Karius og Baktus

Sofie blir øyeblikkelig 3 år og jeg kjøpte billetter i Hønefoss til oss. Vi dro for å se en teateroppsetning med Karius og Baktus, de to tanntrollene som bor i munnen til Jens. Tenk noe som ble skrevet når mine foreldre var små, holder seg ennå og unger elsker de små trollene.

Sofie viste billetten sin og fikk den scannet helt på egenhånd når vi kom inn på Alles kultursenter. Vi satte opp i sofaen og tittet på bilene utenfor før de lukket opp dørene til der vi skulle se. Hun var rask på beina når jeg sa at det var der inne vi skulle sitte.

Vi hadde billetter på rad tre, så det var ikke mange hodene som skygget for oss. Vi var ute i god tid, så vi hadde god tid til å studere tennene til Jens som sto på scenen.

Når man kommer tidlig har man god tid til å studere detaljer og småsnakke om alt som oppdages.

Mørket senket seg over salen og fortelleren kom ut på scenen.

Karius og Baktus kommer til tilbake med gærne påfunn og morsomme sprell. Denne versjonen høster stor suksess på turné rundt i landet. 

Få med deg den populære forestillingen full av sjarme og humor, og bli med når tanntrollene flytter inn i munnen til Jens. Passer for barn fra 3 år og oppover. Alle har hørt om de morsomme, men rampete smårollingene, derfor kan det være både fascinerende, spennende og skummelt å møte disse tanntrollene på ekte.

Selv om forestillingen ikke er lang i tid, er det en fullverdig teater-oppsetting i 4 akter. Den inneholder både humor, dramatikk, musikk og følelser, og dermed er lengden perfekt for barnepublikummet. 

Også foreldre og besteforelder gleder seg over de lekne krumspringene til Karius og Baktus, for alle generasjoner har et forhold til boka ble skrevet i 1949 av Thorbjørn Egner.

Karius hakker og banker og vil lage en underjordisk gang fra sin tann og bort til tanna der Baktus har laget seg en flott veranda.

Så endte gleden til disse to trollene som hadde frydet seg med loff med sirup på. Mat i alle kriker og kroker. Mamman til Jens ba han gå å pusse tennene sine! 

Stykket var veldig flott laget til med blanding av sanger og snakking, akkurat som boka. Når tannbørsten vasket i vei, så sto det såpebobler til alle kanter.

To små nysgjerrige tanntroll som var spente på om det snart kom er loff med sirup på, eller hvorfor ting tar så lang tid.

Så endte Jens opp som alle andre med tannverk. Hos tannlegen og da kom boret over kanten på tanna. Når Karius og Baktus ropte til Jens for å få mat eller at han ikke skulle pusse tennene sine, så fikk de meg seg alle ungene i salen.

Hos tannlegen sprutet såpeboblene så de svevde langt ut i salen. Jeg kjøper alltid billetter langt fram i salen, det gir en helt annen opplevelse av ting på scenen enn å sitte langt bak og ikke kunne se ansiktsmimikken til skuespillerevne.

Så når tannlegen hadde gjort jobben sin og Jens skulle pusse tennene sine til kvelds. Ja da hadde ikke Karius og Baktus noe sted å gjemme seg.

De stakkars små kjempet så godt de kunne mot tannbørsten.

Fortelleren kom på scenen for fjerde gang og fortalte at Karius og Baktus hadde endt opp ute i det store havet, etter at de hadde forsvunnet ned i sluket i vasken.

De satt på en liten flåte ute på havet og leitet etter en ny munn de kunne hoppe inn i og lage seg nytt hus, spise loff med sirup på og bare kose seg videre.

Etter forestillingen satt Karius og Baktus i lobbyen for å signere plakater til ungene som ville ha.

Sofie fikk sitte på fanget til Baktus

Så stolt jente etterpå.

