Liten gartner hjelper til

 

Nå har det gått i ett i det siste og verre skal det bli. Starten av året var rolig, men så har det jammen tatt av etter det. Jeg nyter verandalivet mellom slaga, og har funnet ut at jeg trolig ikke rekker alt jeg har tenkt i år.

Både ringblomsten og blomkarsen har begynt å blomstre. I år tror jeg bare jeg skal ta av fra av dem, for jeg har to liter med ringblomstolje etter blomstene som tørket etter sommeren i fjor. Jeg har igjen endel ringblomstsalve, så det er måte på hvor mye ringblomstolje jeg trenger. Du må bare si ifra om jeg skla tørke noen blomster om du trenger.

Det lønner seg å knipe av blomstene før de er avblomstret, da kommer planta med flere knopper enn om blomsten får visne så den setter frø.

De fleste av blomkarsene som blomstrer er mørke i fargen. Jeg synes de er penere enn de gule.

Disse kapmargeritten har jeg knepet av vissne blomster, men tenkte på det etterpå. Kanskje disse setter frø på samme måte som ringblomsten? Da kunne jeg hatt mange sånne til sommeren. 

Planen var å skrape og male rekkverket i sommer, men det ser det ikke ut til at jeg rekker før høsten. Så det er en plan som er blitt utsatt til 2027.

Jeg skulle slått planen, men det er bedre med lang grønn plen enn kort brun plen. Nå er det kommet noen skurer med regn, men det er på langtnær nok.

Ringblomster er pene blomster i mange variasjoner

Kunne tatt mange flere bilder av disse og vist fram, men holder meg til et lite utvalg.

Nå virker det som en bikube har funnet ut at det er blomster her, for i går var det mengder med bier i blomstene langs rekkverket på verandaen.

Det er hyggelig med bier, de er stillferdige små vesner.

Iherdige små hardtarbeidende er de. De samler kjempekuler med pollen på begge bakbeina før de flyr tilbake til kuben.

Det er da ikke noe problem å se forskjell på bie og veps.

Den ene rosa jeg kjøpte på Hageland i Prestfoss kommer med blomst på blomst, men den andre har ikke kommet med en eneste ny blomst. Den har kommet med nye skudd av blader da, så da lever den i det minste.

Solbærkjerret har blitt ganske stort og det ble omtrent en skål med bær på det når jeg og Sofie plukket det inn i ettermiddag.

Stikkelsbærene er ikke modne ennå. De må bli ordentlig mørke før de kan spises.

Tomater har jeg spist en håndfull av, de er veldig gode.

Hjelpegartneren venter tålmodig utenfor drivhuset.

Hailey holder seg også i nærheten når det er noe jeg holder på med ute.

Hun skal få kose seg hos Merethe når jeg skal feriere en uke på fjellet.

Humlene jobber iherdig side om side med biene for å sanke inn pollen for å lage honning.

De bruker ikke så lang tid per blomst som det biene gjør, enten er de ikke like nøye eller så har det vært noen i de blomstene tidligere.

Sofie var flink og holdt skåla mens jeg plukket solbærene. Klart det var mye som gikk rett i magen hennes. Det er jo sjarmen med å ha med seg slike små jenter og det ikke er mengder med bær som skal brukes til annet enn å mette liten mage.

Hun var rask til å informere om at hun likte solbær altså. Bare å spise, sa jeg. Frukt og bær kan de ikke få for mye av.

I drivhuset fant vi et par tomater og noen få jordbær

Oliver tuslet også i beina våre, han er jo så nysgjerrig.

Babyen til Sofie måtte være med i bærebagen sin, og når Varga ser en spade så forventer hun å bli involvert.

Ikke sikkert grus smaker så godt, men innsatsen er like stor for hvert spadetak som går til himmels.

Til Sofies store glede

Litt dumt jeg ikke filmet, så kunne du hørt latteren.

Det var greit med et bad og hårvask til kvelds

Blåklokkene er det ganske mange av i veikanten. Det ble svarte skyer og det ble grått i åsene rundt oss, så vi fortet oss hjem på terrassen igjen. Vi rakk akkurat under tak før regnskura startet.

