Livet på landet

 

Det er faktisk ikke bare blomster i min hage. Det er noen fugler også som har et iherdig liv for å skaffe ungene sine nok mat. Og ikke minst fort nok, for det er et svare leven bare foreldrene er ute av kassa noen sekunder.

Jeg er litt usikker på om pilfinken har rede både i fuglekassa og under takmønet på huset. Det høres ut som det er unger begge steder.

Den ene tua med iris har begynt å blomstre, snart følger alle de andre etter regner jeg med.

Prestekragene står i utkanten og bølger i takt med vinden. Ja for vind har det vært mye av hittil i år. Vind og regnbyger. Jeg har hatt litt eksponeringsterapi med tur i regnvær for å si det sånn. Må vel gå seg til litt, for jeg har planlagt tur til ei øy med 250 til 300 regndager i året og opp mot 1300 mm nedbør i året. 

Du husker sikkert sommerferien på Island for noen år siden? 2023 dro jeg og Patran til øya langt ute i havet og fikk en god slump med regn. Når de to eldste ungene var små var jeg noen dager på Svalbard, da var det faktisk oppholdsvær så vidt jeg husker. Det var før jeg hadde startet med blogging. Så i august går jeg for ei ny øy ute i havet.

August blir en travel måned, så jeg får lade opp i juli. Da skal jeg bare se etter kuer og sauer noen uker. Så da blir det nok en god håndfull bilder av dyrene. 

Jeg hadde ikke noe planer om noe aktivt liv i 2026, men jeg ble vel litt trigget av å måtte være i ro i starten av året. Så jeg får vel "ta igjen litt aktivitet" på slutten av året.

Så sånn sett så må jeg ha stauder i min hage. Stauder som klarer seg mye selv. Med så mye regn som har kommet så er ikke det noe problem ser det ut til. Det er verre med plen klipping. Det tørker seint opp i graset når er langt og tjukt.

De siste dagene har det kommet flere insekter på blomstene. Både humler og sommerfugler koser seg på lavendelen.

Mange av disse bildene er testing av ny linse til kamera, men de skaper jo litt stemning, og bilder av naturens små undre skal man ikke kimse av. Håper frukt og bær får modnes, så ikke alt blir fuglemat til trosten.

Det må være enorme mengder med smørblomst i år. Jeg har fått hele skråningen full, så de må virkelig ha frød seg siden i fjor.

Tomatene kommer med store klaser med blomster også, så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på solmodne varme tomater som man kan spise rett fra planta.

I år ser det jammen ut til å bli squash også. Sist jeg hadde det var det bare blomster, men det kom aldri frukt etterpå. De ble bare avblomstret.

Drueranken hadde ikke dødd av frosten som tok de første skuddene i vår. Jeg så 4 klaser som hadde kommet. Kanskje det kommer flere de neste ukene.

Agurker har jeg spist av allerede. Knaskeagurker tror jeg de het. På størrelse med sylteagurker, men smaker som slangeagurk egentlig.

Jeg hadde vel egentlig ikke trengt å kjøpt flere jordbærplanter i vår. Jeg synes de så så pjuskete ut og glissent mellom plantene, men nå kommer det så mye blomster og kart at jeg kan nok få problemer med å spise opp alle sammen utover sommeren.

Herlig med helg nå...

Nyter eget selskap og har planer i morgen. Har gitt opp leitinga etter mogopen, nå skal jeg vente til det blir bart på Valdres flye og Fisketjernnuten. Artsbanken sier det er mogop der og det er også en innsjekking i fjelltoppjakten der. Så dit blir det tur en innen forholdsvis kort tid.

Ei ny uke er over og det er ikke store framgangen. Jeg kjenner jeg er lei alt som ikke går på skinner. Det er liksom aldri noe som går min vei. Hva andre tror, syns og mener det er det lenge siden jeg sluttet å bry meg med. Men man blir aldri overrasket over hvor mange falske folk som er i nærheten. 

Men de er visst nok lojale og ikke falske... Nei takke meg til ærlige folk rundt meg isteden for såkalt lojale. Det er mye jeg ikke skal framover fordi jeg ikke gidder å forholde meg til et slikt miljø mer enn jeg må. 

Jeg har kjøpt meg noen billetter utover året, så det gleder jeg meg til. Det er faktisk ikke alle steder jeg skal aleine heller. Litt må man ha å finne på. Bestilt hytte til ferien i august har jeg også gjort. Om ikke lenge så er det Bergenstur med både tog og hotell, 

Jeg leste ett innlegg hos Marits hagedagbok for noen dager siden. Hun hadde hørt om sykdom på blåmeisen. og svensker oppfordret til ikke mating av fuglene for å hindre spredning av sykdommen.