Siden det var lørdag så måtte vi en snartur innom butikken for litt lørdagsgodt. Hun vet godt hvem hun helst vil ha og så får hun velge 5 spader, for da kan jeg snike litt av det med god samvittighet. Det er jo endel av det hun velger som jeg ikke liker. Kenneth og Ingrid skulle på Halloween parry på kvelden, så hun skulle overnatte hos meg. Gjett om vi koset oss...

Pinsen er over

 

Årets pinse er over og jeg har koset meg. Til tross for noen regnskurer og litt småkaldt vær så har det vært bra med noen fridager. Merethe og Marius har vært oppover og jeg har vært litt barnepike. Jeg koser meg alltid når Dua mi kommer på overnatting.

Vi møtte pappa nede i veien og da fortalte hun at hun måtte bli med bestemor ned til blomstrene, for bestemor skulle ta bilder av henne. Hun er blitt ganske veslevoksen av seg og lager forholdsvis lange setninger nå.

Hun trenger ikke bli fortalt hva hun skal lenger heller, hun byr på seg selv, så der er bare å knipse løs.

Vi tok en runde ute når vi først var ute, selv om formen ikke var den helt store. Vi er forkjølet begge to så litt tusling i friskluft gjorde oss godt.

Varga er nysgjerrig på hva vi finner på, men hun vil sjekke ut litt på egenhånd også. Men der Sofie er, der er Varga stort sett.

Nå som graset er slått på jordet så har vi mye plass å boltre oss på.

Hailey hadde vært nede i bekken, for der det er vann der er Hailey.

Sofie er veldig glad i alle dyr, de må liksom koses med.

På ettermiddagen skulle hun hjem og jeg skulle møte Helle i Hønefoss. Da er det kjekt det er pinse, så det blir en ekstra fridag til å finne på ting.

Prestekragene har begynt å sprette ut. Da blir det flotte grøftekanter snart.

Når man skal på show som starter ni om kvelden, så må man ha litt mat før det starter.

Jeg og Helle dro til Evjua camping for å spise middag før vi skulle på Urbane Totninger på Kapp.

Vi hadde god tid, så vi gikk på en dessertsmell. Eplekaka var så varm at det røyk av den, så det smakte utrolig godt.

Det kom ei regnskur, så vi ble sittende å vente litt i bilen før vi gikk inn i teltet.

Årets sponsede biler

Så var det bare å finne plassene våre og vente på showstart.

Det var flere glimt av spontanlatter og besøk av selebre gjester. Både Nerdrumfamilien, Kokkeskolen med Eivind Hellstrøm, Trude Drevland og ikke minst selveste Donald som skulle få fart på pensjonistforeningen. 

Vi satt litt for langt bak, jeg var litt sein med å bestille billetter i år. Så det var en gjeng der med godt olja snakketøy, det slipper man om man sitter litt lenger fram mot scenen. Vi koset oss vi og var ikke hjemme før langt på natt.

Livet ass

Det har blitt mye show i det siste, men lørdagens show var nok det beste hittil i år. Chat Noir er et veldig intimt trangt teater i en blanding av stoler og tosetere. Jeg sneik meg i kjent stil forbi både garderobekø og barkø. Kø er jeg dårlig på, eller egentlig veldig god. For jeg havner veldig raskt i fronten på den saken.

Hva synes vi om forberedelsene til voksenlivet? Var den bittelitt mangelfull? Vi fikk jo inntrykk av at bare hadde en utdannelse, jobb og familie, ja da skulle alt gå på skinner derfra og ut. Men så ble det jo ikke sånn! Livet har en tendens til å komme med så mange overraskelser, der du for det meste henger i en stropp og lurer på om alle er like forvirra som deg. «Livet ass» er et morsomt show om det tragikomiske Livet byr på, som INGEN av oss er forberedt på, rett og slett fordi opplæringen har vært så til de grader på trynet. Hva lærte vi av eventyrene, egentlig? Eller fra budskapet i filmene, bladene og sangene i oppveksten? Og det du lærte på skolen, når har du hatt bruk for det når Livet røyner på? Trøsten er at vi alle er nybegynnere i livets utfordringer og ganske klønete hele gjengen!

