En liten humlebonansa

Det er så trivelig når humlene summer rundt i blomstene jeg har rundt huset. De kommer litt i puljevis, for de er like glad i regnvær som meg.

Humler er en viktig del av økosystemet og spiller en avgjørende rolle i pollineringen av planter. Disse insektene er kjent for sin robuste kropp og tette behåring, og finnes i mange forskjellige størrelser og farger.

Gjennom å lære mer om humler, kan vi få en dypere forståelse for deres viktige rolle i økosystemet og hvordan vi kan bidra til å bevare disse verdifulle insektene.

Humlenes liv starter når dronningen legger egg i en liten celle i boet sitt. Eggene klekker etter noen dager, og ut kommer små larver som blir matet av dronningen. Larvene vokser raskt og skifter hud flere ganger før de til slutt forvandler seg til pupper. Puppene er inaktive og gjennomgår en metamorfose før de klekkes som voksne humler.

Humler er sosiale insekter og lever i samfunn med en dronning og arbeidere. Dronningen er den største humlen og er den eneste som kan legge egg. Arbeiderne hjelper til med å mate larvene, samle mat og beskytte boet. De fleste humlesamfunn varer bare noen få måneder før dronningen og arbeiderne dør, men noen ganger overvintrer dronningen og starter et nytt samfunn neste år.

Humler har en avansert kommunikasjonsmetode der de bruker luktstoffer og dans for å kommunisere med hverandre. De kan også se ultrafiolette farger som hjelper dem å finne mat og navigere i terrenget.

I løpet av sommeren vil humlesamfunnet produsere nye dronninger og hanner som vil pare seg og starte nye samfunn neste år. Hannene dør kort tid etter paring, mens de nye dronningene overvintrer og starter et nytt samfunn neste vår.

Humler er en viktig del av økosystemet, og de spiller en avgjørende rolle i pollineringen av planter. I tillegg til å være en viktig kilde til mat for andre dyr, bidrar humlene også til å opprettholde balansen i økosystemet og styrke plantenes motstandskraft mot sykdommer og skadedyr.

Humlene er en av de viktigste pollinatorgruppene i naturen, og de er ansvarlige for å pollinere en rekke forskjellige planter. Pollinering er en avgjørende prosess for å opprettholde fruktbarheten til planter og sikre at de kan produsere frø. Uten pollinering ville mange planter dø ut og økosystemet ville bli alvorlig skadet.

Humler er spesielt viktige for pollineringen av ville blomster og mange kulturplanter som for eksempel epletrær, bringebær og jordbær. De er også en viktig pollinator av kløver, som er en viktig matkilde for storfe og andre beitedyr.

Humlene gir også en rekke andre økosystemtjenester som er avgjørende for å opprettholde et sunt og balansert økosystem. De bidrar til å opprettholde jordas fruktbarhet ved å bryte ned organisk materiale og øke tilgjengeligheten av næringsstoffer for planter. Humlene bidrar også til å redusere skadedyrpopulasjoner ved å spise insekter som ellers ville skade plantene.

I tillegg til å være viktige for økosystemet, har humlene også en økonomisk betydning. De bidrar til å øke avlingene til bønder og gartnere ved å pollinere kulturplanter, og de er også en viktig kilde til honningproduksjon.

Humler er utrydningstruet på grunn av flere faktorer. En av de største truslene er tap av habitat. Mange humlearter er avhengige av spesifikke planter for å overleve, og når disse plantene forsvinner på grunn av klimaendringer, urbanisering og jordbrukspraksis, kan humlebestander kollapse.

En annen trussel mot humler er bruk av insektmidler. Alle insektmidler er giftige også for humler og kan føre til at de dør eller lider av helseproblemer som svekker dem. Dersom man opplever at humler lager humlebol i vegg eller andre steder hvor de er til sjenanse, bør man huske på at humler er fredelige insketer som sjeldent angriper mennesker.

For å bevare humlebestander, er det flere tiltak som kan tas. En viktig faktor er å beskytte og gjenopprette habitatet til humlene. Dette kan gjøres ved å plante humlevennlige planter og opprettholde områder med ville blomster som humlene kan besøke.

En annen viktig faktor er å redusere bruken av insektmidler. Dette kan gjøres ved å velge alternative metoder for skadedyrbekjempelse og begrense bruken av giftige midler.

I tillegg kan humlebestander overvåkes og kartlegges for å bedre forstå deres populasjonsdynamikk og behov. Dette kan hjelpe med å identifisere områder som trenger spesiell beskyttelse og hjelpe med å utvikle effektive bevaringstiltak.

Til forskjell fra honningbier har humler ikke en brodd som er designet for å stikke flere ganger. Humlene kan stikke, men det er sjelden de gjør det, og de vil vanligvis bare stikke hvis de blir truet eller føler seg truet.

Humler er raske flygere og kan fly i opptil 20 km/t. De kan også fly i regn og vind, men de foretrekker solskinn og varme forhold.

Humler kan se ultrafiolett lys, noe som gjør at de kan finne nektar og pollen som andre insekter ikke kan se. Dette gjør dem til en viktig del av pollineringen av mange planter.

Som du kan se, er humler fascinerende og viktige insekter som spiller en avgjørende rolle i økosystemet. Sørg for å ta vare på dem ved å plante blomster og unngå å bruke skadelige kjemikalier i hagen.

Særlig i nord spiller humla en viktig rolle. Når du spiser blåbær, epler og agurk mens du nyter synet av høyfjellsplanta…. takk humla! Sammen med biene sørger de for at økosystemene våre går rundt.

Humla beveger vingene i åttetall, virker som små propeller som gir en kraftig oppdrift og framdrift!

