Vil du bli med oss på en liten luftetur etter jobb? Det er herlige tider nå som varmen har kommet i tillegg til solskinnet på seine kvelder. Det er lyst til over halv ti om kvelden nå. Da rekker man mye etter jobb.
Jeg må jo komme i gang med litt fjelltoppjakting i år også, så den første nye toppen i år skulle bli Mørkereiåsen. Kommunetopp i Hole Mørkreiåsen ligger rett i nærheten av kommunetoppen i Bærum. Når jeg kun hadde igjen en topp i Hole i fjelltoppjakten, så fant jeg ut at det var Holes høyeste topp.
Jeg visste at Gyranfisen var Ringerikes høyeste topp. Kanskje samle på kommunetopper ikke er så dumt? Noe må man jo finne på. Det er mange andre som holder på med slikt også, så jeg er ikke aleine om å tenke slik. Siden Helles samboer jobber noen ettermiddager, så lurte jeg på om Helle ville være med å prøve denne toppen en ettermiddag hun skulle på Øvrevoll av like vel.
Jeg hadde gjort litt research og kjørt litt med googel maps bilen. Den hadde kommet langt oppover veien, men når vi skulle prøve oss var det låst bom ved parkeringen. 9 kilometer en vei og ikke noe mat og drikke med oss. Nei da var det bare inn på kartet for å se om det var en annen innsjekking vi kunne ta inærheten. Vensåskollen lå et par kilometer fra parkeringen, så da ble det den stien innover isteden for å følge veien gjennom bommen.
Det var ikke noe dumt alternativ. Både hvitveisen og blåveisen sto tett inntil stien flere steder oppover. Om du ikke er redd for litt oppoverbakke er det en flott tur.
Et litt mindre hyggelig innslag når vi nærmet oss toppen, var en hoggorm som krysset stien. Jeg har hatt hoggorm i bakhodet flere ganger på tur etter at snøen forsvant, for sosiale medier flyter over med bilder av disse krekene i både enkeltutgaver og i klynger.
Det var mye mer hoggormterreng når vi var på tur opp på Hensbrenna noen dager tidligere. Da så vi ingen iløpet av turen. Håper det blir den eneste i år.
Det er litt sånn når man har sett orm på en tur, så titter man litt ekstra etter når man går resten av turen.
Det var litt veier og stier på kryss og tvers, men stien var blåmerket, så det gikk greit å følge den. Jeg fulgte bitte litt med på kartet for å finne innsjekkingspunktet i Fjelltoppjakten. Så nå ble det en ny innsjekking på statistikken.
Når man klatrer oppover så har man håp om litt utsikt når man kommer opp. Vi kom så høyt at vi så havet.
På toppen ble det noen bilder. Flott utsikt og flotte hunder, hva mer kan en ønske seg. Da må de nesten foreviges.
Milo var slett ikke særlig interessert i noe posering ute på steinen der. Han syntes Helle var skikkelig dum som ikke skjønte at han kunne dø. Det var det han tenkte etter ansiktsuttrykket å dømme.
Siden vi bare skulle en liten tur, ble det fram og tilbake tur. Det var forholdsvis kuppert terreng, så det var ikke bare bare å valse ut i terrenget uten sti på ukjent sted,
Siden både jeg og Helle var svette og varme, fikk det holde med dokumentasjon av de firbeinte,
Nede i lia var det en hogstmaskin som holdt på. Det er lite som lukter så godt som nyhogget tømmer.
Litt googling og jeg fant en liste over alle kommunetoppene i Norge, hos Kartverket. Der var det flere kjente navn på lista som jeg allerede hadde besøkt. Brått var ikke lista så kort som jeg trodde. Jeg kom over en blogg som samlet på fylkestopper, da blir det brått mer reisevei for å sanke topper.
Gråfjell - Flå kommune og Sigdal kommune
Jonsknuten - Kongsberg kommune
Høgevarde - Krødsherad kommune
Hallingnatten - Nesbyen kommune
Gyranfisen - Ringerike kommune
