Jul med Valdresmål og Meining

Jeg finner mange av mine arrangementer på facebook, og noen ganger ender det med kjøp av billetter. Jeg fant Jul med Valdresmål og meining i oktober en gang. Da var det bare å google hvem kirke i Valdres som jeg hadde minst kjørevei til. En times tid i kjøretid er overkommelig og billett ble kjøpt.

Begnadalen kirke er en langkirke fra 1964 i Sør-Aurdal kommune. Den faller under Valdres prosti i Hamar bispedømme. Kirken ligger i dalbunnen. Før utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn kirke, med Hedalen stavkirke som sognekirke. Da ble Begnadalen omtalt som «Nedre Hedalen» og Hedalen omtalt som «Øvre Hedalen». 

Dagens kirke er er ikke den opprinnelige kirke på stedet. Denne ble innviet i 1859. I 1954 ble det reist ønske om å få elektrisk lys i kirken og i 1956 fikk den elektrisk oppvarming. I 1957 brant kirken ned. Ved kongelig resolusjon ble det vedtatt 8. september 1959 å gjenoppføre kirken. Arbeidet med dagens trekirke startet i 1962 og den ble deretter innviet i 13. september 1964. Denne nye kirken har plass til 240 og ligger noe lenger vest enn den gamle, og orientert på samme måte som denne.

En konsert med Gaute Lein Ausrød, Ørnulf Dyve, Kasper Dyve og Lars Isachsen Jemterud.

Om du er singel så fikk du jammen ei grei oppskrift på hvordan det kunne løses. Er du mann må du lage turu til dama, er du dame kan du strikke topplue. Da gjør det ikke noe om du er litt ordfattig.

* *

Denne dagen må du holde på...

To timers konsert og innen den var over så hadde både lydmann og lysmann bidratt med både sang og trekkspill. Det låt slett ikke verst, så det er bare å se den nederste videoen i innlegget-

* *

Til Betlehem...

Det er veldig gøy å være på arrangementer hvor de er personlige og snakker litt mellom låtene. Litt småerting og viser at de virkelig trives på scenen.

* *

Så var det slutt for i år, men med en lovnad om å komme tilbake neste jul. Me sjåast.

Fjelltoppjakt på Puttekollen

 Jeg tenkte ikke på å ta bilde av fjelltoppen som markerte seg på lang avstand, men vi tråklet oss forbi Begna bruk og svingte ikke bort til skytebanen, men tok neste vei til høyre isteden. Turen ligger på UT.no og det arrangeres et løp opp på toppen "Puttekøllen opp"

Her var hundene rimelig styrinne oppover, så vi trodde det hadde hoppet både rådyr, harer og alt mulig annet som krysset stien. Da var det bare å holde dem i bånd.

Vi var litt undrende til oppførselens deres, men når vi kom på toppen så tok vi igjen ei dame som hadde en løs breton hannhund. Så da skjønte vi jo hvorfor våre hunder hadde så store utslag til begge sider av stien og var veldig på hele tiden.

Det var javn stigning helt fra parkeringa og opp på toppen, så det ble noen stopp på veien oppover for å ta noen bilder. Dokumentasjon er viktig synes jeg, da er det mer givende å gå tilbake på turer man har hatt, i etterkant.

Det var noen vindfall, men kun dette som lå over stien.

Elva var stor og noen bekker synes lang vei når man kommer så høyt opp. Vi skulle opp på 500 meter omtrent, så denne toppen ville ikke være uten trær.

Stien er tydelig hele veien opp, så den er nok mye brukt. Når vi kom opp viste det seg at stien gikk ned på andre siden igjen. Den fulgte ikke vi, for den sto ikke på kartet, så vi hadde ingen anelse hvor den endte opp hen. Dumt å måtte gå lang vei på på grusvei for å finne igjen bilen. Hr Yr hadde ymtet opp utrygt for regnbyger,

Når vi nærmet oss toppen var det veldig fint oppå der. Utsikt og furubusker.

Siste kneika og vi kunne sjekke inn i fjelltoppjakten. Nå har vi 70 topper på statistikken.

Belønningen med oppoverbakker er utsikten når vi når toppen.

På toppen var det en stor rund varde, postkasse og utsikt i flere retninger.

Siden dama med hund forsvant ned stien på baksiden, så slapp vi løs hundene når vi gikk nedover igjen.

Greit å ikke snuble på kanten her.

Hundene tuslet helt vanlig i beina på oss ned igjen, Så det var helt klart denne hunden som vi tok igjen på toppen som var utslaget for adferden oppover.

Åse passet valpen til Una den ukam så Frida koset seg med søsteren sin. Det tok litt tid før Varga fikk med seg at det var tre andre med på tur, så da ble det litt sjekking.

