Ettermiddagstur til Tolvputt

I dag var temperaturen nesten levelig for litt lengre tur. Jeg gikk for Holleia da jeg regnet med at det kanskje var litt mildere i høyden. 

Det var en tømmerbil som la på kjetting nede på veien, så jeg holdt hundene i bånd til den hadde passert. Så var det bare å få litt tempo oppover bakkene, så jeg kanskje slapp å møte den på vei ned før jeg var på toppen ved snuplassen.

Det er mye istapper et stykke der, så da måtte det bli noen bilder på vei oppover. Jeg regnet med at det kom til å bli temmelig mørkt før jeg var hjemme igjen. Jeg la inn to store kubber i ovnen og da holder det fyr et par timer. Burde gå bra til jeg kom hjem igjen. Det gjorde jeg.

Mye vakker is, litt spennende å se hva som skjer når mildværet kommer til helga.

Det enesteforskjellen var fargen på isen.  Vi så ikke en kjeft på veien bortsett fra jenta som kjørte tømmerbilen.

Jeg hadde trua på at vi skulle rekke til tops før vi skulle se igjen tømmerbilen. Vi hørte nemlig ikke noe til den på veien oppover.

Noen hadde havnet skikkelig utenfor veien. Om det var på vei opp eller ned er jeg ikke så sikker på.

Det er endel høydemeter der, men litt mye busker for å få den helt store utsikten ned i bygda igjen.

Kanskje på tide med en tur på gamle sperillbanen i vårsola snart.

Varga er utålmodig og synes alltid jeg er treg når jeg stopper for å ta bilder.

Men man kan da ikke gå forbi slike motiver.

Det er mye hogging denne vinteren så det blir ganske glissent på Holleia når snøen forsvinner.

Med 100 meter igjen til toppen så passerte tømmerbilen på vei ned igjen. 

Hun får nok flere turer opp hit ser det ut til.

Det var ennå lenge til det ble mørkt, så jeg tenkte vi kunne gå inn til Tolvputt. Sporene etter lastbæreren var breie i gå i. 

Det ble en avstikker opp på hytta til AnneLisbeth. Der er det virkelig blitt utsikt etter at de hogget tømmer for noen år siden.

 * *

Bak oss ligger \Gunhildåsen, der er det ikke noe vei nå som det er vinter, så det får vi vente med til sommeren. Jeg har en geocache oppe i lia bak hytta, men den hadde snødd ned så jeg fikk ikke sjekket tilstanden på den.

Vi fortsatte innover i sporene til vi kom til hyttene ved Tolvputt.

Det begynner å flate ut der stien går opp til Gunhildåsen

Over myra hadde de fylt opp med busker for å komme over med maskinene.

Rart det ikke var jupere spor etter dem når det er så bløtt og lite tæla i bakken.

Om det ikke kommer særlig mye mer snø kan en gå hit i påsken og sette seg i solhellinga.

Vi snudde der selv om lastbæreren hadde kjørt lenger innover. Jeg håpet på å komme lengst mulig hjemover før det ble nørkt. Jeg hadde med meg hodelykta så det var ingen fare med at jeg ikke skulle komme hjem.

Det var lenge siden sola hadde takket for seg, men en orange stripe i horisonten holdt seg.

Herfra bærer det bare nedover

Dårlig med dyrespor oppover der. Noen få harespor som det hadde snødd i.

Som du ser er det ganske bratt oppover der

Da får man opp kondisjonen med god puls, liss småsvett og godt  fornøyd med turen.

Noen dager er annerledes

Noen ganger blir dagene litt annerledes enn de pleier. Noen ganger tar det litt tid med ting, andre ganger er det over før en egentlig er klar over det. Noen ganger har man litt å tenke på og prioriteringene blir litt annerledes en periode.

Kanskje det blir litt mer tid på dagtid nå framover, selv om blåtimen er noe av det fineste på denne tiden av året.

Når fullmånen triller over åskammen kan man sette seg ned ved vinduet og følge med, mens blåtimen går over i kveld.

Det har ikke blitt mye turer på dagtid mens det har vært lyst i det siste, men desto mer på kveldstid. Litt mørkt og kaldt, men en kveld ble fotoapparatet med når jeg skulle lufte hundene til kvelds.

Nå har tingene roet seg og hverdagen er snart på plass som den var. Da kan man disponere tiden som man pleide å gjøre igjen.

Om det ikke er for kaldt så finnes det vel ikke noe som er hyggeligere en vinterkveld enn en tur under stjernehimmelen med fullmånen som henger høyere og høyere på himmelen.

Månen som skinner så sterkt at det nesten blir like lyst som om dagen.

Tåkedisen som holder seg langs elva oppover dalen.

Jeg er glad jeg bor der jeg bor. Jeg trenger ikke mange naboer, eller asfalt og gatelys.

En fredelig veistump over jordet til naboen på neste gård.

Snøkledde grantrær som setter julestemning helt til påske.

Det er ekstra godt å komme inn igjen etter en tur ute i kulda.

Det er jo bare å kle på seg og holde seg i bevegelse, så fryser man ikke. Det er om en er rolig som gjør at man blir litt kald på beina og på fingrene.

