Herlig med helg nå...

Nyter eget selskap og har planer i morgen. Har gitt opp leitinga etter mogopen, nå skal jeg vente til det blir bart på Valdres flye og Fisketjernnuten. Artsbanken sier det er mogop der og det er også en innsjekking i fjelltoppjakten der. Så dit blir det tur en innen forholdsvis kort tid.

Ei ny uke er over og det er ikke store framgangen. Jeg kjenner jeg er lei alt som ikke går på skinner. Det er liksom aldri noe som går min vei. Hva andre tror, syns og mener det er det lenge siden jeg sluttet å bry meg med. Men man blir aldri overrasket over hvor mange falske folk som er i nærheten. 

Men de er visst nok lojale og ikke falske... Nei takke meg til ærlige folk rundt meg isteden for såkalt lojale. Det er mye jeg ikke skal framover fordi jeg ikke gidder å forholde meg til et slikt miljø mer enn jeg må. 

Jeg har kjøpt meg noen billetter utover året, så det gleder jeg meg til. Det er faktisk ikke alle steder jeg skal aleine heller. Litt må man ha å finne på. Bestilt hytte til ferien i august har jeg også gjort. Om ikke lenge så er det Bergenstur med både tog og hotell, 

Jeg leste ett innlegg hos Marits hagedagbok for noen dager siden. Hun hadde hørt om sykdom på blåmeisen. og svensker oppfordret til ikke mating av fuglene for å hindre spredning av sykdommen.

Da begynte jeg å legge merke til blåmeisen her også. Etter at kattene flyttet inn så er det generelt mindre fugler, men blåmeiser og kjøttmeiser har det pleid å være endel av. I år har jeg vel egentlig bare sett dette paret som er veldig interessert i fuglekassa på garasjen.

Kattene er ute på natta og om morgenen når jeg står opp så sitter de på verandaen og venter på å komme inn. Så ligger de inne og sover til jeg kommer hjem fra jobb,

Jeg håper på en vellykket redesesong for dem i sommer, så det blir mange blåmeis unger til å bære arten videre.

Pyntetreet i hagen som skygger for hundegården har begynt å blomstre. Det er ikke hvert år det bugner av hvite blomster fra topp til tå, men i år er det virkelig mange. Jeg har kjøpt netting som  egentlig er til katter og satt på langs toppen av gjerdet. Da kan døra mellom hundegårdene stå åpen slik at hundene får dobbelt så stor plass i sammen.

Jeg vet ikke om Varga hopper over lenger, men hun gjorde det når hun var mindre. Etter det så har de vært i hver sin binge, for den innerste har fengselsgjerde på toppen.

Det har virkelig blitt vår rundt huset. Både lauet og graset har skutt i været de dagene det var over 20 varmegrader. Denne uka har det brått blitt kuldegrader om natta og en sur, kald vind på dagtid. Da hjelper det ikke mye med solskinn, når vinden ikke løyer.

Hjemme her er det ikke mye blåveis, men hvitveisen står på rekke og rad i hopetall. Store klynger som strekker seg mot sola, eller lukker seg mot kvelden.

Hvitveis er en giftig plante som ikke har noen anvendelse i våre dagers urtemedisin, men vi kjenner til at planten ble brukt medisinsk i middelalderen. I 1530 innlemmet tyskeren Otto Brunfels urten i sin urtebok, og i 1658 var den også med i Olof Rudbecks Catalogus Plantarum. Hvitveis har gjennom tidene vært med i farmakopéer i Europa, noe som viser at urten har hatt en viss medisinsk anvendelse.

Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola) er en utmerket sopp for farging av ullgarn, og gir nyanser fra varm brun/oransje til mørk brun, gråsvart og beige. Den er vanlig i hele landet, lett å finne, og brukes ved å koke opp oppskåret sopp (gjerne 20:1 forhold til tørrvekt garn) og la ullen trekke ved ca. 80 °C i en time.

Urtete av rødrandkjuke har en mild og søt smak, med en svakt bitter ettersmak. Avkoket kan smaksettes med ingefær eller lakris for å få en mer velsmakende te. Selv om rødrandkjuke ikke er giftig, anses den ikke som matsopp.

