Tegn på høst

Når jeg forventet en aldeles nydelig solnedgang, for sola var knall rød når den nærmet seg at dagen var over. Men når den forsvant bak åsen, så ble det bare mørkt. Ingen flammende rød himmel der nei. Andre ganger kan det være veldig grått, men når sola har forsvunnet så kommer det den knall røde himmelen som holder seg lenge. Nei man må nesten være klar med fotoapparatet hele tiden. Skulle hatt det i hånda 24/7.

Nå er den intense sommervarmen over for i år. En morgen jeg dro på jobb viste gradestokken i bilen kun tre grader, Jeg var glad jeg hadde tatt inn potteblomstene som jeg har hatt på verandaen på kvelden. Nå kan de få stå i vinduet inne isteden. Ferskenplanta skulle ha det lunt, så da setter den nok ikke pris på nesten kuldegrader på natta.

Det er mye det er slutt på for i år. Det er over med badesesongen. Det er over med soling og varme kvelder på verandaen. De siste kveldene har ikke verandadøra stått på gløtt engang. Det er nok ikke lenge før en må begynne å fyre i ovnen når man kommer hjem fra jobb.

Hailey er ikke fult så ivrig på lettere ulent terreng lenger, vi må nok komme igang med langturer igjen. Hun var jo skikkelig sprek tidlig på sommeren. Vel og merke det var vi vel alle. Men det å komme i gasng igjen etter uker med minimalt av aktivitet. Ja det er bare å komme i gang igjen, ta seg selv i nakken og legge planer.

Det er ikke mye vann i elva, så vi hadde vel egentlig trengt litt mer regn før snøen kommer. Men forhåpentligvis kommer den ikke før 3-4 måneder. For når det nærmer seg jul så må man ha snø.

Humlene samler inn siste rest av nektar fra sommerens blomster.

Blåknapp er en flerårig urt i kaprifolfamilien som blir mellom 20 og 60 centimeter høy. Plantene er hårløse og har hele blader. Blomsterstanden er en halvkuleforma samling av blåfiolette blomster. Blåknapp vokser på fuktige steder i lavlandet til Nordland. Blåknapp blomstrer seint på sommeren, gjerne lenge utover høsten. Den beslekta og snarlike rødknapp blomstrer på forsommeren.

Humlebolet jeg hadde ved verandaen har det ikke vært aktivitet i på mange uker. Spørs om vepsen klatte å jage dem når de var for intense, før jeg fant jordvepsreiret på seinsommeren. Håper de klarte å legge noen egg som er klare for innsats til våren.

Når duene samler seg på strømledningene i morgensola, da er det høst da. Fuglene samler seg i store flokker før de flyr sørover.

Tåka som ligger over elva på morgenen når jeg drar på jobb. Det betyr at vannet er varmere enn det lufta er.

Jeg har kamera i bilen igjen, nå er det ikke kokende hett på dagtid så jeg slipper å ta det med meg inn på jobb så batteriet holder mer enn ut dagen.

 Det er trist å tenke på at det er mange måneder før kveldene kan nytes på verandaen igjen. Noen middager får jeg kanskje til.

Fordelen er at barnehagen har startet opp igjen og da blir det henting av Rørebøtta en gang i uka igjen.

Hva vi finner på varierer fra gang til gang. På onsdag var det sandkasse og grus i bøtter som var mest gøy.

På vei tilbake for å lage litt middag, så var uthuset åpent og da måtte det kjøres litt traktor.

Det er mange spaker og knapper som man kan trykke på der.

Middagen spist, is til dessert og en drøy halvtime i badekaret for å vaske håret. Da er det godt å kose Oliver foran barnetv for å roe ned litt til kvelds.

Sist jeg var på butikken så jeg at solsikkene hadde slått ut i blomst. Så vi stoppet der, slik at vi kunne plukke med oss noen.

Sofie ville ha med noen til Ingrid, for hun liker solsikker veldig godt.

Solsikker er ganske tunge blomster, så hun måtte slite litt tilbake til bilen, før hun spurte om ikke jeg kunne bære dem litt.

Når jeg kom hjem krysset jeg fingrene for at jeg skulle rekke en runde oppe i havna før regnet kom. Det rakk jeg med god margin. Det regnet ikke før det var blitt mørkt.

I skauen ble man påminnet om at høsten banker på. Der var mye av blåbærlyngen begynt å få høstens farge.

Men mesteparten er ennå grønn

Vi kikket etter kantareller, men så ikke en eneste en på hele runden

Litt snø nå, så hadde vi gått rett i julestemning.