Jeg syntes showet var veldig bra. Bedre enn hennes tidligere show om overgangsalderen. Har du lyst til å se showet finner du steder det skal spille utover våren på hjemme siden hennes. Gamle show ligger ute på NRK sin underholdnings sider.

Chat Noir er et gammelt og ærverdig teater, så de som har spilt. Chat Noir, som betyr «svart katt», ble etablert som et litterært kabaretteater av sangeren Bokken Lasson og skribenten Vilhelm Dybwad i Oslo i 1912. Bokken Lasson var blitt kjent med denne teaterformen etter flere reiser i Europa og fra besøk i Paris, der hun blant annet hadde opplevd den kjente artisten Yvette Guilbert på kabaretscenen Le Chat Noir, sammen med Vilhelm Dybwad på slutten av 1800-tallet. Chat Noir åpnet dørene 1. mars 1912, i Tivolihaven, den gangen Oslo fortsatt het Kristiania. Inngangen til Tivoli lå i Stortingsgaten, der Høyres Hus ligger i dag.

Bokken Lasson ledet kabareten fra 1912 til 1917. Teatret ble raskt en kulturell møteplass, hvor artister som Christian og Oda Krogh (Bokkens søster) var sentrale. Det var deres sønn, Per Krogh, som malte de første scenedekorasjonene, og i 1913 ble den første revyen, med navnet «1913», satt opp. Fra scenen fikk publikum også oppleve forestillinger der Herman Wildenvey og Arnulf Øverland leste dikt, mens Vilhelm Dybwad komponerte sanger som Bokken Lasson fremførte. I 1916 kom også Lalla Christensen, som senere ble kjent under navnet Lalla Carlsen, til teatret og fremførte barnesanger. Hun var engasjert ved Chat Noir helt frem til 1947.

Anne Kat Hærland "DON´T PANIC"

Det ble en tur i lettere ufyselig snøvær på formiddagen i dag. Jeg hadde noen planer som ikke dreide seg om hunder seinere på dagen, så da var det greit å ha aktivisert de firbeinte litt på forhånd. Det blåste litt og snødde etterhvert ganske mye.

Når jeg fant ut at det hadde vært greit å dratt igjen jakka, så var det kommet så mye snø at kragen var våt. Godt jeg hadde forholdsvis høy krave på genseren jeg hadde under.

Etter middagen dro jeg til Hønefoss på Alles Kulturhus. Huset som var fult av butikker på gateplan når jeg var liten. Hønefoss har blitt fult av "hus" de seinere årene. Fontenehuset, Frivillighetenshus, Alles kurlturhus... det er det noen på Rådhuset som har funnet på vil jeg anta...

Jeg har prøvd å være flink i det siste, men når man er på bytur en lørdag må man kose seg litt. Man kan ikke være helt fanatiker heller.

Hun startet showet med å si at det ikke var et Standup show, men mer en vandring gjennom verdnen som kunstig intelligens var blitt. Hun hadde til og med en stilling ved universitetet i dette emnet. Hun oppdaterte manuset til showet og sine foredrag kontinuerlig for å få noe som hele tiden var dagsaktuelt. Ingen tvil om at hun kunne sine saker, men overraskelsene uteble egentlig. 

"Anne Kat har fordypet seg i kunstig intelligens på fulltid i over to år, og har opparbeidet seg omfattende kunnskap om temaet. Nå er hun klar til å dele sin fascinasjon og innsikt fra scenekanten på en måte kun Anne Kat kan. Dette er en forestilling du ikke vil gå glipp av - en uforglemmelig reise gjennom den fascinerende verdenen av kunstig intelligens, presentert med Anne Katt unike blanding av humor og skarp observasjon"