Tidligere ble uttrekk av hvitveis brukt utvortes som et hudirriterende middel og et middel til å trekke ut verk. Man trodde nemlig at sykdommer kunne kureres ved å trekke "de onde væskene" ut av kroppen på en eller annen måte. Den friske planten ble knust og brukt som omslag ved byller, verkesår, revmatiske plager, leddsmerter og frostknuter, noe som ikke sjelden forårsaket kraftig hudirritasjon og sår som hadde vanskelig for å gro. Det finnes beskrivelser fra 1700-tallet om folk som fremkalte slike sår bevisst for å slippe unna militærtjenesten. Som regel anvendte de friske blad som ble hakket opp eller støtt i en morter, men man kjenner også til at urten ble tilsatt sprit. Plantesaften skulle ellers være god mot tannverk. Det ble dessuten sagt at man kunne bli kvitt vorter ved å legge på knuste hvitveisblad.

Og så rart det enn kan høres, har man med hvitveis også forsøkt å etse bort sår som ikke ville gro. I middelalderen kunne det dreie seg om sår fra spedalskhet, seinere også sårdannelser som skyldtes syfilis. Innen folkemedisinen har hvitveis ellers blitt brukt til å fjerne fregner og til å bleke en solbrent hud, men denne anvendelsen frarådes på det sterkeste, da den gjør større skade enn nytte.

Når det ble sagt at hvitveisomslag kunne hjelpe mot hoggormbitt, kan det henge sammen med troen på at planten trakk ut det vonde, men det kan også knyttes til den gamle skikken å spise hvitveisblomster om våren, som magisk vern mot orm. I store deler av Norge, og også i Sverige, har det nemlig vært vanlig at barn spiste den første, eller de tre første hvitveisblomstene de fant, noe som skulle verne dem mot orm og ellers holde dem friske gjennom hele sommeren. Der det vokste blåveis (Hepatica nobilis), har denne tradisjonen også vært knyttet til denne arten. Hvitveisen er langt mer bitter enn blåveisen, noe som skyldes et større innhold av protoanemonin.

 Nå er det vår på tunet. Bare litt blomster på bordet som mangler nå.

Testing av turutstyr

 

Når man har kjøpt seg litt tur utstyr på finn.no så er det lurt å teste dette utstyret før man drar på overnatting, Sofie var overlykkelig for å få lov til å leike i vannet og lage sølekaker i sanda.

Vi så ikke noe til tranene som holdt et svare leven bak buskene. Vi fant også ut at det ikke var en særlig fredelig plass med tanke på overnatting. Det er ennå tre uker til vi har tenkt å ligge ute i hengekøye, så vi får se hvor vi havner.

Vi tente bål ganske raskt, for vi begynte å bli sultene. Det tar litt tid før veden blir til glør, så det er greit at veden ikke er for grov.

Da er det bare å smøre seg med litt tålmodighet for alle. Det er Sofie veldig flink til.

Det er et flott sted, men uegnet for overnatting.

Store jenter fikser seg drikke selv

Mens vi ventet på at båles skulle bli til glør, så prøvde vi å henge opp flyveteltet jeg har kjøpt meg. Sist jeg pakket det opp inne, så var det en bruksanvisning, men hvor den har blitt av aner jeg ikke. Den er ikke kastet ennå i alle fall, så den dukker nok opp en gang.

Det var ikke innsatsen det sto på for å prøve å skjønne hvordan dette skulle være.

Lykkeliten ville ha ny bleie og etterpå ville han ha litt mat. Så han trivdes på grilltur i skauen så det ut til.

Bålet ble glør og grillingen kunne starte.

Det er veldig hyggelig og trivelig å grille pølser på bål, men jeg kan ikke fordra den sure bålrøyken som setter seg i alt man har på seg. For ikke å snakke om i håret. Når man kommer hjem så settes ting ut på verandaen for lufting og klærne havner i skittentøydunken, mens jeg hopper i dusjen,

Sofie hoppet rundt bålet for å kunne sitte uten å få røyken på seg. Det er rart med slik bålrøyk, den er mot alle som sitter rundt bålet.

