Overtro og fugleliv

Bli med på spleisen for MS forbundet du også. https://spleis.no/sognafaret Lurer du på noe mer om denne kampanjen kan du se her https://sognafaret.blogspot.com/.../ga-60-kilometer-i... Jeg har gjort mitt, jeg har donert og jeg har gått 74 kilometer hittil i april. For min innsats har jeg fått t-skjorte fra MS forbundet.

Det er knyttet en del gammel overtro og folketro til dompapen i Norge, spesielt knyttet til vær og julehøytiden. En utbredt oppfatning er at når dompapen viser seg på foringsbrettet, er det et sikkert tegn på at det snart kommer snø. Navnet stammer fra tysk (Dompfaff), som betyr domherre eller domprost. Dette refererer til den røde undersiden og den svarte hetten, som minner om geistlige klær.

Overtro er å tro på noe man ikke kan bevise. Overtro er ikke det samme som religion eller folketro, som mer prøver å være forklaringer på hvordan verden henger sammen. Overtro er for eksempel å tro at noe bringer lykke eller ulykke. En som tror på overtro blir kalt overtroisk.

Det er lite overtro om andre typer trost enn svarttrosten. Dette er en gråtrost.

For noen hundre år siden var folk mer overtroiske enn nå. Overtro ble brukt til å forklare mye av det som skjedde, som ikke var så lett å forstå. I dag finnes moderne vitenskapelige forklaringer på det meste. De fleste aksepterer vitenskap. Likevel finnes det fortsatt overtro i alle land.

Linerla er knyttet til rik overtro, ofte sett på som et lykkebringende vårtegn som bringer varme. Det var viktig at den første linerla man så om våren satt på bar bakke (ikke snø) og helst fløy oppover, noe som varslet et godt år. Fuglen ble ansett som fredlyst og skulle ikke skades, da den ble ansett som et symbol på vårens komme

Å se linerla første gang var avgjørende. Satt den med det svarte brystet mot deg, kunne det bety ulykke, mens hvit front betydde et godt år.

 Linerla varslet vær, og ifølge og er den et tegn på at varmen er på vei, ofte etter en periode med regn.

Det ble før i tiden trodd at linerla overvintret på bunnen av vann, selv om den i realiteten trekker til Midtøsten og Nord-Afrika.

Kastet man jord etter linerla om våren, og hun fløy vekk i stor høyde, ble avlingen stor og fruktbar. Dersom hun tok vingene fatt i lav høyde over bakken, ble det en dårlig sesong.

Linerla var en fredlyst fugl. Den måtte ikke drepes eller skades på noe vis.

Tidligere trodde man at linerla overvintret på bunnen av store og dype vann. Under fiske en kald vinterdag drog en mann opp en kvist full av tettsittende linerler. Han tok dem med inn i varmen, der de livnet til.

Det finnes lite spesifikk, utbredt folketro knyttet utelukkende til blåmeis på samme måte som for eksempel skjære eller kråke. Men generelt sett er meisefugler sett på som lykkebringere, eller i det minste nøytrale, i norsk folketro.

I eldre overtro kunne fugler som fløy på vinduet bli sett på som et varsel om død. Dette er imidlertid en generell oppfatning som sjelden er knyttet spesifikt til små meisearter, men snarere til svarte fugler eller fugler som oppfører seg unormalt.

Påske kos

 

Aprikostreet mitt blomstrer fremdeles, det har kommet mange blomster som jeg har bestøvet en etter en. Jeg har kun sett en sommerfugl og en eneste humle hittil i år. Og ingen av dem var inne.

Sist jeg vannet blomster så så jeg at det hadde dannet seg noen frukter. Så gjenstår det å se om det utvikler seg til aprikoser. Eller så var treet feilmerket på Plantasjen.

Det begynner å komme blader på de bare kvistene, så dette blir spennende framover.

Svarttrosten har kommet for en liten stund siden. Den er ivrig på å rote rundt i jorda under blomsterbuskene.

Svarttrosten er litt skvetten , så det er ikke så enkelt å få bra bilder av den.

Lurven følger med på småfuglene som kvitrer i kjerret.

Blåmeisen veit nok akkurat hvor langt Lurven tekker. Han er ikke nervøs i det heletatt.

Makkeren satt i en annen buske og kvitret tilbake.

På onsdag måtte jeg en tur til Hønefoss for å handle inn til påske. Patran kom hjem igjen så da måtte jeg handle inn middager. På ettermiddagen var det verandakos og en tur oppover Holleia. Jeg hadde sagt ja til å ta fjøsstellet noen dager, så bonden og bondekona skulle få kose seg på fjellet.

Kuene storkoser seg på baksiden av fjøset i vårsola. Det er godt når man kjenner sommeren nærmer seg.

Endelig noen vårtegn

Når man hører blåmeisen kvitre i busketoppene, da er det skikkelig vårstemning. De kvitrer litt ekstra når varmen kommer tilbake og de kan sitte å sole seg høyt oppe i kvistene.

* * 

Når sola skinner så begynner snøen å smelte på taket. Det gir også en skikkelig vårstemning når man hører vannet dryppe i snøen. Smeltevann som drøpper fra taket gir en helt annen stemning enn regndråpene som drøpper fra taket og ned i søla.

Det eneste stedet Varga er hvit er vel på papiret. Blir nok ikke flere utstillinger på henne, for skal hun bli kritthvit igjen så må man vel bleike henne med klorin. Men hun er en helt utrolig flott turkamerat, sofasliter og alt annet en kan finne på. 