Halve februar har gått og om et par uker så er det offisielt første vårmåned. Men sola varmer allerede. I dag gikk jeg og Marius rundt om kirka og nøyt vårsola. Det var litt sur sno innimellom, men stort sett veldig godt.

Med tanke på at det snart er vår på ordentlig, så må man nyte vinteren når man har den. 

Snøen har ikke minket mye, for vi får stadig litt påfyll av det. Neste uke er det meldt en ny periode med mildvær, så da er det bare å krysse fingrene for at det ikke blir holke. Vi har klart oss forholdsvis bra ennå i vinter.

Til tross for litt laber stemning i det siste, så hjelper det på med litt selskap av Sofie. Bestemors gledesspreder.

Svart senker natten seg, men det varer ikke lenge før det er seine kvelder på verandaen i sommernatta med solnedgang og varme.

Nyt kvelden!

I kveld blir det overnatting på Sofie, for da skal unga innkassere julegava si. Show på Latter som jeg var å så på for noen uker siden. Julegava ble gitt inkludert barnepass, så alle samles her i forkant for å spise litt. Etterpå blir det kos på meg og Sofie.

Livet under stjernene

 

Tenk deg at det allerede har gått 4 uker siden forrige fullmåne. Ja skikkelig fullmåne er det vel ikke før på onsdag, men det er godt og lyst hele kvelden. I dag var jeg treg med å komme meg ut, så det ble litt småkaldt egentlig.

Det er vel egentlig det som kjennetegner februar... Iskalde kvelder og netter, mens dagen er forholdsvis mild når vårsola kommer stikkende over Holleia. Når jeg sto opp i dag tidlig var det -18 kuldegrader, men på dagtid var temperaturen nærmere 0.

Det ble  sein middag i dag og innen jeg var ferdig til å gå tur med hundene var blåtimen i gang.

Ting får bli som det blir en stund nå, så får vi vente på våren med varmere kvelder også. Hadde det ikke vært for at kun Varga fikk langtur i går. Ja så hadde det nok blitt hviledag i dag. Men så  har jeg denne Garminklokka med utfordringer på, som også pusher litt i bakhodet. 

Sist uke så var jeg et godt stykke over nummer to på lista, så denne uka er jeg opp på neste liste med mål på 100 000 skritt i uka. Ny liste hver mandag. Så får jeg se hvor godt jeg hevder meg denne uka.

Snøen som kom på lørdag henger ennå på trærne, det betyr at det har holdt seg gjennom dagene. Grei snømengde, så jeg må vel snart få til en skitur igjen. Til helga blir det ikke, for da er jeg barnepike mens ungene drar på show som de fikk i julegave av meg. Samme showet som jeg så i slutten av januar.

Jo mørkere det ble, jo kaldere ble det. Mellom hvert fotostopp var det ganske god fart på oss. Ulempen med å ta bilder når det mørkner, er at du må holde telefonen så veldig rolig for å unngå disige og utydelige bilder.

Varga holder fremdeles på med denne løpinga si på toppen av brøytekanten. Jeg har ikke skjønt vitsen, men jeg tror faktisk hun synes det er gøy.

Fullmånen lyser virkelig opp, så hodelykta lå igjen hjemme. 

Hadde det vært flere stjerner så hadde det blitt et flott juletre.

Vi svingte ned mot hengebrua, men gikk bare opp igjen der vi pleier å gå, for å komme oss hjem igjen. Vedovnen fristet betraktelig mer enn å krysse hengebrua og gå andre siden hjem. 4 kilometer holder det når det er kaldt. Så får jeg heller satse på en tur i solskinnet i morgen etter jobb.

Men rester av solnedgangen fikk vi med oss da vi hadde snudd og gikk hjemover igjen.

Slike opplevelser finner man ikke om man dumper ned i sofaen og ser på tv etter middagen.

Mye vakkert i Norge, du burde ta deg en tur om du ikke har vært her. Jeg skal mye rundt i sommer. Blir mye kos. Først ut er det firmatur i starten av mai, hyttetur med Kenneth, Ingrid, Patran og Sofie til Næra like ved Mjøsa. Runde på meg og hundene til Bremanger via Sogn og over Hemsedal tilbake. Så blir de ei uke som latesombondekone og ei helg i Halden med Patran og Sofie i august. Wenche Lill og jeg skal ha en runde på fjellet til høsten, så dette blir et bereist år.

Det er ikke mye jeg gjør gjennom året som koster penger, og når jeg fikk gavekort på overnattinger som julegave fra jobben. Ja da unner jeg meg hoteller når jeg skal noe. Helt greit med en dusj på kvelden som varer til jeg blir lei, og en knallgod frokost som venter når en står opp. 2025 skal bli et år jeg nyter.

Jeg har jo noen flere billetter utover året også. Et par show har jeg to billetter til, men de fleste har jeg bare en. Trives i eget selskap jeg.

Du veit det er kaldt når det glitrer i snøen av måneskinnet.

Kjente jeg var godt fornøyd når jeg kun hadde igjen bakken hjemme før vi kunne låse opp og ta av yttertøyet foran vedovnen. Der var det fremdeles fyr, så jeg fikk raskt igjen varmen i kinna og lårene.

Men du så deilig når man er ferdig med turen...