Regnbygene kom sigende nedover dalen, så det var bare å sette kursen mot bilen igjen. Flott utsikt fra toppen ned mot Sørum (vær obs på stupet, spesielt med barn). Ca. 300 m sør for toppen er det enda et utsiktspunkt, helt ute på pynten, der du kan se helt til Sperillen. Puttekollen bærer også navnet Valdreshornet fra den gang det gikk båt på Sperillen til Sørum.

Vi rakk akkurat bilen før de første regndrøppene kom. Nedover Ådalen hadde det regnet ganske mye mer, for der var asfalten skikkelig våt.

Det ble blåbærspising på både to og firbeinte på vei ned igjen. Takk for turen,

Makalausfjellet 1099moh

Etter å ha sett noen bilder både på instagram og på Facebook, så lurte jeg på til Åse om vi skulle ta en liten utflukt oppover Begnadalen til Makalausfjellet. Vi fulgte veien fra Reinli innover mot Stavadalen og Nørdre Fjellstølen. Men det viste seg ikke å stemme lenger. Så etter en bomtur til Jettegrytene og spurt noen turgåere, så endte vi opp med å pendle oss opp på kryss og tvers i et hyttefelt eller to. Det kommer litt ann på hvordan du ser det. En ting var helt sikkert, det hadde skjedd mye i området siden denne turbeskrivelsen var laget.

Med et forholdsvis flatt fjell fra parkeringen så er det begrenset hvor makalaus denne utsikten fra toppen kunne bli. Men vi hadde trua når vi fant riktig parkering. Norgeskart viste stier og veier på kryss og tvers der. Det var satt opp skilt som viste både skiløyper og turstier. Det var kun et fåtall som hadde avstandsbemerkninger. Men langt var det ikke.

Det viste seg at det var plassert ut noen stolper her også, så jeg fikk scannet noen uten å gå med kartet oppe. Nei vi var på tur og ikke på stolpejakt.

Terrenget minnet litt om Norefjell, med sitt lettkuperte terreng og breie stier i flere retninger.

Her var det stor manko på høstfarger, som det er i de fleste fjellene i høst.

Men dager i fjellet er til for å nytes

Vi snakket litt om at vi skulle prøvd å få til en runde der, men terrenget tatt i betraktning så var det stort potensiale for at vi hadde kommet til ei myr som ikke var så enkel å forsere. Vi hadde hatt en knallfin tur tidligere på dagen og åsene rundt begynte å bli ganske grå. Nei vi holdt oss til stien som gikk fram og tilbake.

Stien var helt grei å gå uten de store humpene eller steinene.

Mange små vann og hvit mose, det gir fjellstemning det.

Litt stemningsbilder må det bli

Vi fant toppen og kunne begynne å se oss om etter geocachen som var like ved toppunktet.

Det var ganske lunt der cachen var, så da slo vi oss ned for en kvikk lunsj og en klementin. Bollene hadde vi spist opp i bilen mellom turene, så da smakte det med litt sjokolade. Vi hadde ikke med niste, for vi skulle jo bare en liten tur og ikke to. Planen var å kjøpe middag på vei hjem.

Helt greit å slå seg ned i lyngen for ei pause, før vi gikk tilbake til bilen, samme veien som vi kom omtrent.

Ikke alle var like fornøyd med lunsj uten niste. Men Åse hadde nok av godbiter i rumpetaska, så det var slett ikke synd på de firbeinte på turen.

Litt leik ble det tid til før vi gikk tilbake til bilen.

Kan det bli mere høst enn dette?

Det var mye folk i fjellet, så Una hadde nok å følge med på.

Noen steder kunne man gå som man ville, men det var langt fra alle steder.

Man kunne se helt til Hallingskarvct fra toppen.

Vi plukket med oss en stolpe som sto på en topp i nærheten av stien, så da gikk vi bare over haugen isteden for å gå tilbake der vi kom fra.

Det viste seg å bli et bratt alternativ

Det viste seg at vi kom helskinnet ned alle fem

Det var satt opp en minnestein i bunnen av fjellet like ved parkeringen.

Det var bilder av begge de to omkomne og flyet de hadde havarert med

For de som er interessert så er hele historien der.

Vare noen meter på feil sted, livet er hardt og brutralt

Hittil med stolpejakt, ikke sikkert det blir mer i høst heller.

Når vi hadde kviklunsj pause på fjellet oppdaget jeg at skoen hadde løsnet fra sålen. Dette er de nye skoene som jeg kjøpte i august en gang. De har ikke vært på mer enn 10-15 mil. Vi snakket om at det var litt i korteste laget. På mandagen sendte jeg en mail til Stormberg for å legge ved noen bilder og spørre om det var meningen at de skulle løsne så fort. Den andre skoen var jo like fin. Dagen etter fikk jeg svar at det var bare å bestille nye på nettet og legge inn rabattkoden jeg fikk tilsendt. Så nå er det et nytt par på vei i posten til meg, helt gratis og fraktfritt. Det er kundeservice det.