Hadde vi ikke gjort det, så hadde vi blitt skikkelig våte. For det kom en skikkelig styrtskur som var over nesten like raskt som den kom. Litt småregn etterpå, men innen Sofie skulle hjem igjen så skein sola. På kvelden trillet jeg og Ingrid en runde rundt Blystad med hundene og Ludvig. Det var skikkelig klamt og ekkelt, så svetten rant fra hele kroppen.

Nå er våren over

 Nå lukkes grinda igjen og sommeren banker på. Dyra slippes ut på beite og fuglene flyr i skytteltrafikk for å fore ungene i fuglekassa.

Det ble en litt annen rute enn vi pleier sist jeg gikk tur med Wenche Lill. Vi gikk opp midt på Blystadjordet og fant veien opp til Brøgåsen. Opp på den klatret vi ikke, men gikk veien bort før vi kom på stien som kommer igjen ved vanntårnet. 

Stien er nok mye brukt for den var brei og det var nok å lukte på fant Varga ut, Det var nok ikke utenkelig at det var noen rådyr eller elg som hadde tråkket der før oss.

Bella, Varga, Garm og Virre er fornøyde turkamerater. Garm storkoser seg når han får lov til å bli med på tur.

Sola steika godt og jeg angret på at jeg ikke hadde tatt på meg noe annet enn olabukse når vi holdt god fart oppover bakka. Jeg hadde kort ermet genser i det minste. Det hadde ikke Wenche Lill og hun kledde av seg etterhvert som vi gikk.

Når veien slutter så er det sti bort til den andre veien som går til vanntårnet. På det strekket er det noe som ligner på utsikt. Man kan skimte Sokna sentrum.

Litt overrasket over at skiltene var satt opp igjen. Det var en periode som grunneier knakk alle skiltene og la de på bakken. Han ville ikke ha folk i skogen sin, til tross for at det er utmark. Spørs om det er noen som har kommet med litt smørning så det var greit at de sto og viste vei igjen.

Vi tok kjerreveien ned mot bygda igjen og runden ble på 8 kilometer før vi var hjemme igjen.

Variabelt vær om dagen, så er det regnbyger og så steiker sola. Om natta er det forholdsvis iskald, så det tar nok en stund før det blir noe badetemperaturer ute. Men nå er det Juni i morgen, da er det sommer etter kalenderen i det minste.

På kvelden når jeg kom hjem tok jeg med meg telefonen for å ta bilder av bjørkebladspirea som brått står i full blomst. Den blomster  en stund, men blomstene blir mer og mer gulskjær før de går over i brunt.

Peonen står i full blomst nå.

Denne er en enkel peon, den jeg har ved drivhuset som blomstrer seinere på sommeren er en stor tett blomst med mange lag.

Både Bella og Varga er med rundt hver kveld når det skal vannes.

Noen bier hadde funnet veien. Honningbier flyr vanligvis i en radius på 1,5 til 3 kilometer fra kuben for å hente nektar og pollen. De kan presse seg til å fly opptil 5 kilometer hvis det er nødvendig, men de flyr aldri lenger enn de må for å spare energi. Med en flyradius på 3 kilometer dekker biene et enormt beiteområde på over 28 kvadratkilometer.

At folk ikke ser forskjell på bier og veps er bare vrangskap,

Sommerfølelsen

 

Når det er sommer, ikke bare etter kalenderen, men sånn etter temperaturen også. Du vet sånne kvelder en kan nyte fra verandaen når sola sakte forsvinner bak åsen og bare gløden henger igjen på himmelen. Til tross for at juni er ei uke gammel, har det ikke akkurat vært flust med slike kvelder i år.

Når pinseliljene blomstrer, da vet man at sommeren har startet.

Du veit sånne dager hvor hundene bader selv. Egentlig er balja til å vanne i drivhuset, men den er stor nok til at Bella kan få avkjølt seg også. Man nekter ikke hunder å avkjøle seg på varme dager, da fyller man heller opp igjen med hageslangen når den begynner å minke.

