Utsikten fra Fløyen

 

Etter en liten femminutter på hotellrommet så finner vi ut at vi skal gå mot Fløyen og kanskje ta banen opp på toppen. I fjelltoppjaktens eldorado, så måtte vi i det minste sjekke inn på en topp når vi var i Bergen. Det er begrenset på lengden man går når man har med ei som er 3.5 år. 

Bergen har et stort havneområde og det ene store skipet etter det andre ligger side om side der. Statsråd Lehmkuhl er et majestetisk skip som lå der hele tiden vi var der. Statsraad Lehmkuhl er et av verdens best bevarte seilskip, og er tilbake i Bergen denne våren etter ett år på ekspedisjon.

Eksport av tørrfisk og import av korn var de viktigste handelsvarene. Bryggen var en av Hansaforbundets utenriksstasjoner, og hansatidens bystruktur, inspirert av både norske og europeiske byggetradisjoner, ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 1979.

Hele Bergen er dekket av brostein i gatene, der er asfalt et sjeldent syn i bakgatene. Vi gikk opp veien som går opp ved hotellet jeg og Patran lå på sist vi var i Bergen i 2014. Her fikk jeg tilfeldig se en stolpe, så da scannet jeg den i forbifarten. Totalt ble det 3 stolper i løpet av Bergensoppholdet.

Til og med fotgjengerovergangene er laget i brostein i forskjellige farger.

Det var ikke kø utenfor Fløybanen, men det var ganske tett med folk inne.

Jeg eier ikke køkultur, så med litt spisse albuer blant en flokk utenlandske turister, fikk Sofie en kremplass på turen oppover i vogna.

Halvveis er det to spor, slik at vognene kunne passere hverandre.

Sofie har vært opptatt av utsikt siden hun var bitte liten. Utsikt er til for å se på.

Bergen by er stor når du ser utover fra Fløyen

Bergen havn, ute på tuppen av halvøya ligger akvariet som vi skulle besøke dagen etter. Vi måtte planlegge aktiviteter litt etter værmeldingen. Det kom heldigvis ikke så mye regn som det først var meldt, men noen skurer ble det.

Siden det var spådd ganske mye regn på ettermiddagen på tirsdag, så fant vi en restaurant på vei tilbake til hotellet som vi kjøpte med oss litt vårruller og et par gryter for å spise på hotellrommet. 

Sofie er ikke skvetten, hun kan godt sitte på armen til Trollet hun.

På Fløyen ble det iskrem og der var det to veldig nærgående ender, til Sofies store fryd.

Vi spiste ikke mat her da vi hadde bestilt mat vi skulle plukke opp på hjemveien,

Jeg tenkte ikke på at det skulle være Festspillene i Bergen helga etter at vi var der. Så det var endel begrensede tilganger rundt hotellet vårt, som lå vegg i vegg med Sverresborgfestning. Bergenshus festning er en del av samme området som er avstengt, men vi kom oss inn på deler av området .

Det er mye informasjon om Fløybanen på område.  Allerede i 1895 ble tanken luftet om et transportmiddel til Fløyen, og bak idéen stod bergenseren og stortingsmannen John Lund. Bystyret godkjente prosjektet under forutsetning av det skulle bygges en elektrisk drevet «taugbane». Mot en årlig avgift sa kommunen seg villig til å avstå en fire meter bred trasé i nevnte område. Regjeringen bifalte konsesjonsbeslutningen den 10.oktober 1896. Konsesjonsinnehaveren klarte ikke å skaffe nødvendig kapital, og dermed ble prosjektet henlagt.

Idéen ble tatt opp igjen i 1907. Kabelbaneprosjektet i Bergen ble snart kjent over hele verden, og europeiske aviser hadde oppslag om planene. A/S Fløibanen ble stiftet i 1912, og direktør Waldemar Platou ble selskapets første leder. Arkitekt for anlegget var Einar Oscar Schou, og ingeniør og anleggsleder var Erling Gjestland.

Høsten 1914 kom arbeidet med Fløibanen i gang. Arbeidet skulle opprinnelig ta rundt halvannet år, men første verdenskrig og materialmangel førte til store forsinkelser. Fløibanen ble åpnet 15. januar 1918 og ble raskt populær, både som transportmiddel og som en opplevelse i seg selv.

Mange statuer i Bergen, denne passerte vi på vei til restauranten for å hente middagen vår.

Restauranten hadde en åpen løsning inn til kjøkkenet. Og når du er liten og ikke ser over disken, ja da er det vel naturlig å gå rundt for å kikke bak disken. Sofie ble hilst blidt på av både kjøkkenpersonalet og kokken før hun ble med ut igjen med maten,

Etter middag og dusj var det barnetv og kos. Vi var jo tross alt på ferie og da er det litt andre regler som gjelder for små jenter. 

Jentetur til Bergen

 

Etter jobb på mandag var det rett hjem for å pakke kofferten og spise litt, før jeg dro for å hente Sofie. Endelig var hun blitt stor jente og kunne bli med på togtur til Bergen. Patran kom også etter jobb, så det var hun som la Sofie. Tante er alltid veldig grom. Toget gikk 8 på morgenen tirsdag fra Hønefoss stasjon. Så da var det greit med en overnatting så slapp vi mye unødvendig på morgenen. 

