Nedtelling til ferieturer

 

Når himmelen ser slik ut og du vet at du ikke trenger å stå opp dagen etter, en kan nyte lange morgner og jobbe litt når en føler for det. Denne og neste uke har jeg ferie/hjemmekontor alt etter været. Hr Yr lover stadig 32 varmegrader, så en må vel rømme til fjells og jobbe på ettermiddagen.

Siste uka før ferien så ble det noen turer i lunsjen. Utrolig klart vann i Storetjern som ligger på Hensmoen. Det er ikke lov å bade der, da det er drikkevannskilde.

Det hadde vært stilig å bade med dykkemaske der. Det hadde åpenbart seg en ny verden.

Snøhvit kunne vel ikke brydd seg mindre om jeg kom eller ei.

* *

Kosejenter som kommer når jeg kommer for å se til dem.

Virker som kuene liker varmen bedre enn sauene, for kuene går stort sett å tusler i sola ser det ut til.

De brydde seg ikke om at jeg kom for å sjekke dem.

Etterhvert reiste Snøhvit seg opp og begynte å rope på kalven sin. Da kom den diltende.

Den kom småjoggende mot henne

Ei ku med mye morsfølelse.

Så ble lunsjen servert. Kalvene kan spise opp til 10-12 ganger i døgnet leste jeg et sted.

Mye kos på beite

* *

Nå er hun ikke så opptatt av å gjemme kalven lenger.

Jeg er ikke der så veldig lenge, bare sjekker at alle har det bra og koser seg.

Nyter dagene etter beste evne disse to her

Tipper bonden og bondekona setter pris på litt oppdateringer når de er borte, så det blir noen bilder iløpet av dagene.

Trenger ikke ha kalv for å kose seg på beite.

Vel hjemme igjen var det Lurven som ville ha kos. Og når han vil ha det, så er det ingen som slipper unna.

Etter at middagen var spist så plasserte jeg meg litt strategisk for å prøve å få et bilde eller to av tårnseilerparet som har reit i vindskya på huset.

Det er ikke lenge den sitter om gangen, så man må være rask.

Så var den borte.

Det er nok et varmt sted å ha rede når det er så varmt som nå.

Krysantemumen som jeg plasserte på bordet på verandaen ser ut til å trives.

Klematrisen ved hundegården som jeg kjøpte i fjor har endelig åpnet knoppene sine. Hele to blomster ble det i år.

Om du ikke ser for hardt på denne peonen, så slipper den ikke blader. Men det er nok en av de siste dagene den holder seg.

Solbærene ser snart modne ut

Stikkelsbærene trenger nok noen uker til før de er spiselige.

Morellkarten har fuglene stukket av med, men ei plomme har overlevd enn så lenge.

Det blir bra avling på squashen

Det har blitt litt størrelse på druene og det har kommet mange klaser.

Nå er det bare å vente på at tomatene skal skifte farge.

Nyt sommerkvelden som senker seg

Latesombondekona trår til

Kvigene koset seg i skyggen dagen etter også. Vabbet rundt i det lange graset og jeg begynte å speide etter kalven. Kvigene og Snøhvit hadde flyttet seg fra dagen før, så om kalven ikke var med dem så måtte jeg leite etter den.

Jeg trengte ikke vente lenge før jeg fikk se en svart liten pelsdott som gikk rundt i det lange graset. Jeg begynte i andre enden når jeg kom fra jobb på onsdagen. 

* * 

Nå fikk jeg jammen se kalven ordentlig. Ikke nok med det, men jeg fikk se at den faktisk fikk mat av mora, så da er alt som det skal på beite.

Snøhvit holdt øye med meg om jeg sto rolig eller om jeg hadde tenkt meg nærmere.

Så var den mett og satte kursen mot meg

* *

Den fortsatte å suse rund der den, så det tar nok ikke mange dagene før han beveger seg litt lenger unna Snøhvit for å utforske beitet bitte litt.

Så ut som den ikke brydde seg om det var moren eller tantene den tuslet etter.

Snøhvit syntes ikke særlig om det, så hun fulgte etter og smårautet på den.

Han kikket litt oppgitt bort på moren sin

Så kom'a mor etter

Da var det bare å høre da

Jeg stakk innom dyrene i utmark før jeg dro hjem. Sauene koset seg inne blant mange halvtørre grantrær, så de koset seg verre. Ser ut til at prøveprosjektet med nofence går bra så langt.

Kuene og kalvene tok livet virkelig med ro.

