Når det er en fin dag og ikke helt tettpakket å gjøre på jobb, ja så ble jeg med Helle en runde i lunsjen for å lufte Milo. Kvelden før hadde det kommet litt regn, men det ble liksom ikke noe ut av. Mår jeg sto opp hadde det vært så kalt i løpet av natta, at det var is på vannskålene i hundegården.
Jeg hadde fått med meg at retrieverklubben hadde hatt sosialiseringsrunde innerst på Hensmoen kvelden før, så jeg foreslo at vi kunne ta en annen variant av lunsjluftingen av Milo.
Jeg har vært nede i området her tidligere, trolig i forbindelse med noe geocaching tror jeg.
Det er stier på kryss og tvers der, så vi gikk litt på magefølelsen ned til Storetjern.
Forholdsvis myrint rundt kanten så jeg kan ikke skjønne at dette er noe godt drikkevann, men det er nå skiltet som det.
Det er en brei sti langs vannet, det er nærmest en vei.
Halvveis så er det krakker som man kan sitte på og nyte kveldssola.
Milo vurderte ikke engang en liten stopp der, han skulle videre.
Han var nok redd for at han måtte bade, men et stykke inne i skauen kunne han til nød posere litt, men det var ikke så lenge han hadde tid.
Vi tok stien tilbake når vi kom til krysset der det var mengder med bikuber.
