Andre turen vi tok ble til Ulvsjberget for en ny innsjekking i fjelltoppjakten. Der hadde vi gjort litt jobb i forkant, så vi traff både parkering og stistart uten knot.
Sofie hadde ikke tatt skrekken fra klatreturen dagen før opp på Blikufjellet.
Opp til Ulvsjøberget så fikk vi de fleste høydemeterne i starten av stien, isteden for på slutten av turen.
Denne stien var i overkant godt merket, for her var det nesten blått på hver eneste stein og annenhver buske.
Glimt av høst eller glimt av sommerens tørke?
Sofie havnet på nakken da det var mye steiner og røtter et godt stykke.
Et godt stykke opp i bakkene var det en forholdsvis stor vanndam som hundene kunne drikke seg utørste.
Bella storkoser seg når hun får stå til avkjøling selv om det ikke var fryktelig varmt.
Stien flatet ut og ble mer behagelig å gå på, så da var Sofie i skuddet igjen.
Alle varder trenger å vokse.
Sofie ville hjelpe meg med Bella, så det går veldig fint når det ikke er noen folk og Bella er så fornuftig og tusler bare i beina mine stort sett.
Ludvig var fremdeles godt fornøyd
Endelig ble det toppen og innsjekkingen i Fjelltoppjakten for andfre gang denne ferien.
Vi gikk ut på tuppen for å få litt utsikt før vi satte oss ned for å spise litt.
Bestemor og gullungene sine
Det ble mye kjeks og vann til lunsj denne ferien. Vi skulle jo bare en kort tur før vi skulle tilbake for å spise lunsj på hytta. Igjen, for det hadde vi jo plan om dagen før også.
Lunsjutsikten ut over skauen og ulveterritoriet.
Sofie hadde vært innom butikken for å pante tomflaskene vi hadde på hytta og hadde kjøpt seg sjokolade til turen.
Jeg kikket litt rundt for å se om det var noen utkikkspunkter, men vi var på det beste punktet.
Søskenkjærlighet
Ludvig koser seg med Kenneth, godt å ha en annen stilling på ryggen for han.
Godt for Sofie å kunne kose seg med Ingrid. Det blir mye Ludvig og mammatid når han er så liten å får pupp mange ganger iløpet av døgnet.
Det ble litt pappakos også før vi pakket sammen for å gå tilbake til bilen igjen.
Varga nyter også utsikten. Hundene liker godt å slappe av når vi setter oss ned. De har vært med så mye på tur at de veit det er lurt å hvile når de kan. De vet aldri hvor lang turen blir.
På tide å snøre på og finne stien tilbake til bilen. Man får det ikke mer gøy enn det man gjør det til selv.
Sofie var klar for å hjem.
Sofie beundrer pappa i toppen av ei furu.
Så måtte jo Sofie prøve også.
Å se verden gjennom et barns øyne er fascinerende.
Bjørka over stien skulle vel aller helst bli balansert på, men det holdt å krabbe over.
Dette var kategorisert som en krevende tur, det undret meg litt.
