Pilketur på Langvannet

Utrolig lav solgang ennå, så bommet litt med solkosen i dag. Men vi hadde med mer enn nok ved til bålet, så fryse skulle vi ikke gjøre.

Nok av skinnfeller og varme klær, så skulle vi klare å slå ihjel noen timer på tirsdag.

 Å ha med meg på tur er litt som å ha med unger på tur. Man må ha med litt tidsfordriv, for pilking bringer slett ikke fram den store entusiasmen hos meg. Men jeg tenker på andre, så jeg lurte på om Kenneth, Ingrid og Sofie ville være med å grille pølser i Brekkebygda i dag. Ja så kunne de jo ta med seg ei pilkestikke om de ville. Jeg hadde fylt opp bilen med hunder og fotoutstyr, skinnfeller og tjukke klær. Så jeg var klar for kos på land. 

Sofie med broddene hun fikk til bursdagen sin, kakao i koppen og saueskinn under runpa. Jo da er det nesten kos å være på pilketur.

Men det skulle gå både vinter og votter før det ble noe fisk. Det var en gjeng der med batteriborr og enda mindre tålmodighet enn meg. De satt knapt 4 minutter ved hullet før de spant 20 meter lenger bort og boret nytt hull. Jeg som var av den oppfattelsen at pilking var en avslappende hobby med kos.

Tjukk stålis, så det var ikke noen fare for at vi skulle gå gjennom isen med det første. Isen hadde mange lange sprekker, det kommer av alle kreftene som er i isen når den legger seg og "gror" tjukkere. Når det blir kaldere, trekker isen seg sammen. Siden den sitter fast, skaper denne sammentrekningen enorme spenninger som fører til sprekker og brak, ofte kalt "drønn".

* *

Jeg hadde med drona for å få litt trening med den. Jeg hadde lovet Sofie å prøve også, men med vondt kne og litt korte armer til alt jeg hadde på meg og den tjukke dressen hennes, så endte det med at vi måtte ha litt assistanse fra Kenneth for å få litt oversikt over hvor drona var når Sofie styrte. Det var jo noen andre folk der og ikke minst noen øyer med trær på. Men synes resultatet på filmen ble bra jeg, tatt i betraktning at det var to amatører som regjerte.

* *

Når Kenneth fikk styringa så ble det både mer flyt og litt mer struktur over det. Det er fint i Brekkebygda da.

Isen ga ikke godt fotfeste for hundene, kald er den å sitte på også. Så de ble bundet i hvert sitt tre.

Jeg og Sofie gikk opp på lang for å tenne opp bålet. Litt for å varme oss, og litt for å forberede pølsegrilling. Pølsene blir best på glør, ellers blir de rimelig svarte utenpå og kalde inni.

Hundene slo seg til ro og fulgte med på det som skjedde ute på isen.

Det er spennende når en hører dronesuset før en ser den. Hvor kommer den egentlig, og hvor høyt kommer den. Sofie er flink til å spotte den.

Se Bestemor, nå kommer den!

Når bålet begynner å bli høvelig så blir det varm kakao. Da er det veldig kjekt med hjelp til å røre i koppen, så pulveret løser seg opp.

Bella venter på pølser

Hailey tar livet med ro, men det leita nok på å være med på pilketur. Om kvelden når vi fikk fyr i ovnen så snorket de ganske jevnt alle tre.

De som synes man må ha bål når man er på tur er jeg ikke enig med. Jeg unngår stort sett bål etter beste evne. Man må jo putte alle klærne til vask når man kommer hjem og hoppe i dusjen for full innsåping. Noe verre lukt enn sur bålrøyk skal man leite en god stund etter.

Varga blir foret med kongler mens vi venter på at bålet skal bli glør.

Bella lurte på hva Varga hadde fått å tygge på.

Ingrid var sulten og tjuvstartet på grillingen

Grillpølse varmet på bål smaker kjempegodt

Når sola gikk ned dro turbopilkerne som hadde stresset rundt på isen. Da hadde Sofie lyst til å prøve noen av pilkehullene de hadde boret opp. Kenneth fant fram to pilkestikker og de valset bortover mot nærmeste hull.

Sofie hadde ikke nappet mange gangene før den første fisken var oppe av isen.

Noen stor fisk var det ikke akkurat, så for å få middag var det bare å fortsette videre.

