Regnværsdag på Stalla

 

Ferien startet med regnvær, men man må jo lufte noen hunder om det regner litt. Mandag tok jeg en tur opp mot Stalla, for å få et nytt sted å gå tur. Der er det en god stund siden jeg har vært nå. På veien dit ble det en liten stopp i veikanten for å se på grisene, som koset seg ute i regnværet.

Grisene rullet seg rundt i søla og storkoste seg.

Disse enset ikke at jeg stoppet ved gjerdet for å se på dem og ta noen bilder. Herfra er et sted jeg ikke har vært innom, ikke skal innom heller. Men sikkert et bra sted for de som har stor tro på økologisk mat i alle varianter. 

Høner er ikke like begeistret for regnvær som det frisene er.

Det er nok ikke så lenge til de kommer til å gå her, jeg regner med at de skal slaktes så det blir julemat.

Jeg parkerte like ved veien, for det er ikke så lange biten bort om jeg bare skulle gå til Stalla. Det duskregnet litt, men et hadde det gjort mer eller mindre hele dagen. 

Mengder med blåbær i veikanten.

Blåbærene var store og søte

Det er ikke noen spiselige sopper der heller. Jeg gikk ikke inn i terrenget der, for jeg hadde bare joggesko. Men de jeg så fra veien var ikke et slag jeg hadde kjennskap til at kunne spises.

Varga smaker på alt som ser spiselig ut

Det var masse tyttebær der også. Så ikke ut som det hadde vært en bærplukker innover der.

Etter alt regnet i det siste så er det veldig vått i terrenget der.

Det var hogget ned det meste av skauen i et stort område rundt Stalla,

Jeg snudde ved den innerste Stalla. Da hadde det begynt å regne mer, så det var ikke så trivelig å være på tur lenger. Vi var ganske våte innen vi kom tilbake til bilen og jeg skulle innom butikken for litt melk og smør før det var på tide med middag hjemme når vi kom hjem.

Runden om Fiskelaustjern

Hr Yr hadde lovet solskinn, men det ble like mye sol på lørdag som det ble på fredag. Altså ingen verdens ting. Som du ser så ble Pink med på ny tur på Stalla. Denne gangen ble Ingrid med også, med Sofie i bæremeis. 

Denne gangen parkerte jeg litt nærmere bommen, i og med at vi hadde tenkt oss en runde om Fiskelaustjern. Vi måtte jo prøve å holde litt sovetider på Sofie. Men det skjærer seg stort sett når bestemor er involvert. Men denne gangen var det ikke bushing i det minste. Det må vel nesten være første gangen det?

Veldig trivelig å være på tur med disse to. Aldri noe klaging på om turen blir lang eller vi bommer litt på stien. 

Til og med Pink har resignert og skjønner at når disse to dukker opp, da blir det langtur i flott terreng. Så da lønner det seg og ikke være purkete, da ender en opp i bånd.

Hadde de ikke likt hverandre så hadde de ikke gått i samlet flokk hele turen heller.

Fra Stalla og opp til Fiskelaustjern er det en god del høydemeter, men det er en fin runde å gå. Ellers blir det mye fram og tilbake tur om en velger Stalla som utgangspunkt.

Ved Fiskelaustjern stoppet vi for en pause. Greit å få krabbet litt rundt når hun sitter forholdsvis rolig i bærebeisen. Ikke helt ille for Ingrid å få en pause heller, etter alle oppoverbakkene. Ingrid begynner å bli sprek, for det var kun hun som bar Sofie på runden.

Litt vann var også greit å ta seg. Det ble ikke så lange stoppen, for det ble ganske så kaldt og surt å stå rolig. Det hadde ikke vært et vindpust fra bilen, men her blås det faktisk.

Hun hadde fått ros i barnehagen for hvor godt hun trivdes når de var på tur. Hun er jo et stort smil hele tiden.

Ikke er hun noen sinke i trafikken heller.

Greit at hun har gått på babysvømming, men denne temperaturen er nok likk kjøligere enn det vannet hun badet i i sommer.

