Et magisk liv

 I helga har jeg vært barnepike for solstråla som blir større og større for hver gang jeg ser henne. Enda jeg ser henne rimelig ofte, egentlig. I alle fall en gang i uka, om ikke flere.

I helga har alle unga vært hjemme en tur. Kenneth og Ingrid kom innom på fredag for å avlevere Sofie for helga. Patran dukket opp når jeg kom hjem fra jobb omtrent. Litt seinere på kvelden kom Merethe og Marius. Så i helga har det vært mange familietimer. I kveld kom Kenneth og Ingrid for å plukke opp Dua og de andre dro også hjem igjen. Så nå har roen senket seg i heimen.

På lørdag var det iskaldt når vi våknet. Ja jeg og Sofie var de som sto opp seinest. Det ble litt seint fredag kveld, for Merethe hadde med kake så vi feiret bursdag siden de ikke kunne komme når hun hadde bursdag. Men kvart over ni var hun ferdig badet og tenna pusset, øynene lukket og hun snorket i senga si. Kvart over ti fant hun det for godt å slå opp øynene lørdag morgen.

På lørdag var det sol igjen! Endelig solskinn, det var jammen lenge siden. Jeg har ikke sol hos meg, den kommer igjen i starten av februar. Så vi gikk over på andre siden for å nyte sola. Der er det mye varmere enn på måsasia. Vi hadde ikke gått så lange stunden, men litt bilder måtte vi få til.

Jeg regnet med at det passet å sove når vi snudde for å gå hjem igjen. Jeg hadde hatt på meg litt mye tøy til å gå i sola, men i skyggen så var det ikke mer enn passelig.

Sofie var kald i kinna, men god og varm ellers.

Etter to minutter så hadde Dua sluknet og lua til tante var en anelse stor. Men godt med skinn når en er ute i noen iskalde grader.

En måneds tid nå så snur sola igjen, da går det mot lysere tider og våren. Men før det vil jeg ha skikkelig vinter med masse snø.

I dag sov vi ikke lenger enn til halv ni, hun fikk lagt seg som hun skulle til vanlig tid i åtte tiden. Jeg skjønner ikke at det er slitsomt å være barnepike. I helga har jeg hatt mye hjelp av alle sammen, så det var nesten bare på natta jeg hadde henne. Når vi spiste hoppet hun litt fra fang til fang når hun dyttet tallerken bort og sa ifra at hun var ferdig. Hun er som unger flest og spiser omtrent like mye etterpå når hun får snoke fra våre tallerkener. 

Siden det var overskyet og gårvær i dag, var det ikke mange kuldegradene. Da ble det ulldress med strikkedress utenpå som sovehabitt. Vi gikk på trilletur når det var på tide med en dubb, og vi hadde ikke kommet lange stykket før hun lukket øynene.

Merethe hadde strikket lue, hals, votter, sokker, Rudolfdress og kjole til henne i bursdagsgave. 

Hun våknet før vi var helt hjemme igjen, så da fikk hun sitte og kikke litt rundt. Rudolfdressen var skikkelig stilig, med røde snuter som poppet ut av dressen.

Det var bare oss som gikk tur begge dagene. Patran har eksamen i morgen, så da er det greit å gjøre en liten innsats i helga. De andre foretrakk innelivet, dem om det.

Det ble ikke noe leiking ute i snøen i helga. Snøen var stein hard og ikke så enkel å spa i. I kveld snør det, så jeg hadde håpet den hadde kommet tidligere på dagen.

Hun har ikke begynt å gå ennå, så da er stolen kjekk å ha for litt støtte. Hun dytter den rundt og krabber inn og ut av den som hun har lyst til. 

For å være ærlig, så ser hun mye eldre ut enn kun ett eneste år.

Jeg har plukket fram noen leiker fra ungene var små, så hun har litt å finne på. Hun er flink til å leike med seg selv når vi er aleine, men nå var det tre andre her i tillegg. 

Men når Marius hadde flatet ut på sofaen, Merethe strikka og Patran løste matteoppgaver, da kunne hun leike litt.

Selfie med kamera er ikke så enkelt

Jeg er så glad for at hun har så god tid til å sitte på fanget og kose seg når vi finner fram bøker.

Onkel er grom, og det ser ut som både Hailey og Lurven har funnet ut at det hender Marius har litt å dele med dem.

Uten å røpe for mye, så ble det en liten fotoshoot med nisseluer før hun dro hjem i dag. Det var ei sliten jente som ble plukket opp etter andre dubben sin. Ei hel helg som det har skjedd lite, men mye egentlig for ei lite snuppe. Takk for lånet denne helga!