Runden om Fiskelaustjern

Hr Yr hadde lovet solskinn, men det ble like mye sol på lørdag som det ble på fredag. Altså ingen verdens ting. Som du ser så ble Pink med på ny tur på Stalla. Denne gangen ble Ingrid med også, med Sofie i bæremeis. 

Denne gangen parkerte jeg litt nærmere bommen, i og med at vi hadde tenkt oss en runde om Fiskelaustjern. Vi måtte jo prøve å holde litt sovetider på Sofie. Men det skjærer seg stort sett når bestemor er involvert. Men denne gangen var det ikke bushing i det minste. Det må vel nesten være første gangen det?

Veldig trivelig å være på tur med disse to. Aldri noe klaging på om turen blir lang eller vi bommer litt på stien. 

Til og med Pink har resignert og skjønner at når disse to dukker opp, da blir det langtur i flott terreng. Så da lønner det seg og ikke være purkete, da ender en opp i bånd.

Hadde de ikke likt hverandre så hadde de ikke gått i samlet flokk hele turen heller.

Fra Stalla og opp til Fiskelaustjern er det en god del høydemeter, men det er en fin runde å gå. Ellers blir det mye fram og tilbake tur om en velger Stalla som utgangspunkt.

Ved Fiskelaustjern stoppet vi for en pause. Greit å få krabbet litt rundt når hun sitter forholdsvis rolig i bærebeisen. Ikke helt ille for Ingrid å få en pause heller, etter alle oppoverbakkene. Ingrid begynner å bli sprek, for det var kun hun som bar Sofie på runden.

Litt vann var også greit å ta seg. Det ble ikke så lange stoppen, for det ble ganske så kaldt og surt å stå rolig. Det hadde ikke vært et vindpust fra bilen, men her blås det faktisk.

Hun hadde fått ros i barnehagen for hvor godt hun trivdes når de var på tur. Hun er jo et stort smil hele tiden.

Ikke er hun noen sinke i trafikken heller.

Greit at hun har gått på babysvømming, men denne temperaturen er nok likk kjøligere enn det vannet hun badet i i sommer.

Etter en runde med sjekking, så var hun klar for mer tur.

Det tok bare litt tid å komme seg tilbake til oss.

Skøyer'n til bestemor det

 

Knytting av lisser, så var vi klare for siste halvdelen av turen.

Veien gikk oppover et lite stykke til før vi skulle svinge ned traktorveien mot bilen igjen.

En liten stopp for å sjekke bleia, men det var ikke behov for noe skifte. Tørr bleie kunne vente til vi kom tilbake til bilen igjen.

Fremdeles til tider ganske klinete nedover her. Her var det ikke kaldt i bakken.

Tre stykker som griper ann problemet på hver sin måte. Hailey oppsøker vannet, Bella går der hun har tenkt å gå om det er vått eller tørt, mens Pink unngår å tråkke i vannet så sant det er mulig.

Pink er ingen sinke på tur, men hun holder seg stort sett til de to andre. Hun har ikke så store svingene på egenhånd.

Litt rolighet for poseringer hadde hun også.

Det var store mengder av både revemøkk og elgmøkk, så det var ikke noe umulighet om det hadde dukket opp noen andre firbeinte på stien.

Akkurat det tok Pink med knusende ro.

Etter å ha sjekket at det ikke kom noen, så kunne de andre være med for et gruppebilde også.

En lettere henslengt Pink synes vi snart bør bli ferdige så vi får kommet oss videre.

Vi nærmet oss veien igjen og da var det ikke lange stykket til bilen.

Sofie sa tydelig i fra at nå var middagstiden passert. Hun måtte ha næring. Da er babymat på pose fantastisk. Bare å skru av korken og hun suger maten i seg.

Takk for turen jenter, det blir nok ikke den siste.