Langs bergensbanen

 

For å få til en tur før det ble mørkt i dag, så var det bare å komme seg ut med en gang en kom hjem fra jobb. Utrolig hvor raskt det blir mørkt når man har stilt klokka. Man trenger slett ikke holde på med slik klokkeflytting.

Så når man lurer litt på hvor omfattende denne ordningen er hadde jeg ikke noe formening om. Trodde vel kanskje det bare var Norge omtrent som satt fast ved denne ordningen. Men det viser seg at det er mye mer omfattende enn det.

Rundt 70 land har sommertid aktivt i 2026. Totalt over 140 land har brukt sommertid på et tidspunkt, men rundt halvparten (over 73 land) har sluttet med ordningen. Det er hovedsakelig land i Europa og Nord-Amerika, samt enkelte områder i andre deler av verden, som stiller klokka. Land nær ekvator bruker det sjelden. Island er et unntak i Europa som ikke bruker sommertid.

Det er lenge siden jeg hadde gått langs jernbanen, så etter langturen rundt om kirka på lørdag, ja så var det greit med halve lengden i dag. I går var det bare innevær, så da ble det ikke noe tur i det heletatt.

Det ble noen bilder av himmelen i dag. Skyene forandrer seg stadig når det nærmer seg kveld. Eller kveld og kveld. Nå blir det jo mørkt før klokka er 17. Akkurat nå er jeg glad for å starte tidlig på jobb, så jeg kan dra hjem klokka 15.

Elva har krabbet innover jordet i enden av sletta. Jeg hadde med kamera på jobb i dag, så på veien hjem stoppet jeg for å ta noen bilder av fosser. Det var ikke mye oversvømmelser på jordene langs veien, så det ble ikke så mange. Fotoapparatet ligger fremdeles i bilen fant jeg ut når jeg skulle begynne med dette innlegget. Så da ligger det godt der til i morgen tidlig. Bilen er jo låst.

Vi sneik oss opp på ei stabburstrapp og tok noen bilder.

Selfier kan vi nok med fordel trene litt mer på, jeg og Bella.

Varga & Bella

Når sola går ned blir himmelen rosa

Jeg begynte å kikke rundt etter månen, for jeg regnet med at den ville dukke opp før jeg kom hjem.

Brått dukket den opp over åskammen.

Det begynte å skumre på vei opp bakken hjemme.

Nyt kvelden, den er ennå ung...

På tur i inne vær

 

Med et værvarsel som ikke fristet for det store turlivet i helga, i alle fall ikke i dag. Så ble det en runde rundt Veme i går. Ei hel helg uten å gå en liten tur i det minste fungerer dårlig. I dag var det meldt både regnvær og vindvær i store mengder.

Bladene har falt av tærne flere steder og november nærmer seg raskt. Så da er det bare å gjøre seg klar for at snøen skal komme.

Etter turen ble det tv-titting og karding av ulla. Jeg har tenkt å karde opp all ulla før begynner å spinne.

I går var det egentlig bare litt ruskevær, det blås ikke, men kom bitte litt regn på runden om Veme.

Det er ikke så mye regn som har komme sist uke, men jammen er elva vokst veldig. Tenkte jeg skulle ta bilde i morgen eller tirsdag, for da er det sikkert mye mer vann. De største flommene er alltid om høsten etter regnvær, ikke på våren når snøen smelter.

Når elva ikke er så dyp så blir det desto større fart på vanner nedover.

Dagen før hadde jeg sett at noen hadde lagt ut en tur i nabolaget med navn jeg aldri hadde hørt om, så da er det bedre å vente til det er oppholdsvær så en kan ta en tur dit. Jeg har gått forbi der noen ganger, men ikke vært innom stedene som Fleskgrisen og Sagfossen. Sagfossen var ikke ved den gamle saga jeg visste om, så det har kanskje vært flere sager oppover langs Væla...

Det er imponerende å se hvor iherdige sommerblomstene er, med november bare ei uke unna.

Tåka gir skikkelig Halkoween stemning

Fordelen med dårlig turvær er at man får ordnet litt inne. Nå som man har stilt klokka en time tilbake så får man jo en time til å gjøre noe på. Jeg har blant annet reparert halmringen jeg lager i fjor til å ha på ytterdøra. Jeg glemte å plukke aks før det ble tresket rundt om kring, for fuglene spiste opp alt kornet i løpet av vinteren. Hittil er det kun kongler og kulene som pynter opp. Jeg får ta meg en tur på Hageland på Prestfoss når de starter med juleutstillingen sin.

Flere blåklokker hadde kommet med nye blomster og knopper i veikanten.

Enkelte busker holder bedre fast på bladene sine enn andre

Gamleveien mot kirka blir dårligere og dårligere for hver gang jeg går der. Den er så dårlig at den napper skiltene av bilene. Jeg hadde ikke turt å kjøre der engang med min bil. Men en Renault Zoe hadde tatt sjansen. Han må jo ha merket at skiltet ble borte, for bilen har subbet så mye at halve skiltramma lå igjen i veien. Jeg sendte melding til eieren og han skulle plukke opp skiltet sitt.