Da begynte jeg å legge merke til blåmeisen her også. Etter at kattene flyttet inn så er det generelt mindre fugler, men blåmeiser og kjøttmeiser har det pleid å være endel av. I år har jeg vel egentlig bare sett dette paret som er veldig interessert i fuglekassa på garasjen.

Kattene er ute på natta og om morgenen når jeg står opp så sitter de på verandaen og venter på å komme inn. Så ligger de inne og sover til jeg kommer hjem fra jobb,

Jeg håper på en vellykket redesesong for dem i sommer, så det blir mange blåmeis unger til å bære arten videre.

Pyntetreet i hagen som skygger for hundegården har begynt å blomstre. Det er ikke hvert år det bugner av hvite blomster fra topp til tå, men i år er det virkelig mange. Jeg har kjøpt netting som  egentlig er til katter og satt på langs toppen av gjerdet. Da kan døra mellom hundegårdene stå åpen slik at hundene får dobbelt så stor plass i sammen.

Jeg vet ikke om Varga hopper over lenger, men hun gjorde det når hun var mindre. Etter det så har de vært i hver sin binge, for den innerste har fengselsgjerde på toppen.

Det har virkelig blitt vår rundt huset. Både lauet og graset har skutt i været de dagene det var over 20 varmegrader. Denne uka har det brått blitt kuldegrader om natta og en sur, kald vind på dagtid. Da hjelper det ikke mye med solskinn, når vinden ikke løyer.

Hjemme her er det ikke mye blåveis, men hvitveisen står på rekke og rad i hopetall. Store klynger som strekker seg mot sola, eller lukker seg mot kvelden.

Hvitveis er en giftig plante som ikke har noen anvendelse i våre dagers urtemedisin, men vi kjenner til at planten ble brukt medisinsk i middelalderen. I 1530 innlemmet tyskeren Otto Brunfels urten i sin urtebok, og i 1658 var den også med i Olof Rudbecks Catalogus Plantarum. Hvitveis har gjennom tidene vært med i farmakopéer i Europa, noe som viser at urten har hatt en viss medisinsk anvendelse.

Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola) er en utmerket sopp for farging av ullgarn, og gir nyanser fra varm brun/oransje til mørk brun, gråsvart og beige. Den er vanlig i hele landet, lett å finne, og brukes ved å koke opp oppskåret sopp (gjerne 20:1 forhold til tørrvekt garn) og la ullen trekke ved ca. 80 °C i en time.

Urtete av rødrandkjuke har en mild og søt smak, med en svakt bitter ettersmak. Avkoket kan smaksettes med ingefær eller lakris for å få en mer velsmakende te. Selv om rødrandkjuke ikke er giftig, anses den ikke som matsopp.

Tidligere ble uttrekk av hvitveis brukt utvortes som et hudirriterende middel og et middel til å trekke ut verk. Man trodde nemlig at sykdommer kunne kureres ved å trekke "de onde væskene" ut av kroppen på en eller annen måte. Den friske planten ble knust og brukt som omslag ved byller, verkesår, revmatiske plager, leddsmerter og frostknuter, noe som ikke sjelden forårsaket kraftig hudirritasjon og sår som hadde vanskelig for å gro. Det finnes beskrivelser fra 1700-tallet om folk som fremkalte slike sår bevisst for å slippe unna militærtjenesten. Som regel anvendte de friske blad som ble hakket opp eller støtt i en morter, men man kjenner også til at urten ble tilsatt sprit. Plantesaften skulle ellers være god mot tannverk. Det ble dessuten sagt at man kunne bli kvitt vorter ved å legge på knuste hvitveisblad.

Og så rart det enn kan høres, har man med hvitveis også forsøkt å etse bort sår som ikke ville gro. I middelalderen kunne det dreie seg om sår fra spedalskhet, seinere også sårdannelser som skyldtes syfilis. Innen folkemedisinen har hvitveis ellers blitt brukt til å fjerne fregner og til å bleke en solbrent hud, men denne anvendelsen frarådes på det sterkeste, da den gjør større skade enn nytte.

Når det ble sagt at hvitveisomslag kunne hjelpe mot hoggormbitt, kan det henge sammen med troen på at planten trakk ut det vonde, men det kan også knyttes til den gamle skikken å spise hvitveisblomster om våren, som magisk vern mot orm. I store deler av Norge, og også i Sverige, har det nemlig vært vanlig at barn spiste den første, eller de tre første hvitveisblomstene de fant, noe som skulle verne dem mot orm og ellers holde dem friske gjennom hele sommeren. Der det vokste blåveis (Hepatica nobilis), har denne tradisjonen også vært knyttet til denne arten. Hvitveisen er langt mer bitter enn blåveisen, noe som skyldes et større innhold av protoanemonin.

 Nå er det vår på tunet. Bare litt blomster på bordet som mangler nå.

