Ettermiddagstur til Ellingseterkoia

 Når en later som man er bonde, så må man sjekke dyra som ikke er helt i nærheten også. Jeg sjekket kartet og fant ut at de var så langt inn på beitet som de kunne komme. Der har jeg aldri vært tidligere, så var ikke sikker på om veien var kjørbar med personbil. 

Vei på kartet trenger ikke å være i så god stand at man kan kjøre vanlig personbil. En melding til bonden og bondekona mens jeg stelte de andre dyra, og jeg kunne legge ivei innover i utmarka med bilen min. 

Bedriftidrettens 10-på topp har innsjekkinger der, så jeg har møtt biler flere ganger når jeg har sett til kuene i utmarka som går med nofence. De skal parkere rett ved bommen, så det er liten sjanse for å møte på noen biler innover der. Det er ikke akkurat flust med møteplasser. 

Jeg hadde ikke kjørt lange biten før jeg møtte en traktor med henger i fult driv. Gikk forholdsvis greit å passere den når vi la oss ut på kanten begge to. Så møtte jeg en mann med en puddel som gikk, eller jogget. Ikke så greit å si. På vei tilbake møtte jeg på to syklister som hadde planer om å overnatte ute i telt så det ut til, eller så hadde de leid Ellingseterkoia av turistforeningen.

Siden jeg ikke hadde spist middag ennå, så ble det mye bringebær og blåbærspising når jeg hadde satt fra meg bilen i et veikryss. Jeg tenkte nemlig at når jeg var så nære Ellingseterkoia s å kunne jeg jo ta turen ned for å se hvordan det så ut der. Kuene hadde lagt seg til et steinkast unna.

Jeg ble litt overrasket når jeg kom ned på tunet der, for jeg trodde den var mye større. På størrelse med Buvasskoia liksom. Den blåmerka stien forbi her er endel av Vassfarstien.

Ellingseterkoia er ei sjarmerende og tradisjonell skogskoie tilhørende DNT Ringerike, idyllisk beliggende ved Ellingsetertjern.

Sikkert flott å sitte her i solnedgangen og nyte stillheten.

Det ligger en kano som kan brukes på Ellingsetertjern. Dette tjernet er forholdsvis stort.

Så idyllisk som et tjern kan være, som du assosierer med Nøkken.

Vannliljene blomstret ennå, enkelte hadde knopper til og med.

Vannliljer er nydelige blomster som lukker seg etter lyset.

Det ble ganske mange bilder fra vannkanten der

Uthuset var dobbelt så stort som koia.

Det er mange både store og litt mindre steiner i området.

Jeg lokaliserte kuene et stykke innover den veien jeg hadde parkert i krysset til. De lå på rekke og rad og drøvtygde, så da lot jeg de være ifred. Ikke noe rauting av noe slag, så det virket ikke som det skulle være noe galt. Det er ikke noe vits i så få de til å reise seg når de ligger slik å koser seg.

Det ble noen fotostopp på veien tilbake. Det hadde jeg ikke tenkt på når jeg kjørte innover.

Det ser ut til å bli brukbart med tyttebær i år.

Et skikkelig bær år til tross for varmen i julimåned.

Veien var ikke like bra alle steder, så man måtte plassere hjulene litt for å slippe store steiner og store søledammer.

Når jeg var godt på vei tilbake til grinda, så møtte jeg jammen på gjengen med nofence som pleier å ligge inne i den tette skauen.

Sauene hadde gått flere hundre meter og var ganske våte i ulla etter den regnskura som hadde kommet.

Jeg gikk ut av bilen for å snakke litt med dem.

De lurte på om jeg hadde med meg kraftfor hit også

Da måtte jeg skuffe dem, jeg hadde ikke regnet med å møte på disse denne gangen.

Liten gartner hjelper til

 

Nå har det gått i ett i det siste og verre skal det bli. Starten av året var rolig, men så har det jammen tatt av etter det. Jeg nyter verandalivet mellom slaga, og har funnet ut at jeg trolig ikke rekker alt jeg har tenkt i år.

