FØKK med Dora Thorhallsdottir

Noen morgener har soloppgang og andre starter med regn. Nå har vi hatt hvitt rim og det er spådd varierende nedbør framover, men på torsdag var det regn. Jeg har stort sett hatt full uke nå, men på onsdag var det fotografering til julekort på Sofie og Ludvig.

Jeg kom over dette showet veldig tidlig, så jeg fikk billett på ett av prøveshowene. Derfor endte jeg opp i Storsalen på Modum kulturhus igjen. Sist jeg var der så var det Modumrevyen jeg så på.

Har du lagt merke til det? At du tar deg i å være lei av ting du før pleide å finne deg i? Får du lyst til å si "FØKK IT"? Da kan det hende at Føkk-alderen har meldt sin ankomst. Det er den magiske tiden når du er ferdig med å være snill pike, og stadig oftere får lyst til å si i fra. Men det er ikke gjort i en håndvending når du har brukt et helt liv på å være flink, grei og tilpasningsdyktig. 

Hvordan i all verden havnet vi her – og enda viktigere: Hva gjør vi nå? Dette er et show fylt av latter, gjenkjennelse og befriende ærlighet. Her får du humor med brodd, noen alvorlige øyeblikk, flere a-ha-opplevelser, en musikalsk overraskelse (!) – og kanskje til og med lyst til å reise deg, løfte armene og rope halleluja!

For nå, kjære deg, er det DIN tid. Dette er et ekte feelgood-show. Et vekkelsesmøte av de sjeldne. Kom som du er – og gå hjem litt friere, litt modigere og med et stort smil om munnen. Hjertelig velkommen – dette vil du ikke gå glipp av. Her kan du sikre deg billetter.

Jeg vet ikke helt om jeg synes dette showet var så bra egentlig. Jeg kan vel bare konkludere med at jeg ikke er noe typisk jente med jenteholdninger. Jeg er vel mer mann på en måte i tenkesettet på ting i samfunnet. 

Om du lurer på hva som er illustrert så får du ta deg en tur på show.

På hyttetur på Bårnåsåsen

 

Aldri feil med litt utsikt når man er på tur...

Når Sofie ringer og lurer på om jeg ville være med på hyttejentetur, ja så måtte jeg spørre hvilken hytte hun tenkte på. Jo den hytta hun hadde sett når vi kjørte hjem fra barnehagen på onsdag. 

Det er en drøy tur herfra for ei på snøtt 4 år, så jeg hentet dem, slik at vi kunne svinge inn ved Skraperud og kjøre veien et godt stykke nedover langs jernbanen. Ved å parkere ved snuplassen der så er det en snau kilometer å klatre oppover lia, før vi er framme ved hytta. 

Sofie hadde pakket sekken for å dra på hyttetur, så det var bare å følge etter. Vi var heldige som fant en traktorvei vi kunne følge et stykke oppover.

Hundene satte pris på å ikke bare holde seg på veien hele tiden. Pink var stort sett i teten, sto og ventet på oss og la ivei igjen.

Når man er på tur med unger så blir alle detaljer snakket om. Turer blir spennende når man funderer på hvem som har gjort hva og så videre.

Jeg hadde med kamera, så det ble mange bilder iløpet av turen.

Til Sofies store glede fant vi vann og vann må hoppes i.

Så da var det bare å skygge banen for oss andre.

Vi så ikke noe spiselig sopp på turen.

Bella poserer villig i blåbærlyngen hun, for da kan hun jafse innpå noen bær i samme slengen.

Det er forholdsvis bratt oppover, så da er det godt å ha ei hånd å holde i så man ikke snubler for mye i kvister og steiner.

Stor jente som tar egne stivalg

Når man er på tur så må man hjelpe hverandre litt for å komme seg opp. Turen er en kilometer omtrent og har 95 høydemeter.

Sofie liker å klare seg selv, men skjønner godt når det er best med bitte litt hjelp.

Høsten er virkelig her, så nå er det på tide å tenke på litt dekkskifting snart.

De siste hundre meterne mot toppen må en se litt for å finne en framkommelig vei opp. Hvit mose på fjell er stort sett veldig glatt å gå på.

Man får vel aldri for mange naturbilder?

Turgjengen er kjempefornøyd med dagen.

Ingen sak å være på tur med så blid jente.

Men vi var ikke helt oppe ennå...

Vi brukte en times tid oppover, for det ble noen blåbærstopp på veien.

Bella venter tålmodig, for hun veit at det hender det vanker litt blåbær fra Sofie.

Men Sofie spiser dem selv

Det siste stykket så var det "førstemann opp" og det var Sofie som vant den der.

Store mengder med tyttebær var det der også.

Hvem har blåest tunge?

Når man ser utover så er det flott utsikt.

Sofie setter også pris på litt utsikt.

Så må vi sjekke om det er noen hjemme, det var det ikke,

Så ble det ei lite hvil på toppen mens vi spiste litt sjokolade.

Toget fra Bergen passerte

Hundene koser seg på tur, lenge siden de har vært på tur der.

Fargene har holdt seg bra i år.

Varga koser seg på tur.

De var nyvasket, men det er ikke så lenge det varer før snøen kommer.

Takk for turen jenter, til sommeren blir det mer hytteturer.

