Bjørneparken på Flå

 

Jeg hadde noen bonuspoeng etter overnattinger på Thon hotell når jeg og Bella var på ferieturen vår. Det viser seg at bonuspoeng ikke varer evig, og jeg ville ikke gamble på at de holdt seg til etter årets ferietur. Jeg hadde nok poeng til til inngangsbillett til Bjørneparken, så da ble det sånn palmesøndag.

Jeg likte vel egentlig parken best før Thon gjorde den om til en tropisk hage isteden for en bjørnepark, som den opprinnelig var, Men de trengte vel penger og da kjentes det vel lurt at Olav Thon fikk litt makt over hva som skulle skje på området.

Aldabraskilpadden er en landskilpadde som kommer fra Aldabraatollen i Seychellene. Den er en sterkt truet dyreart. Skilpadden er supersøt og lever av planter. Noen kan stå på bakbeina for å få tak i greiner. De lever både enkeltvis og i flokk. Aldabraskilpadden er vant til å leve på tørre steder, og har derfor vent seg til å ta opp veske gjennom maten den spiser. Den kan likevel vandre langt for å finne vann.

De hadde ikke bare en, men en hel haug.

Det første du egentlig kommer frem til etter å kommet ut, er bjørneinnhegningen.

Fordelen med å være på besøk andre dagen parken er åpen for sesongen er at bjørnene er veldig aktive. Da har jo liggi og sovet i mange måneder.

Bjørnene hoppet villig uti vannet når de kastet frukt uti.

Ett jafs så var eplet borte.

Appelsiner trengs å skrelles om man er bjørn.

Det virket ikke veldig vanskelig og var gjort på få sekunder.

Reinsdyra lå bare å koset seg langt nede i skauen.

Men jeg hadde tatt med meg begge fotoapparatene om jeg trengte litt zoom

Det er ikke så interessant å se dyr i fyrepark som man ser ute i naturen når man er på tur, eller fra stuevinduet når man titter ut på jordet.

Den nedre veien var stengt for publikum. Før kunne man gå på nedsiden av både elg, hjort, reinsdyr og rådyrene. Da så man dem bedre om de lå i terrenget.

Noen alpakkaer hadde flyttet inn på tunet.

De hadde prøvd å skape ett inntrykk av gammelt gårdstun

Noen geiter gikk også rundt

Mye av grunnen til at jeg dro dit var for å se på gaupene. Nå viste det seg at de kun hadde igjen en eneste gaupe. Det var så få folk i parken den dagen at man gikk praktisk talt aleine. Jeg var ikke med på materunden de har i parken. Der hadde de få som var på besøk palmesøndag, stilt seg opp på rekke og rad. 

Jeg sto og så på henne en stund før hun snudde rundt og gikk for å legge seg igjen.

På veien tilbake går man forbi bjørneinnhegningen på baksiden fra der oppvisningsplassen for bjørnene er. Da lå jammen den ene på toppen av ei fjellhylle og tittet nedover.

Det viste seg at den andre bjørnen kom over kanten.

De leiket sammen og løp fram og tilbake mens de dyttet på hverandre.

Stor glede av å endelig kunne leike igjen.

De er store dyr når de reiser seg opp på bakbeina

De brumlet ikke

Så da koset de seg nok

Litt synd det var så mange trær i mellom, så det ble få fine bilder.

Halvbrødrene Trym og Anton er de yngste bjørnene vi har på 12 og 10 år. I hegnet ved siden av går moren til Anton, Nora på 18 år, og pappa Rugg på 27 år.

De holdt på en god stund.

Greit å unngå de klørne der.

Gode venner er de i alle fall

Brått var det hele over og de forsvant ned bak skrenten igjen.

Rovdyrsenteret kunne de gjort mye mer utav. Der var det ikke noe forskjell fra sist jeg var der.

Kun en krok var litt forseggjort.

Økonomidamer på utflukt

 En stykk impulsiv feriedag på torsdag ble det, så nå har jeg bare igjen de dagene jeg skal ha i uke 38 og de i jula. Jeg satte vekkeklokka på 5 og karret meg opp. Planen var dagstur til Vestlandet. Avtalen var å plukke opp Wenche Lill på Sokna klokka 6. Jeg må jo si at det er litt tungt å stå opp når det er mørkt ute ennå. Men når man skal noe man er litt spent på, ja så er det bare å gjøre seg klar og hoppe i bilen.

Første stopp ble Hemsedal, både for bilde og en liten stopp på bensinstasjon for litt mat. Det er ikke mye annet som er åpent på de tider av døgnet.