Du husker kanskje at jeg klaget over den dårlige kameralinsa på mobilen min når jeg var på tur i helga. I dag dro jeg innom GSM Mobil service på Kuben for å høre om det gikk ann å bytte dekslet foran linsa. Han ville bytte hele linsa, for han sa at det var bare plastikklinse på det kamera jeg hadde og det var noe som hadde kommet under.

En time å vente så hadde jeg ny linse på mobilen med ett års garanti, Skjermdekslet mitt var vist også slitt, så jeg fikk satt på ett nytt så si på kjøpet. Jeg ante ikke at denne butikken fantes engang, for det er ikke kjøpesentre jeg tråkker ned dørstokkene. 

Så når jeg kom hjem var det bare å teste det nye kamera. Jeg er godt fornøyd. Det er bedre enn når telefonen var ny synes jeg. 

Aprikostreet fortsetter å blomstre, og det kommer flere og flere blomster hver uke.

Det lukter overraskende lite av disse buskene.

Jeg leiker bie for hver nye blomst som dukker opp, så krysser fingrene for at det blir dannet frukter.

Tulipanene jeg kjøpte meg står fremdeles bra. De tre som sto uten vann klarte seg overraskende bra de også.

De to i framkant har stått uten vann helt til i dag. Jeg kjøpte nemlig med meg tre kunstige røde roser til å ha i de blå flaskene. Jeg måtte jo gå og titte en time på Kuben for å få tiden til å gå. Jammen ble det dyrt. Jeg fant jo noe både til meg og Sofie, en liten pakke til "Sofus" ble det også. Sofie får en konkurrent i hus om et par uker.

Det tror jeg Varga vil like godt, for hun og Sofie er som erteris. Om det blir gutt vet de ikke, men det tror jeg. 

Når jeg setter meg ned til kvelds for å se litt tv, eller lese ei bok. Ja, da kommer Lurven vasende. Og han tar ikke nei for et nei. Da skal det både koses og klappes til han blir fornøyd. Han klorer seg fast og hopper opp igjen med en gang jeg dytter han ned. Så det er likegreit å mosekose til han blir fornøyd.

Siden han er så innpåsliten så er han et greit fotoobjekt å teste den nye mobillinsa på.

Må jo si jeg er godt fornøyd med bilder som er tatt med snøtt 10 centimeter avstand.

Det gikk rykter om bkodmåne i kveldinga, så da ble det litt testing av zoomen også.

Men zoom og mobil hører ikke hjemme i samme setning.

Årets første tur i elva

 

Det har ikke vært så varmt at hundene har trengt avkjøling i elva ennå, men på mandag etter jobb så steiket sola bra. Jeg hadde sovnet på solsenga på verandaen, så jeg tenkte det var godt å få avkjølt meg litt også.

Det har blitt skikkelig grønt alle steder, og den ene blomsten etter den andre dukker opp.

Når vi kommer til elva virker det som de ikke kan komme raskt nok ned i vannet.

Bella vant det kappløpet

Det var overraskende lite vann i elva

Det er noe eget med fossebrusen

Hailey tuslet rundt og snuste veldig, så kanskje minken eller beveren hadde hoppet rundt der.

Det tar ikke lang tid før de to andre kommer for å sjekke også

Varga er ikke helt på badestediet ennå, men det hjelper litt for hver gang.

Jeg ventet bare på at hun skulle skli på steinen, så hun fikk seg et skikkelig bad. Men hun holdt seg i ro.

Hailey storkoser seg når vi tar turen ned i elva. Tror hun kunne tilbragt hele dagen der nede.

Så lite vann pleier det ikke å være før på seinsommeren.

Jeg vasset litt, men vannet var iskaldt ennå. Tar nok en stund før det er badetemperatur for min del.

Jeg håper virkelig ikke det blir noen tørkesommer som vi hadde for endel år siden.

Jeg prøvde meg på en tur bak muren, men det var i kaldeste laget.

Bella storkoser seg, det er tydelig at hundene liker seg når det er vann i nærheten

Det kom en pinne flytende som de prøvde å huke tak i

Bella fanget den enkelt opp, da hun allerede var langt ut i elva

Så var det på tide å ta seg en tur opp igjen. Jentene hadde fått avkjølt seg og gått en liten tur.

Bkåmeisen har inspisert fuglekassa fra i fjor. Jeg kom på at jeg nok ikke har rensket ut av dem i fjor høst, og nå er det for seint. Jeg vil ikke ødelegge om de har begynt å lage seg rede og har planer om å legge egg en av de første dagene.

Kanskje han allerede har ei som ligger og ruger på eggene ettersom han ikke spiser larven selv.

På tirsdag etter jobb var det forholdsvis overskyet, så jeg benyttet anledningen til å slå plenen. Når jeg først holdt på så slo jeg hos naboen også, så kan pappa rake selv dagen etter. Klipperen har sånn oppsamler, men da tar det så lang tid å slå, så jeg bruker ikke den.

Peoner er snart klare til blomstring. Det er en tidlig type, men så tidlig har de ikke blomstret tidligere så lenge jeg har hatt dem.

Jeg flyttet litt på hønefamilien, for Bella tråkker dem flate, eller setter seg på dem så de bøyer seg. Kanskje de får stå litt mer i fred ved drivhuset.

Klematrisen står i full blomst, men har ennå mange knupper.

Viktig å stelle litt i hagen også, selv om er mye på turer. Stort sett så er jeg hjemme hver kveld. Jeg trives best i egen seng.

Snart er hele den ene siden i hundegården helt full av klematris

I drivhuset blomstrer jordbæra allerede

Druene har klart seg i år også. Jeg telte 4 potensielle drueklaser allerede.