Jeg hadde aldri vært på noe spel ute i naturen, så når Inger Synøve ymtet frampå om vi skulle ta en tur til Valdres så ble jeg med. Jeg kjøpte billetter og satte av datoen i kalenderen. Men sånn skulle det ikke gå.
Kvelden før kunne ikke Inger Synøve av like vel, og brått ble det jeg og Wenche Lill som dro avgårde til Valdres for å se på spel. Det hele foregår i Gardalen og en må gå en kilometer fra riksveien. Vi fant parkering og la ivei innover en vei som var full av både skulpturer og små skuespill i veikanten.
Dette er en historie om mot, makt, og kvinnene som formet Norges framtid! Valdresspelet kaster nytt lys på sagnet om Haralds vei til tronen.
Langs veien inn til spelplassen var det underholdning.
Valdresspelet presenterer det historiske spelet Dronningemne i Gardalen. "Dronningemne" tar deg med til Valdres på 800-tallet, til en avgjørende tid i Norges historie, hvor kvinnene på Kvien Gård bidro til nasjonens skjebne gjennom sin innflytelse på kong Haralds valg av ektefelle. Gled deg til en heftig opplevelse i nydelig natur, med smarte vikinger, musikk og sang, kjærlighet og svik og masse humor!
Snorre forteller at Gyda var vakker, men stor på det. Hun satte Harald på prøve – nektet å gifte seg med ham før han samlet Norge til ett rike. Men hva om hennes innflytelse var langt større enn vi har blitt fortalt?
I Dronningemne forflytter vi oss tilbake til Kvien, der kongebarn har blitt fostret opp i generasjoner. Her oppstår en dramatisk kamp mellom viljer, hvor lojalitet og kjærlighet settes på prøve. Med intense scener, levende musikk og inntrykk fra hele verden, trekker vi deg inn i en tid der kvinnenes makt kunne endre alt.
Ragnhild Lund - Kunstnerisk leder, Velkommen til urpremieren på “Dronningemne”! Fra idé til spel – en drøm som ble virkelighet.I 2017 satt jeg på Tingsteinen, midt i denne dalen, og tenkte: Her burde vi hatt et spel. Nå står vi her, med en fullverdig forestilling. Ikke lenger bare en idé, men en urpremiere – født ut av en enorm dugnad og et brennende ønske om å skape noe som er større enn oss selv.
Gardalen og Kvismo har alltid vært mitt hjemland i hjertet. Her fisket jeg som barn med far og søsken. Her hørte jeg fars historier fra Færøyene og Valdres, og mors eventyr mens vi plukket bær ved Røytjednet. Disse minnene lærte meg noe grunnleggende: at naturen bærer fortellinger, og at historier binder oss sammen på tvers av generasjoner, kulturer og grenser. Dronningemne bærer nettopp dette i seg.
Forestillingen løfter frem de samiske stemmene – en del av Valdres’ egen historie om tilhørighet og overlevelse – og trekker linjer ut i verden. Fra Snøfrids samiske røtter til forbindelser mot Ukraina og Kiev, til Midtøsten og Palestina, til Færøyene – dette er vår hyllest til mangfold, kunnskap og mot. Teater er for alle. Ikke alle står på scenen, men alle er med på å bygge det som skjer der. Frivillige, samarbeidspartnere, kunstnere, familier, barn, naboer – hver eneste hånd har båret dette prosjektet frem. Den lille bygda vår har vist hva som er mulig når fellesskapet er drivkraften.
Det var mye musikalske innslag av flere forskjellige instrumenter. Han kunne faktisk spille både på lur og horn.
Fortelleren hadde høy klar stemme som bar over hele spelplassen.
Imponerende skuespillertallent og kostymer på de som deltok. Det lyste lang vei at dette var godt innøvd.
De hadde spel både lørdagen og søndagen, men med den innsatsen der kunne de godt hatt spel flere helger. Det var visst 3. året de arrangerte det der i Gardalen.
Handlingen flyttet seg rundt oss, så en måtte følge med litt på sidelinjen også.
Hestene hadde flere roller gjennom dagen
De som kanskje imponerte mest var ungene. De snakket høyt og tydelig og holdt lange monologer på valdresmål.
Det var mange tilskuere som hadde tatt beina fatt for å komme fram til spelplassen.
Litt synd hestene hadde sal, de burde ridd uten
Mens de holdt på så husker jeg at jeg tenkte "fillern, at jeg ikke har litt mer greie på historien rundt Gyda fra før"
Det var ikke innsatsen det skortet på
Rekvisittene var godt laget
Publikum på første rad ble engasjert i forestillingen.... ja vi satt på første krakken...
Ask hadde liksom falt for eget sverd, da ble det liksom begravelse og publikum skulle ha blomster til å legge på liket når det ble båret forbi.
Tauet røyk når de skulle sende Ask utfor Ryfossen, så han døde på ordentlig. Da ble det ramaskrik blant de som hadde satt den historien i sving.
Noen ganger er amatører nesten flinkere enn profesjonelle aktører.
Det var ikke første gangen denne geitebukken gikk i bånd så det ut til.
Det ble middagsstopp på Fagernes på veien hjem. Black and white med bakt potet. Det er den minste bakte poteten jeg har fått på restaurant noen gang.
* *
