Ettermiddagstur til Tolvputt

I dag var temperaturen nesten levelig for litt lengre tur. Jeg gikk for Holleia da jeg regnet med at det kanskje var litt mildere i høyden. 

Det var en tømmerbil som la på kjetting nede på veien, så jeg holdt hundene i bånd til den hadde passert. Så var det bare å få litt tempo oppover bakkene, så jeg kanskje slapp å møte den på vei ned før jeg var på toppen ved snuplassen.

Det er mye istapper et stykke der, så da måtte det bli noen bilder på vei oppover. Jeg regnet med at det kom til å bli temmelig mørkt før jeg var hjemme igjen. Jeg la inn to store kubber i ovnen og da holder det fyr et par timer. Burde gå bra til jeg kom hjem igjen. Det gjorde jeg.

Mye vakker is, litt spennende å se hva som skjer når mildværet kommer til helga.

Det enesteforskjellen var fargen på isen.  Vi så ikke en kjeft på veien bortsett fra jenta som kjørte tømmerbilen.

Jeg hadde trua på at vi skulle rekke til tops før vi skulle se igjen tømmerbilen. Vi hørte nemlig ikke noe til den på veien oppover.

Noen hadde havnet skikkelig utenfor veien. Om det var på vei opp eller ned er jeg ikke så sikker på.

Det er endel høydemeter der, men litt mye busker for å få den helt store utsikten ned i bygda igjen.

Kanskje på tide med en tur på gamle sperillbanen i vårsola snart.

Varga er utålmodig og synes alltid jeg er treg når jeg stopper for å ta bilder.

Men man kan da ikke gå forbi slike motiver.

Det er mye hogging denne vinteren så det blir ganske glissent på Holleia når snøen forsvinner.

Med 100 meter igjen til toppen så passerte tømmerbilen på vei ned igjen. 

Hun får nok flere turer opp hit ser det ut til.

Det var ennå lenge til det ble mørkt, så jeg tenkte vi kunne gå inn til Tolvputt. Sporene etter lastbæreren var breie i gå i. 

Det ble en avstikker opp på hytta til AnneLisbeth. Der er det virkelig blitt utsikt etter at de hogget tømmer for noen år siden.

 * *

Bak oss ligger \Gunhildåsen, der er det ikke noe vei nå som det er vinter, så det får vi vente med til sommeren. Jeg har en geocache oppe i lia bak hytta, men den hadde snødd ned så jeg fikk ikke sjekket tilstanden på den.

Vi fortsatte innover i sporene til vi kom til hyttene ved Tolvputt.

Det begynner å flate ut der stien går opp til Gunhildåsen

Over myra hadde de fylt opp med busker for å komme over med maskinene.

Rart det ikke var jupere spor etter dem når det er så bløtt og lite tæla i bakken.

Om det ikke kommer særlig mye mer snø kan en gå hit i påsken og sette seg i solhellinga.

Vi snudde der selv om lastbæreren hadde kjørt lenger innover. Jeg håpet på å komme lengst mulig hjemover før det ble nørkt. Jeg hadde med meg hodelykta så det var ingen fare med at jeg ikke skulle komme hjem.

Det var lenge siden sola hadde takket for seg, men en orange stripe i horisonten holdt seg.

Herfra bærer det bare nedover

Dårlig med dyrespor oppover der. Noen få harespor som det hadde snødd i.

Som du ser er det ganske bratt oppover der

Da får man opp kondisjonen med god puls, liss småsvett og godt  fornøyd med turen.

En verden i rim og tåke

 

Kan man ha det bedre enn romjul om vinteren? Man må ikke noe og dagene er late til meg å være. Det blir en liten tur med hundene, men ellers er det fælt lite som skjer.

Denne romjula her har vært mye rim og tåke, men enkelte dæsj av solskinn på toppene. I dag var det ingen dæsj av sol, ikke det minste... men det skal det visst bli i morgen. Så får vi se om det blir en fotorunde før jeg skal til Sokna for å gå tur i morgen.

Mildværet som var spådd har ikke dukket opp her, så da er det bare å nyte rimet den rå lufta fører med seg når det er kaldt.

Skauen er svart på toppene

Et lite håp om blå himmel, men det gikk fort over.