Veien blir verre og verre for hver gang jeg går der, det beste er å gå i jordekanten. 

Jeg skjønner at ikke alle har råd til å pukke opp noen hundre meter med vei, men leie traktor og skrape veien er nok en vel anvendt investering,

Så var vi halvveis og kunne sette kursen ned ved Kirka for å komme over riksveien og over elva, slik at vi kunne komme oss hjem igjen. 

Runden er på ei mil omtrent, 9,72 kilometer og vi brukte 2 timer på det.

Det var godt å komme inn igjen etter en slik tur. Lage seg litt mat og fyre opp i ved ovnen. Ta med seg ei bok i badekaret og kose seg med tv-titting og karding resten av kvelden.

Gravene står tett på den nyere delen av kirkegården. På den gamle delen er mange av gravene slettet.

På Veme ser en også hvor raskt elva vokser. Det skal ikke mye regn til før den går over sine normale bredder.

Sleipe fjell så det er best å holde seg på veien.

Det er ikke så mange årene siden elva rant over brua her.

Naturens mangfold, samme tre flere farger

Bare det blir opphold en dag nå, så kanskje det blir litt macrofotografering igjen. Må passe på før snøen kommer. Da blir alle detaljer dekket til og kulda kommer.

Det begynte å regne litt mer, men ikke så mye at det rant nedover ansiktet. Jeg hadde regnjakke på meg, det er slett ikke hver gang jeg har det når jeg legger i vei på tur.

Blir spennende å se hvor mange av disse som holder seg hele gjennom vinteren. Rart de er stablet så nære veien når snøplogen kaster både is og steiner langt av gårde.

Vi møtte ikke en sjel vi på runden vår, så andre anså det nok som innevær.

Lupinene har også gått for en ny sommer.

Tåka har sin sjarm

Jeg har så smått begynt å planlegge neste års runde på ferie. Det er et par plasser jeg har kommet over på instagram som jeg har lyst til å besøke. Så får vi se når snøen forsvinner over fjellet til våren, hvor tidlig denne runden blir.

Det var greit å komme hjem etter to timer i ruskevær kjente jeg.

Varga takket heller ikke nei til litt sofakos etter noen timer ute. Godt en har skinnsofa. 

Da er det bare å nyte søndagskvelden og gjøre seg klar for ei ny uke på jobb.

Noen setter pris på meg

 

Når Sofie var innom meg på jobben så hadde hun med seg roser til meg. Buketten i den vesle vasen plukket hun sist hun overnattet hos meg. Skal se hun blir en liten gartner. Det frisker opp med avskårne blomster når det begynner å bli kalde kvelder og mørket senker seg raskt.

I helga var det spådd vanvittig med regnvær, så da ble det mye tv-titting. Det er ikke ofte jeg sitter og ser på tv, men i helga startet jeg med ny sesong av Ville fristelser. Jeg så sesong en sist, og ble så provosert og småibben over alle de talentløse folka. Men i år var de jammen enda værre og sutrete, men det er litt sånn... Når en har begynt å se, så må en liksom se litt til.

Det er sluppet fire episoder av sesong 2, så får vi se om det blir litt flere. I sesong 2 sitter pengene mye løsere enn i første sesongen. På fredag var det finalen i Mesternes Mester team. Foræder er ferdig og jeg har begynt å se på Spillet. 71 grader Nord er ikke som det engang var. Før så gikk de normale turer på normale steder. Steder som du selv kunne gå i etterkant. I dagens utgaver er det alt for mye helikopter og klatring med tausikring. 

Det positive med regnvær er jo at jeg får vasket litt hus. Det gjør jeg ikke i finvær, for jeg bor aleine, da plager ikke det noen at det er litt grus på golvet. Det forsvinner i dårlig vær. Eller rettere sagt når det er dårlig vær så blir det jo mer grus inne når man har hund.

I natt når man stilte klokka tilbake en time, så er det bare å nyte litt seinere morgen. Klokka ringer en time seinere i morgen når det er jobb igjen. Nå er det bare to måneder igjen av året snart og sola snur før jul. Juleferien kommer med mange fridager og planer for 2027 starter.

Planen var egentlig å ikke ha planer i 2027, men jeg liker å ha noe å se fram til, så det sniker seg brått på med noen planer. Det har blitt kjøpt noen billetter utover våren. Det er noe jeg synes er greit å bruke penger på. 

Jeg har ikke vært på Vestlandet i år, annet enn Bergen. Men når jeg sier Vestlandet så mener jeg Årdal, Lærdal og fjellene rundt. Så planen er en tur dit i 2027. Litt utpå sommeren så jeg kan ligge i telt i fjellet. Eller leie ei hytte kanskje? Det er hyggelig med en hyttetur, så en kan dusje etter en svett dag i fjellet.