Bremanger til Aurland

 At Hr Yr meldte solskinn for en gang skyld i løpet av ferien gjorde ikke noe, men det passet dårlig at det var den dagen jeg skulle kjøre 400 kilometer. Ferien nærmet seg slutten og jeg hadde kun igjen ei overnatting før jeg hadde planlagt å kjøre hjem fra Hallingdal på søndag.

Jeg kom meg av gårde forholdsvis tidlig, og plottet inn GPS'n med adressen til hotellet i Hallingdal. Jeg hadde kjørt til Bremanger fra Sogndal uten å ferge, men brått så var jeg på ei fergekai. Jeg kan ikke si jeg helt skjønte når jeg måtte ha blitt dirigert en annen vei enn til Bremanger. Men jeg hadde en mistanke noen kilometer tidligere da jeg brått så skilt til et stedsnavn jeg hadde sett reklame for på Havlys og en Hjortefarm. 

Ingen sak å ta ferge, for du kjører inn og venter det kvarteret eller så som turen tar, før du kjører iland igjen. Fergene går stort sett fram og tilbake med en annen ferge, så du venter aldri lenge for å komme med. Kan nok ta lenger tid når turistsesongen virkelig tar til, men i juli er jeg aldri på tur der det er andre turister. Jeg har noe annet å finne på enn å stå i kø.

Det blir ikke så varmt i bilen for hundene heller når en tar ned bakrutene. Det er jo vind når båten går.

Lastebilene blir alltid plassert midt på båten slik at den skal ha sånn nogenlunde stabil vektfordeling. Vi kjørte i land og hadde ikke kjørt mange kilometerne før vi kom til ei ny ferge kai.

Vi hadde brått havnet på Lote og da måtte vi over fjorden igjen. Når man stadig kjører i lange tunneler og tar noen ferger så blir man litt retningsvill. Da er det bare å stole på at GPS'n på bilen tar fornuftige valg. I alle fall når man er på en helt annen vei enn man kjørte til stedet man dro fra.

Det er lite annet enn ei fergekø med parkering på slike steder. Jeg var glad for at knallværet til Hr Yr ikke hadde slått til riktig ennå. Jeg hadde nemlig planer om flere stopp på veien hjemover, men ikke riktig ennå. Så skyer og oppholdsvær passet meg bra.

Denne ferga var det langt flere som skulle med, men ikke noe særlig med lastebiler.

Her møtte vi også ei anen ferge midtfjords. De holder god avstand til hverandre.

Overfarten er det bare å nyte. Man ser godt hvem som er turister og hvem som pleier å kjøre ferga. Turistene løper rundt på dekk og lokalbefolkningen sitter i bilene sine og scroller på telefonene sine.

Det var noen timer siden vi hadde startet opp på turen, så da stoppet jeg ved et severdighetsmerke for en foss. Hundene trengte å strekke på beina og få litt vann. Jeg hadde jo tross alt vært ute å trasket på fergeturene.

Denne fossen var et imponerende syn, og selvfølgelig var det et kraftverk der.

Det er knapt en foss av litt størrelse på som ligger litt sentralt til, uten at det er laget et kraftverk der. Nå er det kommet krav om at de må slippe vann i fosseløpet også, slik at de ikke går tørre. Det skal ikke være mer inngripende i naturen enn nødvendig.

Vi måtte et godt stykke på oversiden av fossen for å komme ned til elva, slik at hundene kunne drikke.

Det er god sikkerhet i innsuget til turbinene. Det skulle bare mangle, om man sklir og havner uti så har man ikke en sjanse til å stoppe.

Når vi nærmet oss Sogndal igjen hadde sola begynt å varme skikkelig, jeg måtte på do og da var det naturlig å svinge inn til Bøyabreen, der jeg hadde vært noen år tidligere. Beistrekk, nyte sola, gå på do og se om det hadde skjedd noe siden sist. Jeg og Bella hadde nemlig vært der i 2021. Da var vi også innom en annen bre som ikke var så tilgjengelig. Jeg burde vel kanskje tatt turen innom denne denne gangen også, men det får bli neste gang.

