På vei til Vikersund en fredag

Når man får ett innfall eller to, så blir det fort en opplevelse man ikke egentlig hadde planlagt. Så jeg satte kursen til Vikersund fredag kveld. Men på veien til Vikersund ble det en liten stopp på Ask, der der var laget en iglo hadde jeg lest i avisa noen dager tidligere. 

En lang periode med kaldt vær hadde vært ideelt for byggeprosjektet. Det hadde tatt omtrent tre uker, med litt sporadisk innsats. De hadde samlet mengder med tomme melkekartonger fra rundt omkring, fylt de med vann og konditorfarge og fryst dem. Hele igloen er laget av mellom 700 og 800 melkekartonger.

De hadde stablet, måkt sammen litt snø og tilsatt en del vann for å lage kram snø. For hver tredje eller fjerde høyde har vi hatt et døgn pause og vannet igloen så utsiden skulle bli solid is. Den spektakulære igloen er spesielt fin på kveldstid, da den har en lyslenke inni. Kan tenke meg at den kommer til å vare til Sangthans...

Jeg var kanskje litt frekk som valset inn på gårdsplassen deres på kveldstid. Men når de står fram i avisa så regner jeg med at de vil ha besøk.

Jeg var litt usikker på om jeg måtte leite etter igloen, men det slapp jeg, så da ble det tid til en liten runde i Vikersund før revyen startet. Greven ligger ved brygga fremdeles, til og med med full julebelysning ennå.

Vikersund er stemningsfull der den ligger helt nede ved Tyrifjorden.

På andre siden av fjorden ligger Tyrifjord hotell og litt lenger ut ligger Vikersund hoppbakken. Vikersundbakken er verdens største hoppbakke, sammen med Letalnica-bakken i Planica.

Så nærmet klokka seg og jeg kunne sette kursen mot Modum kulturhus.

Det er sendt ut gult farevarsel for latterbrøl i Modum kulturhus de neste dagene. Modumrevyen «Varsko her!» er her. Allerede torsdag kveld veltet de første lattersalvene ut i storsalen. Latteren er ventet å avta etter siste forestilling søndag kveld. Kommunedirektørens sparepisk, hemmeligheten bak norske hoppdresser og historien om Morten Wold, er bare noe av det revygjengen varter opp med i årets revy.

Salen var mye større enn det jeg hadde forestilt meg på forhånd. Her hadde jeg aldri vært tidligere.

Program ble utdelt og det var mye informasjon om både skuespillere og hva en kunne forvente seg.

De var inne om mange temaer, både elektriske sparkesykler, gjestebrygge som vannet ikke var dypt nok til at noen kunne legge til med annet enn gummibåt, Hoppdressproblematikken og en som fikk hele livshistorien sin oppramset, og til slutt ble gratulert med ny volvo.

Pilketurer og familieturer til skauen hadde også sine innslag. Før de til slutt hadde et avslutningsnummer.

* *

Gjengen var flinke til å synge, men det var litt langt mellom det som var morsomt. De kunne kuttet ned på antall sketsjer, men gjort litt mer ut av hvert enkelt nummer. Noen var over nesten før de hadde startet. Det var ikke noe å utsette på kostymene heller. Om man skal kaste terning, så blir det en firer.

I tykk tåke i hovedstaden

De siste ukene har det vært mye, men nå nærmer det seg slutten og det blir juleferie. Men om jeg ikke har noen planer på stående fot, så dukker det brått opp noe jeg kan se på, eller bli med på. Jeg parkerte ved slottet som jeg alltid gjør når jeg er på de kanter i Oslo.

 Jeg skulle på Christiania teater, så da er det naturlig å gå Karl Johan nedover til Stortinget. Oslo om kvelden er trivelig, med mye lys alle steder. 

Kongen og Dronningen har fått opp juletreet på balkongen sin.

Det er ikke så mange land i verden som ikke har så mye som et lite gjerde rundt slottet sitt som ligger i hovedstaden.

Jul i Vinterland er kommet opp og etter avisene å dømme, så har de et stort rotte problem mellom bodene der.

Det ble ikke noen runde i pariserhjulet denne kvelden, det har jeg gjort tidligere. Det holder det.

Det var ikke særlig pent med partytelt på verandaen til Nationalteateret

Jeg kikket inn den åpne døra og ved første øyeblikk var det tomt der, Men jeg hadde knapt kommet innenfor døra før det dukket opp en 007 med ørepropp og det hele og fortalte meg at stykket hadde startet. Men siden han visste at trikken sto, så skulle han gjøre ett unntak å slippe meg inn. Da gjaldt det å tenke raskt og spille dum. Jeg dro fram billetten til stykket I tett tåke som var på teateret på andre siden av plassen. Han trodde på den, og pekte meg i riktig retning.

Så da ble det med kun et bilde derfra. Det er lov å prøve seg, jeg har jo vært på teater der et par ganger tidligere. Bare for å komme inn i salen der. Virkelig et gammelt og ærverdig teater.

Når jeg kom meg på do på det riktige teateret, så jeg at jeg hadde en snau time før stykket skulle starte. Så da gikk jeg likegodt ut igjen etterpå. Ikke noe vits i å sitte der å blomstre sammen med de middelaldrende damene med vinglassene sine,

Litt duskregn hadde ikke så mye å si, og bildene blir jo litt stilige i tåka.

Sikkert nok av dem som ikke tør å gå aleine rundt i Oslo aleine på kveldstid. Men jeg er ikke så engstelig av meg jeg da.

