Testing av turutstyr

 

Når man har kjøpt seg litt tur utstyr på finn.no så er det lurt å teste dette utstyret før man drar på overnatting, Sofie var overlykkelig for å få lov til å leike i vannet og lage sølekaker i sanda.

Vi så ikke noe til tranene som holdt et svare leven bak buskene. Vi fant også ut at det ikke var en særlig fredelig plass med tanke på overnatting. Det er ennå tre uker til vi har tenkt å ligge ute i hengekøye, så vi får se hvor vi havner.

Vi tente bål ganske raskt, for vi begynte å bli sultene. Det tar litt tid før veden blir til glør, så det er greit at veden ikke er for grov.

Da er det bare å smøre seg med litt tålmodighet for alle. Det er Sofie veldig flink til.

Det er et flott sted, men uegnet for overnatting.

Store jenter fikser seg drikke selv

Mens vi ventet på at båles skulle bli til glør, så prøvde vi å henge opp flyveteltet jeg har kjøpt meg. Sist jeg pakket det opp inne, så var det en bruksanvisning, men hvor den har blitt av aner jeg ikke. Den er ikke kastet ennå i alle fall, så den dukker nok opp en gang.

Det var ikke innsatsen det sto på for å prøve å skjønne hvordan dette skulle være.

Lykkeliten ville ha ny bleie og etterpå ville han ha litt mat. Så han trivdes på grilltur i skauen så det ut til.

Bålet ble glør og grillingen kunne starte.

Det er veldig hyggelig og trivelig å grille pølser på bål, men jeg kan ikke fordra den sure bålrøyken som setter seg i alt man har på seg. For ikke å snakke om i håret. Når man kommer hjem så settes ting ut på verandaen for lufting og klærne havner i skittentøydunken, mens jeg hopper i dusjen,

Sofie hoppet rundt bålet for å kunne sitte uten å få røyken på seg. Det er rart med slik bålrøyk, den er mot alle som sitter rundt bålet.

Når man har spist pølse så er det greit å få litt hjelp til å vaske fingrene.

Da var det bare å gå tilbake til bålet for å varme fingrene på bålet. Det var ikke badetemperatur ennå, for andre enn hundene.

Sofie måtte tisse, så da var det fram med spaden så hun fikk et hull å tisse i.

Det er vel ikke til å komme fra at det er noe galt med dette sveveteltet, for man skal vel ikke pakkes inn i teltet? Det var jo værre å ligge i enn en billig hengekøye.

Tror mine hunder koset seg denne ettermiddagen også. De gravde seg noen groper de la seg ned i.

Pink var lettere usikker på hva vi egentlig holdt på med, om vi skulle overnatte eller bare latet som.

Så skulle Kenneth teste sittehengekøya han hadde kjøpt seg på finn.no.

Ikke alt er like enkelt å få hengt opp første gangen du prøver det. Det viste seg at det manglet en stang, slik at den holdt seg oppe ved hodet. Sånn den var nå så var det ikke noe støtte på hodet.

Ellers så så den ut til å fungere bra.

Det begynte å nærme seg leggetid for Sofie, så vi pakket sammen og gikk mot bilen igjen.

Lykkeliten gjespet høyt og lenge når han skulle bli satt i bilsetet sitt.

Buvatnet ligger isdekt ennå

 

Når det er sånn påske og man har fri. Når sola skinner og det er ikke noe spesielt som skjer. Ja da er det vel bare å nyte dagene da. Det har blitt mye turer og jeg har bestemt meg for å komme blant topp tre på ukentlig garminutfordring denne uka. Jeg må legge inn en innsats denne påsken, enn så lenge ligger jeg som nummer en i det minste.

På tirsdag var fremdeles Patran og Sofie på jentetur, så da lurte jeg på om Kenneth ville bli med på trilletur med Lykkeliten. Godt med et par timer fri for Ingrid, så hun kunne få sove litt uforstyrret. Lykkeliten sov helerunden og vel så det. Det var ikke et eneste kny på helerunden.

Siden jeg har bilen til Kenneth mens jeg venter på min nye, så ble jeg likegodt med da han trengte den. Han har tilsyn med Buvasskoia og der skulle det opp ny bålpanne og en tom gassbeholder skulle ned igjen. Jeg hadde gått en tur denne siden her med mine hunder på formiddagen, så det var bare Varga som var med på trilleturen sammen med Pink.

Det var overraskende mye snø egentlig. Et stykke av veien så kjørte vi på snøføre innover. Isen lå på vannet, ikke veldig tykk regner jeg med. Den virket ganske råtten, så det er nok ikke veldig lenge før den er borte der også.

Buvasskoia som ligger i solhellinga hadde ikke snø rundt seg i det heletatt.

