"Hvorfor er jeg lykkelig? Og hvordan får jeg slutt på det?"

 

Jeg og Helle hadde kjøpt oss billetter til show i Oslo og da må man jo slå til med middag før showet. Litt god tid, så vi tok en snartur innom Slottsparken for å sjekke opp krokusene i hagen hennes Sonja.

Det var mange av dem i forskjellige farger.

Mellom slottet og Edderkoppen scene ligger MeiWei spiseri. Vi kom tilfeldig over dette når vi googlet litt i lunsjen i dag, for å finne et sted å spise middag. Det stedet er både billig og knallgod mat. Litt lite entusiastiske servitører, men det har jo ikke noe å si når maten er bra. 

Stedet hadde 3-retters egenkomponert middag for 439,- så da gikk vi for det. Forretten var bra. Jeg valgte gris inne i pastakladden.

Første gangen jeg har spist ribbe og ris med ovnsbakte rotgrønnsaker. Men det var virkelig godt. Vi ble skikkelig mette og spiste vel desserten bare for at vi allerede hadde bestilt den.

Det var vel ingen bombe at det ble is til dessert?

Vi hadde litt god tid etter maten før showet skulle starte, så da ruslet vi en liten runde og scannet to stolper. Alltid bedre når en får leet seg bitte litt når man har spist bitte litt for mye.

Nydelige gamle hus i denne delen av Oslo. Tenk om de kunne laget like flotte bygg i dag, som de gjorde i gamle dager.

Like ved domkirken var det også en stolpe, så vi tok med denne også før vi gikk tilbake til Edderkoppenscene. 

Uten for domkirken står St Olav

Jeg driver jo å kjøper meg taklamper som jeg ikke får hengt opp, så kanskje jeg bare skal ta bilder av dem i fortsettelsen? Veldig mye fine store taklamper, så jeg må nok ha meg større hus.

Adam Schjølberg er endelig klar med sitt tredje soloshow! Et show som tar for seg hvorfor det er så vanskelig å bare stå alene i det å være lykkelig. Adam har brukt livet på å perfeksjonere kunsten å skyte seg selv i foten – helst i high heels. Men nå har han faktisk klart det umulige: Han har blitt samboer og er lykkelig!

 

Nå må han bare finne ut av hvordan man slutter å sabotere sin egen lykke. Et show om å våge å stå alene når livet faktisk fungerer – og hvorfor det er det skumleste av alt. I dette showet utforsker Adam hvorfor det er så jævlig vanskelig å bare… være lykkelig. Hvorfor vi saboterer oss selv preventivt før noen andre får sjansen. Og hvordan man navigerer i et forhold når begge parter tror de er den ryddige.

 

Et show om bedragersyndrom, selvsabotasje og det å lære seg å stå i lykken – selv når hjernen din skriker: «DETTE ER EN FELLE!» Med en blanding av skarp observasjonshumor, rørende ærlighet og en god dose selvironi leverer Adam et show som er like mye hjerte som det er humor. For i bunn handler det om noe vi alle kan kjenne oss igjen i: Frykten for å faktisk få det vi ønsker oss – og finne motet som trengs for å si: «Kanskje jeg faktisk fortjener dette?»

Om Adam Schjølberg: Adam er for mange kjent fra TV-ruta og programmer som 71 grader team, 71 grader nord, Sofa og Homsepatruljen. Men for de fleste er han kjent fra standupscenen. Adam har med tiden blitt et veletablert navn på den norske standupscenen og er kjent for høyt tempo, hyppige punchlines og store latterbrøl fra salen. I sine høye hæler er han en energibombe med et skeivt blikk på livet.

 

Han hadde mange gullkorn gjennom kvelden og det var mye latter og applaus fra salen. Showet hadde mye fra hverdagen som homofil. Problemer fra fortiden og hvordan alt hadde løst seg til å bli veldig bra nå. Absolutt verdt å kjøpe en billett. Han byr virkelig på seg selv.

 

Elsk meg i plenum

Jeg har parkering ved slottet som jeg vanligvis bruker, Det er alltid ledig plass der og det er forholdsvis billig å parkere noen timer der. God plass og man trenger ikke lure seg inn i slike talentløse parkeringshus.