Og jammen i meg har ikke humlene funnet veien, sammen med en og annen sommerfugl.

Humla kan i tillegg til å bære sin egen vekt få med seg lik vekt av nektar og pollen med seg hjem.

Humla bruker ca. 200 vingeslag i sekundet når den flyr.

Bli en humlevenn du også.

Iglandsvik til Grotle

 

Etter frokost tenkte jeg på en liten fjelltur før været skulle bli for ille med både vindvær og ikke minst regn. Jeg er skikkelig fedd up av regn fortiden. Regnvær er skikkelig energisug og lite motiverende. Men det er ikke så gøy å sitte inne på et hotellrom når man er på ferie.

Det er ikke latesom bratt på Vestlandet. Det er virkelig bratt.

Stiene er godt merket og byr på utsikt fra første meter omtrent.

Jeg slo raskt fra meg noen innsjekking i fjelltoppjakten, for det blåste nok nede i lia. Jeg valgte stien som gikk bortover på en måte, for jeg regnet med at det virkelig blåste på toppene.

Det var endel valg på stier, men ikke mye som fristet.

Et stykke lenger bort så kom stien inn på en slags vei, så jeg fant ut at jeg kunne gå bort dit og følge veien ned igjen til hoved veien. Da ville det bli en runde ut av dette.

Det er kjekt med slike kart som de fleste stiene er merket av på. Da kan man raskt endre opprinnelig turplan.

Jeg var bare glad så lenge regnet holdt seg borte. Jammen holdt det seg borte på hele runden, helt til vi kom så si bort til hotell rommet igjen.

Mærer var det jammen der også.

Varga merket sauene på lang avstand.

Det var mange stein murer oppe i fjellsiden.

Om det har vært hus eller om det er gamle skyttegraver for jakt er jeg ikke så sikker på.

Da vi kom bort til veien så var det ikke noe alternativ å ta veien videre oppover fjellet noe alternativ. Nei vi måtte nedover for å få litt ly.

Du veit det er bratt når du kan telle svingene på veien nedover, før den når bunden.

Revebjeller var det mange av alle steder, dette er en enkel, men giftig plante. Er ikke alle de giftige plantene veldig overlevelsesbare?

Det rant vann nedover fjellsidene alle steder her også. Det er nok fryktelig vått på Vestlandet i år.

Humlene er ivrige når det ikke regner. 

Når vi kom ned fra fjellet gikk vi ned til kirkegården som vi så fra toppen. Dette var en ennå eldre gravplass enn den som ligger like ved hotellet. Her var de nyeste gravene fra slutten av 1880.

Med dårlig plass for å graavlegge folk ble det vel mange små plasser isteden for en stor.

Litt stil over alt fra gamledager.

Det var visst mange umerkede graver på denne gravplassen.

Havet var fjære, så nå var de stort område å gå på i forhold til sist.

Som kom det en mann etter meg med ei rive i hånda. Jeg gikk visst gjennom det han skulle slå til dyra sine. Blomstereng kan da ikke ha særlig med næring, så de er nok nøysommelige disse sauene på Vestlandet. Rundt meg er vel ikke smørblomster og hundekjeks de som går under dyrefor, men mer som bie og humleenger.

Jeg lot vær å kommentere, men fortsatte bare ut mot havet. Jeg var jo praktisk talt over jordet hans. Jeg gikk jo bare på kanten fra kirkegården og ut til steinen. 

Kammaneter, eller ribbemaneter som de også kalles, er en gruppe av virvelløse dyr som kan bli svært tallrike og som inngår i en samlegruppe kalt «geleplankton». Disse spiller trolig en viktig økologisk rolle i marine økosystemer. I denne gruppen inkluderes også nesledyr som stor- og småmaneter og kappedyr som salper og sekkdyr.

Sånne har jeg aldri sett tidligere.

Det begynte å bli gråere og gråere rundt oss, så da ville nok været Hr Yr hadde meldt om funnet veien hit avlikevel.

Minner fra en svunnen tid

Skjellene lever farlig til det er flo igjen.

Så hadde vi tråklet oss fram til Grotlestranda igjen, så vi kunne gå veien tilbake. Måtte jo unngå denne sinte gamle mannen.

Som du skjønner så er det litt grus på hotellrommet, ikke bare på golvet.  Hundne har ikke vært i senga, men jammen er det sand der også.

Varga graver og Bella var i veien. Sa er det flere som blir fulle av sand.

Hailey skygger unna.

Det er mye blomster på Vestlandet, og sniler.

Du veit det er værhardt når til og med postkassa ruster.

Det begynner å bli bra å være på tur nå, så det skal bli godt og komme hjem for å sove i egen seng igjen. Se hvor mye som har skjedd i drivhuset og ikke minst kose kattene igjen. 

Det er bare å nyte de få timene som det er oppholdsvær i løpet av denne ferieuka.

Siste dagen i Bremanger, dagen etter startet hjemturen for en siste overnatting denne sommerferien.

Hundene er blitt riktig flinke til å feriere. Vente utenfor butikken og hilse på fremmede, Når bilene stopper midt i veien for å gå ut og kose med dem. Det er ikke mange hundene her, jeg har kun sett en eneste en bak i en bil. Ingen ute på tur. Det er litt merkelig.

Vi hadde ikke før kommet inn igjen fra tur så bøttet det ned og blås bortover. Når jeg var på luftetur med hundene så ble jeg rimelig våt. Regnvannet smakte salt, for det spruter fra havet. 

Varga likte veldig godt når vi hadde rom i første etasje, da kunne hun følge med på naboene. Rart med det når en bor litt skjermet til hverdags, da må man jo sjekke når noen kommer kjørende eller noen prater utenfor.