Jeg hadde funnet noe på det store internettet som jeg kunne tenke meg noen mil hjemmefra, ja da er det greit å ha ei venninne som blir med uten alt for langt varsel. Med regnskapsjobber begge to, med en vei vi måtte kjøre som potensielt kunne få snø innen kort tid. Som aktive bestemødre som stiller opp som barnevakt for barnebarn. 

Stopp nummer to ble for å fotografere en reinsdyrflokk som gikk helt i veikanten. Ja også overrakte vi ønskelista for julen til Rudolf, slik at Julenissen får den i god tid før jul.

Med en allerede avtalt overnattingstur i fjellet utfra de samme kriteriene. Ja da var det ikke flust av datoer å velge mellom i kalenderen. Ikke nok med å få ting til å passe med kalenderen, vi måtte jo ta oss en feriedag fra jobb før neste månedsavslutning.  Når man drar i 3-4 timer med bil for å kjøre en strekke på 800 meter med nesten 16% helling, ja da sier vel sunn fornuft at en bør google bitte litt for å se om det er noe annet en kan finne på i samme slengen, på de kanter av kartet.

Det er mye jeg har fått krysset av på lista mi over steder jeg skulle være i sommer og høst, men jammen har det kommet til noen flere steder også. Så til tross for mye dårlig vær så har jeg vært på mange turer synes jeg. Noen har vært impulsturer og andre har vært nøye planlagte. Innsatsen på Youtubekanalen er ferdig nå som det er en ny måned på gang. Nå skal jeg ikke innom i hele september, så får jeg se om den lever sitt eget liv, eller det går rett i kjelleren med statistikken. September er turmåned, da vil jeg ha bra turvær og nyte turer både på fjellet og i skauen. 

Første planlagte stoppen var ei parkering inne i Utledalen, så vi kunne gå inn til Vettisfossen. Oppdrag utført, Våte av svette innover og jammen fikk vi en dusj fra oven når vi var nesten tilbake til bilen. Kort fortalt så var vi glade for at vi hadde med skifte fra ytterst til innerst. Til og med underbuksa kunne vris.

Nyskiftede så satte vi kursen mot dagens egentlige mål, Ofredalstunnelen. Den ble kjørt begge veier, for der stoppet nemlig veien, langt nede i dalen.

Ruta ble på 540 kilometer omtrent, Det ble mange fjelloverganger som vi skulle få med oss gjennom dagen. Vi startet med Hemsedalsfjellet over til Tyin, over til Øvre Årdal, Ofredalen og Lærdal. Der ble det middagsstopp etter at vi hadde vært på overraskelsesbesk hos Anne Sofie. Siden jeg tydeligvis hadde gått glipp av noe da jeg og Patran hadde kjørt Snøveien over Aurdalsfjellet første ferieuka mi, ja så måtte vi jo kjøre over der for å komme hjem. 

Det blås surt over fjellet der, så det fristet ikke å stoppe for å ta naturen i nærmere øyesyn enn en stopp i ny og ned i bilen. Måtte jo ha noen bilder fra fjellovergangen,

Jo det så jo litt ut som månelandskap, men jeg synes nå turen over fjellet i juni var finere enn nå som snøen er borte.

Jeg må nok ta en tur over der når det er mindre vind og ikke yr i lufta så en kan gå en skikkelig runde der,

Noen tåkedotter kom sigende og gjør at ettermiddagen får en trolsk stemning.

Det kom noen større regndrypp innimellom.

Noe av snøen forsvinner nok aldri, for nå er årets nysnø rett rundt hjørnet i fjellet.

Fjellet er absolutt best utenfor turistsesongen.

Det ble en kjapp stopp ved Stegastein da det var en ledig parkering der. Der var det ikke sjans til å få parkert nåe jeg og Patran var på tur der.

Det er en flott utsikt ned i Sognefjorden.

Sola må nok skinne for at en skal få fram det skikkelig grønne vannet. Vel nede i Aurland la vi i vei over dagens siste fjellovergang. Fra Aurland til Hol er det en mengde tunneler, mer eller mindre opplyst. Mer eller mindre svingete.

Når vi var ferdig med tunnelene så begynte klokka å bli så mye at vi kunne håpe på en solnedgang. Men det nærmeste vi kom var et lite gulskjær over landskapet.

Fjellet bærer preg av kraftutbygging

Innover Raggsteindalen var det solskinn, mens over fjellet senket stadig mørket seg. Innover der var jeg på fjelltur i 2022. Strandavatnet var forholdsvis fult av vann nå i forhold til sist jeg var der.

Takk for en veldig hyggelig dag med mye skravling og bilkjøring. Jeg parkerte hjemme i garasjen kvart på tolv om natta, så vi holdt dagen kan du si. Vi skal snart ut på nye sprell med overnatting. Dette var bare en test av formen.