Bærtur på Stalla

 

Bærtur er en aktivitet som ikke er innen rekkevidde  for min tålmodighet. Men jeg trives bra med fotoapparatet for å dokumentere andres tålmodighet, eller aktivisere Ludvig. Patran hadde tenkt seg oppover, og da ble mye av helga tilbragt med Sofie og Ludvig.

Pink var overlykkelig for skautur setter hun stor pris på.

Det begynner å merkes at Pink begynner å bli en gammel dame.

Ting har ikke blitt som jeg har tenkt flere ganger i det siste, så da er det godt man ikke har noe problem med nye planer innen kort tid. Denne helga skulle jeg og Wenche Lill egentlig på hyttetur, men både en og to ting gjorde at jeg endte opp på bærtur med Patran, Sofie, Kenneth, Ingrid og Ludvig på lørdagen. 

Ludvig hadde sovnet i bilen på vei til Stalla, så jeg ble sittende å lese ved bilene i påvente at han skulle våkne.

Litt skeptisk til bestemors nye påfunn. Det gjelds å ta bilder tidlig i turen er min erfaring. Både jeg og unga blir som oftest ikke helt reine veldig lenge.

Men det er ikke så vanskelig å lokke fram et lite smil på denne gutten. 

Utforsking av både lyng og bær var en ny opplevelse for han.

Godt han er vant til litt hundehår, for reinsdyrskinn røyter like mye som bikkjer.

Ikke lenge før denne krabber avgårde og ikke er like enkel å få tatt bilder av.

Sofie er veldig flink til å posere foran kamera, så når hun i tillegg får ta med seg Ludvig på bildene, da kan hun holde det gående til Ludvig er trøtt eller sulten.

Siden Ludvig hadde sovet, så var vi egentlig på utkikk etter Ingrid. Vi regnet med at han snart begynte å bli sulten.

Det var flere som var sultene, så det ble skolebrød ved bilene. Alle hadde vel puttet et blåbær eller to i munnen underveis. Til og med Ludvig.

Ingen sak å være på tur med disse som er så fornøyde på tur.

Det er ikke bare tobeinte som koser seg på tur.

Med fulle mager var de andre klare for å plukke mer bær, det var ikke jeg og unga. Så da ble det en ny runde med fotoapparatet isteden.

Ludvig fikk påfyll av blåbær og han smattet fornøyd.

Sofie har mange ideer når det gjelder fotografering.

Tankefulle er de til tider

Det ble mange flotte bilder av dem denne dagen

Vi fant Ingrid og satte Ludvig hos henne for å fylle på med litt melk etter all blåbæra.

Da ble det praktisktalt opp fra Sofie.

Alle skulle hatt en sterk pappa som står klar til å ta imot.

Regnværsdag på Stalla

 

Ferien startet med regnvær, men man må jo lufte noen hunder om det regner litt. Mandag tok jeg en tur opp mot Stalla, for å få et nytt sted å gå tur. Der er det en god stund siden jeg har vært nå. På veien dit ble det en liten stopp i veikanten for å se på grisene, som koset seg ute i regnværet.

Grisene rullet seg rundt i søla og storkoste seg.

Disse enset ikke at jeg stoppet ved gjerdet for å se på dem og ta noen bilder. Herfra er et sted jeg ikke har vært innom, ikke skal innom heller. Men sikkert et bra sted for de som har stor tro på økologisk mat i alle varianter. 

Høner er ikke like begeistret for regnvær som det frisene er.

Det er nok ikke så lenge til de kommer til å gå her, jeg regner med at de skal slaktes så det blir julemat.

Jeg parkerte like ved veien, for det er ikke så lange biten bort om jeg bare skulle gå til Stalla. Det duskregnet litt, men et hadde det gjort mer eller mindre hele dagen. 

Mengder med blåbær i veikanten.

Blåbærene var store og søte

Det er ikke noen spiselige sopper der heller. Jeg gikk ikke inn i terrenget der, for jeg hadde bare joggesko. Men de jeg så fra veien var ikke et slag jeg hadde kjennskap til at kunne spises.

Varga smaker på alt som ser spiselig ut

Det var masse tyttebær der også. Så ikke ut som det hadde vært en bærplukker innover der.

