Siste rest av stolper i Hønefoss

 Når det var igjen noen midt på kartet, så tok jeg turen til Hønefoss en ettermiddag etter jobb. Jeg parkerte ved Skjæringsbrua ved Veienmoen, for da kunne jeg lage en runde av de siste stolpene. De fem siste på Benterud tenkte jeg å ta til slutt, da kunne jeg kjøre ned til rådhuset og parkere der. 

Det sto noen krokuser i en grøftekant.

Vårpengeurten var det mye av langs gjerdene.

Russeblåstjerne sprer seg også veldig raskt og danner store tepper bortover plenen.

Både Varga og Bella ble med på runden i byen. Bella har godt av en bytur i ny og ne hun også.

Vente på grønt lys så vi kan krysse gangfeltet synes Bella bare er tull. Men det er endel trafikk i byen i forhold til her.

Det så ut til at det var forholdsvis lite vann i elva.

Hundene så på gjessene som valset rundt nede på graset som var i vannkanten.

Grågåsa går omtrent i ett med vegetasjonen, 

Ikke en dråpe med vann i fossen, alt vannet ble kjørt gjennom kraftturbinene.

I de fleste byer er det sike blå informasjonsskilt om hva som har foregått i dette huset i gamledager,

Vi måtte speile oss i fasaden

Stolpene bragte oss ut av byen og opp mot jernbanestasjonen

Inne i stasjonsbygningen henger det et stort gammelt bilde. Bygningen er alltid åpen så om man må på do så kan man stikke inn der. Hønefoss har ikke flust av åpne doer.

Under jernbanen er det en undergang, så man kommer seg på andre siden uten å krysse jernbanesporet.

Når man kommer opp der så har man også utsikt over mye av byen.

Når man går gjennom byggefelt så ser man mye flott pynting, Vi fant tilbake til bilen og kjørte ned til Råduhuset for å fullføre stolpekartet.

Elvelangs er en lang sti som følger elva fra Nordsiden til Sørsiden av byen. Denne delen av stien har jeg ikke gått så ofte, jeg holder meg stort sett der den går utenfor bebyggelsen.

Under flommen for noen år siden så gikk det et stort ras på andre siden av elva.

Jeg er nå på 7908 plass i stolpejakten med 87 stolper så langt i år. i fjor tok jeg ingen stolper, 2024 tok jeg bare 71 stolper, da begynte jeg å bli lei. 2023 var toppåret med 569 stolper, 2022 hadde jeg 215 og første året mitt med jakt var 2021 og da fant jeg 173 stolper. Da var det ikke så mange som var satt opp rundt om kring. Så får jeg se hvor mange det blir i år. Men jeg har jo sett stolper i fjor når jeg var på Fjelltoppjakt. 

Fjøskos i vårsola

 

Endelig er tiden kommet da lammingen starter i fjøset. Vårens store eventyr.

Jeg hadde hørt rykter om at det var startet lamming i fjøset denne uka. Så på torsdag fant jeg ut at jeg skulle stikke innom for å ta en titt. Det er veldig fredelig i fjøset når man kommer når de har fått spist seg mette etter middagsserveringen.

Ikke alle var ferdige med å spise, men de to kjelegrisene så jeg ikke noe til den dagen. 

Se så stor den første kalven i år har blitt. 

Når det var to meter bort til den sist ankomne, så så man virkelig hvor raskt disse kalvene vokser.

Jeg hadde ikke fått med meg at det hadde kommet en ny herremann i værbingen. Og han vær skikkelig kosete. Dette var første gangen jeg så han og han fikk ikke nok kos.

En av gamlegutta synes lite om at nykomlingen fikk så mye oppmerksomhet.

Så da var det bare å gå bort til dem også. Den svarte og jeg er ikke så kompiser. Han vil ikke ha kos, kanskje en liten klapp, men så skaller den til. Kan bli spennende å se etter dem i sommer, da kan jeg i alle fall ikke snu rumpa til den svarte. 

Det er ikke mye disse søyene er interessert i nå. De begynner å bli gode og runde alle sammen og ser nok fram til å få tilbake kroppen sin igjen.

De som har fått lamunger har fått sin egen binge og kan kose seg. Da har dem tid til litt kos også.