Jeg liker å være litt tidlig ute, så vi var vel på parkeringa ti over halv åtte omtrent. Da ble det litt venting på at toget skulle suse inn på stasjonen.

Like etter at toget var blitt annonsert over høyttaleranlegget så hørte vi suset i skinnene og toget dundret inn på stasjonen.

Leiker fikk være leiker en god stund. Hun var så opptatt av det som skjedde utenfor vinduet, vi kjørte jo forbi hjemme så det var kjente trakter for henne også.

Vi hadde smurt med frokost som vi spiste på toget. Togturen tar jo fem timer, så da har man god tid til å spise.

Det var litt spennende å sjekke kartet på hvor vi var. Sofie har sporingstag, så da kunne vi forklare hvor vi hadde reist fra og hvor vi skulle. Hun var jo den blå prikken på kartet som flyttet seg vestover.

Når vi passerte Geilo så nærmet vi oss 1000 moh, og det lå snø nærmere og nærmere togskinnene.

Vannmagasinene var tappet ned og det stakk opp øyer som egentlig skulle vært under overflaten.

Nå øyner jeg faktisk håp om en skikkelig fjelltur snart. Her er det ikke så veldig mye snø igjen.

For å finne på litt gikk Sofie og Patran til restaurantvogna for å kjøpe vaffel og varm sjokolade.

Sofie syntes helt klart at toget kunne stoppet en times tid, så vi kunne akt litt på akebrett før vi dro videre.

På Finse som er Bergensbanens høyeste punkt, 1222 moh, så lå det ennå is på vannet.

Ingen sak å dra på tur med så blid unge.

Toget stoppet ikke lenger om gangen enn at man skulle rekke å gå av eller på toget.

Det er mange hus langs hele strekket over fjellet. Det går en sykkel vei langs jernbanen fra Haugastøl til Flåm. Noe av denne strekningen gikk jeg og Bella for noen år siden. Rallarveien blir den kaldt, fordi rallar'ne  brukte den for å komme seg til bygda når de bygde jernbanen. 

Det er synd at de fineste strekningene går i overbygg, stort sett uten åpninger. Men hadde de ikke laget slike overbygg i tillegg til tunnelene, ja så kunne nok ikke bergensbanen holdt det gående hele vinteren gjennom.

Her ser du Rallarvegen snirkle seg fram langs vannkanten.

Tog er et veldig komfortabelt transportmiddel når man skal dra langt. Ikke er man fastspent og man kan gå som man vil gjennom hele toget, fra vogn til vogn.

Jeg er nok mer glad i fjellet enn jeg er i sjøen.

Det er tilrettelagt for at unger skal få ut litt energi underveis også.

Det var ikke mange gangene hun skulle passere skillet fra vogn til vogn, før hun ikke trengte noen hånd å holde i. Var ikke mye hun sjaket fra side til side heller etterhvert.

Vel framme i Bergen var det bare å ta ut retningen til festningen og gå de ca 20 minuttene til hotell Thon Orion, som vi skulle overnatte på i to netter. Jeg hadde fått gavekort på jobben til jul, så da må man velge Thon hotel. Når man ikke skal betale alt selv, så kan man oppgradere rommet litt. En liten pust i bakken på rommet etter at vi hadde lempet fra oss baasjen, før vi la slagplan for resten av ettermiddagen.

Noen har protestert

Jeg får varsler når det skjer noe på viltkameraene, men jeg ser ikke hva som er filmet før jeg henter kortet i kamera. De siste dagene har det kommet ut av stilling og jeg har bare fått bilder av ingenting. Når jeg kom opp i skauen skjønte jeg hvorfor jeg bare har fått bilder av bakken. 

SDM kortet var fult og batteriene tomme, så da var det bare å bytte ut og ta med kortet hjem. Jeg tenkte kanskje jeg fikk se hva som hadde dyttet kamera ut av posisjon. Men det var ingen bevis på noen av de 200 filmsnuttene av skygger på bakken som leet seg i vindværet, småfugler eller noe annet. Litt tusling av en elg på natta, som ligger nederst i innlegget. Går forbi og kommer tilbake om du ser hele snutten.

Oliver er med på runden oppe i havna og holder sånn passe avstand til Varga. Hun synes det er litt gøy å få han til å klatre opp i trærne. Jeg fortsatte stien som går langs gjerdet og der fikk jeg brått se noe som leet seg litt lenger bort.

Jeg stoppet opp og grevlingen kom diltene rett mot meg. Han hadde ikke sett meg eller hundene. Det var helt sikkert.

Ikke stoppet den med det første heller. Men brått stoppet den opp og forsvant under gjerdet og oppover i skauen.

Oliver kunne dilte med ned igjen og Hailey hadde heller ikke merket noe til grevlingen så det ut til. Bella og Varga var litt mer iherdig fram og tilbake langs gjerdet.

 * *