Sofie sto der så tålmodig og nappet i stikka.

Den neste var i det minste to munnfuller, så det var håp om brukbar fangst på tirsdag. om det skulle fortsette sånn.

Imponerende tålmodige de der, de ligner ikke på meg.

Jeg og Ingrid pakket sammen og lempet skinnfeller og sekker, stoler og annet pikkpakk opp på akebrettene. Hundene dannet baktropp, for de var rimelig stivbeinte på isen,

Litt tullball ble det tid til også. For når jeg finner fram fotoapparatet så elsker hun å posere.

Luringen til bestemor det...

Om ikke annet så ble det en god middag til Chilli.

Abbormiddag

Høstens første snøfall

 

Lørdagen startet i solskinn og rim etter nattens kuldegrader. Jeg måtte ut med kamera for å ta noen bilder, før sola smeltet rimet, eller at regnet kom og vasket det bort.

Jeg hadde tenkt meg på tur, men Hr Yr hadde meldt regn hele dagen, så jeg var litt usikker på om jeg ville rekke noen tur i sola som dukket opp litt uventet.

Patran skulle jobbe tidlig, så hun dro før jeg fikk spist frokost. Jeg skulle innom Chilli i løpet av dagen, så da kunne jeg likegodt ta turen fra Sokna. Men jeg måtte spise først. Alltid lurt å spise for brått blir det langtur når jeg labber i vei.

Jeg måtte bare forevige noen sopper som startet som bitte små.

Slike spindelnett er vel noe av det som gjør seg bra ut om høsten. Når rimet eller dogget legger seg rundt trådene så alle kan se dem.

Innen jeg hadde spist frokost og sett på Vokteren og Forræder på tv så hadde det begynt å regne, og regnet var godt ispedd sludd. Jeg så meg ut en ny tursti som jeg aldri hadde gått tidligere med utgangspunkt på toppen av Juvbakka.

Jeg visste veien til venstre ikke gikk så langt for jernbanen og veien krysser enden av Langvannet. Men hadde sett på kartet at det gikk en sti i enden av veien ned til vannet.

Det snødde mer og mer etterhvert, langt mer enn det gjorde når jeg dro hjemmefra.

Greit å ha gått der, men det er nok ikke en runde jeg kommer til å gå igjen.

Tipper det er få andre enn jegere som bruker denne veien.

Veien ble egentlig dårligere og dårligere før den til slutt ble til en sti.

På andre siden av jernbanen var det ei grind, så jeg regnet med at det var ei grind på den siden av jernbanen som jeg var på også. Da var det jo enkelt å lage seg en runde tilbake til bilen.

Snøen holdt seg mest i lufta, det la seg ikke mye på bakken.

Jeg ble litt overrasket da stien ikke endte opp ved ei grind, men i et hull i gjerdet isteden. Ja bortsett fra den øverste tråden. 

Det var et oversiktlig strekke så jeg fant ut at vi kunne gå langs sporet til vi kom til grinda.

Vi hadde kommet et godt stykke fra veien så det var ikke noe problem å høre om det kom tog da vi skulle krysse.

Har du tatt toget mellom Oslo og Bergen så har du passert her.

Når vi kom gjennom grinda gikk veien fram til enden av Langvannet og vi kunne følge stien som de fleste fiskerne bruker. Man kommer ikke lenger enn bort til jernbanen langs vannkanten der, så det er nok få uten fiskestang som bruker den.

Det trenger ikke være solskinn på alle turer, men det blir litt triveligere på tur om den skinner.

Varga kjente helt klart lukta av ett eller annet, da skal hun først fram og har glemt alt med å gå pent i bånd.

Snart er det is på vannet og man kan finne fram skøytene

I enden av stien der det ikke var noe grind var det skilt om at man ikke kunne krysse jernbanen.

Jeg hadde ikke tenkt meg tilbake den veien jeg kom fra, så det var ikke noe problem.

Nei vi hadde tenkt oss tilbake til den andre veien vi kom inn på tidligere.

Da passerte vi et par hytter, eller om det var hus er jeg ikke så sikker på. Det var i postkasse i veikanten, så det kan hende det var ei hytte og ett hus.

Det snødde ganske tett en stund

Når vi nærmet oss bilen så kom det skikkelige snøfiller, men utover ettermiddagen gikk det over til regn.