De varme sommerdagene hvor insektene summer rundt deg i passelig avstand. Når marihøna er på jakt etter bladlus på hageblomstene dine.

Når løytnatnshjertet blomstrer i flere farger. Løytnantshjerte er en gammel staude, og navnet stammer kanskje fra datidens piker som løp løpsk ved synet av de hjerteformede blomstene. Historiene er ulike, men det oppsto i alle fall en historie om hva som skjulte seg i hjertet til løytnanten. Denne vakre stauden kom til Norge på 1800-tallet og fikk det spennende navnet løytnantshjerte. Det hører selvfølgelig en historie til et slikt fantasifullt navn. Kanskje var det fantasien til datidens piker som løp løpsk ved synet av de hjerteformede blomstene. Det oppsto i allefall en historie om hva som skjulte seg i hjertet. Om man trekker de to ytterste kronbladene forsiktig tilside kommer en pike tilsyne. Hun er kledd i hvitt undertøy og hvite benklær.Tar man deretter de indre kronbladene bort ser man en champagneflaske... 

I et løytnantshjerte er det derfor plass til først en pike og deretter en flaske champagne. Eller sagt litt mindre beskjedent så rommer nok løytnantshjertene både piker og champagne. Løytnanthjerte er en så sjarmerende og hjertebestrødd blomst at det knytter seg historier til blomsten i flere land. I England er stauden kjent under forskjellige navn. Det ene er "Lady in a Bath". Nå kan man kanskje lure på hvor damen i badekaret er, men det er lett å se.Snu en blomst på hodet og dra de ytterste kronbladene ut til siden... Planten blir også kalt "Bleeding Heart". Legenden som forklarer dette navnet kommer fra Japan. Historien handler om en ung mann som forsøker å vinne kjærligheten til en ung pike. Den unge beileren gir henne først et par kaniner. (Det er de ytterste to kronbladene på blomsten.) Deretter får piken et par tøfler. (De neste kronbladene.) Og tilslutt får hun et par øreringer. (De siste to kronbladene.) Dessverre fortsetter piken å avvise den forelskede unge mannen. Knust av sorg stikker mannen sverdet rett gjennom hjertet sitt. (Den midterste delen av blomsten.) Og derav kommer navnet "Bleeding Heart"

Når biene samler beina så fulle at de knapt klarer å lette fra blomsten for å fly hjem.

Når den returnerer så raskt de små vingene kan fly den tilbake, slik at den kan få samlet mer.

En veit en har bra insektsblomster når humla, bia og vepsen konkurrerer om den samme blomsten.

Det er sommer når peonene har knopper som åpner seg fra en dag til den andre.

Når den ene etter den andre slår ut i full blomst.

Har en hage så har man alltid nye ting å ta bilde av. Hagen er i konstant endring fra snøen går til den kommer igjen. Du kan ta bilde av den samme planten hver dag, og det blir ikke to like bilder.

Når det er så varmt i været at man drøyer til den nesten er kveld med å gå en tur med hundene.

Du vet det er sommer når gråtrosten fotfølger deg, da du klipper plenen, for å finne mark til ungene sine.

Kanskje det dirrer i bakken når en slår plenen, ettersom de er så nærgående. De finnes ikke redde når de er på jakt etter mark. Men er du i nærheten uten plenklipper da flyr dem om du nærmer deg.

Begge har fulle nebb, men skulle sikkert hatt en mark eller to til hver seg så det ut til.

Når sommernatta langt om lenge senker seg såvidt, bare bitte litt så hagenissen får tent sine lykter. Når det blir akkurat litt for mørkt til å sitte ute å lese på verandaen. Når man bare kan sitte å nyte sommerens lukter og lyder. Sommernatta er aldri stille.

Når man kan tillate seg å bare være tankefull og nyte. Det er godt når ungene har flyttet ut og klarer seg selv. Når de er hjemme på besøk bare for å ha det hyggelig og kanskje spise middag. 

Hva gir deg den gode sommerfølelsen?