Tre fine lambier hadde hun fått.

Hun pendlet mellom meg og den ene lamungen sin. 

Så kos

Morskjærligheten lyser her og roen har virkelig senket seg.

Det ble et par filmsnutter denne gangen

* *

Det var en lamunge som ikke var veldig fornøyd og den klaget høylytt en god stund. Tynn spinkel sår breking.

Godt det er spådd varmere framover, så overgangen ikke blir så stor for dem når de blir født.

Jeg storkoser meg når jeg er i fjøset, og jeg har en følelse av at det er gjensidig...

Sjekke ut hverandre på utsiden etter å ha delt mange måneder på innsiden.

Her er det nok et partre lam inne

Det er flere søyer som har fått lamunger, så jeg tok meg en liten tur inn til dem som ennå ikke hadde fått lammene sine.

* *

Jeg får ta med Sofie en dag.

To av gutta prøver å klatre ut av bingen sin for å bli med da jeg skal dra.

Stolpejakt i Hønefoss

 

Etter å ha spist middag så ble jeg skikkelig trøtt. Da har man to valg, gi etter for trøtten og legge seg på sofaen. Eller så må man finne på litt aktivitet. Regnet som Hr Yr hadde truet med, virket til å holde seg unna. Så jeg tok en tur til Hønefoss, for å scanne noen stolper før det ble mørkt.

Jeg parkerte ved Meny for å sette kursen oppover Tanberglia, Tanbergmoen er vel det høyeste punktet i Hønefoss. En har god utsikt over hele Hønefoss. 

Andre veien så ser man mye av Hole

En snartur inn på Hekseskogen, men det var bare en liten runde så jeg på kartet. Da gikk vi videre på ruta vår.

På toppen er det flatt, men hele området rundt er veldig kuppert. Det er mye kvikkleire i området også, så jeg skjønner ikke at folk tør å bo der.

Det var flere gravemaskiner der og det så ut til at gamle turveier skulle restaureres.

I området er det mange forseggjorte krakker, så denne runden skulle være gjennomførbar om du er noe dårlig til beins også.

Utsikten varierer litt ettersom hvor krakkene er plassert.

På avstand er Hønefoss en fin by.

Stien hadde mane høydemeter, da den slynget seg både opp og ned på haugene i området.

På toppen og nedover så var det mange store tuer med blåveis. Mørke og fine var dem.

Varga fikk tilbud om vann, men var ikke særlig tørst. Hun var mer opptatt av å sjekke ut alle luktene som var etter andre hunder på denne runden her.

Opp fra bekken går stien i tett granskog et godt stykke.

Så åpenbarte utsikten seg igjen.

Stien snor seg fram mellom buskene.

Overraskende nok dukket det brått opp en tugge med gule krokus.

Det er ikke mange detaljer som skal til for å få fram en stemning. Vi fulgte stien til vi kom ned bak universitetet. Jeg hadde ikke brukt så lang tid på runden, så jeg fant ut at jeg skulle scanne neon flere stolper før vi dro hjem.

Vi satte kursen mot AKA arena for å ta en liten runde der.

Parkvesenet har startet plantingen i byens bed.

Elva var blikk stille og rådhuset speilet seg i vannflaten.

Det er mye fint å ta bilder av når man bare går og titter. Lyset i blåtimen gir litt stemning.

Når man sammenligner rådhuset i Hønefoss med rådhuset i Oslo, da kommer Hønefoss litt til kort.

Når vi var kommet så langt som der stien elvelangs starter med belysningen så hadde det blitt så seint at lampene hadde blitt tent.

Jeg tok en runde i sentrum for å scanne noen, for de jeg scannet denne kvelden slapp jeg å scanne seinere.

Når jeg hadde kommet til det gamle fengslet så fant jeg ut at jeg måtte gå tilbake til bilen, for det begynte å bli mørkt. Er det mørk er stolpene som skal scannes ikke så veldig enkle å få øye på.

Har tatt hver kant av Hønefoss nå. De nederste lilla stolpene tok jeg denne kvelden. Gruppa med de øverste lilla stolpene tok jeg på runden i Veienmarka.

Runden blei ei mil, så jammen er det avstander i byen også.