Det ble en tur opp på trappa til Stortinget der regjeringen holder til. Etter lyst å dømme så jobbet de seint der også.

Det var ingen vakter der, som det er på slottet, men de hadde et lite gjerde i det minste,

Det er mange tegelsteinsbygg i Oslo sentrum.

Virket som det er obligatorisk med en selfie i denne lystunnelen, som har blitt lengre enn året før.

Ikke ofte den er uten et menneske så tidlig på kvelden

En svipptur innom rådhuset, så gikk jeg tilbake til Christiania teater

* *

Oppskriften i «Komedie i tykk tåke» er enkel. Send fire middel­aldrende mellom­ledere på team­building, og se hva som skjer. I tillegg: La alle fire rollene bli spilt av kjente komikere og skue­spillere, og saken er biff. Hva i all verden skulle kunne gå galt? Denne dagen skal de ut av hotellet og løse en enkel frilufts­liv­oppgave sammen som gruppe. Når forestillingen starter, har de fire nettopp gått på et skjær, de er klissvåte, og sekken med proviant er borte. De er strandet på en bitte liten øy, og snart er den ene mobil­telefonen de har, tom for batteri. Det åpner for at alt kan skje.

De åpnet dørene inn til salen når jeg kom inn, så jeg gikk like godt for å finne plassen min.

Ganske staselig og flott inne her også

Jeg kjøper ikke billett om jeg ikke får plass i løpet av de første radene. Teaterstykker blir ikke de samme om man ikke ser ansiktsmimikken synes jeg.  Jeg overhørte ei som satt på raden foran meg si akkurat det samme til ei som satt ved siden av henne.

Stykket har fått tre i terningkast av kritikkere, men jeg synes absolutt det fortjener en femmer. Når stykket begynte så lå skuespillerne i vann og var skikkelig våte. Så etterhvert så skiftet de til tørre klær, da den ene faktisk hadde pakket alle sine klær i vakumposer.  

Her finner de ut at sekken med mat hadde blitt borte i båtvelten på havet, Så det var ingen forsyninger å krille på primusen de hadde fått med seg.

Andre akt tok litt av, for å si det sånn. Men de ble nå reddet av helikopteret til slutt.

Jeg fant bilen og jammen kom jeg meg hjem uten trøbbel også. Nok en flott kveld i Oslo på egenhånd.

Kryllingkrutt revyen 2025

Jukepyntet Krøderen Kto tok i mot oss fredag kveld. Get var en oppstart til en helaften i Krødsherad med julemat og revy på Noresund. I år hadde de jammen meg 5 forstillinger.. 

Jeg hadde ikke fått med meg at det var ny revy allerede i år. Det pleier å gå noen år mellom hver gang, Men Wenche Lill hadde snoket opp at det var ledige billetter til den siste forestillingen fredag kveld. Så da slo jeg følge jeg. Så i år ble det dobbelt julebord i turkomiteen. Denne kvelden her med både julemat og revy.

Vi startet kvelden på Krøderen kro for å spise middag. I og med at forestillingen ikke startet før klokka ni om kvelden, passet det bra med julemat før vi kom til Noresund.

Der hadde de en av de beste tibbestykkene jeg noen gang har spist. Jeg kunne byttet ut surkålen med rødkål, ellers var det en utrolig god middagstallerken med julemat.

Karamellpudding til dessert, så var en vellykket kveld halvveis. 

Første forestillingen var ikke hel ferdig ennå, men vi fant oss ei parkering og gikk mot inngangen. Der var det ei ikke fult så blid dansk dame som sa ar de måtte rydde først og vi måtte egentlig gå inn den andre døra ute. Ja så gjorde vi det da, og da havnet vi jammen helt først i døra inn til scenen,

Staselig med gamle steder, der har de stort sett noen klenodier.

Jeg var ikke veldig entusiastisk denne kvelden til å starte med, for forrige forestilling var mye lokalpolitikk og veldig manga av dem snakket tilnærmet oslomål. Men det gjorde årets gjeng til skamme. Her kom høydepunktene som perler på ei snor og det gikk på kryllingmål fra så si alle sammen. Årets revy var den beste av de jeg har vært på av Kryllingkrutt, Så sll tvil ble til skamme.

En salig blanding av karakterer og selvskrevne sanger, og man trenger ikke å kjenne noen i krødsherad for å ha det gøy, men det hjelper. Det er jo en karakter eller to som har vært med siden tidenes morgen. Noen dukker opp i egenperson ved neste revy, men Kjellemann hørte jeg noen bak meg nevne at de aldri kom til å få opp på scenen noen gang. 

Det kjekke i Krødsherad er at man får utdelt førerkort som kun gjelder på Vestsia, men skal man til Redalen så trenger man ikke si det til noen. Det største problemet er GPS dama og finne riktig utkjørsel fra rundkjøringa i Hamremokrysset. 

Full koordinert innsats på trim i friluft kan også by på problemer.

Disse to damene kunne hatt sin helt egne revy. Her kommer gullkornene på løpende bånd på breit kryllingmål hver gang. De er revyens flinkeste har jeg syntes i flere år. 

Viktigheten av å komme seg ut og dyrke fritidsinteresser som matauk. Men ikke på kunstisbanen på Furumo...

Resirkulering og overhjelpsomme renovatører var også et tema.

Takk for en utrolig flott revykveld, Gleder meg til neste allerede. Hold dere til kryllingmål og lokale helter.