Sam er varm i trøya

 

Det tok ikke lang tid før Sam var skikkelig varm i trøya. Det var full fart i leiken med de andre hundene her. Samma det om vi var inne eller på skautur. 

Han ble litt sliten etterhvert, for han var litt tedd for å gå glipp av ting. Nei sove det kunne han gjøre til kvelds. Han hadde jo liggi til lading på jobben på dagtid.

Han er en skikkelig stødig valp som er klar for å være med på alt. Så ikke at han backet for noe den tiden han var hos meg.

Han var ikke veldig begeistret for store sølepytter, men hoppet over dem om han klarte det.

Men det var helt klart Varga som var den som var grom. Kanskje ikke så rart da hun var med på leiken hele tiden.

Runden oppe i havna var mye mer klinete enn det jeg hadde regnet med. Kanskje ikke så rart når det har kommet 50mm regn iløpet av 3-4 dager.

Men litt søle og kline, nei det brydde han seg ingenting på. Da var det full fart så raskt som beina kunne bære han.

Disse to tok det ikke så tungt om de fulgte veien eller ei.

Det var kommet enorme mengder av slike sopper, men kun to kantareller. Disse er ikke spiselige så vidt jeg veit. Kanskje de er brukanes til noe annet.

Det er dårlig med høstfarger ennå. Håper det kommer mer når jeg har tenkt meg på fjellet.

Han er et lite lykketroll der han sitter

Ørene lever fremdeles sitt eget liv

Vi fulgte stien langs gjerdet tilbake til huset

Han blei skikkelig våt før vi var tilbake. Selv om det ikke regnet da, så var både lyngen og graset veldig vått.

Det ble et drikkestopp på dem alle sammen

Det virket som alle stubbene hadde fått sin egen soppkolloni.

Alt må sjekkes

Kanskje ikke så rart når det dukker opp både grevling og rev på viltkamera til tider-

Nesten daglig kommer han, enten på dagtid eller på natta, så det er ikke godt å si når den sover.

Jeg hadde med blankt minnekort oppover når vi fikk runden, så det ble noen filmer å se på når jeg endte opp i sofaen iløpet av kvelden. De får komme en annen gang.

Når vi var nede igjen fra skauen så kom jammen sola og det ble skikkelig varmt på verandaen.

Hey, du ... katta forsvant den....

Oliver på hjemmebane

 

Det er litt trivelig når forskjellige folk både ringer og sender melding om jeg savner katten min. Nei, sier jeg det er ikke mange dagene siden han var her. Jeg veit jo at han blir borte noen dager når han trasker skauleis bort til noen naboer en kilometer eller så borte. Godt han liker seg i skauen tenker jeg, så han ikke går på riksveien og blir overkjørt mens han lauper.

Jeg skulle opp i skauen og justere litt på viltkamera, da hørte jeg brått at det mjauet bak oss. Når jeg snudde meg så kom Oliver kavende gjennom langt halvvått gras og blåbærlyngen.

Det var stikkende varmt når sola skein, men det var egentlig mye skyer. Ja også regnet det jo fra tid til annen. Jeg startet på verandaen med solseng, men det var bare å blåse i etterhvert. Bella syntes det var litt i overkant varmt, så det var greit at det ikke ble så lange runden.

Oliver svinset både foran og bak oss, så ble han borte litt før han kom løpende etter.

De to andre kattene er ikke med på noe skautur. De er mer makelige anlagt og holder seg på verandaen eller på gårdsplassen om vi har tenkt oss på tur.

Det blir ikke særlig turer på hundene heller om dagen. Det er jo spådd regn, så da tar vi en runde oppe i havna isteden.

Oliver er ikke særlig begeistret for langt vått gras, da jamrer han ganske jevnt.

Blåbæra nærmer seg spiselig

Men hundene jafset ikke i seg, så jeg regnet med at de var ganske sure ennå.

Elva har vokst en god del, men det var ikke blitt så mye vann at det rant i bekkene ennå.