Etter en runde med sjekking, så var hun klar for mer tur.

Det tok bare litt tid å komme seg tilbake til oss.

Skøyer'n til bestemor det

 

Knytting av lisser, så var vi klare for siste halvdelen av turen.

Veien gikk oppover et lite stykke til før vi skulle svinge ned traktorveien mot bilen igjen.

En liten stopp for å sjekke bleia, men det var ikke behov for noe skifte. Tørr bleie kunne vente til vi kom tilbake til bilen igjen.

Fremdeles til tider ganske klinete nedover her. Her var det ikke kaldt i bakken.

Tre stykker som griper ann problemet på hver sin måte. Hailey oppsøker vannet, Bella går der hun har tenkt å gå om det er vått eller tørt, mens Pink unngår å tråkke i vannet så sant det er mulig.

Pink er ingen sinke på tur, men hun holder seg stort sett til de to andre. Hun har ikke så store svingene på egenhånd.

Litt rolighet for poseringer hadde hun også.

Det var store mengder av både revemøkk og elgmøkk, så det var ikke noe umulighet om det hadde dukket opp noen andre firbeinte på stien.

Akkurat det tok Pink med knusende ro.

Etter å ha sjekket at det ikke kom noen, så kunne de andre være med for et gruppebilde også.

En lettere henslengt Pink synes vi snart bør bli ferdige så vi får kommet oss videre.

Vi nærmet oss veien igjen og da var det ikke lange stykket til bilen.

Sofie sa tydelig i fra at nå var middagstiden passert. Hun måtte ha næring. Da er babymat på pose fantastisk. Bare å skru av korken og hun suger maten i seg.

Takk for turen jenter, det blir nok ikke den siste.

Med Pink på Stalla

 

Når jeg kommer til Kenneth og Ingrid så stiller Pink opp når jeg tar av med skoa. Så får hun oppmerksomheten til Sofie rekker å krabbe ut i gangen. Da er det hun som får oppmerksomheten. Når det nærmet seg, så hun skjønte at jeg skulle hjem igjen, så forsvant hun ut i gangen og la seg på skoene mine. Hun kjenner meg nok såpass at det kanskje lønner seg bitte litt at hun stiller opp ved døra.

Som du skjønner så dro jeg ikke rett hjem. Pink hadde øyekontakt og når jeg spurte om hun kunne tenke seg tur, ja da var hun vel gjennom døra, nesten før jeg hadde lukket opp. Stoppet ved bilen og hadde stort håp om at jeg skulle lukke opp. 

Høstens første snøfall gjorde ikke mye ut av seg, så det var ikke noe problem med en runde i terrenget.

Pink satte nok mye mer pris på den første snøen enn det jeg gjør i midten av oktober. Det blir nok ikke skitur med det første.

Snøen smakte tydeligvis knallgodt.

Siden jeg allerede hadde med meg kamera, så ble det mange bilder av detaljer.

Men når man er ute i naturen så er det en mengde andre ting å ta bilde av enn detaljer.

Litt kuldegrader nå så blir det snart skøyteis.

Pink er veldig skeptisk til å bli våt på beina, og langs elva her så er det forholdsvis bløtt.

Pink er ganske fotogen, da hun er veldig oppmerksom på hvor jeg er til enhver tid. Hun ser ikke like intelligent ut bestandig. 

Det er mye bedre med tur langs elvekanten enn å gå langs veien. Veien tok vi tilbake, for da var det litt sur vind og yr i lufta. Da er det greit å finne bilen litt raskere.

Hun er blitt ganske flink til å posere også. Nå sitter hun til hun skjønner at det er greit at hun løper videre og at jeg er ferdig med å knipse ivei.

Høstfarger var fremdeles intakt

Utrolig mange blåbær og tyttebær som ennå ikke er plukket.

Losen gikk oppe på åsen hele tiden vi var der.

Noen tror de har gjemt seg.

Noen har vært på kjøretur og glemt hvor de har parkert bilen sin.

Som du ser så er ikke interiøret veldig intakt lenger

Lettere usikker på modellen...