Jernnettene betegner en periode i slutten av august, da bøndene fryktet at tidlig frost kunne ødelegge kornet før det ble skåret. Den reelle faren for at kornet kan fryse, er generelt sett større jo høyere opp mot fjellet og jo lenger nord gårdene ligger. Det kan imidlertid også være lommer med kaldluft nede i dalene. Jernnettene er et kjent fenomen både på Østlandet og i Nord-Norge. Mange steder regnet man med at høsten kom med barsok 24. august og et uvær som kunne gjøre skade på åkrene. Dagen kunne derfor bli kalt Bertil brytestrå. På Helgeland ble det sagt at «barsok-frost er det verste været i året». I Salten skulle skuronna være ferdig til barsok. Her ble jernnettene tidfestet til perioden 24.–29. august. I Beiarn het det at den første jernnatten startet den 27. august og den tredje og verste kom natten til Johannes halshoggs dag som var den 29. august.

I Østfold kom den første av jernnettene 9. august. I Solør var jernnettene lagt til 10. – 12. august og ble også kalt laurentiusnettene etter helgenen Laurentius, som i katolsk tid ble feiret 10. august. Vanlig tidfesting av jernnettene på Østlandet var ellers 19., 20. og 29. august.

Nyt høsten, håper den blir lang og varm uten regnbyger og vindvær. 

Endelig ferie igjen

 

Det beste med å ha ferie er å kunne sove til man våkner selv, ingen vekkeklokke som piper  en ut av drømmeland. Kunne sitte ute på verandaen til det mørkner mer og mer. Lenge etter at sola har gått ned.

Tenne stearinlys så man kan sitte ute og fremdeles kunne lese bok, spise godteri og jordbær.

Jeg fikk nemlig både godteri og en nydelig skål til å ha det i før ferien. Det er noen som setter pris på det jeg gjør ser det ut til.

Kunne ta seg en tur i drivhuset og høste jordbær.

Sukkerertene blomstrer, så innen ferien er over så kan jeg spise sukkererter også.

Det popper stadig fram flere drueklaser på det første druetreet. Det går nok et par år før jeg får drueklaser på de to nye trærne jeg kjøpte på plantasjen.

Solbærene er så si modne. Hverken hunder eller fugler har funnet dem ennå, så det er et håp om at jeg og Sofie kan spise dem når de er skikkelig modne.

Det er ikke en kveld med samme himmel

Livet er til for å nytes.

Når jeg hadde den forrige ferieuka mi så var den full av planer, så nå er det godt å ha ei hel uke uten planer. Bare finne ut hver morgen hva man kan bruke dagen til. Om jeg vil sitte på verandaen, eller ta en tur til fjells. 

Til tross for at det bare er juli så bærer morgenen preg av høststemning.

På vei hjem fra Merethe og Marius stoppet jeg i Hønefoss for å se om det var noen gåsunger i elva.

De hadde vokst seg store allerede.

Siden jeg ikke hadde noen overnattingsplaner denne ferieuka så hadde jeg litt tilsyn mens bonden og bondekona koset seg på campingvogntur til Sverige.

Årets første bad med hundene på Vælsvannet. Det var helt nydelig vann.

* *

Trivelig med kuer som tusler rundt og koser seg.

Rådyrbukken holder seg fremdeles rundt veggene her. Jeg har kjøpt meg et par viltkameraer til, men det gjenstår å se om de tar noen bilder, eller om dyrene holder seg i et forholdsvis lite område der det første kamera står.

Humlene summer fra blomst til blomst

Det er sommer, nyt det...

En liten humlebonansa

Det er så trivelig når humlene summer rundt i blomstene jeg har rundt huset. De kommer litt i puljevis, for de er like glad i regnvær som meg.

Humler er en viktig del av økosystemet og spiller en avgjørende rolle i pollineringen av planter. Disse insektene er kjent for sin robuste kropp og tette behåring, og finnes i mange forskjellige størrelser og farger.

Gjennom å lære mer om humler, kan vi få en dypere forståelse for deres viktige rolle i økosystemet og hvordan vi kan bidra til å bevare disse verdifulle insektene.

Humlenes liv starter når dronningen legger egg i en liten celle i boet sitt. Eggene klekker etter noen dager, og ut kommer små larver som blir matet av dronningen. Larvene vokser raskt og skifter hud flere ganger før de til slutt forvandler seg til pupper. Puppene er inaktive og gjennomgår en metamorfose før de klekkes som voksne humler.

Humler er sosiale insekter og lever i samfunn med en dronning og arbeidere. Dronningen er den største humlen og er den eneste som kan legge egg. Arbeiderne hjelper til med å mate larvene, samle mat og beskytte boet. De fleste humlesamfunn varer bare noen få måneder før dronningen og arbeiderne dør, men noen ganger overvintrer dronningen og starter et nytt samfunn neste år.