Når man har spist pølse så er det greit å få litt hjelp til å vaske fingrene.

Da var det bare å gå tilbake til bålet for å varme fingrene på bålet. Det var ikke badetemperatur ennå, for andre enn hundene.

Sofie måtte tisse, så da var det fram med spaden så hun fikk et hull å tisse i.

Det er vel ikke til å komme fra at det er noe galt med dette sveveteltet, for man skal vel ikke pakkes inn i teltet? Det var jo værre å ligge i enn en billig hengekøye.

Tror mine hunder koset seg denne ettermiddagen også. De gravde seg noen groper de la seg ned i.

Pink var lettere usikker på hva vi egentlig holdt på med, om vi skulle overnatte eller bare latet som.

Så skulle Kenneth teste sittehengekøya han hadde kjøpt seg på finn.no.

Ikke alt er like enkelt å få hengt opp første gangen du prøver det. Det viste seg at det manglet en stang, slik at den holdt seg oppe ved hodet. Sånn den var nå så var det ikke noe støtte på hodet.

Ellers så så den ut til å fungere bra.

Det begynte å nærme seg leggetid for Sofie, så vi pakket sammen og gikk mot bilen igjen.

Lykkeliten gjespet høyt og lenge når han skulle bli satt i bilsetet sitt.

Tassen på bootcamp

2. påskedag ble det besøk fra Nannestad. Tassen, Varga, Hailey og Bella fikk en times tid i skauen og på jordet før jeg slo meg ned i en stol på verandaen med ei bok. Ikke så enkelt å finne en lun plass, men jeg kunne sitte i bare genseren og kose meg mens hundene fortsatte leiken.

Jentene var ikke vonde å be da Tassen stakk innom for et par timer med bootcamp. Merethe og Marius skulle hilse på Lykkeliten, så da var det bedre Tassen hoppet av hos meg, enn å aktivisere Pink inne der.

Han hoppet ut av bilen og hadde ikke øyne for Marius og Merethe lenger. Jeg gikk for å ta på meg støvler og jakke så de kunne fortsette aktiviteten sin.

Bootcamp er en intensiv, variert treningsform inspirert av militær trening, ofte gjennomført i grupper utendørs eller i studio med en personlig trener. Det kombinerer styrke-, kondisjons- og funksjonelle øvelser for hele kroppen, med fokus på motivasjon, samhold og rask progresjon.

Det er ikke så enkelt å holde tritt med tre jenter når man har mye å snuse på i jordekanten. Det er ikke mange dagene siden jeg var der med Bella, Varga og Hailey, så de hadde gjort unna snusinga lenge før Tassen var halvferdig.

Jeg venter ikke, jeg forventer at hunder følger med når vi er på tur,

Jeg skjønte han kom til å komme i full fart da han ikke så oss. Så jeg gikk akkurat ut av synet for han og sto klar med kamera.

Det var i allefall ikke innsatsen det skulle stå på for han.

Det gikk så vannet sprutet til alle kanter

Snøen hadde smeltet, men det var såpass hardt i bakken ennå at det ikke hadde trukket ned i jorda.

Det var en som var lykkelig når han hadde tatt igjen Bella.

Varga hadde passert for lenge siden, hun liker å være først i løypa.

Hun har klart å holde seg forholdsvis rein etter at Patran vasket henne i påsken.

Nede i elva tok Bella et bad, men det stilte Tassen seg totalt uforstående til. Nei han ventet godt inne på land.

Nå er det skikkelig vår, for nå har hestehoven dukket opp på måsasia.

Ingen bootcamp uten motbakketrening

Tassen mente det var innafor å hvile da.

Men tenk så feil man kan ta, jentene var nemlig ikke slitne. De er jo vant til å kunne løpe i havna så si hver dag. Kjempekjekt med et gjerde mot utmark. Da er det bare å løpe fritt til man har mest lyst til å inn igjen.

Tassen så lengselsfullt ned på verandaen, tror egentlig han hadde fått dosa si for en stund.

Da jeg satte meg på verandaen var det ikke lenge før de lå strøkne og snorket alle fire.