FØKK med Dora Thorhallsdottir

Noen morgener har soloppgang og andre starter med regn. Nå har vi hatt hvitt rim og det er spådd varierende nedbør framover, men på torsdag var det regn. Jeg har stort sett hatt full uke nå, men på onsdag var det fotografering til julekort på Sofie og Ludvig.

Jeg kom over dette showet veldig tidlig, så jeg fikk billett på ett av prøveshowene. Derfor endte jeg opp i Storsalen på Modum kulturhus igjen. Sist jeg var der så var det Modumrevyen jeg så på.

Har du lagt merke til det? At du tar deg i å være lei av ting du før pleide å finne deg i? Får du lyst til å si "FØKK IT"? Da kan det hende at Føkk-alderen har meldt sin ankomst. Det er den magiske tiden når du er ferdig med å være snill pike, og stadig oftere får lyst til å si i fra. Men det er ikke gjort i en håndvending når du har brukt et helt liv på å være flink, grei og tilpasningsdyktig. 

Hvordan i all verden havnet vi her – og enda viktigere: Hva gjør vi nå? Dette er et show fylt av latter, gjenkjennelse og befriende ærlighet. Her får du humor med brodd, noen alvorlige øyeblikk, flere a-ha-opplevelser, en musikalsk overraskelse (!) – og kanskje til og med lyst til å reise deg, løfte armene og rope halleluja!

For nå, kjære deg, er det DIN tid. Dette er et ekte feelgood-show. Et vekkelsesmøte av de sjeldne. Kom som du er – og gå hjem litt friere, litt modigere og med et stort smil om munnen. Hjertelig velkommen – dette vil du ikke gå glipp av. Her kan du sikre deg billetter.

Jeg vet ikke helt om jeg synes dette showet var så bra egentlig. Jeg kan vel bare konkludere med at jeg ikke er noe typisk jente med jenteholdninger. Jeg er vel mer mann på en måte i tenkesettet på ting i samfunnet. 

Om du lurer på hva som er illustrert så får du ta deg en tur på show.

Ørjan Burøe på Glassheim

Jeg kjøpte billett kun fordi jeg aldri har har vært på Glassheim. Når Ingrid hørte jeg skulle dit, så hadde hun lyst til å bli med. Glassheim er et tidligere forsamlingslokale under Hadeland Glassverk og tidligere kinolokale for Jevnaker tettsted. Det fungerer som konsertlokale for rockeartister. Blant artister som har gjestet lokalet er Manfred Mann's Earth Band, W.A.S.P, Dimmu Borgir, Lita Ford og Nazareth. Glassheim tar 450 tilhørere.

På billetten sto det klokka 1800 til 2400, så vi var litt spent på hvor lenge han egentlig skulle stå på scenen. Når vi kom fram til døra så satt det en mann der og hevdet at showet startet klokka 2000. Det var dørene som åpnet klokka 1800, ikke showet. Hvor i all verden står det ville vi vite. Nei vi var vel egentlig bare dumme som ikke skjønte det da. 

De jekket se ned litt når vi viste på nettsiden til de som solgte billettene at showet skulle vare fra klokka 1800 til 1900. Stor overraskelse så var Nina der med en venninne som jeg har sittet sammen med i styret i NKK Buskerud for en haug av år siden. Vi satte oss på første rad med dem og skvaldret i vei. Etter hvert så koblet vi at Ingrid og Nina også visste hvem hverandre var.

Etter 25 år på scenen er Ørjan Burøe tilbake der det hele startet – på små, intime klubbscener. Nå er det «før jeg dør». Ikke fordi han har tenkt å dø – men fordi han nekter å bli en bitter, gammel mann som aldri fikk sagt det han mente.

En frittalende Burøe leverer rå, ærlig og ufiltrert standup tett på publikum. Her snakkes det om det vi vanligvis bare hvisker om, og publikum får også muligheten til å kaste inn temaer fra salen. Skarpe poeng, null sikkerhetsnett – og definitivt ikke for deg som lett lar deg krenke.

Showet hadde litt liten flyt, for det bar preg av å bli satt sammen av de foregående showene som jeg har sett et par stykker av. Men han var morsom da, så greit å bruke den halvannen timen.