Midt på dagen var vi endelig til den ferga jeg visste vi måtte ta tilbake til Lærdal. Nok en gang måtte vi vente litt før ferga kom for å ta oss over. Jeg hadde tenkt en runde i gamle Lærdalsøyri, men der var det fult opp av biler og folk i et Amcar treff eller noe lignende, så da ble det bare en matbit på bensinstasjonen isteden. Med nydelig vær og en flott fjellovergang, så var det bare å lade opp. 

En kommer og en går, da er det bare å vente...

Som ei kommenterte, kjører jeg mer båt nå så kan jeg kalle meg sjømann.

Blir ikke mer sommerfølelse enn dette

God sommer!

Fra Årdalstangen til Sogndal

 

Hr Yr hadde helt rett i å melde regnvær, det slo til fra før jeg sto opp. Jeg er så lei å ha regnvær. En ting er når en er hjemme, men når man er på ferietur så skal det jammen meg bøtte ned da også. Ikke nok med at alt er vått, så er hundene våte også, hver gang de har vært ute for å tisse, eller etter at vi har funnet på noe.

Jeg fylte opp bilen og gikk for å spise frokost. Utsikt til bryggekanten med regnet som rant nedover alt ute. Jeg lurte litt på hva jeg skulle finne på før jeg fikk hotellrommet i Sogndal på ettermiddagen. Jeg bestemte meg for å kjøre i retning hotellet, så fikk jeg se hva som dukket opp langs veien.

Siden jeg ikke visste hvor langt vi skulle kjøre, så gikk jeg en runde med hundene. Se bar preg av å fått snoket til seg sauemøkk dagen før, så de var ikke helt tette. Varga maset om å ut på do før klokka var 6 på morgenen. Blir litt våken av å ut i regnværet, men jeg sovnet igjen når jeg kom inn igjen.

Set var et veldig stille område til tross for at hotellet lå på kaia.

Landkrabbene sjekker ut kaikanten, langt ned til havet. Eller fjorden som de fleste kaller den. Den er Norges lengste og dypeste fjord, verdens nest lengste fjord og verdens lengste åpne fjord. Sognefjorden er 205 kilometer lang inklusive Sognesjøen målt fra Ytre Sula til Skjolden ved botnen av Lustrafjorden. Den er 1303 meter dyp utenfor Vadheimsfjorden. Det er høy terskel ved munningen, der fjorden er 100–200 meter dyp.

Planen om Tindevegen ble skrinlagt og jeg tok ferga til Kaupanger isteden. Tåka lå tett ned på så da hadde jeg ikke sett noe avlikevel. Bedre å ta den en helg eller neste ferie uke.

Nesten opphold og en liten sprekk i skyene, men det varte ikke lenge.

Det er to ferger som pendler fram og tilbake, så det er aldri lang ventetid der.

Hele dagen vekslet mellom lite og mere regn. 

Når vi kjørte iland så passerte vi etterhvert de Heibergske samlinger. Siden det var sånn nogenlunde oppholdsvær tok jeg en stopp så hundene kunne få strekke på beina og snuse inn "nye lokalaviser". Det besøket kommer i eget innlegg seinere.

Jeg kom til et skilt som det sto Nigardsbreen på, så da ble det en avstikker dit også. Så den dagen resulterte i at jeg ble skikkelig våt, til tross for regnjakke,

Ved femtiden på ettermiddagen kom vi fram til Hofslund fjordhotell. Dette hotellet lå også helt på bryggekanten, men fremsiden opp mot veien. Trange parkeringsmuligheter, men jeg fikk sniket bilen inn i bakgården, så jeg slapp å stå rett i veien.

På dette hotellet tilbøy de ikke noe middag av noe slag, så da måtte vi traske gatelangs for å se om de hadde noe å oppdrive. De i resepsjonen anbefalte restauranten rett over veien, men jeg hadde ikke lyst på kinamat, så det ble hamburger og pomesfrites på Mix kiosk isteden.

