Nå går det rette veien

 

Det er vel bare å være fornøyd nå. Ja for nå går det virkelig riktige veien kjennes det ut som. En tur på snøtt 4 kilometer på lørdag og en runde rundt Blystad i går kveld uten plager. Ja da er nok det verste over med knærne. Det har ikke blitt mange turene med Wenche Lilli vinter, men nå ser det ut til at vi kan oppta turene rundt Blystad noen ganger i måneden. 

Det er så smått begynt å lysne når jeg står opp når jeg skal på jobb, så når jeg drar så står sola opp. Om en måneds tid blir det sommertid og da får vi lange lyse kvelder igjen. Jeg klør i fingrene etter å være aktiv igjen, og nå virker det ikke langt unna.

På tirsdag ble det en liten tur ut i lunsjen. Det er virkelig godt når sola får tak og en kan lukke øynene og bare nyte varmen. Helle skulle lufte Milo, så da slo jeg følge. Nå er det spådd varmegrader framover, så kanskje det blir tidlig vår i år. En måned til påske, og vanligvis kommer våren med påsken.

Milo var slett ikke særlig begeistret over å bli lempet opp i snøhaugen, for å være fotomodell. Han så ut som han hadde fått skikkelig juling på flere av bildene.

Helga var litt opp og ned i været. På lørdag var det knallsol og på søndag så snødde det. Det er nok flere enn meg som setter pris på en mer aktiv hverdag framover.

På jobben i går hadde vi også en teamsoverføring fra konserndirektøren for oppsummeringen av 2025. Nå er alle selskapene i konsernet ferdig med sin rapportering og vi fikk alle ros av konserndirektøren for den innsatsen vi hadde lagt ned på jobben. 

I Norge hadde vi omsetningsrekord i 2025 på snøtt 600 millioner, konsernet hadde omsetningsrekord på snøtt 600 millioner EUR. Så da har man vel jobb et år til da, liten fare for at de skal gå konk i 2026.

Gjengen har klart seg bra uten lange turer i januar og februar, men det har ikke vært den beste turtemperaturen heller, Så jeg har vært litt heldig med det. De er ikke overbegeistrer for mange kuldegrader de heller.

Snøen er forholdsvis lett, så med mildværet som kommer blir den nok snart minimal.

Saueklipping av fagfolk

Når jeg møtte bonden på butikken før helga, ble jeg tipset om at det kom saueklippere til fjøset på søndag. Så da var det bare å ta en tur i fjøset når vi hadde kjørt Sofie hjem på formiddagen. Hun ville nemlig ikke i fjøset for å se på sauer som skulle bli klippet.

Saueklipping kan jeg ikke mye om, så da ble det litt googling. Jeg er stort sett nysgjerrig på ting jeg ikke vet så mye om. Om man sjekker opp det man ikke veit når ting kommer opp. Ja da har man muligheten til å lære noe man ikke visste at man egentlig lurte på opprinnelig.

Saueklippere i Norge tjener typisk rundt 40 kroner per sau, og med effektivt arbeid kan årsinntekten komme opp mot 500 000 kroner for en aktiv klipper, ifølge Bondevennen. Jobben er fysisk krevende og sesongbasert (vår/høst), der dyktige klippere kan håndtere 15–20 sauer i timen.

Saueklipping skjer vanligvis to ganger i året: om høsten etter innsett og om våren før lamminga starter. Hovedklippen foregår ofte 7-8 uker før forventet lamming, mens høstklippen gjøres i forbindelse med sanking for å sikre ren ull. Det er viktig at ulla er tørr og at sauen har god helse ved klipping.

Saueklipping tar vanligvis fra 1 til 3 minutter per sau for en erfaren klipper, avhengig av sauens størrelse, ullmengde og håndtering. Profesjonelle klippere kan klippe over 200-300 sauer på en dag, mens verdensrekorden er over 600 sauer på åtte timer. For en bonde som klipper selv, går det betydelig langsommere. Det er detaljerte regler for konkurranse klipping, 

Både NSG og ullmottaksstasjonene (Nortura/Norilia eller Fatland Ull Hud og Skinn) er opptatt av at innsamling/-transport og klassifisering av ull skjer på en mest mulig rasjonell måte. Fokus på en rasjonell ullhåndtering vil sikre et lavt kostnadsnivå og best mulig oppgjørspris til produsent.

Vi sto der en tre fire sauer, før vi dro igjen. Det er jo litt begrenset hvor interessant det er å se på 100 stykker. Men absolutt interessant å se dem i aksjon selv og ikke bare på film på tv eller nettet. 

Ulla ble samlet sammen og puttet i papirsekker, slik at de kan leveres inn og få betalt for.