Når vi var kommet halvveis på vei hjem langs gjerdet, så hadde det jammen veltet et stort tre over gjerdet.

Men Oliver stoppet ikke opp for å sjekke det.

Ikke hundene heller, så de la ikke merke til at gjerdet lå nede mot utmark.

Oliver blås i om det var kommet blåbær heller.

Han lengtet nok bare tilbake til brei vei, så han slapp å bli så våt

Det var flere trør som hadde blåst over ende.

Men vi nærmet oss hjemme igjen, så han økte bare farten litt.

Når vi ser huset så øyner han verandakos etterpå. Han er egentlig en veldig stor kjælegris, særlig når han har vært borte noen dager. Han har nok ikke fått like mye kos da som det han får hjemme.

Himmelen lover ikke mye knallsol framover resten av dagen.

Da er det bare å søke avkjøling i balja på gårdsplassen som jeg bruker til å vanne plantene i drivhuset.

Beitesjekk i utmark

Kuer er ganske nysgjerrige dyr. Stopper du opp og snakker til dem så ser du at de virkelig følger med. Særlig kalvene kikker veldig når du nærmer deg. Da stopper de opp med spising og titter om en kanskje har med noe til dem..

Det er ikke bare jeg som koser meg nå som det har blitt sommer og ikke minst oppholdsvær. Kuene nyter lange dager i skauen, fjernt fra fjøslivet. Ennå er det flere måneder til de skal inn igjen dit.

Bestemor, kartet, hvor er kuene? Det er viktig å lære seg bruk av forskjellige kartfunksjoner på telefonen fra man er liten. Man må lære kart for å finne ut hvor man er og hvor man skal. 

Så har man et kart som viser hvor de som benytter seg av nofence på dyrene sine befinner seg. Sofie har skjønt bruken av begge deler. Når vi skal finne kuene så spør hun etter kartet på telefonen også kjører vi til kuene.

Hun får komme løs fra setet sitt på skogsbilveien, også snirkler vi oss fram for å kanskje få øye på kuene. Det mest frydefulle er når hun sier "mø" og kua svarer.

 * *

Jeg har virkelig koset meg denne uka som jeg har vært dobbeltarbeidende. Sofie har vært med et par dager også. Hun koser seg like mye med dyra som det j3eg gjør.

Jeg forundrer meg stadig over at de spiser i fart. At de ikke stopper og spiser, men spiser mens de går forholdsvis raskt framover til de legger seg for å drøvtygge og småsove litt.

Sofie fikk lov å knipse noen bilder også, så da var hun storfornøyd. 

Jeg husker jo hvor morsomt det var når jeg var liten og fikk lov å ta bilder med fotoapparatet til bestemoren min. 

Skal man se etter dyrene ordentlig så nytter det ikke å bare sitte i bilen. Men Sofie måtte holde seg i bilen, det er så fort gjort at hun havner mellom noen kuer ute, langt til skogs.

Jeg hadde fulgt med kuene på kartet når jeg var på jobb, så jeg regnet med at de snart var klare for å labbe videre. Det er jo ikke godt å se om de er skadet eller halter når de ligger i graset og koser seg. Man skal jo ikke hause opp stemningen for å få de på beina heller. Men litt tålmodighet så er mye gjort.

Det er alltids noen som begynner å lee på seg og da er snart flokken i bevegelse igjen, etter et par timer med kos.

Nå har det blitt såpass mange kuer og kalver, så jeg ser ikke alle hver gang jeg er til skogs. Men iløpet av uka så hadde nok alle blitt sett en eller flere ganger.

Jeg hørte det knaket og braket og brått kom det to stykker ut av småskauen.

Da var det brått flere som fant ut at de skulle tusle litt til.

De to som kom ut av skauen la i vei nedover veien.

Når halvparten har reist seg så tar det ikke lang tid før resten er på beina også.

De følger med på om de andre følger etter.

Så kommer det enda flere ut av skauen.

Det er alltid noen som danner baktropp

Det er mye mat i skauen nå, men det begynner å bli tørt