Søndagstur til Rytterager

 

På søndag var det endelig sol igjen, så da ble det tur i joggesko. Jeg hadde nemlig sjekket føreforholdene litt i forkant med noen som bodde i nærheten. Har jo vært endel der tidligere, og da har det hendt at det var mye mer klinete enn det var på søndag. Jeg parkerte på Bygger'n på Vik og la i vei nedover veien mot fjorden.

Varga er fremdeles litt vel på hugget på tur, men hun finner vel kanskje igjen gammel kunnskap når vi får gått flere turer i bånd i siviliserte strøk. Det er lov å håpe, men hun er ganske lettantennelig for tiden.

På disse trakter en halvtimes kjøretur hjemmefra, så er det skikkelig vår. Jeg kikket litt etter blåveisen, men det var i tidligste laget. Det hadde kommet mange blader, men jeg så ingen knopper noen steder.

Kråkene satt i toppen på bjørka og solet seg. Det var endel som var ute på tur, men jeg hadde nesten regnet med at jeg hadde møtt flere turgåere iløpet av dagen.

Det hadde gått hardt ut over mange busker i området. Dette var lite imot det jeg skulle se seinere den dagen.

Jeg koset meg skikkelig på tur. Tenk tur i solskinnet med joggesko og med nydelig turfølge. 

Isteden for grind gjennom gjerdet, så er det en kjekk klatreanordning som både folk og dyr kommer over. Mine hunder klarer seg helt greit selv når de skal over.

I enkelte skygge partier lå det litt snø, men det var ikke noe problem med joggesko.

Inne i vika før du kommer ut i naturreservatet lå isen på fjorden fremdeles. Tror ikke den var særlig gangbar egentlig.

Tipper det ikke går mange dagene før det er isfritt her også.

På ettermiddagen var det spådd regn, så det var bare å nyte sola mens den var der. Det er ikke mye jeg har sett til den dette året.

Det var ikke langt ut til åpent vann.

Vi fortsatte langs gjerdet, for det var litt bløtt nede i vannkanten når vi kom et stykke bortover.

Jeg liker meg veldig godt der, jeg synes det er pent og så mye unuk natur når man kommer fram til stranda.

Jeg valgte stien som følger kanten ned mot fjorden og ikke den stien som går rett over haugen, som jeg vanligvis tar. Da får man en runde der nede. Jeg liker runder når jeg er på tur.

Når vi kom ut på spissen av tangen var det ikke is, men hele fjorden var full av sløsh.

Ikke et menneske å se, så det var bare å nyte.

Det var noen laksender som lå og koset seg ute i råka.

Skikkelig vårstemning på fuglene i dag.

Denne stranda er ikke den beste for hundepoter, men den blir bedre etterhvert når man kommer litt lenger bort.

Om du har tid til å studere, så ser du et utrolig stort mangfold av steiner og noen fossiler.

Synd det ikke er lov å plukke med seg steiner fra naturreservatet.

Sola varmet godt så det fristet å slå seg ned en stund.

Det kom litt vind, så fjorden begynte å bølge i islaget.

Isklumpene bølget opp på land og samlet seg i hauger.

Hele odden er full av slike steiner.

Jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt med meg en appelsin og noe å sitte på. 

* *

Høre bølgeskvulp og kjenne sola varme mot ansiktet, da er det praktisk talt sommer da.

Det er godt å gå på tur helt aleine noen ganger, bare nyte stillheten.

Hva naturen får til å lage

* *

Er det dette vi venter på gjennom hele vinteren?

Jettegrytene ligger som perler på en snor

Bare å nyte, om noen dager kan det være over allerede

Det så ut som Bella og Varga koset seg gjennom dagen de også. Det var noen som spurte om å få kose, så da fikk de litt oppmerksomhet. Jeg fikk skravlet litt og det var mange hyggelige folk på tur.

Så var det straka vegen tilbake til bilen tenkte jeg.

Men jeg havnet etter noe vasete folk med et par bikkjer i tillegg, når jeg hadde krabbet over gjerdet igjen. Så valget ble å gå forbi hula. Der regnet jeg med at det var snø, men bedre enn å gå et par kilometer i subbetempo. Jeg pleier jo å gå der når jeg er nedover her litt seinere på året.

Når man går forbi der så må man liksom titte inn.

Denne gangen var det is inni hula

Så ble det bart etterhvert, men ikke klinete.

Men så kom det et vilt terreng. Sånn så det slett ikke ut sist jeg var på de trakter.

Det var vindfall i alle retninger, så det ble litt sti, litt bushing og litt sti. 

Når det ser slik ut så er det ikke bare å legge i vei i riktig retning. Det bør være forholdsvis framkommelig også. 

Tilfeldigvis dumpet jeg inn på en vei med ferske spor. Da var det håp om grei vei tilbake til bilen.

Det var en som hadde startet på oppryddingen, men det er mye som gjenstår ennå.

Her har jeg gått en gang tidligere, men det var ikke her jeg egentlig hadde tenkt å gå.

Jeg skjønte at jeg kom til å komme til denne hytta som ligger ute på jordet like ved veien, så det var realt å finne bilen da vi kom så langt.

