Hei, har du lyst på den gamle bilen min, så kommer den til salgs hos Trysil Bil og bilytleie innen kort tid. På mandag fikk jeg nemlig høre at bilen min var ferdig opprettet etter bulken før påske. Jeg må jo si at dette har vært nok en prøvelse av min tålmodighet. Årets første tålmodighetsprøve var leging av leddbåndskade i begge knærne.
Tirsdag ble det feriedag på jobben og kursen ble satt mot Trysil, for å bytte bil. Jeg hadde nemlig tinget ny bil før påske med min gamle i innbytte. De var villige til å vente til den var reparert etter uhellet, så de tok den andre bilen av markedet og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Påske og helligdager i mai er ikke akkurat noe som gjør at ting går unna i en fei.
«Det er veldig spennende å samarbeide med Orrefors. De ikoniske elementene i svensk design, som krystall, er nøkkelen til Volvos ambisjoner om å plassere seg i toppen av bilindustrien. Og for meg som designer er det en ren fryd å jobbe med materialene og kombinere dem med et moderne skandinavisk design i et høyteknologisk premiumbilmiljø.»
Det ble stopp ved første anledning etter at jeg hadde kjørt ut av bilhallen. Det viste seg å være ved et krigsminnesmerke. Jeg slettet forrige eiers bruker på bilen og stilte inn setet, speiler og koblet til telefonen. Så måtte jeg jo ut av bilen for å se hva dette minnesmerket var for noe.
I Grøndalen står en bauta. Den er tre meter høy og minnes slaget som sto her 2. mai 1940. Noen dager etter angrepet mot Nybergsund, kom det melding fra Berlin om at tyske tropper skulle «rense opp» i Trysil. Den 1. mai var tyske tropper igjen på veg mot øst. Kaptein Brandt hadde hovedansvar for den norske styrken som forberedte seg til kamp i Grøndalen. 200 mann fordelt på tre hovedstillinger, utstyrt med håndvåpen og tre mitraljøser.
Vestover ble bruer sprengt, og trær felt over vegen for å sinke tyskernes fremmarsj. Etter hard motstand ved Ulvåa, Tørberget og Varåa, fortsatte tyskerne mot Grøndalen.
Ved Grøndalen var vegen stengt med tømmersperring og dynamitt under. Det var nesten mørkt da lyssignaler ble observert. Den tyske styrken nærmet seg med biler og motorsykler. Med seg hadde tyskerne kanoner og bombekastere. Den norske styrken gikk i stilling i hesteskoformasjon oppe i skogkrattet. Dynamitten eksploderte ikke da tyskerne kom til sperringen, men det lød som skudd fra 100 håndvåpen. Tyskerne kom seg ut av bilene for å søke dekning i den dype snøen. Klokka 22.10 starter slaget. En tysk bataljon på ca. 500 menn, mot 170-200 nordmenn. Tyskerne var sjanseløse. Etter to og en halv time måtte tyskerne trekke seg tilbake. Deres tap var betydelig – ingen nordmenn var drept eller såret. Etter at tyskerne trakk seg tilbake tente de norske soldatene på flere tyske biler.
Neste dag blir Grøndalen bombet. Ingen blir drept, men bombekratere kan ses ved å følge oppsatt skilting fra bautaen. Det er også skiltet til de norske stillingene og vegsperringen.
Jeg hadde en stopp ved McDonald på Elverum på veien hjem, men de var skuffende tomme for soft ice!!! Så da kjørte jeg hjem isteden. Tenkte ett øyeblikk på å kjøre om Hamar, for jeg veit det er McDonald på Gjøvik. Men det ble Minnesundbrua og Maura som blei veien hjem. Den er nemlig kortest. Etter 6 timer i bil den dagen, ble det en tur i havna og ned til elva på hundene når jeg kom hjem.
Jeg kjente ikke på vannet, men regner ikke med at det er noe badetemperatur ennå. Det jo knapt en anelse over 0 grader om natta.
Varga hadde ingen planer om å bade.
Hailey koser seg i det kalde vannet
Så da er det best å holde seg et par meter på avstand...
Jeg fortsatte elvelangs til vi kom til fossen.
Bella sjekker alltid dybden når hun skal ut i vann. Der er det ikke snakk om å blaske uti som Hailey gjør.
Nyt mai, nå har snart halve den overstått også. Et par uker nå så starter sommeren.
