie. Har du lyst på godteri sa skjelettet. Ja sa Sofie og slapp hånda mi, gikk bort til skjelettet som satte seg på trappa og Sofie skravlet i vei. Skjelettet sa hun kunne ta to og hun takket og tok en til. 

Jeg veit at jeg sikkert hadde gått på ungdomsskolen før jeg hadde gått inn i en fremmed hage som det sto et skjelett på trappa som snakket til meg.

Det var ei fornøyd lita jente som la seg om kvelden og natta forløp uten mareritt for noen av oss.