Patran stilte opp som sjåfør til Lisa Tønneshow på Oslo Nye teater på lørdag. Jeg fikset en billett til henne også. Så da ble det bytur på jentene.

Det ble litt fram og tilbake for å finne en restaurant jeg hadde spist på tidligere, men husket hverken navnet eller noe mer enn sånn cirka hvor den befant seg. Men jammen fant vi ikke denne restauranten forholdsvis raskt.

Maten er billig og god, lokalene forholdsvishyggelige.

Når vi var ferdige med å spise så gikk vi  en runde før vi satte kursen mot teateret. Da kom jeg over en snublestein på fortauet. Har du ikke hørt om snublesteiner tidligere? Da kan du søke de opp på nettet. Siden 2010 er det blitt plassert 757 snublesteiner for jødiske ofre for Holocaust i Norge. Snublesteiner er minnesmerker over ofrene for nazismen under andre verdenskrig. Snublestein.no viser hvor snublesteiner for deporterte jøder fra Norge er lagt og gir informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for.

Snublesteiner («Stolpersteine») er verdens største desentraliserte minnesmerke, initiert av kunstneren Gunter Demnig i 1992 for å minnes ofrene for nazismen under Holocaust. Over 100 000 håndlagde messingsteiner er lagt ned i fortau foran de siste bostedene til deporterte jøder og andre forfulgte, fordelt på 30 europeiske land

Seilskutene ligger på rekke og rad på Rådhusbrygga

Nede ved kaia er det noen museer som jeg ikke har besøkt. Kanskje det blir i sommer.

Kalde store sterile plasser.

Men arkitekturen er full av små detaljer.

Oslo rådhus er et bygg du bør ta i nærmere øyesyn. Det er fult av treskulpturer som omhandler hele den Norrøne gudetroen.

Jeg har vært å tittet på dem et par ganger tidligere, men Patran hadde aldri sett dem før.

Rådhusplassen fra en annen vinkel enn du vanligvis ser den

Rådhuset er fult av detaljer

Disse treskulpturene er virkelig imponerende med mange detaljer

Dagfin Werenskiold har laget disse norrøne tre-relieffer, som de kalles.

Elsk meg i plenum er Lisas første soloforestilling, der hun tar deg med på en svimlende reise fra barnehjemmet i Iran til eneboligen med dobbel vannseng og hest på fôr i Trondheim. Med sin særegne humor og unike stil deler hun historier hun aldri tidligere har fortalt: ærlig, rått og uforutsigbart.

 Forestillingen balanserer det humoristiske og det sårbare, det spektakulære og det nære. Med standupens frekke snert og revyens lekne uttrykk byr Lisa på en kveld full av overraskelser, musikk og ektefølte øyeblikk. Elsk meg i plenum hadde urpremiere på Nye Hjorten Teater i Trondheim i 2025 – til fulle hus og strålende anmeldelser. Dette er første gang forestillingen kan oppleves i Oslo.

Hun hadde endel referansepunkter, som du måtte levd en stund for å skjønne, men jeg synes det var en bra forestilling sånn totalt sett. Litt opptatt av sex, men om oppveksten din dreier seg om det, så blir det jo slik. 

Mye gikk på trøndersk siden hun er fra Trondheim og har flyttet tilbake dit. Jeg liker forestillinger som holder på dialekten når de har show. Det blir mer personlig da.

Iraner og trønder som i bunn og grunn går hånd i hånd.

Alt går til helvete

«Du har sikkert kjent det. Livet sender deg en real sidevind, og blåser både deg og planen du la over ende. Ingenting blir som du planla. Alt går til helvete. Du tenker: Nå kan det ikke bli verre! Og joda, det kan det. Men, når du står der med dritt til haka, da lønner det seg i hvert fall ikke å henge med hodet! Denne kvelden serverte Nina en virvelvind av livets mange kromspring, bakgater og omveier. For, når alt går til helvete, da lønner det seg rett og slett å stå i møkka med stil!

