Gåstjern

Jeg skulle kjøre Sofie hjem etter overnattingen, så da tok jeg like godt med meg hundene i samme slengen. Igjen ble planene litt endret for det er jo jegere alle steder fremdeles. Så det endte med at jeg parkerte like ved Vælsvannet og la i vei innover bomveien som var merket med Tjuveborgveien. 

Jeg hadde ikke lagt merke til alle veiskiltene som hadde kommet opp på alle veikryssene innover. De aller fleste har låste bommer, så du kommer ikke så langt noen steder med bil.

Jeg har vært ved Øvre Vælsvannet tidligere, men i andre enden av vannet. Men jeg hadde tenkt meg inn til Gåstjern, der hadde jeg også vært tidligere, men da hadde jeg gått opp i andre enden av veien. Verden er egentlig ikke så stor.

Det var mange hogstflater langs veien. Overraskende mange og store flater.

Det var mange store bekker langs veien. Det er jo endel myrer lenger opp i terrenget, så da samles jo vannet nedover.

Grøftene var små innsjøer

Til og med Bella koser seg i vannet langs veien.

Maurtue som er laget av stein? Mye barnåler i alle fall.

Veikrysset ned til Øvre Vælsvannet og vi tok en liten avstikker ned til vannet.

Veldig god veistandard nedover her, så da regnet jeg med at vi endte opp ved noen hytter.

Det stemte det. Svær hytte med flott beliggenhet ut mot Øvre Vælsvannet.

Det lå to andre flotte hytter ned mot vannet.

Sikkert veldig trivelig på hyttetur her. Men vi skulle litt lenger oppover, så vi måtte gå samme veien et lite stykke tilbake for å fortsette på grusveien et stykke til.

Om hytta er nyoppusset eller om den er nyoppført er jeg ikke så sikker på, men grunnmuren så veldig ny ut.
 

Hundene fikk et lite bad før vi gikk videre.

I veikanten står en steinstøtte med litt uleselig innskripsjoner. Det så ut som veien var ferdig i 1947,

På veien til Gåstjern lå det svære tømmerlunner på begge sider av veien. Lastbærersporene gikk på kryss og tvers der.

Ved Gåstjernhytta har det vært en dam som ble brukt i forbindelse med brøtningen,

Det så ut  som Gåstjernhytta er mye i bruk, det er både vimpel, badestamp og huskestativ der.

Hytta lå litt nedenfor selve vannet, så vi gikk veien videre til vi kom til selve tjernet.

Her kom vi til krakken som jeg har bilde av sist vi var her,

Gåstjern er ganske lite, men det lå en robåt i vannkanten. Mer fornøyelse enn fiske tenker jeg,

Varga var overbevist om at det var noe spennende på andre siden av vannet.

Det er ikke ofte hun står igjen når jeg går videre. Som oftest så er hun 20 meter foran.

Vi snudde når vi kom ned til bekken. Da hadde vi gått vel 4 kilometer, så da ble det passe langt når vi kom til bilen igjen,

Ikke sikkert deg er noe mer vann enn litt sildring til vanlig, men det har regnet mye i det siste.

Siste blikk på Gåstjern før vi gikk samme veien tilbake til bilen,

Et glimt av sol når tåka lettet, men den varte ikke lenge.

Før Sofie ble kjørt hjem etter overnattinga i helga hadde vi et lite stunt for julekort fotografering. Så jeg får håpe Ingrid og Kenneth liker ett av de 95 bildene som ble tatt.