Aldri for seint å starte

Det finnes alltid en mer eller mindre bra unnskyldning... eller ikke?

 

Jeg er litt glad i statistikk, men slutten av 2025 satte mange kjepper i hjulene for meg. Høsten var veldig regnfull og når det regner eller er spådd regn, nei da er ikke jeg særlig lysten på tur. Jeg har Garmin treningsklokke og der er det mye en kan finne ut om man titter litt rundt. Her en kveld fant jeg kondisjondalder. Den er 55 nå, men tilbake i april når jeg la grunnlaget for firmaturen til Stavanger. Da skulle vi gå opp på Preikestolen og jeg hadde bestemt meg for å være blant de første opp. Da ser jeg kondisjonsalderen min var nede på 51 år. Regnværet ga økt alder, og etter at jeg sklei på isen og ødela leddbåndene i begge knærne gikk kondisjonsalderen flukst åt skogen.

Nå er leddbåndene grodd og forholdsvis medgjørlig. Så nå kan jeg være aktiv igjen og komme meg opp på nivået jeg lå på for et år siden. I april jogget jeg til og med en gang med Patran. 5 kilometer fra Moelven saga og innover med gjennomsnitstempo på 7,56. Planen var jevnlig joggeturer, men det ble det ikke noe av. Akkurat hvorfor det husker jeg ikke. I juli brukte jeg ikke klokka i det hele tatt, veldig lite i juni også. Da er det mye soling og bading, så da er det dumt å få skikkelig skille av klokkereima.

Skal ikke mye til å slå intensitetminuttene siste året heller. Med litt harde oppoverbakker for å komme seg opp på fjelltopper, så er formen straks bedre. Snøen er råtten alle steder, så da er det ikke noe skitur på meg før det blir ny sesong. Tar ikke sjansen på ski før knærne har vært bra en stund. Man faller jo stort sett en gang eller to hver gang en er på skitur.

Etter å ha startet for hardt i januar, så ble det halting noen uker igjen. Så testet jeg formen litt i februar, før jeg har prøvd å trene litt i mars. Nå er det snart ny måned, da er det både klokkestilling til sommertid og påske. Da skal jeg prøve å ligge på rundt 100 000 skritt i uka igjen. Det er slett ingen umulighet. første uka i mars vant jeg den ukentlige skrittkonkurransen Garmin har. Da var jeg i gruppa på 45 000 skritt i uka. Der har jeg vært noen uker. Nå har jeg havnet i gruppa for 70 000 skritt og ligger midt i gruppa. Der burde jeg klare å holde meg fram til ny måned. Bare det ikke regner så liker jeg turlivet jeg.

Målet mitt for 2026 er at minst to av disse rekordene skal ha 2026 på årstallet.Men for å få til 39 000 skritt på en dag, så må jeg legge ut på langtur. Får satse på en knallfin høst i år.

Prosjekt februar

Målsettingen for sommeren og høsten 2026. Hittil har det ikke vært så sannsynlig med mange mil i fjellet, men nå ser det ut til at det løsner litt. Været har vært på min side i det minste. Med dårlig turvær, så er det overkommelig å holde seg i ro inne.

Tung avslutning på 2025, og en like tung start på 2026 med et MR resultat som sier skade 2 på leddbånd på begge knærne på innsiden. Prøve å være rolig, men rolig for meg er ikke like rolig for andre. Men jeg har vært roligere i det minste. Litt rask oppstart med en langtur til Bjørnestillinga i Ådalen en av de første dagene i januar, var nok litt dumt. Men resten av januar har det blitt mye sofa og tv-titting.

 Nå er det blitt februar og jeg skal være skikkelig flink i ukedagene, og kose meg litt i helgene. Med rumpa plassert i sofaen med brus og godteri har brakt 4 kilo til å bære på. Så målet er nå ned til 69 kilo innen vi skal til Bergen i juni.

Disse resultatene her andre februar skal det ikke mye til å forbedre. Første mandagen i februar ble det fram med rockeringen i 20 minutter. Jeg bar opp romaskinen fra kjelleren. En treningsøkt i seg selv. 20 minutter med maks belasting.

Myk start, har jo gått på en smell noen ganger om for brå og hard oppstart.

Med slikt vær så maser ikke hundene på mye aktivitet heller. Nyt helga og jeg skal være passiv-altiv helg. Litt besøk kommer i helga, og jeg ble tipset av bonden når jeg møtte han på butikken, om både ny kalv og saueklipping på søndag. Så da går det nok greit for knærne denne helga også.