Musene danser på bordet

Nå har det vært mange måneder som musene har hatt en veldig slæk hverdag. Oliver har vært nede på gårdsplassen, men de andre har ikke vært lenger unna enn verandaen. Det er spådd mildvær, så da er det et håp om at hverdagen blir litt mer hektisk for både katter og mus.

Oliver er den som følger mest med på det som skjer inne når jeg er hjemme, de andre krøller seg mest sammen og håper at de ikke blir oppdaget. På torsdag tok jeg med meg hundene og dro til Merethe og Marius. Da tok Tassen litt av, men det ble ingen bilder. Det var rimelig skumrint innen jeg kom dit.

Daisy ligger litt rundt om kring, men enkelte ganger må man virkelig leite etter henne for å få finne henne. Det er litt temperatur avhengig. På morgenen ligger hun alltid på stolen på kjøkkenet. Der er det nemlig varmovn. Oliver ligger mye på benken på badet og Lurven vaser stort sett rundt når han hører vekkeklokka mi ringer.

Kattene er stort sett glade i å få  litt oversikt, så de har mange timer på spisebordet, så de ser nedover bakken. De veit at de må holde seg i enden for å slippe kjeft. Jeg liker ikke at kattene er på bord og benker i det heletatt.

Hun er ikke så vond å be for å bli koset med. Da durer hun rimelig greit. Lurven er den som er vanskeligst å få til å male. Det er han litt kip på.

Oliver pendler litt mellom her og pappa. Om han ikke rekker inn igjen før jeg drar på jobben så klorer han på veranda døra hos han. Da blir det både kos og varme til jeg kommer hjem igjen.

Kattetårnet liker Lurven seg godt på. Jeg tror nok det er han som bruker det mest. Men Daisy er ikke helt borte hun heller om hun får ligge i hula i bunnen. Hun ligger aldri på toppen omtrent.

Kattene deler vannskål med hundene. Til å begynne med så hadde kattene egen vannskål inne på katterommet, men de foretrakk hundene sin store skål som står på kjøkkenet.

De andre står med beina på golvet, men Oliver klatrer alltid opp på kanten av balja når han drikker.

Om kvelden kan de se ut som Lurven ser på tv. Men han klarer ikke å holde øynene oppe særlig lenge.

 Så nå er det bare å ønske dere alle en knallgod lørdagskveld! 

Prosjekt februar

Målsettingen for sommeren og høsten 2026. Hittil har det ikke vært så sannsynlig med mange mil i fjellet, men nå ser det ut til at det løsner litt. Været har vært på min side i det minste. Med dårlig turvær, så er det overkommelig å holde seg i ro inne.

Tung avslutning på 2025, og en like tung start på 2026 med et MR resultat som sier skade 2 på leddbånd på begge knærne på innsiden. Prøve å være rolig, men rolig for meg er ikke like rolig for andre. Men jeg har vært roligere i det minste. Litt rask oppstart med en langtur til Bjørnestillinga i Ådalen en av de første dagene i januar, var nok litt dumt. Men resten av januar har det blitt mye sofa og tv-titting.

 Nå er det blitt februar og jeg skal være skikkelig flink i ukedagene, og kose meg litt i helgene. Med rumpa plassert i sofaen med brus og godteri har brakt 4 kilo til å bære på. Så målet er nå ned til 69 kilo innen vi skal til Bergen i juni.

Disse resultatene her andre februar skal det ikke mye til å forbedre. Første mandagen i februar ble det fram med rockeringen i 20 minutter. Jeg bar opp romaskinen fra kjelleren. En treningsøkt i seg selv. 20 minutter med maks belasting.

Myk start, har jo gått på en smell noen ganger om for brå og hard oppstart.

Med slikt vær så maser ikke hundene på mye aktivitet heller. Nyt helga og jeg skal være passiv-altiv helg. Litt besøk kommer i helga, og jeg ble tipset av bonden når jeg møtte han på butikken, om både ny kalv og saueklipping på søndag. Så da går det nok greit for knærne denne helga også.

Sofie kos på onsdag

I fjor vinter var ikke Sofie så begeistret for fart, og ville egentlig ikke ake på spark i det hele tatt. Men i vinter da har vi koset oss i full fart nedover bakken opptil flere ganger.

 * *

Hun vil gjerne låne fotoapparatet mitt, så på onsdag ble det filming første turen vi akte ned bakken, Hun er ikke så aller verst til å filme da, til å sitte på en spark i full fart. 

Hun var veldig enig i at det var lurt å ha et hundebånd rundt livet om det skulle butte på veien nedover veien. 

Hun var også like bestemt på at vi måtte gå på toppen igjen, så vi kunne ake en gang til.

Hun hadde god fart oppover

Hun syntes jeg godt kunne gått mye raskere oppover bakken, men jeg valgte å ta det pent så kanskje jeg snart får tilbake farta mi.

Hun syntes jeg var så treg at det var best at hun tok sparken oppover bakken.

De to skjærene fra i høst var tilbake. Det har ikke vært mye å se til dem i vinter.

På toppen av bakken satte hun seg klar for å bli spent fast. 