Om 5 måneder er det grønne blader på bjørka

En verden i farger, men av likevel er alt grått

Jeg hadde tenkt meg på skitur på fjellet i romjula, men det ser ut til at det er mer snø her enn på fjellet. Lite nok snø her for å gå på ski.

Det er mange motiver i slikt vær.

Problemet kommer når man ikke klarer å holde seg på beina og detter over ende. Da må man ha hok snø så man ikke slår seg.

Det er kjekt med lite snø da, for man kan gå som man vil alle steder.

Om det er en eller to harer der er jeg ikke sikker på, men en god del harespor er det på kryss og tvers.

Jeg nyter vinteren, jeg nyter slike dager hvor man ikke skal noe, ikke må noe...

Bella, Hailey og Varga er blitt riktig flinke til å sitte så lenge som det trengs nå.

Det er litt merkelig å gå i skauen i slutten av desember med rennende vann. Som regel kan man gå i skauen og ikke måtte passe seg for å bli våt på beina.

Hundene tar det ikke så tungt om de blir litt våte på beina

Vatga kommer hver gang hun blir ropt på, så hun har blitt skikkelig voksen de siste ukene.

Kos deg videre i romjula

Årets juletre jakt

For en kontrast til gårsdagens vær. Angrer litt på at jeg ikke tok bilde av den flotte soloppgangen i dag, men var liksom dårlig med steder å stoppe. Jeg var nemlig tidlig oppe i dag for å kjøre Patran til Gardermoen. 

Når det hadde lysnet og jeg hadde bært inn litt ved, så la vi i vei til skogs for å kappe ned ei lita granbuske som jeg hadde sett meg ut på tur i høst. Jeg hadde ikke merket den, for den sto der helt aleine så den var grei å finne igjen.

Det har ikke kommet så mye snø, men det er tungt nok å gå oppover i lyngen. Det var jo et stykke å gå. Det virket ikke så langt når man finner den og går ned igjen, men når man skal oppover en måned seinere ble det brått lenger.

Det kom litt snø i dag tidlig, men det ga seg forholdsvis raskt.

De vaser rundt, de går lite i sporene til hverandre. Det har nok ikke kommet nok snø til at de skal samle seg.

Det var ikke ett eneste spor etter noen dyr, så elgen ble kanskje skutt i elgjakta.

* *

Bra fart på dem langs gjerdet

Men vi skulle utenfor gjerdet. Ut og kutte juletre. Jeg hadde med både sag og votter. En av få ganger jeg bruker votter, for grantre stikker litt når man skal ha det med seg.

Det var noe hyling og skriking av noen unger litt lenger bort, og en traktor som kjørte. Jeg så ikke noe til dem, for veien er et stykke lenger bort.

Etterhvert som vi kom oppover ble snøen krammere, så det var tydelig at det kommer mildvær.

Det ser ikke så bratt ut der juletreet står, men under snøen hadde det dannet seg litt is. Så til tider litt glatt, men jeg klarte det uten knall og fall.

Hundene var fremdeles litt opptatt av disse ungene vi hørte.

Varga var vel mest nysgjerrig egentlig, hun hadde veldig lyst til å hilse på dem.

Men jeg hadde ikke tenkt meg ned skråningen og over bekken så de fikk holde seg ved meg,

Pelsen til Bella begynte å kladde seg mellom potene, så jeg får klippe dem igjen. Tror vel ikke det blir noe vinter med mye tørr snø. Man må nok på fjellet om man skal gå på ski denne vinteren tror jeg.

Det var ikke godt å riste av noe av snøen, så det var bare å dekke nakken og sette igang.

Skauen er fin når snøen sitter på. Da er det julestemning da.

Fram med bågasaga og juletre falt i bakken.

Bella sjekker om treet er verdt å dra med seg hjem.

Jeg var godt fornøyd med årets tre i alle fall.

Det er hardt å dele hus med pusekatter, Varga har stadig klor på snuta. Når ett er grodd kommer det ett nytt.

Bella storkoser seg i snøen

Når vi kom oss ned igjen så fant jeg ut at jeg skulle hekte på litt lys på treet på gårdsplassen. Da ble det litt mer julestemning.

Juletreet ble satt i vaskekjelleren til avising og ei bøtte vann så det kanskje ikke røsser med en gang jeg får det opp i stua.

Så ble det jul ute i det minste...

 

* *