Romjulskos

Det har vært noen rolige romjulsdager, men jeg har da vært litt ute på vift også. Ingrid hadde bursdag 2. juledag og da inviterte Sofie på Oslotur til Teknisk Museum. Siden Patran skulle møte oss i Oslo kjørte vi en bil innover.

 

Jeg gikk ned på veien for å bli plukket opp. Nydelig soloppgang og det ble en flott dag hvor vi tråkket rundt for å se på mange små saker, store saker og gamle saker. Teknisk museum i Oslo har jeg vært et par ganger tidligere. Både i 2022 og 2016, så det ble ikke så mange biler denne gangen,

Sofie ledet ann i gangene der og skulle prøve alt som prøves kunne. Om vi fulgte etter eller ei var ikke så nøye virket det som. 

Hun klarte seg bra som sentralborddame også. Litt rart å se ting som du har brukt selv i museumssammenheng, Det er da man føler seg bitte litt gammel.

Det meste er gjerdet inn og ikke mulig å sitte i eller ta på, Men da hadde vel disse gamle tingene blitt ganske slitt etterhvert.

Norskproduserte biler. I dag er det ingen bilproduksjon i Norge, så vidt jeg veit.

Men der man kunne titte inn, der ble det kikket.

Modelltoget hadde pause da jeg gikk forbi.

Siden det var andre juledag vi var der, så var det begrensede muligheter for å få spist litt, Da dro vi litt lenger ned i byen for å en matbit. Sofie fant ei gate som nesten var hennes.

Det tar litt tid før man får mat på sånne steder, så da ble det litt spising av isbiter.

Da vi skule gå fant vi ei barnevogn bakerst i lokalen hvor det lå en katt og sov. Den var nok vant til kos, for den sov like godt når Sofie klappet den.

I dag var jeg en tur hos Hilde. Da ble det tur på Varga i Vestbygda. Varga trenger noen turer på egenhånd, siden det er en god stund siden sist. Det var vel runden i byen sammen med Åse og hundene.

Det var mange forskjellige spor i nysnøen som har kommet de siste dagene.

Det er ikke mye snø i skauen, så vi kunne gå som vi ville. Varga fulgte noen spor, men holdt seg like i nærheten, så hun har ikke fult så stort område å sjekke ut som i begynnelsen når hun gikk løs på tur.

Litt utsikt mot Sokna og tåka som holdt seg gjennom dagen,

Nyt resten av romjula. Det er mange dager igjen fremdeles.

Vestbygda fra ende til annen

Vestbygda i Soknedalen var et stykke Olderdalen. Her var Jens von Bustenskjold, Plasbakk-kallen, Myrenggubben og a Sørine, ja alle sammen i natura. Bygda, hvis en kan kalle det ei bygd, var ei lita grend med noen få, små gårder. Et nokså stort vann fylte det meste av dalføret. Det het Langvannet, i sørenden lå tre gårder.

I forrige uke kom det en serie med cacher som Hilde hadde lagt ut i Vestbygda. Det er vel ingen som er fra Sokna som ikke har tilbragt en god del tid ved noen av vannene i Vestbbygda mot Havik og ellers skauområdene rundt i ungdommen. Både med sykkel og moped og seinere med bil når en ble gammel nok til det.

På runden i helga ble Lady og Tessy med, de satte stor pris på alle badestoppene som ble lagt inn på runden. Litt kjøring og litt gåing, for sykkel er jeg ikke veldig kamerat med for å være ærlig. 

Det var en skikkelig vårstemning i skauen, isen holdt på å bli borte fra vannene og all badetemperaturer måtte sjekkes av begge jentene. Tørsten slukket og kroppstemperaturen betraktelig senket.

Med så brede stier så klarer til og med jeg å holde meg til stien til det er på tide med nærmere sondering etter boksen. Enkelte steder var det helt greit å ha litt cacheerfaring for å plukke boksen. Litt rart å cache på kjente steder isteden for ukjente. En ser området på en helt annen måte når en leiter etter en boks, enn om en bare er der som turist, for ikke å snakke om når en er i området til daglig. Mens vi gikk å tuslet både oppover og nedover fikk jeg en ide om en ny cache serie, så får vi se hva det blir til. Har fått adventsserien litt på avstand nå som vi tross alt bikker over i mai, så nå strømmer ideene på igjen. 

Tror nok de fleste sin statistikk ser ut omtrent som min, en har mange dekte ruter øverst til venstre og mer eller mindre blankt nederst til høyre. Tenkte jeg skulle lage noen som hjalp på å få noen dekte ruter nederst til høyre. Kanskje en bonus som er 5/5...

Når vi kom så langt som til Gildredalen ventet Tessy og Lady tålmodig på at jeg skulle finne cachen så vi kunne få signert loggen. Her hadde jeg endelig første koordinat til bonus cachen, noe jeg hadde leitet etter helt siden første cachen i serien. Når jeg ikke fant noen koordinat der så måtte jeg begynne å lese noen cachebeskrivelser litt lenger utover i serien så jeg ikke fant alle boksene uten å få med meg noe vesentlig. Det hadde vært litt surt å måtte ta en runde til fordi jeg hadde vært sløv.

Stilige bein på krakken.

Hver minste mulighet ble benyttet til å ta et bad, jeg for min del sto over hver minste mulighet... tror nok jeg vil ha noen flere grader i vannet før det er aktuelt med nærmere kjennskap til vannet, men jentene klaget ikke på temperaturen.

Kan ikke tenke meg at det var særlig annet enn smeltevann de badet i noen steder.

Siden jeg hadde misstanke til hvor bonuscachen var gjemt så tok jeg den femte cachen fra andre siden enn det Hilde hadde antydet i beskrivelsen. Der er det en triveligere vei å gå og halvparten så langt som den anbefalte. Siden jeg lydig hadde fulgt alle cachene fra nummer en og oppover, så gjorde jeg det helt til slutt. Koordinatene var jo tross alt i de to siste boksene, det var ingen park and grab bokser.

+

På turen vår stakk vi opp ei røy og ei orrhøne, så det er nok av storfugl i skauen om dagen.

Ved den femte boksen ble det litt virring fram og tilbake da GPS'n ikke fikk bestemt seg. Den ville først hit og så når jeg gikk dit så ville den hit og jeg gikk hit og den ville dit. Men jeg fikk tilslutt øye på boksen i grana når jeg kom fra baksiden på en måte. Da var det bare å signere loggen og notere de siste koordinatene til bonuscachen. Mine antagelser stemte med plassering og det var bare å traske ivei noen hundre meter til.

Nye bademuligheter åpenbarte seg.

Om man er riktig så ivrig så var det stupemuligheter, men jeg passet både på stupe og bademulighetene. 

Her kunne jeg absolutt tilbragt resten av dagen, men jeg skulle ta et par bokser i Krødsherad før jeg skulle møte Åse på en mysteriejakt, aller helst skulle jeg vært hjemom en tur og byttet hunder også i mellomtiden. Med god planlegging så rekker en alt en har tenkt til tross for at dagen har dreid seg om geocaching. Nå ja, jeg måtte skippe to av cachene i Krødsherad, men de kan jeg ta neste gang jeg er på gjennomreise der.