Alenetid

Det er ikke til å komme fra at det er godt med litt alenetid innimellom. Siden sist så har jeg vel ikke gjort noe særlig, Ikke hatt overskudd til å gjøre noe særlig. I helga har det vært feiring av bursdagen til Sofie. Både Merethe, Marius og Patran har overnattet her i helga. 

Kattene har ikke hatt så rolig helg for Tassen er bitte litt gira på å få dem på utflukt. Oliver bryr seg ikke om han, men Tassen sitter nærmest å rister av begeistring når når han får øyekontakt med han, Lurven og Daisy spurter fra skjulested til skjulested for å spise mat eller komme seg ut på musejakt igjen. 

Siden Tassen bor slik til at han stort sett går i bånd, eller er heldig så får han gå i langline. Da er det bare å ta en tur oppover i havna og en runde opp mot Holleia før vi skulle i bursdag på lørdagen. Tassen pleier å ha aleinetrening i bur, men etter turen var de ganske slitne alle fire hundene. Så da ble de bare inne fritt sammen med kattene.

Sopper er det mange av nå, men alle ser skikkelig vasstrukne ut.

Siden det er så klinete oppe i havna der det går traktorvei, så ble det litt klatring over gjerdet og kryping under for hundenes del. Tassen storkoser seg på tur med jentene.

Tassen vil gjerne at vi er samlet, så han snur seg for å se om vi kommer etter til tider. Vi vaset etter så hundene kunne sjekke skauens lukter. Tassen har blitt ganske begeistret for vann, så han løper i bekker så vannet skvetter.

Bella er også litt sånn fram og tilbake, der går det også så vannet skvetter til alle kanter.

Hailey er i god form i høst og har ikke vært nevneverdig stiv etter langturer i ujevnt terreng.

Er man på tur på Holleia så veit man at det blir bratt oppover. når man går hjemmefra. Både Patran og Marius var også med på turen, men det skulle ikke være så lang tur i og med at Tassen ikke er så gammel.

Men litt variert terreng har han godt av.

Problemet er at han ikke liker å være sist, så det var full innsats etter jentene.

Det var ikke like tydelig sti hele veien, men når man er veldig kjent i området så er det bare å gå i riktig retning for å komme hjem. Tassen var veldig fornuftig, for når Varga var opp og ned i bratte bakker, så holdt han seg i den retningen vi skulle uten å svinse for mye.

Marius plystrer og Tassen kommer.

Knuskkjuke er det mange av på halvråtne bjørkestammer.

Farten ble lavere og sjekkingen bredere når vi kom ned i havna igjen.

Gjengen stilte opp på et gruppebilde, de er riktig så flinke til å sitte rolig og Tassen oppfører seg som han aldri har gjort noe annet i hele sitt korte liv,

Det er vel egentlig Varga som er lettest i rumpa på slike seanser.

Ingen som går tørste på skauturer denne helga

Det er ikke bare Tassen som er utslått søndag kveld etter ei slik helg. Gjengen her ligger og snorker i hver sin krok de også. Til og med kattene ser ut til å ta livet med ro.

Men de er ikke noen latsabber når vi kommer ned på gårdsplassen igjen.

Da skulle en tro at de ikke hadde vært på en times tur i skauen allerede.

Det er tydelig at disse storkoser seg i hverandres selskap.

Det ble en rolig kveld da vi kom hjem fra bursdagsfeiringen. Litt middag utpå kvelden og julefilm på tv'n.

Det er ikke bare tobeinte som koser seg