Edvard

Jeg og Hilde skulle være litt kulturelle, for musikalen eller teaterstykket hadde fått så mye bra omtale at det ble satt opp for gang nummer to i år. Jeg ble plukket opp og nede på veien, for i steden for å sitte inne og se ut av vinduet og vente på henne, gikk jeg ned.



Siden vi hadde jobbet tidligere på dagen, så måtte vi jo kjøpe oss litt middag på Canton. God mat og der kommer maten raskt.

Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Oslo) levde et dramatisk og banebrytende liv som formet ham til en av verdens største kunstnere. Munch vokste opp i Christiania (Oslo). Livet hans ble tidlig preget av sykdom og død; moren døde av tuberkulose da han var fem år, og søsteren Johanne Sophie døde av det samme da han var 14. Disse rystende opplevelsene preget kunsten hans resten av livet.

Han avbøt ingeniørstudier for å bli maler i 1880. Gjennom 1880- og 1890-tallet utviklet han sin unike, emosjonelle stil. Han sjokkerte datidens kunstverden med bilder som Det syke barn (1886) og Skrik (1893), som brøt fullstendig med realismen. Munch tilhørte en periode den beryktede Kristianiabohemen. 

Han reiste i mange år rastløst rundt i Europa, med lange opphold i Paris og Berlin, hvor han opplevde både stor suksess, stormfulle kjærlighetsforhold og høyt alkoholforbruk.

Etter år med hardt arbeid, psykisk slitasje, alkohol og konflikter, fikk Munch et alvorlig nervesammenbrudd i København i 1908. Han la seg inn på dr. Jacobsons klinikk i åtte måneder for å rydde opp i livet sitt.

Etter behandling i Danmark flyttet Munch permanent tilbake til Norge i 1909. Han kjøpte eiendommen Ekely i Oslo i 1916. Her levde han et mer tilbakeskrudd og rolig liv, men fortsatte å være ekstremt produktiv helt frem til sin død under andre verdenskrig i 1944.

Det er en stor glede og nok en gang å kunne presentere musikalen, Edvard. En nyskrevet og nykomponert musikal om Edvard Munchs dramatiske og spennende liv. Norges ubestridt største kunster. Maleren, som med sine bilder ville hjelpe oss med å forstå livet.

De to kvinnene i hans liv.

Musikalen er laget av Bror Andersen, Syver Winness Storskogen, Thomas Klevjer og Guro Karijord og spilles i to akter med pause, der vi ble tatt med på en følelsesladd reise gjennom Munchs liv. At stykket var så vidunderlig som mange skulle ha det til vet jeg ikke om jeg er enig i. Jo det var bra, men ikke noe mer enn det heller. Ikke noe imponerende som mange har hevdet. Men hver sin smak. Om du ikke har sett den, så har du ikke gått glipp av så mye.

Harila Nådeløse fjell

Det er lenge siden jeg har vært på kino, så fikk jeg tilfeldig vis se at denne gikk i Hønefoss. Så på mandag kveld tok jeg turen. Filmen startet ikke før klokka 21.15, så det ble midnatt før jeg var hjemme igjen.

Kristin Harila og Tenjen «Lama» Sherpa, to underdogs fra Vadsø og Nepal, bestiger verdens 14 høyeste fjell på rekordtid. De skriver historie – før de møter massiv motstand.

Klatreren Kristin Harila overrasket verden i 2023 da hun, sammen med klatrepartneren Tenjen Lama Sherpa, besteg verdens 14 høyeste fjell på bare 92 dager. 

Sammen oppnådde de det mange mente var umulig og halverte den tidligere rekorden. Men det som skulle bli en historisk triumf, ble raskt overskygget av kontroverser. En hendelse på K2 skapte sterke reaksjoner verden over og utløste en internasjonal debatt. Gjennom dramatiske opptak som aldri tidligere er vist, forsøker dokumentarfilmen å belyse hva som faktisk skjedde.

Filmen var spekket med nydelig natur, så jeg skjønner godt fasinasjonen for å bestige disse toppene. Men for et slit!

Ta deg tid til å se filmklippene under, eller aller helst, ta deg en tur på kino og se filmen.