Akkurat da kunne jeg tenkt meg at vi skulle tilbragt resten av dagen der og overnattet. Men på kvelden var det helt greit at vi dro ned igjen etter å ha fikset det vi trengte å fikse,

Vannet var lavere nå enn når isen hadde lagt seg, så noen meter fra land gikk det en sprekk. Greit å holde seg mellom sprekken og land når vi gikk tilbake til bilen. Stien var litt bløt til tider.

Varga og Pink leiket litt til og med. At Pink slår seg skikkelig løs tror jeg aldri jeg har sett tidligere. Dama er jo 11 år, men jammen koset hun seg sammen med Varga en stund.

Varga kunne tenkt seg å leike mye lenger.

Vi satte kursen mot bilen igjen, for vi skulle innom å plukke opp middag på Rustad kafe på  veien hjem. Ingrid hadde fått beskjed om å sjekke ut menyen og sende ei melding om hva hun kunne tenke seg å spise. Vi endte opp med medisterkaker og kjøttkaker med kålstuing og tyttebær. Genialt å kunne ta med maten hjem for å spise når man har vært på tur om dagen.

Jeg har tatt på meg å kikke etter dyra i påsken, så når jeg hadde vært en snartur hjemom for å ta inn klesvaska som hang på snora ute, lempe inn Varga og slippe ut de to andre fra hundegården. Ja da var det å sette kursen mot Veme.

Siste biten mot bilen gikk vi opp på land, der er det ei bru vi måtte over, med åpent vann.

Med 12-14 varmegrader så er det bare å nyte timene man tilbringer ute. I løpet av dagen hadde jeg fått farge i kinnene. Jeg skulle nok hatt på litt mer solkrem, men det hadde jeg ikke tatt med meg.

Før vi plukket opp maten gjorde vi en kjapp stopp for å sjekke ut der vi har tenkt å ligge i hengekøye natt til første mai. Det virket som et bra sted, og innen vi skal dit er nok isen helt borte.

Hviledag... funker ikke det veit du

 

Ja jeg skulle ta en rolig dag, og jeg klarte det halve dagen i det minste. Men så lettet tåka og det fristet jo litt å lufte hundene, i og med det er siste arbeidsuka før juleferien.  Jeg leste ut boka mi, før jeg lempet hunder i bilen og satte kursen mot Sokna. På Sokna skinte sola nesten gjennom tåkehavet, så da ble valget Strømsoddbygda som ligger litt høyere i terrenget.

En innskytelse så ble det til at jeg stoppet ved Understryk, Der var det minimalt med tåke og sola prøvde å skinne litt.

På denne siden av elva har jeg aldri gått tur tidligere, så her var ukjent terreng for meg.

Det var noen bilspor innover i furuskauen. Jeg fulgte disse, for jeg lurte på hva jeg ville finne i andre enden.

Tåka gir seg ikke helt og sola slipper ikke helt til. Men tur fikk vi.

Så stoppet veien og vi kom ned til en åpen plass rett i vannkanten. Her kunne det egnet seg veldig bra for hengekøyetur på våren.

Isen hadde lagt seg, men den var mest sløsh, så den holdt vi oss unna.

Varga prøver seg, og jammen gikk det greit.

Vi fortsatte langs vannkanten til vi kom til en bekk. Den var så brei at det ikke nyttet å hoppe over og isen stolte jeg ikke på.

Hailey tok dagens bad, så da var turen optimal for henne.

Sola på vei ned, ennå klokka ikke er blitt ettermiddag engang.

Det er godt å kjenne sola varme når man er ute midt i desember.

Det har ikke vært for mange nydelige dager i det siste.

Noen dager med kuldegrader dag og natt, så hadde det blitt en flott skøyteis her.

Vi nådde bekken med overvann og Varga tråkket gjennom til tider, så da hadde nok jeg blitt skikkelig våt på beina med mine tursko.

Da var det bare å snu da. På veien tilbake fulgte vi vannkanten tilbake til bilen.

Bella storkoser seg også. Nå har de skjønt at jeg er litt tilbake i turmode, så er det bare å håpe at beinet ikke blir for vondt dagen etter.

Det har vært en underling vinter så langt. Og sjekker man ut langtidsvarslet så ser det ikke bedre ut. Ikke noe håp om skiføre til jul på jordene her i alle fall, man må på fjellet. Før jeg skal dit på ski, så må kneet være helt bra igjen.

Tåka kom mer og sola forsvant litt mer.'

Speilinger i vannet gir litt kveldsstemning.

Nyte dagens siste solstråler

Varga er stadig flinkere på poseringer

Bella er nydelig 

Vel tilbake til bilen så kjørte vi hjem