Humler har en avansert kommunikasjonsmetode der de bruker luktstoffer og dans for å kommunisere med hverandre. De kan også se ultrafiolette farger som hjelper dem å finne mat og navigere i terrenget.

I løpet av sommeren vil humlesamfunnet produsere nye dronninger og hanner som vil pare seg og starte nye samfunn neste år. Hannene dør kort tid etter paring, mens de nye dronningene overvintrer og starter et nytt samfunn neste vår.

Humler er en viktig del av økosystemet, og de spiller en avgjørende rolle i pollineringen av planter. I tillegg til å være en viktig kilde til mat for andre dyr, bidrar humlene også til å opprettholde balansen i økosystemet og styrke plantenes motstandskraft mot sykdommer og skadedyr.

Humlene er en av de viktigste pollinatorgruppene i naturen, og de er ansvarlige for å pollinere en rekke forskjellige planter. Pollinering er en avgjørende prosess for å opprettholde fruktbarheten til planter og sikre at de kan produsere frø. Uten pollinering ville mange planter dø ut og økosystemet ville bli alvorlig skadet.

Humler er spesielt viktige for pollineringen av ville blomster og mange kulturplanter som for eksempel epletrær, bringebær og jordbær. De er også en viktig pollinator av kløver, som er en viktig matkilde for storfe og andre beitedyr.

Humlene gir også en rekke andre økosystemtjenester som er avgjørende for å opprettholde et sunt og balansert økosystem. De bidrar til å opprettholde jordas fruktbarhet ved å bryte ned organisk materiale og øke tilgjengeligheten av næringsstoffer for planter. Humlene bidrar også til å redusere skadedyrpopulasjoner ved å spise insekter som ellers ville skade plantene.

I tillegg til å være viktige for økosystemet, har humlene også en økonomisk betydning. De bidrar til å øke avlingene til bønder og gartnere ved å pollinere kulturplanter, og de er også en viktig kilde til honningproduksjon.

Humler er utrydningstruet på grunn av flere faktorer. En av de største truslene er tap av habitat. Mange humlearter er avhengige av spesifikke planter for å overleve, og når disse plantene forsvinner på grunn av klimaendringer, urbanisering og jordbrukspraksis, kan humlebestander kollapse.

En annen trussel mot humler er bruk av insektmidler. Alle insektmidler er giftige også for humler og kan føre til at de dør eller lider av helseproblemer som svekker dem. Dersom man opplever at humler lager humlebol i vegg eller andre steder hvor de er til sjenanse, bør man huske på at humler er fredelige insketer som sjeldent angriper mennesker.

For å bevare humlebestander, er det flere tiltak som kan tas. En viktig faktor er å beskytte og gjenopprette habitatet til humlene. Dette kan gjøres ved å plante humlevennlige planter og opprettholde områder med ville blomster som humlene kan besøke.

En annen viktig faktor er å redusere bruken av insektmidler. Dette kan gjøres ved å velge alternative metoder for skadedyrbekjempelse og begrense bruken av giftige midler.

I tillegg kan humlebestander overvåkes og kartlegges for å bedre forstå deres populasjonsdynamikk og behov. Dette kan hjelpe med å identifisere områder som trenger spesiell beskyttelse og hjelpe med å utvikle effektive bevaringstiltak.

Til forskjell fra honningbier har humler ikke en brodd som er designet for å stikke flere ganger. Humlene kan stikke, men det er sjelden de gjør det, og de vil vanligvis bare stikke hvis de blir truet eller føler seg truet.

Humler er raske flygere og kan fly i opptil 20 km/t. De kan også fly i regn og vind, men de foretrekker solskinn og varme forhold.

Humler kan se ultrafiolett lys, noe som gjør at de kan finne nektar og pollen som andre insekter ikke kan se. Dette gjør dem til en viktig del av pollineringen av mange planter.

Som du kan se, er humler fascinerende og viktige insekter som spiller en avgjørende rolle i økosystemet. Sørg for å ta vare på dem ved å plante blomster og unngå å bruke skadelige kjemikalier i hagen.

Særlig i nord spiller humla en viktig rolle. Når du spiser blåbær, epler og agurk mens du nyter synet av høyfjellsplanta…. takk humla! Sammen med biene sørger de for at økosystemene våre går rundt.

Humla beveger vingene i åttetall, virker som små propeller som gir en kraftig oppdrift og framdrift!

Og jammen i meg har ikke humlene funnet veien, sammen med en og annen sommerfugl.

Humla kan i tillegg til å bære sin egen vekt få med seg lik vekt av nektar og pollen med seg hjem.

Humla bruker ca. 200 vingeslag i sekundet når den flyr.

Bli en humlevenn du også.