Ferietur oppover Hallingdal

 

Første del av ferien gikk oppover Hallingdalen med Ingrid, Kenneth, Ludvig og Sofie. Jeg og Sofie dro litt tidligere enn de andre, for vi hadde planer oppover Hallingdalen. Når en skal kjøre helt opp til Bergsjøstølen, så er det greit å dele opp kjøretiden bitte litt.

Vi kjørte oppover Hallingdalen og like før Bromma så svingte vi av veien og inn til Inger Synøve for å se på hønene hennes og kyllingene. Kyllingene har blitt ganske store allerede, så om man ikke vet bedre, så skulle en tro hele flokken var voksne.

Kylling gjengen har god fart fram og tilbake. De skjønte nok ikke hvorfor det kom to fremmede inn i hagen der de spankulerte fritt blant hageblomster og epletre.

Ikke var det høner egentlig heller, men hele 4 haner. Så om du trenger en hane til flokken din kan du si ifra. Nå blir de snart slaktet.

De var veldig nysgjerrige, så når vi satt rolig så kom de stadig nærmere.

Vi fikk være med inn i hønehuset, men ingen av dem hadde lagt egg den formiddagen.

Men Sofie ble ikke skuffet av den grunn. Hun hjalp til med å få inn alle hønene igjen, for de måtte være inne når Inger Synøve skulle dra på jobb på ettermiddagen.

Hanefar bruset med fjærene til Sofies store glede.

Han gjorde seg stor og barsk for høene sine.

Mye rart å finne på plenen for slike som spiser alt fra mark til fluer.

Hønene venter på at hanen skal si ifra at han har funnet en skikkelig delikatesse.

Publikum venter i spenning.

Kyllingene var ikke særlig interessert i de som Sofie og Inger Synøve hadde funnet til dem. Så da var det like greit å gå til kaninene.

Yri var allerede ute da vi kom, men Inger Synøve tenkte at Sofie hadde lyst til å være med å ta ut kaninungene.

Snipp, Snapp og Snute satt i buret sitt og fulgte med hva disse to hadde tenkt å gjøre. De skjønte fort at der var dem det dreide seg om.

Det finnes knapt noe som er mykere å klappe på enn kaniner. Og når vi får komme på besøk til så trivelig dame som Inger Synøve så var det ei som storkoset seg.

Sofie fikk være med å flytte de tre ungene som hadde blitt ganske store allerede. De hadde egen luftegård ved siden av Yri.

Sofie fulgte godt med da Inger Synøve viste hvordan kaninene ble holdt når hun klippet dem. Angorakaniner må nemlig klippes jevnlig. Når vi hadde satt oss i bilen for å dra videre, gikk skravla ganske javnt om kaniner og hva hun skulle si til mamma og pappa. Så ble det stille og da hadde hun jammen sovnet.

Snute var veldig nysgjerrig på skoen til Sofie.

Mat må små kaniner ha når de skal være ute noen timer.

Snipp var den som var mest kosete av dem.

Sofie er så flink med dyr, hun satt stille og rolig og fikk klappe alle sammen.

Klart Yri måtte få noen kvister å gnage på hun også. Løvetann var også en favoritt.

Den gikk ned på høykant.

Findus og Tølle satte stor pris på at Bella fikk komme ut av bilen for å strekke litt på beina. 

Varga havnet forholdsvis raskt inn i bilen igjen. Hun var i overkant interessert i Yri.

Mellom Inger Synøve og riksveien fikk vi se tre rådyr ute på et jorde.

For meg så det ut til å være mora som hadde med seg to unger.

Neste planlagte stopp da var butikken på Ål. Vi hadde fått oppdraget med å handle inn mat til frokost og lunsj for to dager. Middagen skulle vi spise på Bergsjøstølen Fjellstue. Vi hadde booket opphold på Stølsbua som ligger rett bak hotellet. Dette viste seg å bli en opplevelse i seg selv, svarte ikke til forventningene for å si det sånn. Du får følge med i morgen.

En smakebit fra Viltkamera

 

Jeg har fått litt lite oppdateringer fra viltkamera mitt, så her om dagen bestemte jeg meg for å hente minnebrikka for å se om jeg hadde fått mer enn vindvær og fugler lagret.

* *

Første glimtet fikk jeg av at hjorten kom snikende inn fra sidelinja. Hun holder seg mye sånn halvveis inne i bildet. Det var mange filmer på minnebrikka, så jeg håpet av kamera hadde fanget inn når hun beveget seg videre mens hun spiste.

