Solnedgang på Røsholmstranda

 

Kan jeg få invitere deg med på en magisk høsttur i november? Litt stemning og litt magi...

Det ikke akkurat første gangen jeg er på Røsholmstranda for å ta solnedgangsbilder. Det er flere grunner til det. Det er kort vei å reise, det er enkelt å få til bra bilder. Så er det sol, så er det bankers å dra dit. Er det sol til helga, så tar jeg en tur på Rytterager eller Lemostangen tenker jeg. Der er det en stund siden jeg har vært.

Isen hadde begynt å legge seg langs land. Det var spor etter skøyter der. Mens jeg var der så kom en pappa med to halvstore unger for å gå på skøyter.

Jeg passerte dem når jeg gikk langs stranda og overhørte samtalen mellom dem. Det var ikke fritt for at jeg måtte små le for meg selv. Denne jentungen hørtes mistenkelig ut som meg.

Hun ville ha hjelp til å knyte skøytene. Nei du må prøve selv sa han jeg antar var faren. Nei hun kunne ikke knyte. Prøv selv først gjentok faren, så kan jeg hjelpe deg etterpå. Jeg kan knyte da småfreste jenta, men kan du ikke knyte for meg? Nei prøv selv først. Da blandet broren seg inn i samtalen. Jeg knyter skøytene mine selv jeg. JA du er jo mann du også freste jentungen. Da lo jeg litt små høyt og tenkte at hun kom til å bli mye frustrert opp gjennom oppveksten. 

Det er landgrunt der, så om de datt gjennom isen så når de bunnen og kan gå på land.

Rundt steiner var det vel for mye bevegelse i vannet til at det hadde dannet seg is ennå.

Det er like små detaljer som gir unike bilder.

Jeg er glad i makrofotografering. Ligge på magen for å få riktig vinkel, eller sitte på huk. Alt for mange bilder som kunne vært bra, blir dårlige fordi folk ikke gidder å bøye seg før de knipser.

Det er bare fantasien som setter en stopper.

Disse to kjeder seg fort med slik tusletur med mye fotografering, Men på Røsholmstranda er det mange som lufter hunder, så de hadde mer enn nok å lukte på der.

Med de riktige innstillingene kan man få til den stemningen man vil.

Det var et godt stykke ut til iskanten.

Litt må man finne på mens man venter på at sola skal gå ned

Om det ikke er palmesus i marinaen, så er det i det minste et sus over furua... Du skal få en dag i mårra som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter til. 

Et hjerte i horisonten

Servering i solnedgang

Jeg er virkelig fornøyd med en del av bildene jeg tok på lørdag.

Solnedgangen nærmet seg og klokka var bare 15.

Det kom flere og flere skyer, så jeg håpet det ikke ble helt overskyet før jeg hadde tenkt meg hjem.

En enslig svane fløy forbi

Hit kan jeg og Sofie ta en tur til sommeren. Ikke for solnedganger, men for å bade.

Til sommeren vil jeg ha en skikkelig sommer, akkurat som jeg vil ha en skikkelig vinter i år. Med skikkelig mener jeg lagom med alt.

Svaner er praktfulle dyr

Det er rart de klarer å holde så stor fart som de gjør

På en måte så er det skyene som gjør hver solnedgang unik.

Det var et par andre på stranda som tok bilder også. Hvileløse sjeler som vandrer fram og tilbake for det siste øyeblikket med lys.

Det var ikke så enkelt å holde isen opp mot sola. Når isen er våt, så er den fryktelig glatt

Da er det enklest å få satt den fra seg.

Når man får inn litt silhuetter på bildet, så blir det bedre med en gang.

 Det er bare å nyte slike øyeblikk

Samme motiv, bare lenger hold

Isflak med frossene dråper på siden ned mot vannet