**

Da Kristin Harila satte i 2023 verdensrekord i å bestige alle verdens fjell over 8000 meter på kortest tid. Dette gjorde hun sammen med turpartner Tenjen Lama Sherpa. Samme år mistet Tenjen livet i et snøskred. Nå som Harila varsler at hun er ferdig med fjell over 8000 meter, er hun likevel ikke ferdig med Nepal. Da klatrevennen hennes døde opprettet hun «Lama Sherpa Foundation», som jobber for sikkerhet og bedre arbeidsforhold for sherpaer som jobber i farlige og krevende klatreekspedisjoner.

**

* *

En lørdag i godt selskap

Jeg gikk på en liten Temu-smell, så nå har jeg brått store planer. På lørdag hentet jeg pakke på posten og siden gikk dagen slag i slag. Vet ikke helt om jeg skal lage denne Nissebyen ute eller inne. Om jeg lager den inne så kan den stå hele året, om jeg lager den ute så er det ikke sikkert disse husene tåler alt regnet... Men den må ha nok lys også, ellers forblir husene mørke hele kvelden.

Før frokost så ble det en tur ut på Veme for å fore disse som fremdeles står inne. Koppelammene fikk påfyll i melkeautomaten og jammen rakk jeg innom de som går i utmark også. De tuslet nemlig nesten ved grinda og langs veien innover. Man må passe på når de er i nærheten.

Siden Ludvig og Sofie skulle dra i dyreparken i Kristiansand på mandag så hadde jeg invitert meg selv på trilletur med dem på lørdag formiddag. Jeg hadde nemlig turplaner på søndag og da kunne det brått bli seint før jeg var hjemme igjen.

Vi dannet lang lang rekke bortover mot Lundesgården. Sofie hadde med vogn hun også, for den er litt i lengste laget på at hun orker å gå hele selv. Litt sliten etter Bergensturen var hun også. så da er det greit å ha med vogn enn å bære henne. Hun er blitt ganske tung om man skal bære henne et stykke.

Etter en halvtimes tid i vogna over jordene, så var hun klar for å trille Ludvig litt. Det er kjempestas å få lov til å hjelpe til.

Ludvig sov hele runden, så da fikk Ingrid halvannen time for seg selv når vi andre trillet tur. Det er godt å ikke tenke på ungene, men prioritere seg selv litt også.

På ettermiddagen ble jeg plukket opp av Wenche Lill og Bjørn Øyvind i kabriolet for vi skulle til Toten for å se det siste showet til Urbane totninger på Kapp. Dette er siste sommeren de har show, det er veldig synd. For jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på dem siden de startet opp i 2007.

Første stopp ble Evjua camping for å spise en bedre middag før forestillingen.

Med bod helt i vannkanten på lekteren, så smakte det godt med biff og bakt potet med peppersaus.

Litt dårlig utvalg av desserter, så endte jeg opp med sjokoladefondant og vaniljeis med bær, i følge menyen.

Vi hadde ikke billetter før klokka 21, så da ble det tid til litt stolpejakt før vi dro videre til Kapp der showet skulle være.

Vi parkerte ved Melkefabrikken litt før det det tidlige showet var ferdig, så da ble det et par stolper der også. Alle båtene var ikke satt ut ennå, de ventet nok på kranbil for å få heiset de på sjøen.

I vannkanten der var det mye flakstein.

Jeg måtte jo sjekke om det var badetemperatur snart. Og det kunne nok gått ann, jeg har badet i kaldere vann enn dette her.

Forholdsvis varm kveld, så en fikk litt sommerfølelse

Du skjønner at du er på landet når ting foregår i telt og det er ei plastikk ku utenfor inngangen.

Når de til og med hadde satt opp skilt om at en ikke måtte mate kua.

Eller at man ikke må tisse i gresset utenfor teltduken.

Så var de i gang og det ble halv annen time med veldig mye latter. Et utrolig bra showm ett av de beste de har satt opp.

Om det er noen som starter opp igjen, så har de store sko og fylle. Det er synd om ikke noen tar opp tråden og setter opp et sommershow. Takk for en utrolig hyggelig kveld Wenche Lill og Bjørn Øyvind.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*