* *

Jammen hadde jeg flaks. Det viste seg at det ikke bare var en eneste hjort, men hele tre stykker som rusla videre.

* *

Etter en liten stund kom hjortebukken tilbake. Det er staslige dyr rett bak huset som jeg ikke har sett snurten av på jordet. 

* *

Men det er ikke bare hjort, det kom en rådyrbukk tuslende forbi. Den har jeg sett flere ganger på jordet, så den visste jeg om.

* *

Litt stilig med nattfilming, da stikker det innom ei ugle. Den har jeg bare hørt, så da er det jo morsomt å kunne se den også.

* *

Elgen dukket opp. Jeg har sett elgoksen på jordet, men elgkua har jeg bare sett på kamera gjennom året.

* *

Elgoksen var rundt på nattestid.

* *

Han hadde skikkelig god tid.

* *

Den hadde like god tid på dagtid også.

* *

Latesombondekona trår til

Kvigene koset seg i skyggen dagen etter også. Vabbet rundt i det lange graset og jeg begynte å speide etter kalven. Kvigene og Snøhvit hadde flyttet seg fra dagen før, så om kalven ikke var med dem så måtte jeg leite etter den.

Jeg trengte ikke vente lenge før jeg fikk se en svart liten pelsdott som gikk rundt i det lange graset. Jeg begynte i andre enden når jeg kom fra jobb på onsdagen. 

* * 

Nå fikk jeg jammen se kalven ordentlig. Ikke nok med det, men jeg fikk se at den faktisk fikk mat av mora, så da er alt som det skal på beite.

Snøhvit holdt øye med meg om jeg sto rolig eller om jeg hadde tenkt meg nærmere.

Så var den mett og satte kursen mot meg

* *

Den fortsatte å suse rund der den, så det tar nok ikke mange dagene før han beveger seg litt lenger unna Snøhvit for å utforske beitet bitte litt.

Så ut som den ikke brydde seg om det var moren eller tantene den tuslet etter.

Snøhvit syntes ikke særlig om det, så hun fulgte etter og smårautet på den.

Han kikket litt oppgitt bort på moren sin

Så kom'a mor etter

Da var det bare å høre da

Jeg stakk innom dyrene i utmark før jeg dro hjem. Sauene koset seg inne blant mange halvtørre grantrær, så de koset seg verre. Ser ut til at prøveprosjektet med nofence går bra så langt.

Kuene og kalvene tok livet virkelig med ro.

Jeg gikk ikke nærmere, for det er ikke noe vits i at ei skulle reise seg. Da reiser gjerne hele flokken seg.

* *

De som går i utmark trakk ikke inn i skyggen, nei de hadde lagt seg ned midt i solsteiken for å ta ettermiddagshvila si. De brydde seg ikke noe om at jeg kom tuslende.

Sauene jogger stadig rundt på beitet.

De tror jeg har med noe til dem, men det er ingen ekstra servering der i gården.

Så skjønte de at det var fotoapparatet jeg hadde i hendene og ikke mat til dem.

Tilsynet endt for dagen og rapport avlagt til bonden og bondekona, så kunne jeg dra hjem for kvelden og lage meg litt middag.

Det tar sin tid hos koppelama før jeg fikk reist derfra. Noen får aldri nok kos, uansett om man hadde blitt der hele kvelden tror jeg.

Når jeg kom hjem så gikk jammen rådyrbukken på jordet og koset seg.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Glimt av dyrelivet her

 Plutselig en ettermiddag sto det der og tittet rundt seg. Sjekket om kysten var klar for å spise litt gras på jordet.

Det er forholdsvis nyslått der, så det er ikke så mye gras å fråtse i som tidligere i uka.

Hun hadde tydeligvis en plan, for hun var veldig målbevisst.

Lenger ned kan du se en litt vinglete film av henne som jeg tok. Skulle absolutt hatt stativ der ser jeg. Men slikt har man ikke tid til å hente, da kan hun være borte før jeg kommer opp igjen. Litt stødigere filmer er det av elg og et annet rådyr som jeg har fått på viltkamereaene.

* *

Elg som tusler i havna

* *

Lurer på når han sover jeg, for det er aktivitet i skauen på natta også.

* *

Rådyret er også ute å reker på nattestid.

* *

Kan vel ikke akkurat si at det tusler og koser seg på dagtid heller.

* *

Hvert år har jeg et håp om å få rådyrunger på kamera, men jeg har ikke lykkes ennå.

* *

En ettermiddag fikk jeg øye på rådyret på jordet da det sto og spiste gras, det var langt hold med mye zoom og ikke noe å legge kamera på så da ble det en aning vinglete.