Viser innlegg med etiketten Senhøstlibelle. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Senhøstlibelle. Vis alle innlegg

onsdag 21. oktober 2026

Fjelltoppjakt til Fyranflaget

 

Siste dagen det var spådd solskinn denne uka var på mandag. Så da spurte jeg om Ingrid og Ludvig ville være med på en liten tur når jeg kom hjem fra jobb. Det var bare å kle seg litt godt, for hvor mye sol det var oppover i lia var litt uvisst,


 Vi parkerte på ei lomme ved vein og gikk gjennom bommen og oppover en grusvei. Mye bedre start enn sist. Her har jeg vært tidligere, da var det sommer og skikkelig varmt. Konklusjonen da var at jeg nok mest sannsynlig ikke skulle hit noe mer. Men som så ofte før, det er noe som gjør at man tar turen en gang til. Statsforvalteren fikk tilbud om Fyranflaget fra grunneierne i 2024. 


Fyranflaget ligger ved sørenden av Krøderen i Krødsherad kommune, og består av en skogkledt åsrygg med bratte lier. Området er forholdsvis stort og variert, oppfyller flere mangler i skogvernet og inneholder kjerneområder med store naturverdier. 


Man må følge med litt på kartet om man ikke kikker rundt i trærne. Vi la i vei oppover lia og der gikk det oppover ja. 226 høydemeter fordelt på 1,5 kilometer. Siden det ikke var andre biler på parkeringslomma og vi ikke hørte noe skravling, så slapp vi hundene så de kunne få løpe litt.


Fyranflaget har betydelige områder med gammel og rik lavlandsgranskog med mye død ved. I tillegg forekommer verdifulle lommer med andre viktige naturtyper som kalkgranskog, kalkfuruskog, høgstaudeskog, edelløvskog og kildeskog 


Det er mange registreringer av rødlistede arter i området. De fleste av disse er arter knyttet til død ved og gammel granskog, slik som sjokoladekjuke, pastellkjuke, rosenkjuke og rynkeskinn. Men det er også registrert arter knyttet til kalkrik grunn, som vrangstorpigg, flekkgrisøre og vaniljerot. Tilbudsområdet gir en god og sammenhengende arrondering, men inneholder også områder med ung skog og gamle hogstflater.


Vern av et område som naturreservat vil medføre at ingen kan foreta seg noe som forringer verneverdiene og at vegetasjon og dyreliv er vernet mot skade og ødeleggelse. Dette innebærer forbud mot hogst, fysiske inngrep og motorferdsel. Bruk av områdene til blant annet friluftsliv, jakt, fiske, bær- og sopplukking vil derimot være tillatt.


Ludvig er en skikkelig skøyer blitt, nå er han blitt stor gutt og Ingrid er snart ferdig med permisjonstiden sin.


Vi tok stien til høyre midt oppe i bakkene der, for på UT hadde vi sett at det gikk en runde der. Ellers kunne vi gått over åsen og havnet på stien jeg gikk sist vi var der.


Det var endel vindfall oppover lia, men stien var godt ryddet.


Lavkveldssol blir ikke alltid bra på bilder.


Men for en utsikt det var oppover mot toppen,


Han er like glad i tur som det Sofie var når hun var liten.


Salig liten mann


Gutten som veit å kose seg det


Bella venter stadig på oss, for vi var bitte litt tregere enn hundene oppover bakkene.


Pink og Bella holdt seg samlet stort sett hele turen.


Fra å si at jeg ikke skulle hit mer, til å finne denne ruta, så kan jeg faktisk tenke meg å gå hit oftere. Alle høydemeterne gjør jo at dette blir skikkelig trening for kroppen.


Det er godt å nyte nok en dag med solskinn på tur.


Ingrid fikk øye på en øyenstikker. Jeg trodde egentlig det var for seint på sesongen for dem. Men når jeg sjekket på artsbanken så viser det seg at det er en senhøstbelle.


Disse her har blåst over ende for noen år siden.


Det ble en liten fotoshoot på benken som var satt ut på et utkikkspunkt.


Vi er nok snart på tur igjen


I år har det virkelig vært en uforglemmelig høst hittil.


På toppen står det et utkikstårn, men trærne er forholdsvis høye, så vi tok ikke turen opp.


Men turboka ble signert.


Ingrid fant riktig sti ned fra toppen.


Da fikk vi se tåkehavet som lå over Krøderen.


Ludvig følger ivrig med på alt rundt seg.


Denne stien var ikke full av utsikt eller solskinn.


Rart det der i vernede områder, så ligger det stort sett trær på kryss og tvers.


Siste delen av stien var veldig idyllisk med alt det gule løvet som lå på bakken og de hvite stemmene langs stien.


Vi trodde det var en grunn til at fire trær var malt med blått, men når vi så på kartet i etterkant på trackingen så skulle vi tatt den umerkede stien og ikke svingt inn på den som var "overmerket"


Men vi fant veien ned til bilen, vi kom bare innpå den litt lengre opp enn vi hadde tatt av.