Etter alt regnet i det siste så er det veldig vått i terrenget der.

Det var hogget ned det meste av skauen i et stort område rundt Stalla,

Jeg snudde ved den innerste Stalla. Da hadde det begynt å regne mer, så det var ikke så trivelig å være på tur lenger. Vi var ganske våte innen vi kom tilbake til bilen og jeg skulle innom butikken for litt melk og smør før det var på tide med middag hjemme når vi kom hjem.

Runden om Fiskelaustjern

Hr Yr hadde lovet solskinn, men det ble like mye sol på lørdag som det ble på fredag. Altså ingen verdens ting. Som du ser så ble Pink med på ny tur på Stalla. Denne gangen ble Ingrid med også, med Sofie i bæremeis. 

Denne gangen parkerte jeg litt nærmere bommen, i og med at vi hadde tenkt oss en runde om Fiskelaustjern. Vi måtte jo prøve å holde litt sovetider på Sofie. Men det skjærer seg stort sett når bestemor er involvert. Men denne gangen var det ikke bushing i det minste. Det må vel nesten være første gangen det?

Veldig trivelig å være på tur med disse to. Aldri noe klaging på om turen blir lang eller vi bommer litt på stien. 

Til og med Pink har resignert og skjønner at når disse to dukker opp, da blir det langtur i flott terreng. Så da lønner det seg og ikke være purkete, da ender en opp i bånd.

Hadde de ikke likt hverandre så hadde de ikke gått i samlet flokk hele turen heller.

Fra Stalla og opp til Fiskelaustjern er det en god del høydemeter, men det er en fin runde å gå. Ellers blir det mye fram og tilbake tur om en velger Stalla som utgangspunkt.

Ved Fiskelaustjern stoppet vi for en pause. Greit å få krabbet litt rundt når hun sitter forholdsvis rolig i bærebeisen. Ikke helt ille for Ingrid å få en pause heller, etter alle oppoverbakkene. Ingrid begynner å bli sprek, for det var kun hun som bar Sofie på runden.

Litt vann var også greit å ta seg. Det ble ikke så lange stoppen, for det ble ganske så kaldt og surt å stå rolig. Det hadde ikke vært et vindpust fra bilen, men her blås det faktisk.

Hun hadde fått ros i barnehagen for hvor godt hun trivdes når de var på tur. Hun er jo et stort smil hele tiden.

Ikke er hun noen sinke i trafikken heller.

Greit at hun har gått på babysvømming, men denne temperaturen er nok likk kjøligere enn det vannet hun badet i i sommer.

Etter en runde med sjekking, så var hun klar for mer tur.

Det tok bare litt tid å komme seg tilbake til oss.

Skøyer'n til bestemor det

 

Knytting av lisser, så var vi klare for siste halvdelen av turen.

Veien gikk oppover et lite stykke til før vi skulle svinge ned traktorveien mot bilen igjen.

En liten stopp for å sjekke bleia, men det var ikke behov for noe skifte. Tørr bleie kunne vente til vi kom tilbake til bilen igjen.

Fremdeles til tider ganske klinete nedover her. Her var det ikke kaldt i bakken.

Tre stykker som griper ann problemet på hver sin måte. Hailey oppsøker vannet, Bella går der hun har tenkt å gå om det er vått eller tørt, mens Pink unngår å tråkke i vannet så sant det er mulig.

Pink er ingen sinke på tur, men hun holder seg stort sett til de to andre. Hun har ikke så store svingene på egenhånd.

Litt rolighet for poseringer hadde hun også.

Det var store mengder av både revemøkk og elgmøkk, så det var ikke noe umulighet om det hadde dukket opp noen andre firbeinte på stien.

Akkurat det tok Pink med knusende ro.

Etter å ha sjekket at det ikke kom noen, så kunne de andre være med for et gruppebilde også.

En lettere henslengt Pink synes vi snart bør bli ferdige så vi får kommet oss videre.

Vi nærmet oss veien igjen og da var det ikke lange stykket til bilen.

Sofie sa tydelig i fra at nå var middagstiden passert. Hun måtte ha næring. Da er babymat på pose fantastisk. Bare å skru av korken og hun suger maten i seg.

Takk for turen jenter, det blir nok ikke den siste.