Jeg var litt tidlig ute når jeg skulle møte Åse på pendlerparkeringen, så jeg tok en snartur innom Norderhov kirke. Regnet som hadde holdt på hele formiddagen hadde passert, og jammen var det blå himmel å skimte.

Dette er en veldig gammel kirkegård med graver som er flere hundre år gamle. Det er ikke entydig definert hvilken enkeltgrav som er den absolutt eldste på Norderhov kirkegård, da kirkegården er svært gammel og knyttet til en kirke fra ca. 1170. 

Svenskegraven (1716): Et av de mest kjente historiske gravminnene er en Ringerikshelle over svenske soldater som falt under slaget på Norderhov i 1716, da Anna Colbjørnsdatter lurte svenskene. Middelalderfunn: Det finnes gravsteiner fra middelalderen på Norderhov kirke, noe som indikerer begravelser langt tilbake i tid.

På dette korset var inskripsjonen

Alt var litt mer forseggjort i gamledager.

Åse satte seg inn, og jeg kjørte til Moksha indisk restaurant som lå rett ved Teigen scene, som showet skulle være på. Veldig god mat, så der kan jeg godt spise igjen.

Det eneste jeg har vært i Tønsberg egentlig er på hundeutstillinger for mange år siden, så jeg koblet ikke Teigen scene som showet skulle være på til noe spesielt. Jeg synes bare det var et merkelig navn på en scene. Når vi hadde spist så gikk vi ned på kaia og fant hotellet der showet skulle være.

Når vi gikk inn døra mot spisesalen i hotellet da demret det. Selveste Jahn Teigen var jo fra Tønsberg før han flyttet til Sverige.

I etterkant er det enkelt å skjønne, men der og da var det overraskende. Men for en utstilling vi fikk se fordi vi var litt nysgjerrige og prøvde om døra var åpen eller låst. 

Tenk å ha levd et slikt liv hvor man kan sette seg ned i gyngestolen når man blir gammel. Se tilbake på alt man har opplevd og minnene står i kø for mange andre enn en selv også. Jeg og Åse smilte litt for oss selv da vi tenkte på hva våre minner skulle være å fortelle om... ja det var vel tuer og fjelltopper som ble temaet da. Men man skal ikke kimse av slike minner heller.

Men slike minner betyr nok mest for oss selv og ikke alle andre.

Han var kjent for en utrolig stemme som kunne synge stille ballader opp til opera. Men skjelletdressen var vel det mest kjente antrekket. Jahn Teigen skapte norsk musikkhistorie i 1976 da han opptrådte i en ikonisk skjelettdrakt under Melodi Grand Prix-fremføringen av "Voodoo" med Inger Lise Rypdal. Drakten, som var en del av et bevisst sjokk- og kostymeuttrykk inspirert av teksten, vakte stor oppsikt og er fortsatt en av Teigens mest minneverdige sceneopptredener.

Det var ennå en stund til showet startet, så da gikk vi ned på kaia for at Åse kunne logge en geocache. 

Jahn Teigen ønsker velkommen til en flott opplevelse.

Jeg og Kenneth var her for mange år siden. Da var planen å ta bilde av solnedgang på Verdens Ende. 

Suvenirbutikken var stengt. Om det var for kvelden eller sesongen er jeg ikke så sikker på.

Jeg og Åse laget hvert vårt hjerte så Stordalen donerte 20 kroner til Unicef.

Så låste de opp døra og vi kom inn til salen for å finne plassene våre på 12. rad. Gjennom snart 20 år har Nina Nakling servert fag fra scenen, for små og store bedrifter. Nå entrer hun scenen med sitt aller første humorshow! For det er utenfor komfortsona det virkelig svinger!»

Et utrolig bra show som startet med hennes fødsel og alt som hadde skjært seg opp gjennom livet hennes. Mobbing fra første skoledag og bilkjøp, bryllup, skilsmisse, ny mann og unger... rett og slett livet. For som hun sa et par ganger, du bøyer ikke nakken når du står til halsen i møkk. Man trenger rett og slett ikke å bli et offer om man har hatt det litt røft gjennom livet.