Både ringblomsten og blomkarsen har begynt å blomstre. I år tror jeg bare jeg skal ta av fra av dem, for jeg har to liter med ringblomstolje etter blomstene som tørket etter sommeren i fjor. Jeg har igjen endel ringblomstsalve, så det er måte på hvor mye ringblomstolje jeg trenger. Du må bare si ifra om jeg skla tørke noen blomster om du trenger.

Det lønner seg å knipe av blomstene før de er avblomstret, da kommer planta med flere knopper enn om blomsten får visne så den setter frø.

De fleste av blomkarsene som blomstrer er mørke i fargen. Jeg synes de er penere enn de gule.

Disse kapmargeritten har jeg knepet av vissne blomster, men tenkte på det etterpå. Kanskje disse setter frø på samme måte som ringblomsten? Da kunne jeg hatt mange sånne til sommeren. 

Planen var å skrape og male rekkverket i sommer, men det ser det ikke ut til at jeg rekker før høsten. Så det er en plan som er blitt utsatt til 2027.

Jeg skulle slått planen, men det er bedre med lang grønn plen enn kort brun plen. Nå er det kommet noen skurer med regn, men det er på langtnær nok.

Ringblomster er pene blomster i mange variasjoner

Kunne tatt mange flere bilder av disse og vist fram, men holder meg til et lite utvalg.

Nå virker det som en bikube har funnet ut at det er blomster her, for i går var det mengder med bier i blomstene langs rekkverket på verandaen.

Det er hyggelig med bier, de er stillferdige små vesner.

Iherdige små hardtarbeidende er de. De samler kjempekuler med pollen på begge bakbeina før de flyr tilbake til kuben.

Det er da ikke noe problem å se forskjell på bie og veps.

Den ene rosa jeg kjøpte på Hageland i Prestfoss kommer med blomst på blomst, men den andre har ikke kommet med en eneste ny blomst. Den har kommet med nye skudd av blader da, så da lever den i det minste.

Solbærkjerret har blitt ganske stort og det ble omtrent en skål med bær på det når jeg og Sofie plukket det inn i ettermiddag.

Stikkelsbærene er ikke modne ennå. De må bli ordentlig mørke før de kan spises.

Tomater har jeg spist en håndfull av, de er veldig gode.

Hjelpegartneren venter tålmodig utenfor drivhuset.

Hailey holder seg også i nærheten når det er noe jeg holder på med ute.

Hun skal få kose seg hos Merethe når jeg skal feriere en uke på fjellet.

Humlene jobber iherdig side om side med biene for å sanke inn pollen for å lage honning.

De bruker ikke så lang tid per blomst som det biene gjør, enten er de ikke like nøye eller så har det vært noen i de blomstene tidligere.

Sofie var flink og holdt skåla mens jeg plukket solbærene. Klart det var mye som gikk rett i magen hennes. Det er jo sjarmen med å ha med seg slike små jenter og det ikke er mengder med bær som skal brukes til annet enn å mette liten mage.

Hun var rask til å informere om at hun likte solbær altså. Bare å spise, sa jeg. Frukt og bær kan de ikke få for mye av.

I drivhuset fant vi et par tomater og noen få jordbær

Oliver tuslet også i beina våre, han er jo så nysgjerrig.

Babyen til Sofie måtte være med i bærebagen sin, og når Varga ser en spade så forventer hun å bli involvert.

Ikke sikkert grus smaker så godt, men innsatsen er like stor for hvert spadetak som går til himmels.

Til Sofies store glede

Litt dumt jeg ikke filmet, så kunne du hørt latteren.

Det var greit med et bad og hårvask til kvelds

Blåklokkene er det ganske mange av i veikanten. Det ble svarte skyer og det ble grått i åsene rundt oss, så vi fortet oss hjem på terrassen igjen. Vi rakk akkurat under tak før regnskura startet.

Hadde vi ikke gjort det, så hadde vi blitt skikkelig våte. For det kom en skikkelig styrtskur som var over nesten like raskt som den kom. Litt småregn etterpå, men innen Sofie skulle hjem igjen så skein sola. På kvelden trillet jeg og Ingrid en runde rundt Blystad med hundene og Ludvig. Det var skikkelig klamt og ekkelt, så svetten rant fra hele kroppen.