Per 5. januar 2026 økte Norilia prisen på førsteklasses hvit helårsull (A1) med 2 til 4 kroner. Denne økningen kommer etter forventninger om økte inntekter fra salg av ull og god etterspørsel etter kvalitetsull.

Kvalifisering og sortering av saueull ved levering i Norge følger en fastsatt norsk ullstandard som administreres av Norilia (Nortura) og Fatland. Ulla blir klassifisert basert på renhet, farge, finhet (diameter) og lengde for å sikre at den kan brukes i tekstilindustrien.

Siste finpussen før søya blir sluppet inn i bingen for de som er ferdigklippet.

Da står nestemann klar for å bli klippet.

Det ble en liten snartur innom kuene også, men Patran hadde ikke så lang tid til rådighet. Hum skulle hjem, for å dra på kino. Da gadd liksom ikke jeg å dra tilbake igjen, 

Brått dukker de opp

 

Når man er ute å kjører bil, er det best å ha ett øye i vegkanten og ett øye på veien. Jeg var en tur hos Merethe og Marius en ettermiddag. Må jo hilse på Tassen, har jo ikke sett han siden jul. Patran kom en tur denne helga også, Kennet, Ingrid og Sofie kom på middag på lørdag sammen med pappa. Da endte det opp med at Sofie ville overnatte hos tante. 

Lørdagen varmet sola godt, da tok jeg og Patran med oss hundene en liten tur på andre siden av elva. Da gikk det nesten fire kilometer uten problemer med knærne på kvelden eller dagen etter. Endelig betaler det å holde seg i ro litt. På søndag ble Sofie kjørt hjem. På tilbakeveien kjørte jeg og Patran innom fjøset en tur. Det hadde kommet kalver og det var på tide å klippe sauene., så da gikk den dagen også. 

På vei hjem fra fjøset så fikk vi se to rådyr som sto i veien før de hoppet nedover jordet. Jeg rakk å ta bilde av dem, i og med at Patran kjørte. Det ble en stopp, men de vil gjerne litt lenger nedover jordet for å holde avstand.

Store flotte dyr som har holdt sammen helt siden jakta. Jeg har sett dem jevnlig på nesten samme stedet et halvt års tid.

Fen bakerste stoppet når vi stoppet bilen, men det var ikke lenge hun ble stående før hun bykset etter den andre.

Overraskende mye snø på jordet. Det virker ikke så my når man ser på brøytekanten langs veien.

Et rådyr er ikke så kortbeint egentlig

Nå har Vy sluppet billetter til Bergen, så nå har jeg kjøpt seteplasser til oss både til Bergen og ril bake igjen. Booket hotell og jammen har jeg funnet endel vi skal rekke iløpet av disse dagene. Nå er det bare å håpe på oppholdsvær. Har vært i Bergen noen ganger og da har det vært helt greit vær. Sist jeg og Patran var der var i 2014, så det er 12 år siden omtrent når vi drar tilbake.

Musene danser på bordet

Nå har det vært mange måneder som musene har hatt en veldig slæk hverdag. Oliver har vært nede på gårdsplassen, men de andre har ikke vært lenger unna enn verandaen. Det er spådd mildvær, så da er det et håp om at hverdagen blir litt mer hektisk for både katter og mus.

Oliver er den som følger mest med på det som skjer inne når jeg er hjemme, de andre krøller seg mest sammen og håper at de ikke blir oppdaget. På torsdag tok jeg med meg hundene og dro til Merethe og Marius. Da tok Tassen litt av, men det ble ingen bilder. Det var rimelig skumrint innen jeg kom dit.

Daisy ligger litt rundt om kring, men enkelte ganger må man virkelig leite etter henne for å få finne henne. Det er litt temperatur avhengig. På morgenen ligger hun alltid på stolen på kjøkkenet. Der er det nemlig varmovn. Oliver ligger mye på benken på badet og Lurven vaser stort sett rundt når han hører vekkeklokka mi ringer.

Kattene er stort sett glade i å få  litt oversikt, så de har mange timer på spisebordet, så de ser nedover bakken. De veit at de må holde seg i enden for å slippe kjeft. Jeg liker ikke at kattene er på bord og benker i det heletatt.

Hun er ikke så vond å be for å bli koset med. Da durer hun rimelig greit. Lurven er den som er vanskeligst å få til å male. Det er han litt kip på.

Oliver pendler litt mellom her og pappa. Om han ikke rekker inn igjen før jeg drar på jobben så klorer han på veranda døra hos han. Da blir det både kos og varme til jeg kommer hjem igjen.