Jeg gikk ikke nærmere, for det er ikke noe vits i at ei skulle reise seg. Da reiser gjerne hele flokken seg.

* *

De som går i utmark trakk ikke inn i skyggen, nei de hadde lagt seg ned midt i solsteiken for å ta ettermiddagshvila si. De brydde seg ikke noe om at jeg kom tuslende.

Sauene jogger stadig rundt på beitet.

De tror jeg har med noe til dem, men det er ingen ekstra servering der i gården.

Så skjønte de at det var fotoapparatet jeg hadde i hendene og ikke mat til dem.

Tilsynet endt for dagen og rapport avlagt til bonden og bondekona, så kunne jeg dra hjem for kvelden og lage meg litt middag.

Det tar sin tid hos koppelama før jeg fikk reist derfra. Noen får aldri nok kos, uansett om man hadde blitt der hele kvelden tror jeg.

Når jeg kom hjem så gikk jammen rådyrbukken på jordet og koset seg.

De fineste ukene i året

 Jeg har nå startet med noen av de fineste ukene i året. Når bonden og bondekona drar på ferie og jeg skal holde oversikten og tilsynet. Det tar sikkert tre ganger så lang tid enn det kunne tatt, men det er ikke bare å fore, de skal jo ha litt kos også. Ikke alle vil ha kos de første dagene som regel, men ettersom ukene går så vil nesten alle ha noe kos.

Det er faktisk sjuende sommeren jeg holder på med dette her. Sjuende sommeren jeg storkoser meg med sauer og ammekyr. Både store og små.

Årets prøveprosjekt er nofence på noen få søyer som er sluppet på beite med kuene. De hadde søkt tilflukt i skyggen når jeg var å så til dem. Jeg følger med på kartet, så når de som går i utmark er i nærheten av veier, så tar jeg en tur for å se at alt står bra til. Det er ikke nødvendig daglig, men jeg benytter nå anledningen jeg da.

Jeg går nå å skravler litt med dem jeg da, og da kommer det straks flere søyer løpende rundt svingen og gjennom grinda.

Det er trivelig å bli satt så stor pris på når en kommer inn på jordet til dem.

Det er ikke alle som ble kjørt til fjells i juni, men de lider ingen nød hjemme her heller.

Er det mulig å få litt kos eller?

Det er bare å strekke ut hånda så kommer noen av dem bort. De er så nysgjerrige de små.

Jeg hadde vært hjemom og spist middag før jeg tok runden i starten av uka. Derfor var jeg hos kopplammene som skulle ha høy først. Etterpå dro jeg til de fire kvigene og den ene kua som akkurat har fått kalv. Godt den kom før de dro på ferie, så jeg slapp å leike jordmor til den. De klarer seg jo stort sett selv, men man veit aldri.

Snøhvit gjemte kalven sin trodde hun, men jeg så ørene på den når den viftet vekk fluer nede i det lange graset. Normalt vil kua forlate flokken før kalving og finne en trygg og skjermet plass for kalven. Kua slikker kalven og har som regel stor omsorg for den, og det dannes sterke bånd mellom ku og kalv. Storfe er trykkere, det betyr at kalven ligger i ro på en plass de første dagene mens kua går for å beite og treffe resten av flokken. Etter noen dager vil kalven følge med mora, og i løpet av de første ukene vil kalvene opprette sin egen sosiale gruppe og bare oppsøke mora når de skal die.

En merker at de er vant til å se meg i fjøset, for de bare titter litt på meg når jeg nærmer meg, før de fortsetter med spisingen og konstaterer at jeg er der.

Kvigene går med nofence, så de skal bli vant til å ha boksen der. Trodde egentlig de skulle på skauen de også, men det er jo kjekt for den som har fått kalv, at den har litt selskap også.

Ikke rare blomsterenga å posere i, men det er vel ikke rare maten i bare blomster heller.

De kommer nok snart for å få litt kos når jeg dukker opp. De gjorde det i fjøset i vår i alle fall. 

På veien hjem kjørte jeg innom kirkegården, der går nemlig gutta. De mener helt klart at graset er grønnere på andre siden av gjerdet.

Den svarte er ny siste året, den er ikke særlig fan av meg har jeg merket. Der må man passe seg så man ikke blir skallet til. Det har den holdt på med i vinter når de sto inne også.

I motsetning til de andre, som ikke får nok kos.

Kanskje jeg skulle hatt meg noen værer når jeg ble pensjonist? 

Dette er godgutten min, han får aldri nok kos han.

* *