Oktober den rosa måneden

 

Det er ikke alle turene jeg tar som er i naturen, ikke alle turene jeg tar er på dagtid heller, ikke alle turene jeg tar er i fint vær. Så på lørdag hadde jeg en tur i regnvær i Hønefoss på kveldstid. Jeg skulle sjekke om gullsmeden hadde fått igjen ringen jeg hadde sendt inn for reparasjon. 

Vi parkerte på Kuben så vi kunne ta en tur i heisen for å starte med. Lenge siden Varga har kjørt heis, men hun tittet ut hver gang heisen stoppet og døra åpnet seg.

Vi tok heisen til parkeringshuset og la i vei ut i regnværet.

Det er ikke mange som er ute å går i sentrum i regnværet en lørdag ettermiddag.

Det er mye å sjekke ut når man er på bytur. Statuer er nok et yndig tissemål for hannhunder.

Jeg leste i lokalavisa at de hadde satt opp lyshimmelen igjen. Den kommer til å være der langt ut på nyåret.

Vi ruslet nedover den gata for å komme til Søndre Park, Varga er ikke så begeistret for å sitte på benker, hun har nok ikke gjort det ofte nok heller. Alle mine tidligere hunder sitter på krakker og bare venter på at jeg skulle få tatt bildet.

Regnfult og vått var starten på turen, men etterhvert ble det oppholldsvær i det minste.

I Søndre Park var lysene allerede tent.

Alle bladene hadde ikke falt av trærne ennå

Det er noe sjarmerende med parker..

Det var mye vann i elva der også. Det er ikke bare Sogna som er stor, Storelva er også det.

Vi gikk ned til elvekanten og der fikk vi se noen ender som svømte rundt.

Det var ganske mange av dem som svømte i kanten for å leite etter mat regner jeg med.

Det er noen som skiller seg mer ut enn andre.

I busketoppene satt kråkene veldig tett. Skulle tro de var trekkfugler som samlet seg for å dra til syden.

Du kunne høre dem lang vei

Elvelangs er det noen som har holdt på med herverk, så der var det ikke et eneste lys som virket.

Etterhvert ble det helt oppholds vær og jeg gjorde turen litt lenger enn jeg opprinnelig hadde tenkt.

Det er ingen tvil om at høsten er her.

Storelva er så høy nå at vannet har nådd kanten av brygga på Glatvedt.

Jeg fant ut at jeg skulle gå bort til Oppgangssaga, for den har fått rosa lys i oktober måned.

Da var det bare å finne på noe i påvente av at det skulle bli mørkere ute.

Det er finere når det er mye vann i elva, da lever Hønefoss opp til sitt navn.

I fine omgivelser så må man benytte tiden litt til poseringer. Varga er blitt ganske flink, men ulempen med hunder som har ståører, er at de ikke ser særlig smarte ut om disse ikke står opp. Så det gjelder å knipse i rett øyeblikk.

Det er bare å nyte synet, men det er forholdsvis lyst ennå.

Det er mye fint å ta bilder av i Hønefoss med mye vann og flotte farger.

Jeg vet at jernbanebrua er fin med lyssetting når mørket faller på, så da gikk vi litt til oppover langs elva for å komme dit.

Fossen flommer over og danner sin egen foss som et sideleie.

Oppover langs fossen er det ei lang steintrapp opp til Kkraftverket.

Når det er så mye vann at det renner over kanten av dammen,

Lysene var tent og det lyste opp helt bort til jernbanestasjonen.

Videre oppover langs elva kommer en bare til et byggefelt så jeg snudde heller og gikk mot byen igjen.

På Kraftverket er det et lite tårn du kan gå opp en vindeltrapp for å komme opp på toppen. Der er det litt bedre utsikt mot toppen av fossen,

Hvor vannet buldrer nedover fjellet ned mot brua,

Bak furukrullen kan man skimte oppgangssaga

Varga var flink og  ventet på meg i bunnen av trappa, Man trenger trene på det meste der man har mulighet,

Vi tok trappa ned igjen også, isteden for veien rundt.

Forskjellig vinkling gir en annen dimensjon.

Snart mørkt nok

Den skulle vært lyssatt  hele året, når det er mørkt nok.

Egentlig burde det være masse vann i fossen bestandig også.

Mange fine motiver når man har en foss å ta bilder av.

Hønefoss har gjort særdeles lite ut av områdene langs elva. Men mye blir ødelagt av hærverk. Ungdommen har alt for lite å ta seg til nå for tiden.

Om en måneds tid er det full julepynting i byen

Når vi nærmet oss bilen så var det blitt så mørkt at lyshimmelen kom mer til sin rett.

Til tross for at det var blitt oppholdsvær så var det lite folk som var ute denne lørdagskvelden.

Neste helg skal Sofie og jeg på teater og se Karius og Baktus i Hønefoss, etterpå skal Sofie overnatte. Så da skal vi kose oss da,

Det blir mye kos framover, bursdagsfeiring for Sofie og julebord et par helger på rad.

Jeg liker godt å fotografere i mørket. Man vet aldri hvor vellykket bildene blir for man kommer hjem,

Gågata opp til kjøpesenteret Kuben, som hadde stengt et kvarter tidligere.

Parkeringshuset var opplyst i første etasje, men jeg hadde parkert i andre etasje, Der var bilen min ensom i enden og jammen hadde de slått av taklyset. 

* Julaften *