Vi tok med oss maten tilbake på hotellet og spiste der. Følte ikke for å spise med en haug av andre når jeg var småvåt etter turen fremdeles. Jeg var sulten så skulle dusje når jeg kom  inn igjen til kvelds.

På kvelden hadde det klarnet opp og sola skinte til og med. Da ble det tur med hundene langs strandpromenaden.

Det er fin hage til hotellet, så jeg håper på mer solskinn så jeg kan sitte ute der å lese. Jeg har nemlig med meg bok på ferie.

Bassenget har jeg ingen planer om å prøve, selv om det er oppvarmet.

Vi gikk bort til brua og gikk tilbake forbi hotellet og helt i andre enden på promenaden.

Mange folk som stoppet og slo av noen ord. Alle syntes jeg hadde så stille, rolige og veloppdragne hunder. Også tre stykker samtidig da. Er det så mange som ikke har kostus på hundene sine altså, så jeg blir lagt merke til. Det gjør jeg egentlig alltid når jeg har dem med på tur.

Jeg synes det er det minste man kan forvente av en hund eller fem.

Om kveldens gode vær holdt seg til dagen etter var jeg veldig spent på.

Det var lov å håpe, for jeg skulle ikke kjøre bil, men hadde planer om en gåtur fra hotellet.

Vi gikk opp fra brygga og gikk gata tilbake til hotellet.

Lærdal til Jølster

Frokosturen til Lærdalsøiri fikk du i går, nå kommer dag to av ferien. Den startet med en fergetur fra Fodnes kai til Mannheller kai. GPS'n i bilen var tydelig vis ikke informert om denne fergestrekningen, så den ville ha meg på en kjøretur på 64 mil for å komme til Jølster. Jammen godt jeg hadde sjekket kartet på forhånd slik at jeg slapp unna med et kvarter på båt isteden for 8 timer i bil.

Etter noen minutter i bil fikk Bella komme ut og strekke på beina mens vi ventet på ferga. Da sjarmerte hun en italiensk familie på tur. Vi sto som bil nummer to i køa, så vi var garantert plass for å komme over. Etter det jeg skjønte så kjørte ferga kontinuerlig hele natta også, så det var maks 20 minutter vente tid.

 Ferga var ikke full når den kom hitover heller, så ferietrafikken har nok avtatt.

Trygt ombord som bil nummer to og ferga ventet ikke på flere, da lukket den lemmen også kjørte den.

Tjelden leita etter mat blant tang og tare i vannkanten.

Gråværet holdt seg og det var jeg fornøyd med. Da øynet jeg et stopp på bremuseet, der regnet jeg med at Bella ikke fikk være med inn. Da måtte hun vente i bilen og da var jeg avhengig av gråvær.

Blikk stille sjø, olle ei bølge i sikte.

Første stopp etter fergeturen ble Kapupanger stavkirke.

Vegg i vegg med kirka gikk det geiter, det skulle vise seg å ikke bli de siste geitene vi skulle møte den dagen.

I Kaupanger sentrum var det rimelig dødt, selv for en søndag å være.

Tømmerkaia i Kaupanger

Oppe i åsen var det mye nybygg

Bella sjekket ståa på båtene ved fjordmuseet.

Bella leer ikke på et øyelokk engang når vi går på flytebrygger. 

Det regnet da vi kom til hotellet i Skei i Jølster, så det ble bare tisseturer på ettermiddagen og kvelden.  Det ga ikke mer enn vel 17 ooo skritt den dagen.

Det fristet ikke å ta et parti sjakk heller, ikke at det var noen å spille med. men da hadde jo jeg vunnet i det minste. Ikke at jeg kan spille sjakk heller, men det er å henge seg opp i bagateller.

Det fristet egentlig like lite å bruke penger her, til tross for at det var åpent en søndag.

Dagens besøk på Bremuseet og observasjoner i friluft kommer i morgen.