Jammen var ikke vannet der når vi kom ned igjen også. Da ble det mer hopping.

Litt flaks at det ikke ble fult mageplask.

Skygger

Snikende uhygge fra de dype svenske skoger Høsten river i Åre. Til tross for at turistene fortsatt glitrer på luksusrestaurantene, har lokalbefolkningen begynt å planlegge for jakten og mørket ... I andre etasje på en nedlagt togstasjon bor den avdankede lokalredaktøren Vera Bergström. Hun sover med en jaktbørse under senga, og kjemper med både overgangsalder og det livet som aldri ble noe av.

Når en kvinne blir funnet drept i skogen på baksiden av Åreskutan, påtar hun seg motvillig oppdraget med å skrive en reportasje om bygdefolkets frykt. Men på veien blir hun stadig mer besatt av å finne ut hvem offeret var, hvem som drepte henne - og hvorfor. Det tar ikke lang tid før Vera selv er i fare.

Nei her var det mye det skortet på. Ikke var det spennende og ikke var det noen overraskelser underveis. Veldig mye beskrivelser og handling som var helt unødvendig. Tar nok en stund før jeg starter på de to neste bøkene i denne serien.

Den rosa måneden

 

Nå er det blitt oktober igjen og når en stadig er på kino, så blir det seine kvelder i Hønefoss. Jeg har sett 3 filmer på kort tid, mer eller mindre bra. Så nå blir det nok litt roligere framover på den fronten.

Jeg tok med det nye kamera nedover for å se hvordan de bildene ble i mørket. Man må jo trene litt før man må bruke det til det som trengs. Synes egentlig det tok ganske bra bilder jeg, uten stativ. 

I helga ble det Ørjan Burøe, torsdag er det Dora Thothallsdottir og på fredag kommer det noen unger hjem i helga. Så får vi se på været om det blir noe fotografering da også.

Rosa sløyfe-aksjonen ble startet i Norge i 1999.  Aksjonen arrangeres i oktober hvert år for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og samle inn midler til brystkreftforskning. Den ble opprinnelig arrangert av Brystkreftforeningen, og fra 2005 har Kreftforeningen også vært med som arrangør. Du kan lese mer om årets markering på den offisielle Rosa sløyfe-sidene.

Rosa sløyfe-aksjonen (Breast Cancer Awareness Month) markeres i oktober i over 40 land verden over som en internasjonal folkebevegelse.

Aksjonen startet i USA på tidlig 1990-tall, da den rosa sløyfen ble et internasjonalt symbol for kampen mot brystkreft.

Kampanjen finnes i dag i titalls land, der lokale organisasjoner, stiftelser og frivillige avholder innsamlingsaksjoner, opplysningskampanjer og støttemarkeringer gjennom hele oktober.

Målet på tvers av landene er å øke bevisstheten rundt brystkreft, fremme tidlig oppdagelse, vise solidaritet med rammede og samle inn midler til medisinsk forskning.

Kjent som Breast Cancer Awareness Month internasjonalt, der kjente bygninger og landemerker ofte lyssettes i rosa i løpet av oktober måned for å rette fokus mot saken.

Rosa sløyfe-aksjonen (opprinnelig Breast Cancer Awareness Month) ble etablert i USA i 1985. Den startet som et samarbeid mellom kreftforeningen American Cancer Society og et legemiddelfirma for å fremme rutinemessig mammografi og tidlig oppdagelse av brystkreft. Den tidligere førstedamen Betty Ford, som selv overlevde brystkreft, var med på å rulle ut den aller første kampanjen.

Den opprinnelige ideen kom fra en 68 år gammel kvinne ved navn Charlotte Haley. Siden både datteren, søsteren og moren hennes hadde hatt brystkreft, begynte hun på eget initiativ å farge ferskenfargede sløyfer hjemme ved kjøkkenbordet. Hun delte ut tusenvis av sløyfer i lokalmiljøet sammen med et kort som krevde at myndighetene måtte prioritere mer penger til forebygging av kreft.

Magasinet Self og kosmetikk-giganten Estée Lauder fattet interesse for Haleys initiativ og ønsket å bruke sløyfen hennes i en nasjonal kampanje høsten 1992. Haley takket nei fordi hun mente prosjektet deres ble for kommersielt.

For å unngå juridiske problemer valgte magasinet og Evelyn Lauder (visepresident i Estée Lauder og selv brystkreftoverlevende) å endre fargen på sløyfen til rosa. Estée Lauder-konsernet distribuerte deretter over 1,5 millioner rosa sløyfer gjennom sine kosmetikkbutikker i USA. Dette ga bevegelsen en enorm synlighet og sementerte den rosa sløyfen som det globale symbolet vi kjenner i dag.

Gjennom årenes løp har den norske aksjonen samlet inn over 600 millioner kroner til livsviktig brystkreftforskning og relaterte prosjekter.

Bruken av fargede sløyfer som symbol for en sak startet for alvor tidlig på 1990-tallet, inspirert av den røde sløyfen for AIDS-saken.

Om du har en kandidat jeg kan ha med meg på julebordet så er det bare å si ifra. Ja for det har ikke dukket opp noen enda,

Nyt livet, det kommer aldri tilbake!