God helg!

Så var det jammen meg fredag igjen. Da står helga for døra og det er bare å nyte noen dager med fri. Arbeiderne ble mer produktive hvis de fikk en fridag i ny og ne, innså fabrikkeierne på 1800-tallet. Men det var en erkekapitalistisk drøm om mer penger som førte til to faste fridager i uken.

Ideen om faste fridager er flere tusen år gammel. I mange av oldtidens store sivilisasjoner tok innbyggerne fri fra arbeid og plikter med jevne mellomrom, slik at de kunne praktisere religionen sin eller ta seg av praktiske gjøremål. For eksempel hadde sumererne i Mesopotamia en fridag hver 7. dag, mens egypterne hadde en fridag hver 10. dag - i begge tilfeller var dagen dedikert til religiøse aktiviteter. Romerne var litt mer praktiske og hadde en markedsdag hver 8. dag, da bønder og håndverkere hadde fri og besøkte byen for å selge varene sine. Den moderne helgen med to fridager i uken er nært knyttet til industrialiseringen og fagbevegelsen.

I løpet av 1800-tallet innså flere fabrikkeiere at arbeiderne jobbet hardere og var mer produktive hvis de fikk hvile innimellom. Samtidig begynte arbeiderne å organisere seg i fagforeninger som krevde kortere arbeidsdager og mer hvile. I det industrialiserte Nord-England inngikk fabrikkeiere og arbeidere frivillige avtaler om at de ansatte kunne ta fri halve lørdagen og hele søndagen hvis de kom edru på jobb på mandagen.

I 1908 gikk en bomullsfabrikk i New England i USA et skritt videre og innførte en femdagers arbeidsuke for å gi jødiske ansatte fri på lørdagen slik at de slapp å jobbe på sabbaten. Det var imidlertid først etter at industrimannen Henry Ford innførte helgefri på bilfabrikkene sine i 1926, at ordningen med to fridager i uken begynte å få fotfeste. Fords mål var imidlertid ikke akkurat arbeidernes ve og vel. Tanken hans var at arbeiderne ville ha mer tid til å bruke penger - og kjøpe bilene hans - hvis de fikk mer fritid. I Norge ble det vanlig med arbeidsfri på lørdager for de fleste arbeidstakere på 1960-tallet.

 

Med kamera i bilen

Det er kjekt med kamera i bilen, ulempen er at batteriet blir fortere utladet om jeg glemmer det igjen der over natta.  Men det er ikke hver dag det er noe spesielt å ta bilder av.

 

På fredag da jeg plukket opp Sofie for å dra i fjøset så vardet mange rådyr som var samlet på et jorde.

Da var det bare å sjekke om jeg hadde noen biler bak meg før jeg stoppet midt i veien og tok ned vinduet på bilen. De brydde seg ikke om at jeg satt og tittet på dem, så det var bare å knipse i vei. 

Angret litt i ettertid på at jeg ikke filmet dem litt. For det var to bukker som ikke var helt enig. Jeg vet ikke helt hva uoverensstemmelsen dreide seg om. For det er ikke parringstid nå. 

Rådyret har sin parringstid (brunstperiode) i slutten av juli og de første ukene av august. Etter parringen gjennomgår det befruktede egget bare noen få celledelinger før det går i ”dvale”. Denne dvaletilstanden varer til rundt nyttårstider.

Den ene stupte ut i løssnøen, da virket det som om den andre snudde og gikk tilbake der de kom ifra.

I helga var jeg flink. Jeg tok ned julegardinene på kjøkkenet, tørket støv og vaket golvene. Siden vaskemaskinen min har sagt takk for seg, så ventet jeg med å skifte på senga til mandagen. Kenneth var snill og hentet den for meg etter jobb.

Spørs om jeg skal kontakte Sokna Hjort for å få lov til å ta noen bilder gjennom året. Tenk så stilig det ville vært å følge en kalv fra den var født til den ble slaktet. De er jo inngjerdet så potensialet for å få mange bra bilder er jo til stede.

Hjorten er jo en god del større enn disse rådyrene.

Begynner å bli mye snø nå for disse tynne spinkle beina.

Håper folk i nærheten har vett til å holde hundene sine i bånd.

De andre var mer opptatt med å spise

Det er rart jeg  ikke har sett den tidligere, da de var så mange som gikk der.

Jeg må nok kjøre mer med kamera når jeg er på de kanter.

Planene utover sommeren begynner å bli mange, så om været blir like bra som planene, så blir dette ett flott år.

Nyt den nye uka, nå kommer varmegradene igjen  går det rykter om.

Ny ferieuke på gang

Jeg nyter livet på landet og kan ikke tenke meg å flytte til sentrale strøk. Jeg har byen 20 minutter hjemmefra og skal jeg til hovedstaden må jeg regne med en times tid i bil. Jeg har ikke for vane å kjøre kollektivt, for det går sjelden slikt forbi meg. Det er snart bare skolebussen som går morgen og ettermiddag.

Jeg liker at jeg bare kan lukke opp døra på verandaen på morgenen, så kan de firbeinte lufte seg selv mens jeg er på badet. De kattene som ikke har tilbragt natta inne sitter stort sett klare på verandaen for å komme inn. Hvor ivrige de er varierer litt etter musetilgangen på natta virker det som.

Livet på landet er trivelig når man har unger også, da kan de gå ut og leike. Man trenger ikke mange leikene heller, det er så mye annet å holde på med. Snart er Sofie så stor at hun klatrer til toppen av det meste regner jeg med.