Overtro og fugleliv

Bli med på spleisen for MS forbundet du også. https://spleis.no/sognafaret Lurer du på noe mer om denne kampanjen kan du se her https://sognafaret.blogspot.com/.../ga-60-kilometer-i... Jeg har gjort mitt, jeg har donert og jeg har gått 74 kilometer hittil i april. For min innsats har jeg fått t-skjorte fra MS forbundet.

Det er knyttet en del gammel overtro og folketro til dompapen i Norge, spesielt knyttet til vær og julehøytiden. En utbredt oppfatning er at når dompapen viser seg på foringsbrettet, er det et sikkert tegn på at det snart kommer snø. Navnet stammer fra tysk (Dompfaff), som betyr domherre eller domprost. Dette refererer til den røde undersiden og den svarte hetten, som minner om geistlige klær.

Overtro er å tro på noe man ikke kan bevise. Overtro er ikke det samme som religion eller folketro, som mer prøver å være forklaringer på hvordan verden henger sammen. Overtro er for eksempel å tro at noe bringer lykke eller ulykke. En som tror på overtro blir kalt overtroisk.

Det er lite overtro om andre typer trost enn svarttrosten. Dette er en gråtrost.

For noen hundre år siden var folk mer overtroiske enn nå. Overtro ble brukt til å forklare mye av det som skjedde, som ikke var så lett å forstå. I dag finnes moderne vitenskapelige forklaringer på det meste. De fleste aksepterer vitenskap. Likevel finnes det fortsatt overtro i alle land.

Linerla er knyttet til rik overtro, ofte sett på som et lykkebringende vårtegn som bringer varme. Det var viktig at den første linerla man så om våren satt på bar bakke (ikke snø) og helst fløy oppover, noe som varslet et godt år. Fuglen ble ansett som fredlyst og skulle ikke skades, da den ble ansett som et symbol på vårens komme

Å se linerla første gang var avgjørende. Satt den med det svarte brystet mot deg, kunne det bety ulykke, mens hvit front betydde et godt år.

 Linerla varslet vær, og ifølge og er den et tegn på at varmen er på vei, ofte etter en periode med regn.

Det ble før i tiden trodd at linerla overvintret på bunnen av vann, selv om den i realiteten trekker til Midtøsten og Nord-Afrika.

Kastet man jord etter linerla om våren, og hun fløy vekk i stor høyde, ble avlingen stor og fruktbar. Dersom hun tok vingene fatt i lav høyde over bakken, ble det en dårlig sesong.

Linerla var en fredlyst fugl. Den måtte ikke drepes eller skades på noe vis.

Tidligere trodde man at linerla overvintret på bunnen av store og dype vann. Under fiske en kald vinterdag drog en mann opp en kvist full av tettsittende linerler. Han tok dem med inn i varmen, der de livnet til.

Det finnes lite spesifikk, utbredt folketro knyttet utelukkende til blåmeis på samme måte som for eksempel skjære eller kråke. Men generelt sett er meisefugler sett på som lykkebringere, eller i det minste nøytrale, i norsk folketro.

I eldre overtro kunne fugler som fløy på vinduet bli sett på som et varsel om død. Dette er imidlertid en generell oppfatning som sjelden er knyttet spesifikt til små meisearter, men snarere til svarte fugler eller fugler som oppfører seg unormalt.

Påske kos

 

Aprikostreet mitt blomstrer fremdeles, det har kommet mange blomster som jeg har bestøvet en etter en. Jeg har kun sett en sommerfugl og en eneste humle hittil i år. Og ingen av dem var inne.

Sist jeg vannet blomster så så jeg at det hadde dannet seg noen frukter. Så gjenstår det å se om det utvikler seg til aprikoser. Eller så var treet feilmerket på Plantasjen.

Det begynner å komme blader på de bare kvistene, så dette blir spennende framover.

Svarttrosten har kommet for en liten stund siden. Den er ivrig på å rote rundt i jorda under blomsterbuskene.

Svarttrosten er litt skvetten , så det er ikke så enkelt å få bra bilder av den.

Lurven følger med på småfuglene som kvitrer i kjerret.

Blåmeisen veit nok akkurat hvor langt Lurven tekker. Han er ikke nervøs i det heletatt.

Makkeren satt i en annen buske og kvitret tilbake.

På onsdag måtte jeg en tur til Hønefoss for å handle inn til påske. Patran kom hjem igjen så da måtte jeg handle inn middager. På ettermiddagen var det verandakos og en tur oppover Holleia. Jeg hadde sagt ja til å ta fjøsstellet noen dager, så bonden og bondekona skulle få kose seg på fjellet.

Kuene storkoser seg på baksiden av fjøset i vårsola. Det er godt når man kjenner sommeren nærmer seg.