Siste rest av stolper i Hønefoss

 Når det var igjen noen midt på kartet, så tok jeg turen til Hønefoss en ettermiddag etter jobb. Jeg parkerte ved Skjæringsbrua ved Veienmoen, for da kunne jeg lage en runde av de siste stolpene. De fem siste på Benterud tenkte jeg å ta til slutt, da kunne jeg kjøre ned til rådhuset og parkere der. 

Det sto noen krokuser i en grøftekant.

Vårpengeurten var det mye av langs gjerdene.

Russeblåstjerne sprer seg også veldig raskt og danner store tepper bortover plenen.

Både Varga og Bella ble med på runden i byen. Bella har godt av en bytur i ny og ne hun også.

Vente på grønt lys så vi kan krysse gangfeltet synes Bella bare er tull. Men det er endel trafikk i byen i forhold til her.

Det så ut til at det var forholdsvis lite vann i elva.

Hundene så på gjessene som valset rundt nede på graset som var i vannkanten.

Grågåsa går omtrent i ett med vegetasjonen, 

Ikke en dråpe med vann i fossen, alt vannet ble kjørt gjennom kraftturbinene.

I de fleste byer er det sike blå informasjonsskilt om hva som har foregått i dette huset i gamledager,

Vi måtte speile oss i fasaden

Stolpene bragte oss ut av byen og opp mot jernbanestasjonen

Inne i stasjonsbygningen henger det et stort gammelt bilde. Bygningen er alltid åpen så om man må på do så kan man stikke inn der. Hønefoss har ikke flust av åpne doer.

Under jernbanen er det en undergang, så man kommer seg på andre siden uten å krysse jernbanesporet.

Når man kommer opp der så har man også utsikt over mye av byen.

Når man går gjennom byggefelt så ser man mye flott pynting, Vi fant tilbake til bilen og kjørte ned til Råduhuset for å fullføre stolpekartet.

Elvelangs er en lang sti som følger elva fra Nordsiden til Sørsiden av byen. Denne delen av stien har jeg ikke gått så ofte, jeg holder meg stort sett der den går utenfor bebyggelsen.

Under flommen for noen år siden så gikk det et stort ras på andre siden av elva.

Jeg er nå på 7908 plass i stolpejakten med 87 stolper så langt i år. i fjor tok jeg ingen stolper, 2024 tok jeg bare 71 stolper, da begynte jeg å bli lei. 2023 var toppåret med 569 stolper, 2022 hadde jeg 215 og første året mitt med jakt var 2021 og da fant jeg 173 stolper. Da var det ikke så mange som var satt opp rundt om kring. Så får jeg se hvor mange det blir i år. Men jeg har jo sett stolper i fjor når jeg var på Fjelltoppjakt. 

Restutisjonstur

Etter alle oppoverbakkene i går, så hadde jeg egentlig ikke tenkt en lang tur dagen etter. Men det er greit å lee litt på seg etter jobb, og brått ble det en runde om hengebrua. Det ble nesten kvelden før jeg kom meg av gårde på tirsdag. Det var så godt å sitte på verandaen etter middagen var spist. 

 Sola hadde ikke gått helt ned, men jammen kastet de lange skygger allerede.

Varga var veldig opptatt med noe bak oss, så når jeg snudde meg fikk jeg se at Oliver hadde tenkt seg med på tur bygda rundt han også. Jeg ba han gå hjem, men han er som mannfolk flest og hører ikke etter.

Med slike temperaturer vi har hatt i det siste, så er det ikke noe rart at vårpengeurt kommer poppende i grøftekanten.

Et stykke borti veien hadde vi fått ristet av oss Oliver, så da kunne vi gå rundt hengebrua. Litt kjedelig med slik fram og tilbake tur, når man har hatt det noen dager i det siste.

Månen hadde allerede kommet seg godt opp på himmelen.

Ikke møtte vi en levende sjel på denne runden heller.

Det er bare å nyte slike kvelder. Det kan ikke bli stort bedre med solnedgang og behagelig turtemperaturer.

Vi hilste på Onkel Ola som ikke var blitt tatt inn for kvelden ennå.

Han satte pris på litt selskap han

Når vi passerte hengebrua så var de siste restene av solstrålene på vei ned bak åsen.

Vi rakk hjem før det ble mørkt denne dagen også. Jammen har det blitt lange lyse kvelder allerede.

Så var det helg!

 

Jeg syns det er like godt hver gang det blir fredag og en kan kjøre hjem fra jobb. Man trenger ikke ha planer, det er nok å vite at man ikke behøver å sette på vekkeklokka når man legger seg om kvelden.

Bella har fått hilse på Tix da jeg skulle ha med Zett på tur. Når det er jobbing og lamming så trår jeg til med litt hjelp der det trengs. Og forrige uke så trengte Zett litt aktivitet. Nei  jeg er ikke blitt mer ajour med innlegg enn tidligere. Men de blir jo ikke borte akkurat. Og dato er jo bare en firkant på kalenderen.

Gåsungene er blitt gule og snart løsner de fra buska og faller på bakken. Raklene har begynt å komme på bjørka, så snart er det full slipp av pollen på gårdsplassen.

Elva har vokst litt, men ikke på langtnær så mye som en vanlig vårflom som dundrer forbi.

Det popper nesten en ny blomst fram etter vinteren for hver gang en går turer. Vårpengeurten kommer brått og holder seg forholdsvis lenge. Løvetann har også kommet har jeg sett. Litt solskinn og varme så er den i gang og holder det gående til høsten.

Hvitveisen vokser i store klynger og det er ikke uvanlig å finne svære tepper som dekker store områder.

Gåsungene synger på siste verset. 

Jeg har mange runder rundt hengebrua iløpet av året. Det er passe lang ettermiddagstur, det er forholdsvis fredelig uten mye biltrafikk og det er et godt stykke på grusvei. Det hender man møter kjentfolk som man stopper og skravler med. 

Denne runden har flere fine stopp for drikkepauser for hundene når det er varmt i været. De kan bade også om de vil ta seg en svømmetur.

Stemningsfult i solnedgangen

Ved hengebrua er det spor etter bever for et par år siden. Jeg tror ikke de er aktive der lenger, for noen nye busker er ikke gnagd på.

Grove fliser som var gnagd av

Da ønsker jeg alle ei flott helg, kanskje jeg finner på noe i helga, man kan aldri vite...