Kattetårnet liker Lurven seg godt på. Jeg tror nok det er han som bruker det mest. Men Daisy er ikke helt borte hun heller om hun får ligge i hula i bunnen. Hun ligger aldri på toppen omtrent.

Kattene deler vannskål med hundene. Til å begynne med så hadde kattene egen vannskål inne på katterommet, men de foretrakk hundene sin store skål som står på kjøkkenet.

De andre står med beina på golvet, men Oliver klatrer alltid opp på kanten av balja når han drikker.

Om kvelden kan de se ut som Lurven ser på tv. Men han klarer ikke å holde øynene oppe særlig lenge.

 Så nå er det bare å ønske dere alle en knallgod lørdagskveld! 

Prosjekt februar

Målsettingen for sommeren og høsten 2026. Hittil har det ikke vært så sannsynlig med mange mil i fjellet, men nå ser det ut til at det løsner litt. Været har vært på min side i det minste. Med dårlig turvær, så er det overkommelig å holde seg i ro inne.

Tung avslutning på 2025, og en like tung start på 2026 med et MR resultat som sier skade 2 på leddbånd på begge knærne på innsiden. Prøve å være rolig, men rolig for meg er ikke like rolig for andre. Men jeg har vært roligere i det minste. Litt rask oppstart med en langtur til Bjørnestillinga i Ådalen en av de første dagene i januar, var nok litt dumt. Men resten av januar har det blitt mye sofa og tv-titting.

 Nå er det blitt februar og jeg skal være skikkelig flink i ukedagene, og kose meg litt i helgene. Med rumpa plassert i sofaen med brus og godteri har brakt 4 kilo til å bære på. Så målet er nå ned til 69 kilo innen vi skal til Bergen i juni.

Disse resultatene her andre februar skal det ikke mye til å forbedre. Første mandagen i februar ble det fram med rockeringen i 20 minutter. Jeg bar opp romaskinen fra kjelleren. En treningsøkt i seg selv. 20 minutter med maks belasting.

Myk start, har jo gått på en smell noen ganger om for brå og hard oppstart.

Med slikt vær så maser ikke hundene på mye aktivitet heller. Nyt helga og jeg skal være passiv-altiv helg. Litt besøk kommer i helga, og jeg ble tipset av bonden når jeg møtte han på butikken, om både ny kalv og saueklipping på søndag. Så da går det nok greit for knærne denne helga også.

Sofie kos på onsdag

I fjor vinter var ikke Sofie så begeistret for fart, og ville egentlig ikke ake på spark i det hele tatt. Men i vinter da har vi koset oss i full fart nedover bakken opptil flere ganger.

 * *

Hun vil gjerne låne fotoapparatet mitt, så på onsdag ble det filming første turen vi akte ned bakken, Hun er ikke så aller verst til å filme da, til å sitte på en spark i full fart. 

Hun var veldig enig i at det var lurt å ha et hundebånd rundt livet om det skulle butte på veien nedover veien. 

Hun var også like bestemt på at vi måtte gå på toppen igjen, så vi kunne ake en gang til.

Hun hadde god fart oppover

Hun syntes jeg godt kunne gått mye raskere oppover bakken, men jeg valgte å ta det pent så kanskje jeg snart får tilbake farta mi.

Hun syntes jeg var så treg at det var best at hun tok sparken oppover bakken.

De to skjærene fra i høst var tilbake. Det har ikke vært mye å se til dem i vinter.

På toppen av bakken satte hun seg klar for å bli spent fast. 

Varga la seg ned for å spise snø og vente på en ny springmars nedover veien.

Varga setter stor pris på snøen, det er tydelig at hun storkoser seg.

Snøen bar overraskende godt når de valset nedover jorden når vi var på vei oppover bakken igjen etter å ha akt ned en gang til.

Disse to er som erteris både ute og inne.

De har nesten en egen kommunikasjon de der, så hadde Varga kunne snakke, så hadde ikke jeg kommet til orde.

Det er ikke noen tvil om at vi koser oss på de timene vi har på onsdagene, før hun skal hjem til kvelds.

Poseringer er også noe hun trives med. hun har jo blitt tatt bilder av siden hun ble født.

Bestemors lille skøyer

Ting må sjekkes ut

Når det begynte å skumre var det på tide å gå inn for å spise middag. Denne dagen ble det potetstappe og grillpølser. På kvelden ble det kino, så en kan trygt si at jeg holdt onsdagen rimelig aktiv uten egentlig å gå så mye.

Det er ikke mye som har skjedd på viltkamera i vinter, men en kveld så valset det er elg forbi. Kanskje jeg får elgkalv på kamera til våren,,,