Varga la seg ned for å spise snø og vente på en ny springmars nedover veien.

Varga setter stor pris på snøen, det er tydelig at hun storkoser seg.

Snøen bar overraskende godt når de valset nedover jorden når vi var på vei oppover bakken igjen etter å ha akt ned en gang til.

Disse to er som erteris både ute og inne.

De har nesten en egen kommunikasjon de der, så hadde Varga kunne snakke, så hadde ikke jeg kommet til orde.

Det er ikke noen tvil om at vi koser oss på de timene vi har på onsdagene, før hun skal hjem til kvelds.

Poseringer er også noe hun trives med. hun har jo blitt tatt bilder av siden hun ble født.

Bestemors lille skøyer

Ting må sjekkes ut

Når det begynte å skumre var det på tide å gå inn for å spise middag. Denne dagen ble det potetstappe og grillpølser. På kvelden ble det kino, så en kan trygt si at jeg holdt onsdagen rimelig aktiv uten egentlig å gå så mye.

Det er ikke mye som har skjedd på viltkamera i vinter, men en kveld så valset det er elg forbi. Kanskje jeg får elgkalv på kamera til våren,,,

Iskaldt er vel rette ordet

 

Når jeg våknet opp lørdag morgen viste gradestokken -25 kalde grader. Bitende kaldt og lite fristende å ta seg en tur ut. Det er i allefall bare å vente på ta sola kom opp.  Ja for endelig så var jeg hjemme en dag som himmelen var blå og sola krabbet oppover jordet. 

Midt på dagen så hadde sola kommet opp på gårdsplassen og jeg tok med meg hundene ut for å lufte oss. Jeg tok med meg fotoapparatet, for slike dager har det ikke vært for mange av den siste tiden,

Det nærmet seg kun 19 kuldegrader, men sola varmet faktisk. Så en lun krok satte jeg meg litt for å få litt sol i fjeset. Det var skikkelig godt.

Når vi kom inn igjen så ble det restemiddag. Siden jeg har gått litt fram og tilbake ned bakken og bortover jordet, så tenkte jeg at litt vasking var innafor. Katterommet som Sofie har leikene sine på fikk en skikkelig vask. 

Hundene fikk også en vask, det var også nødvendig. Kjekt å ha en dag hjemme hvor de kan være mye inne til de blir skikkelig tørre. 

Det virket som hundene koste seg i sola også. De var vel lei gråværet de også. Det er jo triveligere å være i hundegården i sola enn i snøvær.

Hailey, Varga og Bella

På en måte er det godt når det er så kaldt, så frister det ikke så veldig med skitur. Så er det håp om at beina mine blir helt bra, De er nemlig blitt mye bedre i det siste. Utrolig nok. Da er det håp, men kyststien i påsken har jeg skrinlagt.

Tenk om to uker er det våren, i følge kalenderen. Med tidlig påske så tror jeg våren kommer tidlig i år. Nå som sola har kommet tilbake på måsasia, så blir det snart sol når jeg kommer hjem fra jobb.

Det ble med den ene fine dagen. På søndag var skyene og snøværet på plass igjen. Det var fremdeles -20 grader, så det fristet ikke til å være lenge ute. Nei det holdt med å lee seg litt, bære inn litt ved og ellers kose seg med både tv og ei bok. Jeg må jo starte på en ny bok, greit å ha litt å lese på når en er i badekaret eller før man sovner om kvelden.

Det er ingen masing på hundene heller. De liker sofalivet når det er kaldt ute. Kattene har heller ikke behov for frisk luft. Konklusjonen er altså at vi nyter helga.

I vinter synes jeg Hailey er blitt veldig gammel. Det har kommet raskt. Hun er ikke særlig begeistret for å gå tur lenger. Enda så korte turer jeg holder meg til. Det begrenser seg til rundt husene, for skal vi kjøre bil går hun helst til døra for å komme inn igjen. 

Nå har det blitt forholdsvis lenge lyst på ettermiddagen, så nå er det mulig å kunne kjøre et sted etter jobb for å gå en liten tur. Jeg skal være flink å holde meg til flatt terreng, enn så lenge. Har jo skjønt at det ikke er så dumt å holde seg litt i ro, det hjelper på litt etter litt.

Etter langtidsvarslet så skal det ikke bli mye sol den kommende uka, så da er det enklere å holde en lav profil på aktiviteten. Det blir mye turplanlegging isteden. Det kommer til å bli flere overnattinger i hengekøye utover året, for da slipper jeg å tilpasse lengden etter Hailey. Sånn det ser ut nå, så må hun nok slippe snart.

Om dette er november kaktus eller påske kaktus er jeg ikke så sikker på, for den kommer med en blomst eller to i ny og ne.

I juli kjøpte jeg meg et ferskentre som i løpet av vinteren har kastet alle bladene sine, bortsett fra to. Jeg hadde tenkt å kaste den, men siden jeg syntes kvistene var veldig grønne så fikk den bli inne i stua, I går fikk jeg brått se at det hadde kommet to blomster. Kanskje jeg brått får fersken?

Nyt uka!