I veikanten vokser det både blåbær og bringebær, det er det mange som setter stor pris på.

Livet på landet er til for å nytes, vil du har folk og leven rundt deg så må du oppsøke det. Isteden kan du sitte fredelig i solnedgangen og bare nyte mørket som etterhvert senker seg rundt deg. Jeg tilbringer flere timer ute enn inne fra sein vår ut ut til tidlig høst. Jeg kler gjerne på meg litt for å kunne sitte ute på verandaen og lese ei bok.

På verandaen har man stort sett selskap av noen firbeinte, både hunder og katter. De kommer for kos og da kan jeg passe på å stikke bare føtter inn under pelsen deres og få litt ekstra varme. Jeg nyter livet på landet.

Hva er lykke ? Er det en tilstand som varer, eller er den små blaff ?

Hva svarer man på spørsmålet: Er du lykkelig ?Akkurat nå ? Eller mener du ellers om dagene ? Var jeg lykkelig da jeg våknet ? Burde jeg være det ? 

Jeg er fornøyd med livet mitt. Men lykken kommer til meg i små blaff. Lykken er verdifull og ganske sjelden. I alle fall i forhold til andre følelser som renner gjennom meg i løpet av en dag...

Første ferieuka var jeg og Patran på tur til Lærdal og omegn. Andre ferieuka mi var jeg på tur med Kenneth og Ingrid i Telemark. Jammen så har ikke Patran tatt seg tid til å komme hjem når jeg hadde tredje ferieuka mi. Den uka ble det ikke noe overnattingsturer, men jammen fikk vi til litt av hvert av dagsturer. 

Siste helga i ferien var jeg så heldig å ha Sofie på overnatting, da sneik vi oss en tur til Merethe og Marius. Vi måtte jo sjekke om Merethe hadde reparert kua, som Varga hadde herjet litt hardt med. Den var jo så grom, så når den er reparert så får den nok holde seg i nærheten hele tiden.

Siste ferieuka mi blir det overnattingstur med Wenche Lill med plan om å gå fra Bukollplassen og ned ved Storekrakhytta i Hedalen. Da må vi få fint vær og det blir vel bading i bekken når vi kommer fram som vi gjorde sist. Blir nok sikkert ikke bedre badevann i år enn det var i fjor.

Litt effektiv har jeg vært på nettet i det siste, så nå er bursdagsgaver til både Patran, Ingrid og Sofie klare. Mye av adventskalenderen til Sofie er ferdig, så da er det bare å begynne å tenke på julegaver. Godt med alt som er unnagjort.

 

Bølgeskvulp og idyll

 

På vei til Røsholmsranda går det traner å beiter. Tipper den lyse er unge fra i fjor uten at jeg har sjekket det noe nærmere. De gikk der når vi kom og de gikk der når vi dro hjem igjen.

De gikk side om side med rådyrene for å spise mat

Det var like mange rådyr som traner, men rådyrene var lengst unna meg. 

På tirsdag plukket jeg henne opp i barnehagen på innskytelse nærmest. Jeg hadde tenkt å levere henne hos Ingrid før hun sluttet på jobb, men vi ble litt heftet av noen som hadde fått bilstopp midt i området med veiarbeide. Så vi måtte vente til Viking hadde fått bilen opp på planet sitt. Da ble det brått kort tid til Ingrid sluttet på jobb, så jeg kjørte henne hjem seinere isteden.

Bølger var veldig spennende, så med støvler og vanntett dress kunne hun sprute litt til alle kanter.

Dypt konsentrert til tider, utstyrt med pinner i forskjellige størrelser og lengder.

Grave i både tørr og våt sand

Gleder meg til det blir badevann, da kan vi få det mye morsomt sammen tror jeg.

Ikke så enkelt å reise seg opp når bakken glir unna

Prøver å skylle henda litt for å få av endel grus. Ja for når man er på stranda så er det utrolig hvor mye grus som blir med hjem, i bilen og på klærne.

Vi kastet pinner ut i bølgene, så kom de tilbake til oss

Så sprutet vi i vannet, nesten som i badekaret

Tegnet i våt grus, men det syntes bare til det kom ei stor bølge.

Skravla gikk og klokka fløy. Vi hadde bare en liten pose med nødproviant, så vi måtte tusle tilbake til bilen igjen. Jeg hadde ikke tenkt på å ta med meg noe, så da ble det ingen boller. Vi får kose oss med boller når det er solskinn en dag.

Hun er så nysgjerrig på ting, så det er morsomt å ha henne med seg rundt

Liten skøyer som alltid har et smil på lur

Virker som hun trives i bestemors selskap, for hun kommer løpende når jeg henter henne i barnehagen. På tirsdag hadde de funnet fram dressene og var klare til å være ute, men det hadde ikke noe å si virket det som. 

Kaptein Sabeltann eller Jack Sparrow kom ikke denne gangen heller. Ikke så vi en levende sjel der den timen vi var der heller. Genseren var blitt litt våt så det ble skifting bak i bilen før vi dro hjem. Da trengtes det ny bleie også. Selv om teppene bak i bilen var nyvaskede, så var det jammen noe grus og bikkjehår som måtte plukkes av, før klærne skulle på igjen.

Det er klart pinner og steiner må være med hjem etter en slik ekspedisjon. Peke og fortelle hvor vi hadde vært. Takk for turen Rørebøtta. Bestemor dukker snart opp igjen.